Search

USN Handelshøyskolen har etablert master i regnskap og revisjon som en næringsmaster. Dette innebærer at studentene på dette profesjonsstudiet jobber 50 % og tar masteren på 120 studiepoeng over tre år. En studiemodell med mest studier på høsten og mest jobb i årsoppgjøret passer partnerbedriftene, og studentene får erfaringslæring ved veksling mellom teoretisk utdannelse og praktisk profesjonsjobbing. Trepartssamarbeid er utfordrende ettersom partnerbedriftene har ulike behov og ønsker. Denne undersøkelsen viser at det i et fremtidig tettere samarbeid mellom partnerbedriftene og universitetet med tilhørende integrering av praksis og studium særlig må tas hensyn til taushetsplikt og det å unngå spredning av konkurranseinformasjon. Partnerbedriftene ønsker at et utvidet samarbeid bør være et tilbud med frivillig deltakelse, og synes i mindre grad forberedt på å få større forpliktelser.

Dette er et Open Access tidsskrift tilgjengelig fra utgivers hjemmeside. https://www.revisorforeningen.no/ Regnskapslovutvalget har foreslått at ny norsk regnskapsstandard skal bygge på IFRS for SMEs og et system som beskriver de rammene som vil gjelde for avvik fra IFRS for SMEs. Det er imidlertid uklart hvor stor frihet standardsetter faktisk har til å moderere IFRS for SMEs. 0, OA

Det er bare transaksjoner med et reelt økonomisk innhold som regnskapsmessig skal medføre innregning til virkelig verdi. Vi bygger videre på tidligere arbeider som peker på uklarheter og manglende regulering av grensene for transaksjonsprinsippet. Konsekvensen av dagens status er uensartet praksis og at regnskapsbrukerne kan få et misvisende bilde av et selskaps økonomiske stilling. Et kjernespørsmål som fortsatt til dels er uavklart, er: Når skal en avtale mellom nærstående parter regnskapsmessig kontinuitetsgjennomskjæres basert på at avtalen er uten økonomisk innhold? I denne artikkelen går vi gjennom gjeldende regulering og presenterer deretter noen faktisk gjennomførte transaksjoner hentet fra norsk regnskapspraksis de siste ti årene. Disse transaksjonene viser at juridisk form påvirker regnskapsmessig behandling. Listen for kontinuitetsgjennomskjæring synes å ligge overraskende høyt. IFRS har heller ikke en klar regulering av virksomhetssammenslutninger under felles kontroll, og regnskapsprodusentene er henvist til å benytte veiledningshierarkiet i IAS 8. IASB har et igangværende prosjekt som utreder nærmere regulering av dette området. Videre behandler vi forslaget til lov om regnskapsplikt i NOU 2015:10 og forslaget til regnskapsstandard basert på IFRS for SMEs. Det er etter vår vurdering behov for klargjøring i videre lovforarbeider av standardsetters mandat til regulering på dette området. Dagens særnorske regulering av kontinuitet for fusjon og fisjon bør videreføres i fremtidig regnskapsstandard. Den bør stille opp momenter ved vurderingen av slike avtalers realiteter, være uavhengig av juridisk form, og behovet for pålitelig måling bør vektlegges i større grad.

Dette er siste forfatterversjon etter fagfellevurdering Høringsutkastet til ny Norsk Regnskapsstandard aktualiserer spørsmålet om prinsippbasert eller regelbasert regnskapsregulering. Standarden er mer prinsippbasert enn dagens regulering. Prinsippbasert regulering kjennetegnes ved at regnskapsprodusenten i stor grad må bruke skjønn for å utlede den korrekte regnskapsmessige løsningen. Regelbasert regulering kjennetegnes gjerne ved sjablongregler og terskelverdier som foreskriver en bestemt regnskapsmessig løsning. Ny norsk regnskapsstandard er basert på IFRS for SMEs innenfor de rammer som følger av regnskapsloven. Denne standarden inneholder mindre veiledning enn de nåværende standardene. Dette gjør at regnskapsprodusenten bruker mer av eget skjønn når det gjelder å fastsette en regnskapsmessig løsning som er i samsvar med regnskapsstandarden og god regnskapsskikk. 1, Forfatterversjon

Denne avhandlingen tar for seg verdsettelsen av usikrede forfalte låneporteføljer. Det undersøkes hvilke metoder som benyttes for å verdsette porteføljene, hvilke faktorer som inngår i verdsettingen, samt hvilken betydning informasjon og tilgjengelig data har å si for verdsettingen. For å innhente empiri til undersøkelsen har jeg utført kvalitative intervjuer med fire informanter i sentral stilling for verdsettelsen av usikrede forfalte låneporteføljer. Informantene ble valgt med bakgrunn i sin ekspertise på området. Samtlige er store kjøpere av usikrede forfalte låneporteføljer i det norske markedet. Av resultatene i studiet fremkommer det at vanlig praksis er å lage en prognose for fremtidig inntjening basert på en diskontert kontantstrøm analyse. En slik prognose blir utarbeidet ved å se på hva porteføljen har generert av kontantstrøm frem til verdsettelse, samt hva tilsvarende porteføljer har generert av kontantstrøm. Kjøperne hensyntar flere faktorer i sine verdsettelser. Lånets størrelse og tilbakebetalingstid, opprinnelse, og alder etter mislighold, er blant faktorene som inngår i verdsettelsen. Reguleringer som nedskrivingsregelverket og kapitaldekningsregelverket er også av betydning. Videre ble det i undersøkelsen avdekket at tilstrekkelig informasjon er nødvendig for å kunne foreta gode verdsettelser. Resultatene synliggjorde en informasjonsassymetri mellom kjøperne, så vel som mellom kjøper og selger.