Search

When society introduces and accepts new transportation modes, it is important to map risks and benefits.To compare electric scooter (e-scooter) and bicycle injuries.This cohort study is based on prospectively collected data on Norwegian patients who sustained e-scooter or bicycle injuries and presented to an emergency department affiliated with Oslo University Hospital between January 1, 2019, and March 31, 2020.e-Scooter and bicycle injuries were evaluated for associations with sex, age, time of injury, helmet use, intoxication, body region, and injury severity. Descriptive statistics are presented as mean (SD) or number with percentage, with significance set at P .05 (2-tailed).During the study period, 3191 patients were included (850 e-scooter riders, 2341 bicyclists) with 3839 injuries recorded (997 e-scooter, 2842 bicycle). The mean (SD) age of those injured was 34 (17) years, 2026 riders (63.5%) were male, 1474 (46.2%) were helmeted at the time of injury, and 516 (16.2%) were intoxicated by alcohol or other drugs. The annual incidence of injuries was 120 per 100 000 inhabitants for e-scooters and 340 per 100 000 inhabitants for bicycles. Men were overrepresented in both groups (529 e-scooter riders [62.2%] and 1497 bicyclists [63.9%]). e-Scooter riders were younger than bicyclists (mean [SD] age, 31 [12] vs 35 [18] years). Most injured e-scooter riders were aged 20 to 40 years, whereas injured bicyclists had a broader age distribution. e-Scooter injuries commonly occurred on weekends (378 [46.6%]) and during evening (230 [32.3%]) or nighttime (242 [34.1%]) hours. Most bicycle injuries occurred during weekdays (1586 [69.7%]) and daytime (1762 [61.3%]). e-Scooter riders were more often intoxicated (336 [39.5%] vs 180 [7.7%]) and had a lower rate of helmet use (18 [2.1%] vs 1456 [62.2%]). During nighttime, 230 injured e-scooter riders (91.3%) and 86 bicyclists (69.4%) were intoxicated. e-Scooter riders had more head and neck (317 [31.7%] vs 636 [22.4%]) and lower-limb (285 [28.6%] vs 632 [22.2%]) injuries and fewer upper-limb (341 [34.2%] vs 1276 [44.9%]), thoracic (41 [4.1%] vs 195 [6.9%]), and abdominal, pelvic, and lumbar (13 [1.3%] vs 103 [3.6%]) injuries.In this cohort study, e-scooter riders were younger than bicyclists, did not use helmets, were more often intoxicated, and were more often injured during nighttime. The rate of intoxication among e-scooter riders injured at night was high. Preventive measures, including awareness campaigns, regulating e-scooter availability, improving infrastructure, and implementing stricter helmet and alcohol policies, may prove effective for reducing injuries.

Das Netzwerk ist ein Grundbegriff des 21. Jahrhunderts geworden - und mit ihm die Diagnose, dass wir in einem neuen Zeitalter leben, in dem es auf Konnektivität, Flexibilität und Selbstorganisation ankommt. In einer groß angelegten Geschichte des Regierungsdenkens zeichnet der Autor erstmals diese fundamentale Transformation nach. Er zeigt, dass unsere Welt keineswegs nur durch den Neoliberalismus geprägt wird - und dass die Netzwerk-Gesellschaft nicht einfach ein Resultat des Internets oder von Computern ist. Vielmehr griffen Berater:innen und Intellektuelle wie Foucault, Crozier oder Luhmann auf die Kybernetik zurück, um die Ideenwelt der Souveränität abzulösen und unser Regierungsdenken grundlegend zu verändern. Eine Analyse spätmoderner Gesellschaften kommt ohne eine Analyse dieses Netzwerk-Paradigmas nicht aus.

Denne masterutredningen har foretatt en strategisk gjennomgang av aluminiumsselskapet Norsk Hydro ASA (‘Hydro’). Hovedformålene med oppgaven er å utforske Hydros opprinnelse og historie sett fra et finansielt perspektiv, hvilke finansielle og strategiske utfordringer selskapet står ovenfor i dag, samt en redegjørelse av hvordan selskapet kan ta gode strategiske beslutninger videre for å håndtere utfordringene. Utredningen utgjør fem deler, der den første delen tar for seg historien om hvordan Hydro gikk fra å være et industrikonglomerat, til senere å bli spisset til det eneste globale fullintegrerte ikke-kinesiske aluminiumsselskapet på tvers av verdikjede og markeder. Her beskrives hvordan statlig eierskap med tilhørende dype lommer kan ha ledet til Hydros kritikkverdige kapitalallokeringer og relativt dyre oppkjøp sett i ettertid. Den andre delen tar for seg aluminiumets verdikjede og bransjekarakteristika som en svært kapitalintensiv næring med langsiktige kapitalinvesteringer, og Hydros posisjonering som en topp tre spiller globalt innenfor de fleste segmenter. Denne delen har til hensikt i å gi leseren nyttig innsikt i bransjens drivere for lønnsomhet, der også Kinas inntog de siste tiårene har intensivert konkurransen i disfavør Hydro. I del tre presenteres Hydros svake avkastning på sysselsatt kapital den siste tiårsperioden på omtrent halvparten av selskapets totale kapitalkostnad på 9%. Analysen viser svak lønnsomhet som et resultat av feilslåtte kapitalallokeringer i tillegg til selskapets posisjonering mot sluttmarkeder med lave marginer og sterkere konkurranse fra Kina. Videre tar analysen for seg konkurrentsammenligninger der vi visualiserer hvilket justert driftsresultat før avog nedskrivinger per solgte tonn aluminium de ulike spillerne i hvert segment oppnår. De oppnådde resultatene viser sammenheng med posisjonering, som danner grunnlaget for vår anbefaling om å posisjonere Hydro ytterligere mot gjenvinning, bil- og drikkeboksindustrien. Den fjerde delen handler om bærekraft og hvordan Hydro har komparative fortrinn i produksjonen fra vannkraft, som kan bli fordelaktig ved strengere krav fra EU, dersom vannkraft klassifiseres som bærekraftig. Til slutt diskuteres alternative strategiske grep der anbefalingen er å splitte oppog nedstrøm til to uavhengige selskaper for å bedre håndtere ulike risikoklasser. Vannkraft er også vurdert skilt ut for å realisere skjulte verdier, med et prisanslag på 30 milliarder NOK. nhhmas

Die Salami-Taktik genießt keinen guten Ruf. Wer die Wahrheit nur scheibchenweise preisgibt, macht sich verdächtig. Joseph Pulitzer konnte Ende des 19. Jahrhunderts noch davon ausgehen, dass es nichts Übles gibt, das einerseits nicht von Geheimhaltung lebe und dessen Aufdeckung andererseits dafür sorgen werde, dass die öffentliche Meinung es früher oder später hinwegfegte. Auf eine solche publizistische Wirkkraft kann der heutige Enthüllungsjournalismus nicht mehr zählen, auch weil schon Pulitzers Zeitgenossen zu einer Skandalübersättigung beigetragen haben, die noch im 21. Jahrhundert an den Bemühungen ablesbar ist, Empörung zu organisieren. Hierfür sind die Panama Papers ein eindrücklicher Fall. Um das Thema intransparenter Briefkastenfirmen nachhaltig in öffentlicher Erinnerung zu halten, entschließt sich das koordinierende ICIJ zu einer Publikationsstrategie; man wählt die Salami-Taktik. Diese Antwort auf das Problem der Skandalübersättigung wird allerdings von Transparenz-Organisationen wiederum skandalisiert: Es ginge nicht um eine Zeit-Taktik, sondern um die Durchsetzung von Privatinteressen.