Search

This study recognizes the diversity and heterogeneous nature of a migrant group that long has been portrayed and perceived in a limited way, for instance in Norwegian media, without considering the multifaceted nature of the group in question. Drawing on data from focus group interviews, we apply narrative analysis to shed light on the impact stereotypes surrounding Poles have on Polish adult migrants’ striving for social inclusion and professional success in Norway. Being the largest migrant group in Norway, speaking a first language (L1) structurally different from Norwegian, and representing a former Eastern Bloc country, Poles constitute an important case to gain better knowledge of the interplay between language, labour, and social inclusion. Through our study, we aim to gain emic insights into parts of the process of settling in Norway. Our analysis centres on a case study of two focus group participants’ reactions to stereotypical portrayals of Polish (professionals) in Norwegian media, experiences with language learning, and the advice they would give to newcomers, as well as the importance of a sense of community for gaining the “small talk” competence necessary to ease social inclusion. The analysis draws on the key concepts of agency, investment, and well‐being. We show how the tension that occurs when second language (L2) participants are confronted with stereotypes may create a discursive space for empowerment and agency through the opportunity to contest and re‐create (professional) expectancies. The study also demonstrates that there most likely are ways forward to more inclusive practices for Polish migrants in Norway.

Denne artikkelen presenterer en metodisk framgangsmåte som innlemmer humoristiske videoinnslag i fokusgruppesamtaler med talere av norsk som andrespråk. Framgangsmåten er testet ut i et prosjekt der vi blant annet har undersøkt hvordan stereotypier spiller inn på språklæring og kommunikasjon blant voksne polske innvandrere i Norge. Dette temaet kan være ganske sensibelt, og for å gjøre det mindre krevende har vi startet samtalene ved først å vise klipp fra tre ulike, forsøksvis humoristiske framstillinger av møter mellom polakker og nordmenn, som alle har vært sendt på norsk TV. Disse framstillingene er – som ofte ellers i norske medietekster – nokså ensidige og basert på stereotypiske forventninger både til kjønn, språkkompetanse, yrke og adferd. Klippene har vist seg å frembringe interessante data som kommer inn på forhold som det i utgangspunktet kan være krevende å dele med fremmede forskere. Å se stereotypier og emosjoner i sammenheng har vist seg å være fruktbart, og vi mener at bruken av videostimuli – og særlig de som er ment å være humoristiske – tilfører en ekstra dimensjon til fokusgruppemetodikken, ikke minst når deltakeres egne erfaringer står i sentrum. Studier av forestillinger om f.eks. dialektal variasjon, nasjonale minoritetsspråk og andre innvandrerspråk enn polsk kan trolig skos over samme lest som studien vår, for erfaringene våre er at humor og videostimuli kan utvide perspektivet og inspirere deltakere til å bidra med viktige innsikter i identitetskonstruksjoner, andrespråklæring og -bruk.

Leseforståelsen til andrespråkselever henger tett sammen med deres metaspråklige bevissthet (Brenne, 2005; Stone et al., 2004; Kuo & Anderson, 2006; Clahsen et al., 2003; Carlisle, 2004, 2007). Hvis læreren selv har god grammatisk kunnskap, kan denne koblingen utnyttes didaktisk (Lyster, 2002; Bowers et al., 2010). Vi rapporterer her fra en undersøkelse av et norsk kommunalt kurs som ble etablert for å gi lærerne et bedre språkdidaktisk fundament i leseopplæringen. Vi spør hva slags aktiviteter for styrking av elevenes metaspråklige bevissthet lærerne rapporterer å ha gjennomført i klassene etter kursforelesningen, og videre spør vi hvordan disse aktivitetene ser ut til å være knyttet til innholdet i kurset. Gjennom ikke-deltakende observasjon fulgte vi kurset og de påfølgende lærerpresentasjonene, og vi har analysert læremiddelet som ble lagt til grunn i kurset. Vi finner at kurset og læremiddelet har store faglige og strukturelle mang­ler. Disse manglene reflekteres delvis i lærernes didaktiske opplegg presentert i etterkant av kurset. Lærerne blander sammen lyd- og ordstruktur, og de bruker lite grammatisk terminologi. Samtidig vitner de beskrevne didaktiske oppleggene om at lærerne har grepet hovedpoenget i kurset, nemlig at man kan øke den metaspråklige bevisstheten til elevene ved å utforske form-siden ved språk.

Andrespråksforskning er et komplekst forskningsområde, siden mange faktorer spiller inn i prosessen med å lære et nytt språk. Noen av faktorene kan ikke uten videre måles. Særlig vanskelig er det å måle subjektive faktorer, som innlærernes egne reaksjoner, holdninger og følelser. En måte å få innsikt i slike subjektive aspekter ved andrespråkslæring på, er å studere narrativer. Narrativer er personlige fortellinger, gjerne med et tidsaspekt eller en vending, der fortelleren deler erfaringer, opplevelser, vurderinger og følelser. I og med at individer er ulike og opplever språkopplæring ulikt, kan man ikke generalisere ut fra enkeltindividets opplevelser slik de formidles gjennom narrativer, men snarere erkjenne at disse gir innsikt i det mangfoldet av opplevelser som finnes. I denne artikkelen presenterer vi ulike aspekter ved bruk av narrativer som metode i andrespråksforskning i norsk kontekst. Vi diskuterer fenomener man kan studere gjennom bruk av narrativ metode (f.eks. identitet, aktørskap og investeringer), ulike definisjoner av narrativer (sjanger versus tankeredskap), valg angående innhenting og klargjøring av narrativer til bruk i forskning, samt måter å analysere narrativer på. Vi konkluderer ved å peke på forskningshull i andrespråksfeltet i Norge som vi mener kan fylles ved bruk av narrativ metode.

I denne artikkelen diskuterer vi ulike aspekter ved bruk av flervalgstest som metode i ordforrådsstudier med fokus på innlærere av norsk. Vi tar utgangspunkt i fire studier der denne metoden er brukt for å undersøke forståelse av norske metaforiske uttrykk, og drøfter ulike fenomen som framkommer i de ulike studiene. I tillegg presenterer vi noen betraktninger omkring statistisk analyse i slike studier og diskuterer mulige utfordringer som er knyttet til de valgene som tas. Fokuset er rettet hovedsakelig mot valg av uttrykk, utforming av distraktorer, kontekstens innvirkning og statistisk styrke. Siden fokuset vårt er på innlærere med et annet førstespråk enn norsk, diskuterer vi også hva ekvivalens mellom metaforiske uttrykk i ulike språk vil si, og bruker eksempler på forskjeller og likheter mellom norsk og polsk i denne sammenlikningen.

Book Review

In this article, we analyze the use of the term ‘morsmål’ (‘mother tongue’) in official Norwegian documents and in media texts to identify if and how its conceptualization has changed in the era of increasing globalization. Our point of view is explorative. When examining our data, we highlight the importance of reflecting openly about the instability of powerful concepts. We highlight two partly conflicting conceptualizations that we name the ‘traditional use’ and the ‘novel use’, respectively. Building on critical discourse analysis and conceptual metaphor theory we explore how the conceptualizations reveal certain aspects of ideologies and the potential management of multilingualism in society. A broader understanding of how conceptualizations of mother tongue(s) are played out in the Norwegian context may contribute to the dialogue about multilingualism as it is understood and recognized across diverse contexts.

Denne artikkelen gir en oversikt over norsk og svensk forskning på andrespråksskriving fra det siste tiåret. Tre hovedområder som har generert flere studier og nye perspektiver i de to landenes andrespråksforskning, er skilt ut: 1) Forskning relatert til skolefag, sjangere og registre, 2) Forskning på ordforråd i en skolekontekst, og 3) Flerspråklig bruk i skrift. Disse områdene er eksemplifisert i artikkelen og kontekstualisert teoretisk, og er også relatert til tidligere norsk og svensk andrespråksforskning om tekst og ordforråd. Didaktiske implikasjoner av disse nyere innsiktene diskuteres også. Resultatene i de studiene vi har gjennomgått, viser at det i undervisningen er behov for å arbeide med skriftlig materiale, slik som med lærebøker og modelltekster i forkant av skrivingen, så vel som med ordforrådet. Studiene viser også nytten av flerspråklig bruk i undervisning. Nøkkelord: andrespråksskriving, systemisk-funksjonelt rammeverk, skriving i skolefagene, inndeling av ordforrådet, flerspråklig bruk i skrift Recent research on second language writing in Norway and Sweden, with particular emphasis on minority students’ writing in school subjects Abstract This article provides an overview of Norwegian and Swedish research on second language writing from the last decade. Three main areas that have generated several studies and new perspectives in the two countries’ second-language research are identified: 1) Research related to school subjects, genres and registers, 2) Research on vocabulary in a school context, and 3) Multilingual use in writing. These areas are exemplified in the article and contextualized theoretically, and are also related to previous Norwegian and Swedish second-language research on text and vocabulary. Didactic implications of these recent insights are also discussed. The results of the studies we have explored show that in teaching it is essential to work with written material such as textbooks and model texts prior to the writing as well as with the vocabulary. The studies also show the usefulness of multilingual use in teaching. Keywords: second-language writing, systemic-functional framework, writing in school subjects, vocabulary categorization, multilingual use in writing

I denne artikkelen har vi en talerfokusert tilnærming til det å lære språk i voksen alder. Målet vårt er å svare på en oppfordring fra flere forskere om at taleres egne erfaringer med og perspektiver på språkinnlæring bør komme fram i andrespråksforskningen. Fokuset vårt er rettet mot en gruppe voksne flyktninger fra Den demokratiske republikken Kongo, og vi ser på hvordan de opplevde den norskopplæringen de fikk som nyankomne til Norge. Et kjennetegn ved disse personene er at de er svært flerspråklige; de hadde allerede bred erfaring med å lære nye språk da de begynte å lære norsk. Vi har studert et utvalg narrativer der de forteller om sine erfaringer fra norskopplæring. Temaene for narrativene er kartlegging for kursplassering, lærernes kvalifikasjoner, antall timer per kurs og norskpraksis på arbeidsplass. Deltakerne stiller seg kritiske til flere aspekter ved den opplæringen de fikk. De fremstår som selvsikre språkinnlærere og framforhandler ulike identiteter. Narrativene gir et innblikk i disse personenes verden, deres egne behov og refleksjoner rundt norskopplæring for flyktninger. De minner oss på det mangfoldet av opplevelser som finnes blant målgruppen for andrespråksopplæring. Nøkkelord: narrativer, norsk som andrespråk, talerfokuserte tilnærminger, identitet, voksne flyktninger “Talk to the wood? Talk to the machine?” Adult refugees’ narratives from Norwegian classes Abstract In this article, we have a speaker-centered approach to adult additional language learning. Our aim is to answer the call from several researchers to take learners’ own perspectives and experiences into account in research on learning. Our focus is on how a group of adult refugees from the Democratic republic of Congo experienced the language program they attended when they arrived in Norway. A characteristic of the participants is that they are extremely multilingual, and had already extensive language learning experience when they started to learn Norwegian. Our data are narratives where they tell about their experiences from Norwegian classes. The topics of the narratives are assessment, teacher qualifications, number of teaching hours and language internships at workplaces. The participants express criticism towards several aspects of the programs they attended. They seem to be self-confident language learners and negotiate different identities. The narratives give us an insight into their worlds, needs and reflections on education for refugees. They remind us of the multitude of experiences that exist among members of the target group of language education programs. Keywords: narratives, additional language learning, speaker-centered approaches, identity, adult refugees