Search

Grunnlaget for statsarkivene ble lagt i 1587, da lagmennene fikk avleveringsplikt til lensarkivene. Denne ordningen ble senere utvidet og videreført i regi av amtsarkivene. Avleveringene til lens- og amtsarkivene utgjorde senere kjernen i statsarkivenes bestand. Det norske arkivvesenet har sitt utgangspunkt i disse regionale arkivinstitusjonene. De fant sin form på 16- og 1700-tallet. Akershusarkivet, plassert på Akershus slott, ble i første halvdel av 1700-tallet omtalt som «Det norske arkiv» eller «Riksarkivet», men var like mye et regionalt som et sentralt arkivdepot. I begynnelsen var også Akershusarkivet et utpreget regionalt arkiv. Det omfattet fra tidlig på 1600-tallet arkiver både fra lokale og landsdekkende embeter. Sverige og Danmark fikk egne sentrale arkivinstitusjoner i henholdsvis 1618 og 1663, men disse var i utgangspunktet utelukkende relatert til sentralforvaltningens arkiver. Det kombinerte sentral- og regionalarkivet på Akershus og det regionale utgangspunktet er temmelig enestående i europeisk sammenheng. I denne perioden var også allmennhetens rett til innsyn for å sikre juridiske og velferdsmessige interesser klarere formulert og praktisert i Norge enn de fleste andre steder i Europa. For øvrig har den norske og europeiske utviklingen før 1800 mange fellestrekk.