Search

Arbeid Arbeidsmarkt Minderheden Participatie Ouderen

Dette prosjektet undersøker barnevernsarbeideres opplevelser og erfaringer av det emosjonelle arbeidet på arbeidsplassen, med fokus på barnevernsinstitusjoner. Barnevernsarbeidere gjør en krevende og utfordrende jobb som kan være en stor påkjenning. Å ha en så krevende jobb kan føre til at det oppstår emosjonelle belastninger som videre fører til at det blir enda mer krevende. Når man jobber i barnevernet oppstår det mange forskjellige følelser og ingen arbeidsdager er like. Mange opplever også mye arbeidspress som fører til at jobben blir mer belastende. At man opplever emosjonelle belastninger på arbeidsplassen, kan føre til mange sykemeldinger eller oppsigelser. Derfor er det viktig at de ansatte har ulike metoder for å håndtere de emosjonelle belastningene. Prosjektet ser derfor også på hvordan barnevernsarbeidere håndterer de emosjonelle belastningene som oppstår. I tillegg til at man har egne metoder så trenger også arbeidsplassen ulike tiltak som hjelper de ansatte gjennom vanskelige perioder. Å snakke med andre på arbeidsplassen kan hjelpe mye ved at man får lettet på hjertet og at man får støtte fra andre personer. Kjærlighet har kommet mer inn i barnevernet, noe som har fått ulik respons fra barnevernsarbeidere. Noen er veldig positive til dette mens andre ikke syntes at man skal vise kjærlighet i barnevernet. Dette kan være med på å påvirke det emosjonelle arbeidet. Funnene fra prosjektet viser at barnevernsarbeidere sitter med mange opplevelser og erfaringer fra emosjonelle belastninger på arbeidsplassen. De har møtt på mange belastninger gjennom sin arbeidstid som har påvirket dem i ulik grad. Noen har blitt påvirket i stor grad og blitt utbrent første året sitt i arbeid. Andre har gjennom flere år blitt vandt til belastninger og blir derfor ikke påvirket i like stor grad. Likevel ser de på det som veldig viktig å ha gode metoder for å håndtere belastningene som oppstår. Å ha samtaler med andre kollegaer på jobb og få støtte når det oppstår en vanskelig situasjon har vært viktig for dem. Samtaler med psykologer og veiledere hjelper også barnevernsarbeidere å håndtere belastningene. Når de ikke er på jobb er det også viktig for dem å legge fra seg arbeidet helt og bruke tiden sin på venner og familie. Selv om det oppstår mange emosjonelle belastninger så føler de likevel på jobbtilfredsstillelse. Noen trives med utfordringene de møter på jobb, mens andre ser på alle gledene de også opplever. Når de klarer å hjelpe ungdommene føler de på mestring og glede i jobben sin som gjør at de fortsatt står i den. Masteroppgaven SOS360 MASV-SOS

Foreliggende protokoll er første leveranse i prosjektet Forenklet kunnskapsoversikt over arbeids- og velferdstjenestene. Protokollen gir en detaljert oversikt over hvordan kunnskapsoversikten skal gjennomføres, herunder med hensyn til formål, relevanskriterier, strategi for litteratursøk og prosedyrer for koding og analyse. Protokollen utgjør utgangspunktet for det videre arbeidet med kunnskapsoversikten, som endelig skal formidles i form av en forskningsrapport.

SHORT SUMMARY The health of paid care workers in long-term care is under pressure, but not for all care workers alike (chapter 1 and 2). Therefore, this thesis addresses health inequities among paid care workers. This thesis presents several participatory studies which were conducted by the author, together with paid care workers and a professional photographer. These studies unravel the health strategies of women (chapter 3) and men (chapter 4) working in long-term care and the health issues of self-employed care workers (chapter 5) before and during (chapter 6) the COVID-19 pandemic. All studies were done from a critical gender, diversity-sensitive and intersectional perspective. They present insights for care workers, occupational health professionals, HRM professionals and policy makers in long-term care. This thesis is also relevant for Participatory Health Researchers (PHR) who aim to make their research more critical and diversity-sensitive, as it explores the relevance of intersectionality for PHR (chapter 7 and 8). A series of portraits ‘What You Don’t See’, made by photographer Janine Schrijver in co-creation with care workers and the author, is part of the research presented in this thesis (chapter 9). These portraits address urgent health issues that often remain invisible, including racism and poverty, which squeezes paid care workers out of the organizations into self-employment. Concerns about the health of paid care workers are a persistent societal issue in the Netherlands. They have become increasingly pressing as more and more paid care workers find themselves in precarious positions, no longer able to sustain their own health or support themselves financially. Therefore, this thesis explores the economic, societal and political forces that contribute to the precarization of paid care workers in the Netherlands (chapter 10). Protecting, maintaining and repairing the health of paid care workers is not just an issue of care workers or employers. It is a societal issue and shaped by political choices

Hvordan forløper overgangen fra et liv som yrkesaktiv til en tilværelse som fulltids pensjonist utenfor det betalte arbeidsmarkedet i dagens Norge? Spørsmålet belyses i denne rapporten som presenterer funn fra prosjektet «Overgangen mellom arbeid og pensjon – forståelse av pensjoneringsatferd». Målsettingen til prosjektet, som er gjennomført på oppdrag fra Senter for seniorpolitikk, har vært å få en bedre forståelse av overgangsprosessen og av hvilke forhold som bidrar til ulike typer yrkesavgangsløp.

Aims: To explore the association between a depression diagnosis in young adulthood and risk of marginalisation at age 29 years, among those who had completed upper secondary school and those who had not completed at age 21. Methods: In a longitudinal cohort study based on nationwide registers we followed 111,558 people from age 22–29 years. Outcomes were risk of marginalisation and educational achievement at age 29. Exposure was a diagnosed depression at ages 22–26 years. Comorbid mental and somatic health conditions, gender and country of origin were covariates. Relative risks were estimated with Poisson regression models, stratified by educational level at age 21. Results: For people who had not completed upper secondary school at age 21 years, a depression diagnosis at age 22–26 increased the risk of low income (relative risk = 1.33; 95% confidence interval = 1.25–1.40), prolonged unemployment benefit (1.46; 1.38–1.55) and social security benefit (1.56; 1.41–1.74) at age 29 compared with those with no depression. Among those who had completed upper secondary school at age 21 years, depression increased the risk of low income (1.71; 1.60–1.83), prolonged unemployment benefit (2.17; 2.03–2.31), social security benefit (3.62; 2.91–4.51) and disability pension (4.43; 3.26–6.01) compared with those with no depression. Mental comorbidity had a significant impact on risk of marginalisation in both groups. Conclusions: Depression in one’s mid-20s significantly increases the risk of marginalisation at age 29 years, and comorbid mental health conditions reinforce this association. Functional ability should be given priority in depression care in early adulthood to counteract marginalisation.

De arbeidsparticipatie van statushouders is laag. Om de participatie te verhogen is speciale aandacht nodig, zowel voor de toeleiding naar arbeid, als wanneer de statushouder eenmaal aan de slag is.

Salg av seksuelle bilder og videoer på plattformen OnlyFans har de siste årene økt kraftig i popularitet, særlig under COVID-19 pandemien. Selv om plattformen i hovedsak er ment for at fans skal få et nærere forhold til ulike kjendisers liv, har plattformen blitt en viktig inntektskilde for ulike sex-arbeidere. På grunn av COVID-19 pandemien valgte mange sex-arbeidere å gå over til å selge seksuelle bilder og videoer over internett, heller enn å selge sex fysisk. Plattformen har også skapt gode muligheter for nye sex-arbeidere som enda ikke har etablert seg i markedet. Til tross for dens popularitet, har plattformen de siste årene vært utsatt for stor kontrovers både nasjonalt og internasjonalt. Mange mener det er blitt for enkelt og normalisert å produsere og legge ut eget seksuelt innhold på internett. I oktober 2021 kom OnlyFans med beskjeden om at alt seksuelt innhold skulle utestenges. En slik omveltning ville ha stor innvirkning på mange sex-arbeideres liv, i form av økonomisk tap, men også fysisk for de som måtte returnere til fysisk salg av sex. Like raskt som beskjeden kom, ble den trukket tilbake. OnlyFans fortsetter å være populær, men med en mindre grad av tillit fra sine brukere. I denne oppgaven vil jeg undersøke hvordan og hvorfor unge kvinner tar i bruk plattformen for å selge eget seksuelt innhold i form av bilder og videoer. Den overordnede problemstillingen er: Hvordan og hvorfor tar unge kvinner i bruk plattformen OnlyFans for å dele bilder og videoer med seksuelt innhold? Datagrunnlaget baserer seg på 5 kvalitative intervjuer med unge norske kvinner som publiserer seksuelle bilder og videoer aktivt på OnlyFans. Alle informantene er relativt nye på plattformen, og har publisert seksuelt innhold der i ett år eller mindre. Oppgaven er i stor grad eksplorativ, og tar utgangspunkt i en Grounded-Theory tilnærming, hvor dataen har vært sentral for oppgavens retning. Det at alle informantene var såpass nye på plattformen, skapte en interessant aspekt rundt hvorfor de hadde startet, og hvorvidt og hvor lenge de så for seg å fortsette med sex-arbeidet på plattformen. Informantene tok i bruk en rekke nettsider og plattformer for å reklamere for egen profil. Det inngikk mye tid i markedsføring, for å skaffe flere kunder. Informantene er en del av plattform-økonomien, noe som skapte en stor individuell konkurranse mellom profilene. Kundene hadde stor makt, i form av informantenes inntekt og popularitet. For å lykkes måtte man produsere mye innhold, men ikke nødvendigvis la dette gå ut over kvaliteten på innholdet. Informantene publiserte seksuelt innhold flere ganger i uken, opptil flere ganger hver dag. Noen av kundene ønsket et nærere forhold til informantene, i form av samtaler og spesialinnhold som samsvarte med kundens fetisjer. Alle informantene rapporterer at de motiveres av penger. Noen av informantene fortalte at de i hovedsak ble motivert av at arbeidet opplevdes som gøy, eller ga økt selvtillit. Det var kun én informant som hadde OnlyFans som sin hovedinntekt. For de andre informantene var OnlyFans en bi-inntekt ved siden av studie eller annet arbeid. Alle informantene opplevde at fortjenesten var størst i starten, for så å gradvis synke. For å ikke miste popularitet, måtte informantene tøye sine moralske grenser over hva som var greit å poste. Grensedragning var sentralt i arbeidet. Informantene setter grenser for hva de vil vise på profilen, men de setter også grenser mellom seg selv og andre, samt sitt innhold og andres innhold. For å unngå noe av stigmaet sex-arbeidet førte med seg, omtalte de eget innhold i formildende termer, og forsøkte å unngå «pornografi»-begrepet. På denne måten forsøkte de å legitimere eget arbeid og egen moral. De to mest sentrale kroppsdelene i kundenes grensedragning var ansikt og kjønnsorgan, og disse ble sjeldent vist, særlig sammen. Det å skulle vise begge deler i sitt innhold, virket å være den største grensen å tråkke over, rent kroppslig, men også moralsk. Kunden var den største pådriveren for å dytte informantenes grenser, og slik få tilgang til mer eksplisitt innhold. Kunden utøvde en stor økonomisk makt, som hen kunne bruke til sin fordel. Om man ikke produserte det innholdet som kundene ønsket, kunne det føre til økonomisk tap og mindre popularitet på plattformen. Det å være selvstendig sex-arbeider på OnlyFans bringer med seg ulike former for risiko. Informantene utøvde flere strategier for å verne seg fra disse. Informantene ønsket både å verne seg selv, men også sin partner og familie, fra stigmaet arbeidet kunne bringe med seg. OnlyFans gir noe sikkerhet i måten plattformen er bygd opp på, hvor innholdet som publiseres er beskyttet av en betalingsmur og slik ikke er åpen for ikke-abonnenter. Informantene måtte selv aktivt sikre sin anonymitet. Dette omhandlet i hvilken grad andre kunne få tak i deres personlige informasjon, samt holde kontroll over eventuell illegal deling. Informantene uttrykte en uro over deres fremtid, både økonomisk og sosialt. Ved å ta utdanning, eller være i annet betalt arbeid, kunne informantene føle en større trygghet rundt egen fremtid. Masteroppgaven SOS360 MASV-SOS

Arbeid

I 1977 blei «Hva er arbeid? Noen refleksjoner om arbeid som aktivitet og begrep» publisert i volum 18 av Tidsskrift for samfunnsforskning. Artikkelen er ført i pennen av sosialantropologen Cato Wadel (f. 1936), og det er enkelt å forstå at teksten har fått status som ein klassikar. Mange av Wadel sine refleksjonar er både tankevekkande og samfunnsvitskapleg inspirerande, og det er tidvis vanskeleg å ta inn over seg at dette vart skrive for over 40 år sidan. Det bør også nemnast at artikkelen vart inkludert som ein av 25 tekstar i Norsk sosiologisk kanon i 2011 (Sosiolognytt, 2011), noko som sannsynlegvis kjem til å sementere klassikarstatusen ein gong for alle. Artikkelen til Wadel (1977) er svært rikhaldig, og det er dessverre nødvendig med ei nokså streng avgrensing. Denne kommentaren kjem derfor til å fokusere på dei delar av teksten som er av størst relevans for dagens arbeids- og sosialpolitikk, med nøkkelord som full sysselsetting og aktivisering. I eit forsøk på å gjere teksten enda meir dagsaktuell, vert Wadel sine observasjonar nytta til å analysere Sysselsettingsutvalet sin rapport om Arbeid og inntektssikring (NOU 2019: 7) som vart offentleggjort i mars 2019. Ei NOU er spesielt veleigna til ei slik ‘aktualitetsanalyse’ sidan dei problemskildringar og anbefalingar som vert framlagt der både vert debattert i offentlegheita, samt kan ende opp med å få viktige realpolitiske konsekvensar (til dømes i kraft av lovendringar eller reformer). Nedanfor følgjer ei oppsummering av eit par hovudpoeng frå Wadel sin artikkel, etterfølgd av Stein Ringen (1979) sine kritiske merknadar. Deretter vert Sysselsettingsutvalet sin rapport drøfta i ljos av Wadel sine observasjonar, før kommentaren vert avrunda med nokre avsluttande refleksjonar. Denne kommentaren er ein del av UPMIN-prosjektet, finansiert av NFR/VAM (prosjektnummer: 270838).

SAMMENDRAG Kvinner er i mindretall i norske fengsler. Dette går ut over soningsforholdene. I denne artikkelen bruker JURK sin fengselsrapport, egne refleksjoner og relevant forskning til å belyse kritiske sider ved kvinners soningsforhold. Det argumenteres også for ulike endringer og tiltak som kan og bør gjennomføres. Det er mange alvorlige problemer som illustreres. Årsaker til problemene er manglende politisk vilje, underfinansiering og nedprioritering over tid.

Denne masteroppgaven søker å forstå hvordan butikkmedarbeidere i en dagligvarebutikk skaper mening i arbeidet. Det empiriske grunnlaget for oppgaven er deltakende observasjon og semistrukturerte intervjuer med butikkmedarbeidere gjort under feltarbeid i en dagligvarebutikk i to omganger, oktober og desember 2021. For å studere mening i arbeid bruker jeg Weick (1995) sitt begrep kalt sensemaking eller meningsskaping. Initiativet til å studere butikkmedarbeidere oppstod på bakgrunn av dette begrepet, som tidligere har blitt brukt til å undersøke hvordan mennesker skaffer seg forståelse i organisatoriske kontekster preget av endring og usikkerhet. Konteksten for denne studien er en kontrast til disse, og retter heller fokuset mot arbeidssituasjoner som er tilsynelatende rutinepregede og ensformige. Oppgavens overordnede forskningsspørsmål er: Hvordan skaper butikkmedarbeidere mening i arbeidet? Derunder besvarer jeg to spesifikke forskningsspørsmål: 1. Hvordan foregår sensemaking blant butikkmedarbeidere i dagligvarebutikken forstått som en teknisk kontekst? 2. Hvordan foregår sensemaking blant butikkmedarbeidere i dagligvarebutikken forstått som en sosial kontekst? Analysen består av to kapitler som besvarer hver av spørsmålene: (1) I første analysekapittel drar jeg på Mintzberg (1979) sin idealtype maskinorganisasjon for å etablere en teknisk forståelse av dagligvarebutikken. Jeg argumenterer for at ansatte finner mening ved å gjøre standardiserte arbeidsoppgaver fordi de har en åpenbar funksjon ved å muliggjøre kunder anskaffelse av varer, men at finner også at jobben er mer kompleks enn det formelle organisasjonsdesignet legger opp til. Butikkmedarbeiderne skaper mening på fire måter når dagligvarebutikken forstås som en teknisk kontekst: De rasjonaliserer arbeid mellom linjene som en del av jobben, de gir mening til avbrytelser som forstyrrer dem under arbeidsutførelsen, de bruker kreative oppgaveløsninger på rutinearbeid og de bruker meningsskapende arbeidsteknikker. (2) I det andre analysekapittelet bruker jeg innsikt fra rolleteori for å se dagligvarebutikken som en sosial kontekst. Tross at det tekniske organisasjonsdesignet ikke tilsier at dagligvarebutikken skal være en sosial arbeidsplass, finner jeg at butikkmedarbeiderne skaper mening i subtile samhandlingsmønstre med kunder og kollegaer. Kapittelet tar først for seg betydningen av det sosiale arbeidsmiljøet med kollegaer etterfulgt av betydningen av de sosiale interaksjonene med kunder. Jeg argumenterer for at butikkmedarbeiderne skaper mening ved å organisere seg som et praksisfellesskap (Lave & Wenger, 1991) som samarbeider om gjøremål og bedriver problemløsende aktivitet, og ved å danne et uformelt fellesskap som jeg ser i sammenheng med arbeiderkollektivet (Lysgaard, 2001). Deretter undersøker jeg meningen som skapes i relasjon til kunder. Positive kundeinteraksjoner, som langvarige samtaler eller det å bli gjenkjent av faste kunder, gir ansatte en følelse av å bli sett og verdsatt. Negative kundeinteraksjoner, som nedsettende kommentarer og blikk, er mulige kilder til meningsreduksjon i jobben. Resultatene som kommer frem i denne oppgaven er verdifulle av flere grunner. Fra et teoretisk ståsted er det skillet mellom å finne mening og å skape mening som bør vektlegges. Dette antyder at det eksisterer flere aspekter i Weicks meningsbegrep som kan utforskes videre. I oppgaven beskriver jeg å finne mening og å skape mening som to virkeliggjøringsmekanismer. Jeg tar utgangpunkt i at å finne mening er å rasjonalisere handling i lys av en ferdig utviklet og ekstern kulturell idé, og at å skape mening er en kreativ, individuell prosess som rasjonaliserer handlinger. Innsiktene fra oppgaven kan også ha en praktisk anvendelighet. Analysen tilbyr et detaljert innblikk i konkrete arbeidssituasjoner og presenterer beretninger fra butikkmedarbeidere om hvordan jobben oppleves i form av det som føles meningsfullt og ikke. Dette er informasjon som kan benyttes i utviklingen av arbeidsoppgaver, og som lett kan relateres til arbeidsvilkår og trivsel på arbeidsplassen.

Formålet med litteraturgjennomgangen var å undersøke effekten av mindfulness-baserte tilnærminger på reduksjon av utbrenthet. Litteratursøket ble gjennomført 30. juni 2022, i databasene APA Psycinfo, Embase, Medline og Web of Science. Vi inkluderte RCT-studier publisert i fagfellevurderte tidsskrift mellom år 2002 og 2022, med norsk, engelsk eller andre skandinaviske skriftspråk. Deltakere var over 18 år og innledende mål på utbrenthet og intervensjon med mindfulness-basert tilnærming viktig for inkludering. Studier med deltakere med andre underliggende sykdommer eller annet som kan gi fatigue (kreft, ME, fibromyalgi, treningsutmattelse) ble ekskludert. Det ble ikke gjort kvalitetsvurdering eller analyser av sensitivitet og robusthet i litteratursøket. Litteratursøket og eksklusjon resulterte i 17 studier, publisert mellom 2013 og 2022, som beskrev effekten av ulike mindfulness-baserte intervensjoner. Resultatene indikerte at mindfulness har effekt på utbrenthet, spesielt på emosjonell utmattelse og total utbrenthet. Denne litteraturgjennomgangen viste at mindfulness-baserte intervensjoner gir effekt på tilstander av utbrenthet. Overføringsverdien av resultatene kan problematiseres, bl.a. grunnet varierende kvalitet på studiene. The purpose of the literature review was to examine the effect of mindfulness-based approaches on reducing burnout. The literature search was carried out June 30th, 2022, in the following databases: APA Psycinfo, Embase, Medline and Web of Science. We included RCT studies published in peer-reviewed journals between the years 2002 and 2022, with Norwegian, English, or other Scandinavian written languages. Participants were over 18 years of age, and initial measures of burnout and intervention with a mindfulness-based approach was important for inclusion. Studies with participants with other underlying diseases or causes of fatigue (cancer, ME, fibromyalgia, exercise fatigue) were excluded. No quality assessment or analyzes of sensitivity and robustness were carried out in this review. The literature search and exclusion resulted in 17 studies, published between 2013 and 2022, which described the effect of various mindfulness-based interventions. The results indicated that mindfulness influenced burnout, especially on emotional exhaustion and total burnout. What this literature review showed is that mindfulness-based interventions influenced states of burnout. The transfer value of the results can be problematic, i.a. due to the varying quality of the studies. Hovedoppgave psykologprogrammet PROPSY317 PRPSYK

Belanghebbende woonde in Nederland en was van 1997 t/m 2015 in dienst van een in Nederland gevestigde vennootschap. Na een conflict is overeengekomen dat belanghebbende in 2015 in dienst zou blijven zonder dat hij daarvoor nog arbeid hoefde te verrichten. Op 15 maart 2015 is belanghebbende naar Costa Rica geëmigreerd. Hof Amsterdam (28 januari 2021, nr. 19/01361, NTFR 2021/1236) heeft geoordeeld dat het loon voor de periode van 15 maart 2015 t/m 31 december 2015 terecht in Nederland in de heffing van inkomstenbelasting is betrokken. De Hoge Raad onderschrijft dat oordeel. De omstandigheid dat tegenover de ontvangen loonbetalingen geen daadwerkelijke arbeid is verricht, staat niet in de weg aan heffing. Loon uit dienstbetrekking wordt immers genoten ter zake van het in Nederland verrichten van arbeid in de zin van art. 7.2 lid 2 onderdeel b Wet IB 2001, wanneer het de beloning vormt voor een door de werknemer aanvaarde verplichting om in Nederland arbeid te verrichten. Dit geldt ook als de werknemer geen arbeid verricht omdat de werkgever geen gebruik maakt van zijn recht op de arbeidsprestatie van de werknemer.

Kompetansesenter for arbeidsinkludering (KAI) ved OsloMet fikk høsten 2019 i oppdrag fra AID og Nordisk Ministerråd å utarbeide en kunnskapssammenstilling av relevant nordisk forskningslitteratur om utsatte unge, utenforskap og inkludering. Ansvaret ble lagt til en gruppe forskere ved OsloMet/KAI som har samarbeidet med en ekstern forskergruppe, referansegruppe og brukergruppe, alle med representanter fra de nordiske landene/områdene. Et strategisk litteratursøk ble gjennomført bestående av et systematisk søk, og en innhenting av relevante studier basert på innspill fra forskergruppa. 84 studier ble inkludert. Hovedfokuset har vært på samfunnsvitenskapelige studier om inkludering i arbeid og skole, og samfunn. Litteraturgjennomgangen viser mange felles utfordringer i de nordiske landene, men også kontekstuelle forskjeller. Studiene beskriver en rekke positive virkninger for utsatt ungdom av ulike innsatser. Vi finner en samstemthet i litteraturen om hva som skal til å forbedre mulighetene for inkludering. Sentralt er det å legge til rette for «gode møter», gode relasjoner, etablere fellesskaper, tilby passe tett individuell oppfølging fra hjelpere med inkluderingskompetanse, samt å legge til rette for medvirkning. I tillegg er forhold på strukturelt nivå viktige, så som koordinering og samarbeid, fleksible veier gjennom utdanningssystemet, samt parallellitet og samtidighet i bistand og innsatser. Et hovedpoeng er at det kreves kontinuitet og varighet i tiltak og innsatser. Vi finner en svakhet i effektstudiene for den nordiske konteksten ved at de ikke studerer inkludering som fenomen og er utydelige på virkningen av ulike innsatser for utsatt ungdom.

Belanghebbende woonde in Nederland en was van 1997 t/m 2015 in dienst van een in Nederland gevestigde vennootschap. Na een conflict is overeengekomen dat belanghebbende in 2015 in dienst zou blijven zonder dat hij daarvoor nog arbeid hoefde te verrichten. Op 15 maart 2015 is belanghebbende naar Costa Rica geëmigreerd. Hof Amsterdam (28 januari 2021, nr. 19/01361, NTFR 2021/1236) heeft geoordeeld dat het loon voor de periode van 15 maart 2015 t/m 31 december 2015 terecht in Nederland in de heffing van inkomstenbelasting is betrokken. De Hoge Raad onderschrijft dat oordeel. De omstandigheid dat tegenover de ontvangen loonbetalingen geen daadwerkelijke arbeid is verricht, staat niet in de weg aan heffing. Loon uit dienstbetrekking wordt immers genoten ter zake van het in Nederland verrichten van arbeid in de zin van art. 7.2 lid 2 onderdeel b Wet IB 2001, wanneer het de beloning vormt voor een door de werknemer aanvaarde verplichting om in Nederland arbeid te verrichten. Dit geldt ook als de werknemer geen arbeid verricht omdat de werkgever geen gebruik maakt van zijn recht op de arbeidsprestatie van de werknemer.

Plommearealet i Norge har auka mykje dei siste 20 åra, men det er stor variasjon når det gjeld avling og økonomi blant produsentane. Ved bruk av registreringar frå fleire plommeprodusentar, har ein kartlagt faktorar som kan forklare årsaker til variasjon blant produsentane . Resultata frå to registreringsår viser at sorten Reeves gav høgast avling, medan Edda gav oppnådde høgast pris. Ser ein på marknadsinntekt per dekar (avling per dekar*pris) kjem Mallard best ut. Tek ein omsyn til arbeids- og maskinkostnader vil derimot Excalibur vere den sorten som gjer best resultat. Avling er viktig for det økonomiske resultatet, men mange arbeidstimar kan påverke resultatet negativt. Bruk av vatning og bier ser ut til å påverke avlingsresultata positivt, medan tal behandlingar med gjødsel og plantevern ser ut til å ha mindre effekt. Produsentar med gode avlingsresultat jobbar med fruktdyrking på heiltid, har lang erfaring og innhentar ny kunnskap frå ulike kjelder. Gode produsentar jobbar strukturert og utfører arbeidsoppgåvene til rett tid.

Rapporten undersøker omstendighetene rundt et ledighetsforløp blant unge ledige i alderen 18 til 30 år. Vi undersøker hvordan personens arbeids- og livssituasjon forut for ledighet henger sammen med tilbøyeligheten til å søke dagpenger, og for å ha overgang fra ledighet til nytt arbeid, utdanning eller andre ytelser. Resultatene viser at jo sterkere arbeidstilknytning personen har før ledighet, jo større sannsynlighet har personen for både å søke og få innvilget dagpenger. Det er demografiske forskjeller i søketilbøyelighet, innvilgelse og overganger til annen aktivitet som ikke skyldes verken arbeidstilknytning eller utdanningsaktivitet. De som får innvilget dagpenger har i gjennomsnitt lengre ledighetsforløp enn de som enten ikke søker, eller de som får avslag. De gruppene som har lavest sannsynlighet for å få innvilget dagpenger går også lengst på disse hvis de først får dem.

Presentatie over duurzame inzetbaarheid, eigen regie en generatiepact

Dette er en kartlegging av omfang, utvikling og kjennetegn ved hjemmekontor. Arbeidet baserer seg på spørreskjemadata samlet inn fra 5038 arbeidstakere i februar og mars 2021. Andelen med mulighet for hjemmekontor økte frem til pandemien eller helt i starten av den. Omfanget av hele dager arbeidet hjemme har økt markant, og det er også en liten økning i arbeid hjemme utenfor ordinær arbeidstid. Mesteparten av hjemmekontorarbeidet jobbes fra arbeidstakers eget hjem, og lite av arbeidstiden jobbes fra hytte, kafe, på reise og lignende. Litt under halvparten av de med mulighet for hjemmekontor kan i stor grad selv bestemme hvor ofte de vil jobbe hjemmefra. Analysene gir inntrykk av at hjemmekontor for de fleste er en privilegert posisjon forbundet med en høy grad av selvbestemmelse og fleksibilitet, selv i denne spesielle situasjonen hvor hjemmekontor benyttes som et smitteverntiltak. Dette er første delrapport fra prosjektet. Sluttrapport ventes ferdig i mars 2022.

Yrket til Jesus har som oftest blitt oversatt til tømmermann på norsk. Innen populærkulturen har det derimot de siste årene blitt stilt spørsmålstegn ved om dette faktisk var yrket til Jesus. Problemstillingen i denne oppgaven er: Hvilke forestillinger om det verdslige yrket til Jesus har eksistert innen tidlig kristendommen og er tømmermann en presis norsk oversettelse for yrket til Jesus? Historie-kritisk metode er brukt i denne oppgaven. Kildetekstene brukt er perikoper fra evangeliene i bibelen, Septuaginta, Dialog med Trypho og et utvalg av apokryfe tekster. Det er også brukt arkeologisk forskning for å kunne belyse temaet. Det greske ordet tekton blir brukt om yrket til Jesus i Mark 6.3. I Matteus 13,55 beskrives Jesus som en sønn av en tekton. Dette er de eneste stedene yrket til Jesus eller Josef blir nevnt i Bibelen. Sannsynligvis lærte Josef opp Jesus i sitt yrke, så dette kan være en annen måte å si at Jesus var en tekton. Matteus redigerte kanskje teksten i sitt evangelium for å øke statusen til Jesus i ettertid. Det er noen forskjeller i hvordan ordbøker oversetter tekton, men i hovedsak er de fleste enige om at en tekton var en person som jobbet med treverk, stein og/eller metall. De fleste vektlegger at en tekton ofte lagde større konstruksjoner som hus, men det er ingen konsensus om dette. Septuaginta bruker tekton oftest til å beskrive en dyktig håndverker som jobbet enten med treverk eller metall. Kanskje ble forfatterne Markus og Matteus påvirket av hvordan Septuaginta brukte ordet? Kristne tekster fra det andre århundre har noe motstridende forestillinger om Jesus sitt verdslige yrke. To av disse tekstene omtaler Jesus som snekker, mens den tredje beskriver hvordan Josef jobbet med å lage hus. Arkeologiske utgravinger tilsier at de fleste husene på Jesus sin tid var bygget hovedsakelig av stein. En tømmermann er en person som lager større konstruksjoner, som hus, av treverk. Jesus er i bibeloversettelser fra før 1600-tallet beskrevet som både smed og murer. Tidlige kristne tekster har også forskjellige forestillinger om yrket til Jesus, både som snekker og husbygger. Tømmermann som oversettelse av tekton har flere svakheter og er kanskje ikke den beste oversettelsen. Videre forskning vil være nødvendig for å finne hvilken oversettelse som eventuelt vil være den beste. Er håndverker eller bygningsarbeider en bedre oversettelse?

In this thesis I examine the philosophy of work in the American philosopher and writer Henry David Thoreau’s most known work, Walden (1854). Although the book is often read and upheld as a celebration of an authentic and freely chosen way of living, out in the woods on the outskirts of society, I claim an often overlooked aspect is its attempt to establish a new and existential approach to work and labor. My aim in the following is, through careful analysis and reading of central parts of the text, to investigate whether it contains a coherent and existential philosophical approach to work. While I consult several scholars throughout, my main helping hand is the philosopher Stanley Cavell and his analysis of Walden from The Senses of Walden (1972). Cavell approaches Walden as a work that seeks to educate its reader towards an authentic and unending renewal of selfhood, one in which our responsibility in forming our own lives is a key component. Although I argue that Cavell’s interpretation comes closest to an existential reading of the philosophy of work within this text, I also maintain that it could be further developed within the Cavellian framework. To do this I employ Toril Moi’s Cavellian interpretation of Simone de Beauvoir’s The Second Sex (1949). Moi uses Cavell’s aesthetic philosophy of the intersubjective and the personal to approach Beauvoir’s work in ways which could help illuminate Cavell’s Walden-interpretation, since Walden is written from Thoreau’s distinctly personal and lived perspective. I argue that by combining Moi’s interpretation with Cavell’s framework, we can better grasp the philosophical methodology of the text. I further argue that through Cavell’s interpretation, Walden becomes a metaphor for the work and labor we perform in actively transforming ourselves, as well as a metaphor for the reading of Walden itself. Thus, I claim that in Cavell’s interpretation, work and labor converts into a metaphor in two intertwined senses. Another question I tackle is whether Thoreau’s approach is morally feasible or not. Written from Thoreau’s personal perspective, an important question is whether Walden’s approach to work is normatively and politically justifiable. I argue that although certain aspects of the Thoreauvian temperament, its rigid individualism and romantic idealizations, might form a hindrance for a viable philosophy of work, its central contribution, a singular and existential perspective on work and labor, is still an important, and often overlooked, contribution to contemporary philosophy of work.

Er utlendingsloven § 55 et ulovlig inngrep i Grl. § 110 jf. Grl. § 98 og ØSK art. 6? Masteroppgave JUS399 MAJUR MAJUR-2

Målgruppa for utviklingsprosjektet Lindesneslos (2014–2017) var ungdom bosatt i Lindesnesregionen som hadde droppet ut av jobb eller utdanning, eller som stod i fare for å gjøre det. Hovedmålet var å utvikle tilnærminger som bygger på jobbspesialistmodellen i Supported Employment for å redusere skolefrafall og overgangen av unge til uføretrygd. Lindesneslosen bestod på sitt meste av 6 loser. Losene hadde hovedbase på den videregående skolen, men var også involvert i oppfølging av utsatte elever ved ungdomsskoler. Ungdommene i Lindesneslosen ble henvist fra skolene, Oppfølgingstjenesten (OT), avdelingsledere, kontaktlærere, rektor eller spesialpedagog. Noen var også henvist fra NAV eller barnevern. Arbeidsforskningsinstituttet har gjennomført en følgeevaluering av Lindesneslosen ved hjelp av årlige seminarer og intervjuer med losene og deres samarbeidspartnere. I tillegg til følgeforskningen har AFI analysert registerdata for å undersøke hva slags virkning innsatsen har hatt på regionsnivå. Følgeevalueringen viser at om lag 132 ungdommer fikk bistand i prosjektperioden og omtrent 180 totalt til og med 2019. Hovedinnsatsen i prosjektet har vært mer rettet mot skolegjennomføring enn mot arbeidsinkludering. Den skolerettede bistanden har dreid seg om forbedringer knyttet til tilstedeværelse, oppførsel, mestring, læring, å få eller forbedre karakterer, og gjennomføring av enkeltfag. Vanlige arbeidsplasser er brukt for mange som arena for å fremme mestring og motivasjon for videre skoleforløp. Følgeevalueringen finner videre at ungdommene selv, samarbeidspartnere og losene har erfart en rekke positive virkninger av Lindesneslosen. Gjennom registerdataanalyser gjort på samtlige ungdommer i regionen har vi beskrevet utviklingen i regionen generelt for de aldersgruppene Lindesneslosen har ytt bistand til når det gjelder skolegjennomføring, NAV-ytelser og andelen NEETs, Selv om de kvalitative dataene klart peker i retning av at losens innsats har hatt positiv innvirkning både i enkeltsaker spesielt og i samarbeidet generelt, har registerdataanalysene ikke kunnet påvise noen klar innvirkning samlet sett på regionalt nivå.

Marginalisering av utsett ungdom utanfor skole, arbeid eller tiltak (NEETs) og som har ekstra problem knytt til helse, funksjonsevne eller anna, er ei vesentleg utfordring som ein trass massiv satsing både i Noreg og internasjonalt manglar gode løysingar på. I denne artikkelen utforskar eg kva slags utfordring inkludering i arbeid av utsett ungdom er. Gjennom reanalyse av intervju med arbeidsgivarar og hjelparar frå to forskingsprosjekt, avleiar eg fleire ulike tenkesett/perspektiv og drøftar inkluderingsutfordringa i lys av desse. Gjennomgangen indikerer at ulike tenkesett kan gi ulike bilete av inkluderingsutfordringa og at ungdom med ulike typar problem vil kunne profitere på ulike tenkesett. Artikkelen gir ny kunnskap om korleis frontlinearbeidarar og arbeidsgivarar forklarar og forstår arbeidsinkludering av utsett ungdom, og om sentrale kjenneteikn ved prosessane som kan oppstå på arbeidsplassane. Inkludering kan krevje komplekse og lange prosessar og vera noko som både ungdom, arbeidsplass og hjelpeapparat må lære. Marginalization of vulnerable youth (NEETs) is a significant Norwegian and international challenge which is so far without good solutions. In this article I discuss what kind of challenge work inclusion of this target group may represent. I re-analyse interviews with employers and support givers drawn from two research projects. I find four major perspectives or ways of thinking present among the informants. These are: Work inclusion understood (1) as placement and as something jobseekers themselves are the major constructor of, (2) as individual experience, (3) as a product of interaction, cooperation and support, and (4) as complex and long-lasting learning processes. The discussion suggests that different perspectives can generate different understandings of the challenge of inclusion, and that youth with different types of problems may profit from certain ways of thinking. The article provides new knowledge about how frontline workers and employers explain and understand work inclusion of vulnerable youth, and about key characteristics of processes that can occur at the workplace.

I min masteroppgave sammenligner jeg tre romaner fra Norge og Sverige i tillegg til ulike tider, for å undersøke tematikken frihet i relasjon med arbeid: Dialogen fortsätter (1932) av Elin Wägner, Den som henger i en tråd (1935) av Nini Roll Anker og Linjen (2015) av Elise Karlsson. Det som interesserer meg er den litterære framstillingen av hvordan arbeid både åpner opp for økonomisk og eksistensiell frihet, men samtidig kan utgjøre et hinder for frihet, spesielt med fokus på kvinner. Den problemstilling jeg arbeider med er spørsmålet om hvordan frihet og arbeid står i relasjon til hverandre i romanene. Min teoretiske innfallsvinkel er feministisk fenomenologi, i første omgang Simone de Beauvoir og Toril Moi, men også Sara Ahmeds analyse av orientering og rom. Jeg bruker komparativ metode og analyserer romankarakterenes økonomi, eksistens, solidaritet, orientering, kjærlighetsrelasjoner og forhold til makt og vold. Gjennom disse analysene og sammenligningen av romanene har jeg funnet ut at mangelen på anerkjennelse for egen frihet er det kvinnene møter som en særlig utfordring. Forfatterne anvender seg av ulik fortellerteknikk for å skildre problematikken, i Dialogen fortsätter er det en allvitende tredjepersonsforteller og måten fortelleren fører dialog på gir stemme til flere. I Den som henger i en tråd virker tredjepersonsfortelleren kun fra hovedpersonen Karnas synsvinkel, og gir oss mest fokus på hennes. Førstepersonsfortelleren i Linjen viser oss derimot en annerledes fokusering på hva Emma. En del av kvinnene i romanene utvikler en større bevissthet rundt sin eksistensielle frihet, for å gjøre noe med deres situasjon som er begrensende. Stina i Dialogen forsätter blir politisk og får et politisk prosjekt, mens Karna i Den som henger i en tråd utvikler klassebevissthet og organiserer seg for bedre vilkår på fabrikken. Arbeidet kan lede til både transcendens og immanens, avhengig av arbeidet og arbeidssituasjonen, og eksempel på førstnevnte er journalistarbeidet til Märtha og Stinas Riksdagsprosjekt i Dialogen fortsätter. Mens Karnas fabrikkarbeid i Den som henger i en tråd og Emmas kontorarbeid i Linjen leder til immanens. I romanene kommer det frem ulike syn på frihet og i Dialogen fortsätter er de borgerlige og de sosialdemokratiske kvinnene framtredende. I Den som henger i en tråd ser brødrene Strande og syerskene også ulikt på situasjonen, frihet til å stanse produksjonen for brødrene, men ufrihet for syerskene. Solidaritet er et viktig funn, og ordner opp arbeidssituasjoner som ikke fungerer, både hos Elin Wägner og Nini Roll Anker, men hos Elise Karlsson roman fungerer den ikke! I romanene blir også romantiske forhold påvirket av arbeidet, og det går ut over friheten til relasjoner både i 1930-talls romanene, men også i samtidsromanen Linjen. I Den som henger i en tråd tvinges Karna til å velge det vekk for å kunne fokusere på arbeidet, og i Linjen er det i prinsipp Emma som selv velger det vekk. In my Master Thesis I compare three novels from Norway and Sweden, from different times, to examine the theme work in relation to freedom: Dialogen fortsätter (1932) by Elin Wägner, Den som henger i en tråd (1935) by Nini Roll Anker and Linjen (2015) by Elise Karlsson. What interests me is the fictional representation of how work both opens for economic and existential freedom, but at the same time makes an obstacle for freedom in many ways, especially with focus on women. The issue that I am working on is the question of how freedom and work stands in relation to each other in the novel. My theoretical approach is feminist phenomenology, in the first turn, Simone de Beauvoir and Toril Moi, but also Sara Ahmeds analysis of orientation and space. I am using comparative method and analysing the characters economics, existence, solidarity, orientation, love relations, and their relations to power and violence. Through these analyses and comparisons of the novels I have found that the lack of acknowledgment for your own freedom is what the women meet as a challenge in different ways. The authors apply different storytelling techniques to portray these problems. In Dialogen fortsätter it is an omniscient third person narrator who gives the voice through dialogue to several people. In Den som henger i en tråd the third person narrator, only it is only from the main character Karnas point of view. In Linjen it is a first-person narrator, and we get a different focus on Emma. Many of the women develop a bigger consciousness around their existential freedom, which inspires them to do something with their situation. Stina in Dialogen fortsätter is becoming politically aware and gets a political project, while Karna in Den som henger i en tråd develops class consciousness and organizes to get better terms at the factory. The work can lead to both transcendence and immanence, depending on the work and the work situation, and an example on the first is the journalism work of Märtha and Stinas political project in Riksdagen in Dialogen fortsätter. While Karnas factory work in Den som henger i en tråd and Emma’s office work leads to immanence. In the novels there are different views on freedom and in Dialogen fortsätter the bourgeoise and the socialdemocratich women is especially prominent. In Den som henger i en tråd the Strande brothers and the seamstresses are looking differently at the situation; freedom to stop the production for the brothers, but the opposite for the seamstresses. Solidarity is another important finding in my thesis and is helping solve situations in the working environment that are not functioning well. This we can find in both Elin Wägner and Nini Roll Anker, but in Elise Karlsson, solidarity does not work in her novel. In Dialogen fortsätter solidarity leads to victory in a political meeting about maternity care, whereas in Den som henger i en tråd it gathers the seamstresses and almost makes the women go on strike. In Linjen there is little solidarity and Emma is more occupied with “climbing the others` backs” in order to avoid a new jobless period. In the novels romantic relationships are also affected by the work, and has a negative consequence on the freedom of relationships in both the 1930s novels, but also in the contemporary novel Linjen. In Den som henger i en tråd Karna is forced to give up her relationship in order to focus on work, and in Linjen Emma made a conscious decision to forfeit her relationship. Mastergradsoppgave i nordisk språk og litteratur MAHF-LÆNO MAHF-NORD NOLISP350

Ziekteverzuim en arbeidsongeschiktheid zijn binnen de A&G-psychologie belangrijke thema’s. De reden is dat het gaat om de gevolgen van gezondheidsproblemen van werk-nemers die vertaald worden in het niet meer kunnen verrichten van werk. Vaak zijn dat kortdurende perioden van afwezigheid, maar het kan ook gaan om langdurige afwezig-heid of zelfs helemaal niet meer terug kunnen keren naar het werk. Ziekteverzuim wordt ook wel tijdelijke arbeidsongeschiktheid genoemd. Onder ziekteverzuim en arbeidson-geschiktheid verstaan we in dit hoofdstuk minder uren of dagen werken dan contractu-eel overeengekomen, vanwege ziekte, ongeval of andere gezondheidsredenen, en waarbij normaal zwangerschapsverlof niet als ziekteverzuim wordt opgevat. De afb akening tussen ziekte, ziekteverzuim en arbeidsongeschiktheid is niet eendui-dig. Ook is de grens tussen ziek en gezond niet scherp te trekken. Vooral niet als we, in navolging van de Wereldgezondheidsorganisatie (WHO), een ruime defi nitie van gezondheid hanteren: namelijk een toestand van lichamelijk, psychisch en sociaal wel-zijn. Deze omschrijving geeft aan dat niet gezond zijn nog niet betekent dat iemand ziek is. Ziekte en gezondheid moeten worden opgevat als twee uitersten van een continuüm, waarbij de meeste mensen zich ergens tussen die twee uitersten bevinden. Ook betekent ziekte niet automatisch dat er sprake is van ziekteverzuim. Ziekte verwijst naar ziek-zijn in de medische zin van het woord. Verzuim daarentegen ver-wijst naar je ziek melden als vorm van gedrag. In veel gevallen voelt de werknemer zich ziek en ervaart hij subjectieve gezondheidsklachten, die soms moeilijk objectiveerbaar kunnen zijn. Het is niet altijd evident dat de werknemer niet meer kan werken. In dat geval heeft de werknemer (afh ankelijk van de ernst van de klachten) een zekere mate van beslissingsvrijheid om zich al dan niet ziek te melden. Hierbij dient ook bedacht te worden dat vergelijkbare gezondheidsproblemen (bijv. een verstuikte enkel) in de ene arbeidssituatie (werk in de bouw) wel reden kunnen zijn voor een ziekmelding, terwijl in een andere arbeidssituatie (kantoorwerk) verzuim niet noodzakelijk is. Het antwoord op de vraag of een aandoening of ziekte leidt tot verzuim is dus afh ankelijk van de aard van het werk dat iemand verricht.