Search

I forbindelse med et pålegg fra Klif er det gjennomført en vurdering av den miljørisikoen som sedimentene utenfor tidligere Hurum fabrikker representerer. Vurderingen er gjennomført på basis av kjemiske analyser av sedimentene innsamlet i 2012 og bruk av Klifs veileder (TA-2802/2011). Hovedkonklusjonen er at sedimentforurensningen i alle de fire undersøkte sjøområdene utgjør en uakseptabel risiko for skade på økosystemet og på human helse. Det var særlig enkelte PAH-forbindelser og PCB som ble beregnet å representere en risiko for human helse gjennom inntak av lokal sjømat. Risiko for økologisk skade på organismer i direkte kontakt med sedimentet var først og fremst knyttet til forekomst av kobber, PAH-forbindelsen pyren og særlig TBT. Risiko for økologisk skade på organismer i vannmassene var i hovedsak kun knyttet til forekomst av TBT (svak overskridelse for kobber i ett delområde). PCB er ikke vurdert i forbindelse med risiko for økologiske skader. Gjennomførte giftighetstester bekreftet ikke estimert risiko for økologiske skader. Sedimentkonsentrasjonen av PCB var klart høyere i 2012 enn i 2007. Økningen kan tyde på at en ikke har kildekontroll. Vellykket gjennomføring av tiltak rettet mot forurensede sedimenter forutsetter kildekontroll. Uansett tiltak bør akseptkriteriet være at gjennomsnittskonsentrasjonene av miljøgifter i det bioaktive laget utgjør en akseptabel risiko etter tiltak. Tildekking med rene masser vil på en rask måte oppfylle akseptkriteriet, men andre tiltak kan også være aktuelle. Hurum Holding AS

Her sammenstilles data for tilførsler av miljøgifter fra elver, atmosfære, tette flater, renseanlegg og overløp til Indre Oslofjord. Data for forekomst av miljøgifter i overflatesediment er også sammenstilt og klassifisert i henhold til utkast til TA 3001/2012. Det knytter seg relativt stor usikkerhet til tilførselsberegningene. De største tilførslene av metaller synes å komme fra elver og tette flater. Renseanleggene var imidlertid også en betydelig bidragsyter for kobber, nikkel og sink. De atmosfæriske tilførslene og tilførslene fra overløp var med unntak for kvikksølv fra atmosfæren relativt sett små. Den største tilførselen av PCB kom fra tette flater fulgt av renseanleggene. Tilførslene av PAH var dominert av elvene og tette flater. Totalt sett lå 13 % av registreringene av miljøgifter i overflatesediment på bakgrunnsnivå, 36 % av registreringene viste god tilstand, 16 % moderat tilstand og henholdsvis 22 % og 14 % av registreringene viste dårlig eller svært dårlig tilstand. Setter man som mål at alle sedimentstasjonene skal kunne klassifiseres til moderat miljøtilstand eller bedre betyr dette at en må gjøre tiltak knyttet til 49 % av registreringene. Hotspots ble i hovedsak kun funnet i Oslos havneområde, Bekkelagsbassenget og i et område i Leangbukta. Tiltak for å redusere tilførslene bør settes inn der tilførslene er størst, der tiltak er mulig og for de miljøgifter der problemene i fjorden anses som størst. For PCB gjøres dette trolig mest effektivt ved å redusere utslippene via tette flater. Det samme gjelder for kadmium, bly, kobber og sink, men for disse metallene er også tilførslene fra elvene betydelige. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i Indre Oslofjord

Aleris Aluminium Norway AS har utslipp til Sunndalsfjorden ved Raudsand. Hovedkomponentene i utslippet er metaller, ammonium, høy pH (9-11) og salt. Utslippstillatelsen krever undersøkelser av økosystemkomponenter i resipienten. Her presenteres resultater fra undersøkelser foretatt i 2013 av forekomst av (1) alger og dyr på hardbunn (2) bløtbunnsfauna og (3) miljøgifter i sediment. Hardbunnsundersøkelsene viser gode til svært gode forhold i hele undersøkelsesområdet. Store forekomster av grønnalger indikerer at området nær utslippet er næringssaltbelastet, men økt antall arter/taxa tyder på at det har skjedd en forbedring av forholdene på hardbunn siden 2003. Sammensetningen av bløtbunnsfaunaen på stasjonene nærmest utslippet viste god økologisk tilstand iht. anbefalt indeks (NQI1). Faunaen var likevel relativt arts- og individfattig. Stasjonene lenger unna bedriftsområdet (>1,2 km) viste svært god økologisk tilstand (klasse I) iht. NQI1. Det ble observert en forbedring av den økologiske tilstanden på stasjonene nærmest utslippet (

Rapporten gir en kort oversikt over resultatene fra overvåkingen foretatt for Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i Indre Oslofjord i 2012. En mer utfyllende presentasjon av resultatene er gitt i en vedleggsrapport (NIVA rapport l.nr.6534-2013). Undersøkelsene omfatter fysiske, kjemiske og biologiske forhold. Overvåkingen i 2012 ble gjennomført av NIVA i samarbeid med Universitetet i Oslo. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk

Her presenteres data for overvåkingen av Indre Oslofjord i 2012. En mindre omfattende beskrivelse av resultatene er presentert i NIVA rapport nr. 6533. Undersøkelsene omfatter fysiske, kjemiske og biologiske forhold. Fjordens innelukkede karakter gjør at utslipp vil kunne medføre uønskede effekter (eutrofiering, miljøgifteffekter). Dette er påvirkninger som fremdeles er aktuelle fordi det ventes en betydelig befolkningsøkning i området med dertil følgende tilførsler. Kapasiteten på de kommunale renseanleggene er også i ferd med å bli sprengt. Vannutskiftningen i Indre Oslofjord var i 2012 svært lav. Innenfor Drøbak ble ca. 25 % av vannet mellom 20 meters dyp og bunn skiftet ut mot ca. 73 % i 2011. I Bunnefjorden var det ingen dypvannsfornyelse i 2012 og oksygenkonsentrasjonen sank mot sommeren, med litt sulfidutvikling på 150 m dyp frem til august. Vinteren 2012 var det en relativt god dypvannsfornyelse i Vestfjorden. Algemengden i overflatevannet var i 2012 nær gjennomsnittet for tidligere år. Forekomsten av reker var relativt god i Lysakerfjorden, men var lavere lengre utover i Vestfjorden. Horisontalutbredelsen av tang viste en positiv utvikling i Vestfjorden og Bunnefjorden, og negativ utvikling i sørlige deler av Vestfjorden og Drøbak-området. I 2011/12 ble det startet en registrering av fisk innsamlet med bunntrål ved Steilene i Indre Oslofjord. Resultatene tyder på en sesongavhengighet mht. tilstedeværende arter og deres antall. I august og november var fangstene dominert av øyepål som utgjorde 43-46 % av fangsten. Sypike og hvitting utgjorde hver ca. 15 %. I februar og juni var sypike, gapeflyndre (20-25 %) og sølvtorsk (20 %) mest dominerende. De fleste artene syntes likevel å være tilstede året rundt. Fangstene av torsk varierte mellom 2 og 5 %, og var på topp i november måned. Biomarkør resultater fra de siste ti årene antyder at det blir gradvis mindre effekter av miljøgifter på torsken i Indre Oslofjord. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i Indre Oslofjord

Tilførslene av næringssalter til Indre Oslofjord nådde et maksimum på 1970-tallet. Rensetiltakene har senere gitt reduserte utslipp. Etter et minimum i 2003-2004 har tilførslene økt noe, men har vært nær stabile de siste 4 år. Utslippsreduksjonene har medført at oksygenforholdene i fjorden har blitt bedre. I 2010 og i starten på 2011 var det en omfattende dypvannsfornyelse som ga gode oksygenforhold i fjordens hovedbasseng. For fjorden innenfor Drøbak ble ca. 73 % av vannet mellom 20 meters dyp og bunn skiftet ut i 2011 (omtrent som et gjennomsnittsår). Vannkvaliteten har blitt betydelig bedre i overflatelag i løpet av de siste fire tiår. Mye nedbør og overflateavrenning sommerstid gjorde at vannkvaliteten i 2011 ikke var like god som det som har vært vanlig siden tusenårsskiftet. Algemengden i fjordens overflatevann i 2011 var imidlertid nær gjennomsnittet for tidligere år. Forekomsten av reker var relativt god i Lysakerfjorden i 2011, men var lavere lengre utover i Vestfjorden. Strandnottrekk i Indre Oslofjord i 2011 tyder ikke på at en har hatt noen god rekruttering av torsk. Horisontalutbredelsen av tang viste en positiv utvikling i Vestfjorden og Bunnefjorden, og negativ utvikling i sørlige deler av Vestfjorden og Drøbak-området. Undersøkelser av algevegetasjonen i 2011 tyder på at det har vært små endringer siden 2000/01, men artsrikdommen er likevel større enn på 70-tallet. Siden undersøkelsene i 1981 er det stort sett blitt registrert en økning av nedre voksegrense for alger. Dette indikerer bedre forhold i overflatevannet. Resultatene fra de siste ti årene har vist at det blir gradvis mindre effekter av miljøgifter på torsken i Indre Oslofjord. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i Indre Oslofjord

Sydvaranger Gruve AS (SVG) har tillatelse til å deponere inntil 4 millioner tonn med avgangsmasse i Bøkfjorden. I denne raporten presenteres resultater fra undersøkelser i Bøkfjorden (turbidtetsmålinger, sedimentprofilfotografering og biomarkøranalyser i utsatte skjell) og giftighetstester relatert til utslipp av prosesskjemikalier (Magnafloc LT38 som inneholder polyDADMAC og Magnafloc 10 som inneholder polyakrylamid). Undersøkelsene viser at overflatevannet (ned til minst 20 m) i hele fjordsystemet er upåvirket av partikler fra utslippene til SVG. De dypere deler av området fra Kirkenes og ut til Reinøya er klart påvirket av avgang med negative konsekvenser for bunnfauna. Utenfor Reinøya observeres et vannvolum ved bunnen med en tykkelse på minst 50 m som er svakt partikkelpåvirket (

Denne rapporten gir en kortfattet oversikt over resultatene fra overvåkingen foretatt for Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i Indre Oslofjord i 2011. En mer utfyllende beskrivelse av resultatene er presentert i en vedleggsrapport (l. nr.6372). Undersøkelsene omfatter fysiske, kjemiske og biologiske forhold. Overgjødsling har vært et hovedtema i overvåkingen, men miljøgiftsproblematikk er nå også inkludert. Overvåkingen i 2011 ble gjennomført av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) i samarbeid med Biologisk Institutt ved Universitetet i Oslo (UiO). Havforskningsinstituttet (HI) har også vært involvert. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk

Sydvaranger Gruve AS (SG) startet i 2009 opp produksjon etter at virksomheten stoppet i 1997. Produksjonen medfører utslipp av avgang på 28 m dyp i Bøkfjorden. I 2010 ble det gjennomført en miljøundersøkelse i resipienten som omfattet turbidtetsmålinger, registrering av alger og dyr langs land, undersøkelser av bløtbunnsfauna i dypområdene, samt analyse av akrylamid (nedbrytningsprodukt av flokkuleringskjemikalier) i sediment og vannprøver. Resultatene viser en massiv partikkelpåvirkning ved utslippet i alle dyp unntatt de øverste ca.15 m. I den indre delen av Bøkfjorden ble turbiditetsmaksimum normalt observert mellom 20 og 60 m dyp. Utenfor Reinøy kunne ikke utslippet identifiseres klart i de øvre 100 m. På stasjoner med maksimaldyp over ca 100 m ble det i flere tilfeller observert et turbiditetsminimum i ca 100 m dyp hvorpå konsentrasjonen øket igjen mot dypet. Utenfor Reinøy ble de høyeste turbiditetsverdiene observert dypere enn 100 m. Avgangspartiklene synker mer og mer ut av vannmassene over terskelnivå (dvs. ca. 100 m) dess lenger en kommer ut i fjorden. Mesteparten av avgangen havner trolig innenfor Reinøy, men en viss avgangspåvirkning kan også påvises i dypvannet lenger ut. Hardbunnsorganismene i overflatelaget synes ikke å være nedslammet av gruveavgang. Noe nedslamming ble observert enkelte steder på dypere vann, særlig i dyp større enn 30 m, men det var vanskelig å slå fast om dette skyldes utslipp av avgang. Det ble observert meget dårlige forhold for bløtbunnsfauna fra Kirkenes og ca 4 km nordover. Utenfor Reinøy kunne forholdene karakteriseres som gode med hensyn til bløtbunnsfauna. Undersøkelsene viser at forholdene for bunnfauna nærmest Kirkenes har forverret seg fra 2007 til 2010. Analyseresultatene fra vann- og sedimentprøver tyder på at akrylamid ikke utgjør noe miljøproblem i resipienten.. Sydvaranger gruve AS

I forbindelse med et pålegg fra Klima og forurensningsdirektoratet er det gjennomført en vurdering av hvilken miljørisiko som sedimentene utenfor tidligere Hurum fabrikker representerer. Vurderingen er gjennomført på basis undersøkelser av sedimentene gjennomført i 2007. Risikovurderingen er gjennomført etter direktoratets veileder (TA-2230/2007). Hovedkonklusjonen er at sedimentforurensningen i grunnområdene nær land (< 10 m dyp) utenfor fabrikkområdet utgjør en risiko for skade på økosystemet i sedimentet og på human helse gjennom konsum av lokal sjømat som er høyere enn akseptabelt. Tidligere gjennomførte undersøkelser tyder på at forurensningene stammer fra kilder på land. Det ble i 2000 gjennomført tiltak for hindre videre utlekking. Undersøkelser etter at tiltaket var gjennomført konkluderte, på basis av relativt lave miljøgiftnivåer i både torsk og blåskjell, at det ikke var behov for ytterligere tiltak. Dersom det skal gjennomføres nye tiltak bør disse i tilfelle begrunnes ut fra behovet for å redusere eventuelle toksiske effekter på bunnfaunaen. En må også ta med i vurderingen at risikovurderingen er basert på en tilstandsbeskrivelse 4 år tilbake i tid og det er muligheter for at situasjonen har endret seg etter dette, mest sannsynlig i positiv retning. Hurum Holding AS v/ Yngve R. Iversen

Tilførslene av næringssalter til Indre Oslofjord nådde et maksimum på 1970-tallet. Rensetiltakene har senere resultert i stadig mindre utslipp. Etter et minimum i 2003-2004 har tilførslene økt noe, men har vært stabile de siste par år. Utslippsreduksjonene har medført at oksygenforholdene i fjorden har blitt bedre med unntak av i Bærumsbassenget. I 2010 var det en omfattende dypvannsfornyelse som også ga gode oksygenforhold både i fjordens hovedbassenger og i Bunnefjorden hvor hydrogensulfidholdig dypvann ble skiftet ut. Det har vært en tydelig positiv utvikling i siktdyp og planteplanktonbiomasse (klorofyll-a), med de beste forholdene i perioden 2002-2010 og de dårligste i 1973-1982. Sommeren 2010 ble det dårligste siktdyp observert i de innerste områdene av indre fjord (tilstandsklasse dårlig). På de resterende stasjonene var forholdene bedre (tilstandsklasse mindre god og god) med de beste forholdene i de åpne områdene i Vestfjorden og Bunnefjorden. Det var lav forekomst av planteplankton i 2010 og blågrønnalgene transportert fra Årungen til Bunnefjorden var ikke giftige slik som i 2007. Det ble observert gode forekomster av reker i dypvannet ved Hellvikstangen i Bunnefjorden og i Lysakerfjorden og tilnærmet normal forekomst av reker på Steilene. Observasjoner viste et lavt antall reker i den søndre delen av indre fjord. Artsantallet og individtallet av bløtbunnsfauna økte relativt mye fra 1993 til 2009 og må totalt sett oppfattes som en klar miljøforbedring uten at dette samlet ga noen tydelig utslag på beregnede diversitetsindekser. Det ble ikke registrert noe høyt mangfold av marine naturtyper i Bunnefjorden. Det opptrer imidlertid naturtyper som en bør ta spesielle hensyn til pga. forekomst av ålegress og østers. Resultatene antyder påvirkninger fra miljøgifter på torsk har blitt gradvis redusert gjennom de siste årene. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i Indre Oslofjord

Hensikten med studien har vært å belyse hvilke potensielle gravende organismer (bioturbatorer) som kan tenkes å opptre i tildekkingsmaterialet som er brukt i deponiet ved Malmøykalven og i hvilken grad disse utgjør noen trussel mot en effektiv isolering av de forurensede massene i deponiet. Bunnfaunaen i Bekkelagsbassenget er preget av små opportunistiske arter som vil bidra til å stabilisere overdekkingsmaterialet. Hoveddelen av de bunndyrene som er observert i Indre Oslofjord er heller ikke store gravende former. Vi forventer at den øverste delen av barrieren (anslagsvis 0-15/20cm) over tid kan påvirkes av den samlede effekten av de biotorbatorene som er identifisert i Indre Oslofjord og som også vil kunne opptre i overdekkingsmaterialet i deponiområdet. Vi forventer imidlertid ikke at bioturbasjon utgjør noen stor trussel mot den dypere delen av barrieren (anslagsvis 20-40 cm). Bioturbasjon vil derfor ikke ødelegge effekten av barriere mellom de forurensede sedimentene og den overliggende vannmassen. Vi anser dermed et overdekkingslag på 40 cm som tilstrekkelig for å hindre spredning av miljøgifter fra de deponerte massene. Vi kan likevel ikke utelukke at tildekkingen påvirkes noe dersom store dyptgravende bioturbatorer som Nephrops, Calocaris, Callianassa og Upogebia skulle finne seg til rette i deponiet. Uansett vil overflatesedimentene etter hvert bestå av en blanding av overdekkingsmateriale, nysedimentert materiale, samt forurensede masser slik at den gjennomsnittlige miljøgiftkonsentrasjonen i overflatesedimentet vil være kraftig redusert i forhold til i de deponerte massene. Norges Geotekniske Institutt/Oslo Havn KF

Sydvaranger Gruve AS (SG) startet i 2009 produksjon av høyverdig jernmalmkonsentrat etter at tilsvarende virksomhet ble nedlagt i 1997. SG har planer om bruke flotasjonskjemikaliet Lilaflot D817M. I forbindelse med utslipp av kjemikaliet er det stilt spørsmål om mulige miljøeffekter i Bøkfjorden. For å fjerne noe av usikkerheten rundt dette er det gjennomført giftighetstester med Lilaflot D 817M. Testene er gjort med følgende organismer: alger (Skeletonema costatum), krepsdyr (Acartia tonsa), piggvar (Scopthalmus maximus) og fjæremark (Arenicola marina). Ingen av testene viste effekter av avgangen uten tilsetning av Lilaflot D817M. Dette betyr at avgangen, inklusiv øvrige tilsetningsstoffer og metallinnhold ikke gir akuttoksiske effekter. Både algetesten og krepsdyrtesten viste imidlertid en betydelig giftighet av et vannekstrakt laget av sediment som inneholder 56 mg/kg t.s. Lilaflot D 817M. Akutt dødelighet ble imidlertid ikke observert hos fisk plassert på sediment med tilsvarende konsentrasjon. Resultatene fra algetesten etter 72 timer antyder en EC50 på ca. 1,5 mg Lilaflot/liter. På samme måte gir krepsdyrtesten etter 48 timer en LC50 som er mindre enn 3,4 mg Lilaflot/liter. Testen med fjæremark viste effekter både på dødelighet og atferd i sediment som inneholdt 28 mg/kg t.v. Dersom en forutsetter at all bruk av Lilaflot D817M følger avgangspartiklene vil konsentrasjonen i avgangen ligge såpass høyt (56 mg/kg t.v.) at toksiske og atferdsmessige effekter på bunndyr kan påregnes. Resultatene tyder på at en fremtidig bruk av Lilaflot D 817M vil kunne gi akutte toksiske effekter i resipienten, men trolig bare i utslippets nærsone. Sydvaranger gruve AS

Lasteskipet ” Full City” gikk 31. juli 2009 på grunn ved Såsteinene utenfor Langesund og førte til utslipp og spredning av bunkersolje. I denne rapporten presenteres resultater fra undersøkelser av forekomst av oljerelaterte forbindelser i sedimenter/løsmasser innsamlet i oktober-desember 2009 på strender i innfluensområde. Målsetningen var å kartlegge forurensningssituasjonen i restitusjonsfasen. Prøver ble innsamlet i 7 hovedområder (Såstein, Krogshavn og Rognsfjorden, Vinjestranda og Åbystranda, Fugløurogn og Helgerofjorden, Nevlungstranda og Oddane fort, Stråholmen, Jomfruland). Prøvene ble analysert for total mengde hydrokarboner (THC) (C10-C40), enkeltkomponenter av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) inkludert NPD (naftaleneer, fenantrener, og dibenzotiofener), samt noen støtteparametere. Det ble observert lite oljehydrokarboner og PAH i løsmasser fra Såstein, Fugløyrogn, Nevlungstrand og Oddane fort og Jomfruland. Noe oljepåvirkning ble observert i deler av Krogshavn og Stråholmen og muligens også ett i et område på Nevlungstranda. Trolig skyldes oljepåvirkningen på disse steder utslipp fra fra Full City. Helt lokalt i Krogshavn kan dette ha gitt toksiske effekter på bunnfauna. Sediment på 0,5-1 m vanndyp på Vinjestranda har trolig før utslippet fra Full City hatt en tilførsel av PAH. Resultater fra sediment innsamlet på større dyp (3,6-65 m) gir få eller ingen indikasjon på oljeforurensning av betydning. Hovedkonklusjonen er at løsmassene i influensområdet er relativt lite påvirket av olje fra ”Full City”og at områdets ”høyenergi”-status trolig er en medvirkende styrende faktor for dette. Havforskningsinstituttet/Kystverket

Den organiske belastningen på Vestfjordens dypvann har avtatt etter hvert som rensetiltak er blitt gjennomført og ligger nå omtrent på samme nivå som på 1950-tallet. Dette har medført at også oksygenforholdene har blitt bedre siden begynnelsen av 1980-tallet. I Bunnefjorden har oksygenforholdene mellom 20-60 meters dyp blitt bedre siden 2001, mens det til nå ikke har skjedd noen større forandring i dypvannet. Dypvannsfornyelsen i indre Oslofjord i 2009 var omtrent normal, men berørte ikke Bunnefjordens dypvann. Overflateobservasjonene av næringssalter og særlig siktdyp sommeren 2009 viste en forverring i forhold til 2008. Total planteplanktonbiomasse gjennom hele vekstsesongen viste en økende tendens i perioden 2006-2008, men avtok igjen i 2009. Beregnet over hele året var imidlertid den totale algebiomassen 12 % høyere i 2009 enn i 2008. Det ble i 2009 observert en transport av blågrønnalger fra Årungen til Bunnefjorden. Blågrønnalgene var imidlertid ikke giftige slik som i 2007. Det var relativt gode forekomster av reker på dypt vann i Lysakerfjorden i 2009, mens det sammenlignet med 2000-2008 var et tilnærmet normalt år på de øvrige stasjoner med unntak av Gråøyrenna som hadde relativt få reker. Undersøkelser ved bruk av sedimentprofilfotografering (SPI) viste dårligere forhold for bunnfaunaen med økende vanndyp, med en tydelig grense mot dårligere forhold ved 50-60 m i Bunnefjorden, ved ca. 50 m dyp i Bekkelagsbassenget og 20-25 m dyp i Havnebassenget. Det var i hovedsak gode forhold for bunnfauna i alle dyp i Vestfjorden med unntak av enkelte randområder. Indre Oslofjord er et viktig gyteområde for torsk. Det ble observert en større påvirkning fra tjærestoffer på torsk fra indre fjord sammenlignet med torsk innsamlet i ytre. Når det gjelder metaller (sink, kobber, kobolt og bly) ser det imidlertid ikke ut som det er noen signifikant forskjell i eksponering mellom de to fjordområdene. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i Indre Oslofjord v/M. Sunde

På oppdrag for Fagrådet for Indre Oslofjord er det gjennomført registreringer av undersjøiske naturtyper i de grunnere delene av Bunnefjorden (ca. 0-30m) vha. undervanns videokamera i perioden 2005-2008. Naturtypene er klassifisert i henhold til det internasjonale EUNIS-systemet og det norske NiN-systemet. Resultatene er brukt til å modellere arealdekkende utbredelse av naturtypene. Rapporten beskriver bakgrunn og metodikk for oppdraget, samt overordnede resultater. Hovedproduktet er kartfiler (shapefiler) som er oversendt oppdragsgiver. Kartene er ment som et hjelpemiddel for kommunene i sin arealplanlegging, men vil også være et godt utgangspunkt ved for eksempel planlegging av miljøundersøkelser. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeide i Indre Oslofjord

Overvåkingen med sedimentprofilfotografering (SPI) skal dokumentere eventuell avsetning av muddermasser i randområdene, til mudringsområdet og til dypvanndeponiet under anleggsperioden, samt forandringer i fauna og sedimentstruktur. Bunnforholdene i området varierte i 2009 mellom meget god og meget dårlig. En tydelig dybdegradient ble observert med dårligere forhold på større dyp. Forholdene i de dypere delene av det studerte områdene som ikke var direkte påvirket av anleggsarbeidet (mudring-, tildekking-, deponi-områder ) var i 2009 i hovedsak likt de som ble observert i 2008 og 2007, men noe dårligere en i 2006. I visse områder (Bjørvika, Rådhuskaia og dypvannsdeponiet ved Malmøykalven) fremkom tydelige spor av fysisk forstyrrelse på bunnen etter mudring, tildekking og deponering. Slike forstyrelser er som forventet som en konsekvens av anleggsvirksomheten. Den største observerte forskjellen mellom 2008 og 2009 er tildekkingen av deponiområdet som har gitt betydelig mer stabile sedimenter. Tildekkongsarbeidet var ikke ferdig i mai 2009 på det tidspunkt SPI-bildene ble tatt og i deler av deponiområdet var overflatesedimentene fremdeles blandede med underliggende sediment uten full overdekking. Nye undersøkelser i mudring- og tildekkings- og deponiområde vil kunne dokumentere om det finner sted en videre endringer i fauna og sedimentstruktur. Klima- og forurensningsdirektoratet

Rapporten omhandler resultatene fra undersøkelser foretatt i indre Oslofjord i 2008. Den organiske belastningen på Vestfjordens dypvann har avtatt etter hvert som rensetiltak er blitt gjennomført og ligger nå omtrent på samme nivå som på 1950-tallet. Oksygenforholdene har blitt bedre i Vestfjorden siden begynnelsen av 1980-tallet, mens det til nå ikke har skjedd noen større forandring i Bunnefjorden. I 2008 var oksygenforholdene i Vestfjorden og Bærumsbassenget tilnærmet uforandret i forhold til 2007. I Bunnefjordens dypvann ble det observert dårligere oksygenforhold fordi dypvannsfornyelsen uteble. Bekkelagsbassenget viser fortsatt en forbedring som intraff etter at det nye renseanlegget var ferdig høsten 2001. Overflateobservasjonene (siktedyp og næringssalter) sommeren 2008 viste en klar forbedring i forhold til 2007 som var et dårlig år pga mye nedbør. Total planteplanktonbiomasse gjennom hele vekstsesongen viste en økende tendens i perioden 2006-2008, mens den var mindre i sommermånedene. Det ble også i 2008 observert en transport av blågrønnalger fra Årungen til Bunnefjorden. Blågrønnalgene var imidlertid ikke giftige slik som i 2007. Forekomsten av reker i dypvannet var i 2007 normal i forhold til 2000-2006, mens 2008 var et år med svært få reker (særlig på stasjonene Steilene, Vesthullet og Gårøyrenna). Undersøkelser med sedimentprofilfotografering (SPI) viste også at forholdene for bunnfaunaen var dårlige eller meget dårlige på stasjoner dypere enn 50-60 meter i Bunnefjorden. Mangel på bunnfauna i dypområdene i Bunnefjorden er styrt av oksygenforholdene og i mindre grad av miljøgiftkonsentrasjonen. Generelt må strandnotfangstene i indre Oslofjord karakteriseres som dårlige i 2008. Både artsmangfoldet og antallet av de fleste fiskearter var lavere i indre Oslofjord enn i fjorden utenfor og på Skagerrakkysten for øvrig. Kartleggingen av naturtyper i Bunnefjorden fortsatte i 2008. Totalt sett tyder overvåkingen på at miljøforbedringene har stoppet opp. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord

Det er foretatt tiltak for å bedre miljøtilstanden i indre Oslofjord. Tiltakene har medført at forurensede sedimenter er fjernet fra bunnen i havneområdet ved mudring og deponert på 70 m dyp ved Malmøykalven. Selve mudrings- og deponeringsarbeidene ble ferdigstilt i slutten av oktober 2008. Siden oppstarten i februar 2006 er det mudret og deponert anslagsvis 440 000 kubikkmeter forurenset sjøbunn. I forbindelse med tiltakene er det gjennomført overvåking av miljøgiftinnholdet i organismer (blåskjell, fisk og reker). I denne rapporten er hovedfokus på 2008-resultatene fra den kortsiktige overvåkingen av miljøgifter i blåskjell fra tiltaks-/mudringsområdet, Malmøykalven og Gressholmen. Resultatene ga ingen holdepunkter for at deponeringen har gitt vesentlig forhøyede konsentrasjoner av miljøgifter i blåskjell fra Malmøykalven i 2008, mens det i skjell fra mudringsområdet ble observert noe høyere konsentrasjoner av kobber, bly og organiske miljøgifter som trolig skyldes mudringsarbeidene, annen havneaktivitet og nærhet til Oslo by. Action has been taken in order to improve the environmental conditions in the inner Oslofjord. The work implies dredging of contaminated sediments in the harbour and depositing it on the sea floor in an underwater basin at 70 m depth. The dredging operation was terminated in October 2008. 440 000 m3 contaminated sediments has been dredged and disposed since the operation started in February 2006. The operation is monitored by analysis of contaminants in blue mussels from the dredging area, the disposal site (Malmøykalven) and a site (Gressholmen) in between. The present report focuses mainly on the 2008-results from this monitoring. The result does not indicate any significant spreading of contaminants to mussels during disposal at Malmøykalven, but the dredging, harbour activity and nearness to Oslo City has resulted in spreading of copper, lead, PCB, PAH and TBT to mussels in the dredging area. SFT v/ Ingvild Marthinsen

Sydvaranger AS har ved tidligere virksomhet benyttet flotasjonskjemikaliet Lilaflot D817. Mesteparten av den mengde Lilaflot som har vært benyttet (totalt 639 tonn for perioden 1981-1997) antas å ha blitt adsorbert til partiklene i avgangen og havnet i sedimentene i Bøkfjorden. For å fjerne noe av usikkerheten rundt eventuell forekomst av Lilaflot i resipienten ble det i 2009 foretatt innsamling av sedimenter på 5 stasjoner i fjorden utenfor Kirkenes for analyse av Lilaflot. Resultatene fra disse analysene viser konsentrasjoner i området

Dypvannet i Bærumsbassenget er uten oksygen. Sediment fra et slikt område er godt egnet til å studere det historiske forløpet av tilførsler av miljøgifter. En sedimentkjerne innsamlet i 2007 fra 25 m i Bærumsbassenget viste en god datering samtidig som det forelå noe restmateriale av sedimentet. Dette restmateriale ble analysert for metallene kvikksølv (Hg), bly (Pb), kadmium (Cd), kobber (Cu) og sink (Zn), tinnorganiske forbindelser inkludert tributyltinn (TBT) og fenyltinn (TPhT), polyklorerte bifenyler (PCB) inkludert noen utvalgte pesticider som diklordifenyltrikloretan med nedbrytningsprodukter (sum DDT), polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) samt totalt mengde nitrogen (TN) organisk karbon (TOC). Resultatene viser at miljøgiftene i Bærumsbassenget er avsatt på forskjellige tidspunkt. Maksimalkonsentrasjoner av de analyserte forbindelser ble observert i sediment avsatt som følger: PAH: 1960, metaller: 1970-73, PCB: 1973, sum DDT: 1979, TPhT: 1991, TBT: 2000. For alle de analyserte forbindelsene har en kunnet observere en betydelig reduksjon i overflatesedimentene (avsatt rundt 2005) i forhold til i sediment som er avsatt tidligere. Dette viser at innførte restriksjoner på bruk av de ulike forbindelsene har gitt en miljøgevinst i resipienten. For mange av forbindelsene (Hg, Pb Cd, Zn, sum PCB7, sum DDT og sum PAH16) ligger konsentrasjonen i dagens overflatesedimenter under den grensen som antas å kunne gi effekter på bunnfauna. Det er bare TBT og Cu som ligger over denne grensen. Resultatene viser et eksempel på at naturlig sedimentering er et tiltak som fungerer godt med tanke på å redusere miljøgiftkonsentrasjonen i overflatesedimentene i et basseng uten oksygen i bunnvannet. Bærum kommune

Kronos Titan AS (KT) gjennomfører et overvåkingsprogram i resipienten utenfor bedriften. Bakgrunnen for programmet er bedriftens utslipp av prosessavløpsvann til Glommas munningsområde. Hovedutslippene går ut på ca 6 m dyp syd for bedriften og består i hovedsak av svovelsyre, titanoksid, jernsulfat og en del metaller. Overvåkingen omfatter blant annet undersøkelser av forekomst av metaller i blæretang (Fucus vesiculosus) i resipienten. I denne rapporten presenteres resultatene fra slike undersøkelser foretatt i 2008. Blæretang fra hele området inneholdt generelt lave konsentrasjoner (ubetydelig til lite forurenset) av kadmium (Cd), kvikksølv (Hg) og sink (Zn), mens de observerte konsentrasjoner av krom (Cr), bly (Pb), vanadium (V) og kobber (Cu) tyder på noe mer påvirkning (moderat forurenset) på 2-7 stasjoner. De høyeste konsentrasjoner av titan (Ti) og jern (Fe) ble observert i tangen fra Belgen, Fugleskjær, N-Asmaløy og Rognholmen (kun Fe), mens konsentrasjonen av Ti på Tisler og Fe på Tisler og Kvernskjær lenger ut i resipienten tyder på en i hovedsak ubetydelig til liten belasting. Totalt sett synes tangen fra Belgen og N-Asmaløy å være mest metallbelastet, mens tang fra Tisler, Kvernskjær, Kråkerøy og Singløykalven inneholdt lave konsentrasjoner. For alle metallene unntatt Zn og Cd ble de høyeste konsentrasjoner observert på stasjoner som lå anslagsvis 5-12 km fra Kaldera og ikke på de som lå nærmest KT. Dette kan ha sammenheng med ulike grad av flokkulering og/eller strømforhold i resipienten som kan ha virket inn på hvordan algene eksponeres for og tar opp de ulike metaller. Vi antar at de relativt høye konsentrasjoner av Fe og Ti som observeres i blæretang på en del av stasjonene i betydelig grad skyldes bedriftens utslipp. Tilførslene av jern og titan kan pga metallenes lave giftighet, antas å ha liten miljømessig betydning. Kronos Titan AS

Borregaard Industries Ltd. har siden høsten 2008 hatt stopp av rensetrinn II i sitt biologiske renseanlegg. I utgangspunktet var det forventet at dette skulle gi økede utslipp. Beregninger tyder imidlertid på at interne tiltak har medført at utslippene for 2009 i hovedsak ligger innenfor eller nær det som har vært sluppet ut tidligere. Undersøkelser som er gjennomført i Glommas munningsområde i 2009, tyder da også på at stopp av renseanlegget har hatt liten eller ingen innvirkning på konsentrasjonen av kobber i blæretang i resipienten. Undersøkelser på grunt vann tyder på en endring i organismesamfunnene fra 1992/94 til 2009. Det er imidlertid vanskelig å trekke noen klare konklusjon i forhold til om dette skyldes stopp av renseanlegget eller andre forhold bakover i tid. Undersøkelser på dypt vann viser svært like forhold på bunnen i 2007, 2008 og 2009. Alle tre årene ble det imidlertid observert dårlige forhold på en stasjon ved Kjøkø. Vi konkluderer med at stopp av Borregaards renseanlegg ikke har hatt noen virkning på bunnforholdene på dypt vann i Glommas munningsområde totalt sett, men kan likevel ikke utelukke en viss forverring på en stasjon ca. 1,3 km nord for Kjøkø. Borregaard Industries Ltd

Moss kommune

Årsliste 2008 Det er tidligere observert høye konsentrasjoner av polybromerte difenyletere (PBDE) og heksabromsyklododekane (HBCDD) i Åsefjorden og en del omkringliggende områder. For HBCDD kjenner en hovedkilden som antas å ligge i Spjelkavika, mens hovedkilden for PBDE er ukjent. I rapporten har en forsøkt å spore kilden(e) til de observerte nivåer av PBDE og HBCDD ved analyse av sedimenter fra 41 stasjoner spredt i Åsefjorden, Borgundfjorden, Spjelkavika, Tjørsundet og øst og vest for Vegsundet. Konsentrasjonen av PBDE i prøvene varierte fra 0,27 til 1034 ng/g tørrvekt. Det var generelt vanskelig å påvise en entydig kilde for PBDE i resipienten. Trolig har en flere kilder med ulik kongenersammensetning som gjør at en får en diffus og sammensatt belastning. Hovedmengden av PBDE lå i de øvre 10 cm av sedimentet. Fordelingen av PBDE i ulike dyp av sedimentet antyder at tilførslene til stasjonen i Tjørsundet tok til før ca 1966 og at de holdt seg stabilt høye i perioden 1982-2003 for deretter å opphøre eller bli redusert. Konsentrasjonene av HBCDD varierte mellom 0,24 og 38884 ng/g tørrvekt. Konsentrasjonsforskjellene i resipienten er dermed mer enn en størrelsesorden større for HBCDD enn for PBDE. Ut fra et giftighetssynspunkt er forekomsten av HBCDD i sedimentet langt viktigere enn PBDE. Resultatene endrer ikke på oppfattningen av at hovedkilden til forekomsten av HBCDD ligger i Spjelkavika Statens Forurensningstilsyn

Årsliste 2008 Hurum Holding AS er eiere av et industriområde som har vært en del av Hurum Papirfabrikk. Det er tidligere påvist forurensning på land og i sjøen utenfor bedriften. SFT har gitt bedriften pålegg om oppfølgende miljøgiftundersøkelser av sedimenter og blåskjell i sjøen utenfor bedriften. Resultatene fra undersøkelsen rapporteres her. Følgende parameter er analysert: Polyklorerte bifenyler (PCB), heksaklorbensen (HCB), polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), terpentin (C6-C10) og mineralolje (C10-C40). Resultatene fra sedimentanalysene tyder på at området i sjøen utenfor fabrikken fremdeles inneholder relativt høye konsentrasjoner av PCB og til dels også heksaklorbensen (HCB). Konsentrasjonen av PCB i overflatesedimentet på en stasjon hadde gått tydelig ned i forhold til i 2000, men var fremdeles høy (klasse 4). Nedgangen i PCB-konsentrasjonen på denne stasjonen tyder på at tilførslene i dette området er redusert, mens det for hele undersøkelsesområdet sett under ett har vært liten endring. Konsentrasjonen av PAH i overflatesedimentet på en stasjon nær bedriften var i 2007 betydelig redusert i forhold til i 2000. Konsentrasjonen av mineralolje i overflatesedimentet på en stasjon nær bedriften var også noe redusert, men var fremdeles relativt høy i dypereliggende deler av sedimentet. Mineraloljenivået som ble observert i dypereliggende sediment var likevel langt lavere enn det som ble observert i materialet fra en kum på land i 1999. De lettere oljekomponentene (terpentinene) forekom i relativt lave konsentrasjoner i alle dyp i 2007-prøvene. Resultatene fra analyser av blåskjellprøvene viser at konsentrasjonene av alle de klororganiske forbindelsene og PAH var lave i alle prøver som ble innsamlet i 2007. Dette tyder på at direkteutslippene av PCB og PAH har stoppet opp eller er kraftig redusert. Resultatene tyder også på at de miljøgifter som opptrer i sedimentet lokalt i svært liten grad tilføres organismer i overflatevannet. Norges geologiske undersøkelser, (NGI)

Kronos Titan AS (KT) har utslipp av prosessavløpsvann (svovelsyre, titanoksid og jernsulfat og en del metaller) fra anlegget på Øra. Hovedutslippet går ut på 6 m dyp i Glomma. Bedriften er pålagt av SFT å utarbeide et overvåkingsprogram for å gi supplerende data om effekter av bedriftens utslipp. I denne rapporten redegjøres det for 2007-resultatene for pH og forekomst av metaller i Glomma. Det er også gitt en vurdering av betydningen av utslippene fra bedriften i forhold til andre tilførsler. Ved målingene i juli (flomsituasjon) var det ikke mulig å påvise redusert pH i resipienten fra utslippene fra KT. Den laveste pH ble målt i overflatevannet på en stasjon ved Gamlebyen og ved Vaterland (ca. 6.6 – 7.3). Laveste pH nær KT var 7.3. Også i september (lav vannføring) ble den laveste pH observert ved Gamlebyen og Vaterland, men på dette tidspunktet var det mulig å spore en lokal reduksjon av pH (7.45-7.6) på 4-5 m dyp nær utslippspunktet. Tilførslene av jern (Fe) og titan (Ti) fra bedriften kunne ikke spores i vannprøvene som ble tatt i juli, men i september ble det observert forhøyete konsentrasjoner på 5 m dyp på en stasjon nær hovedutslippet. Totalkonsentrasjonene av kobber (Cu), kadmium (Cd), krom (Cr) og bly (Pb) var svært høye på alle stasjoner uten at dette kunne knyttes til KT. Sammenlignet med totaltransporten ved Glommas utløp, utgjorde utslippene fra KT 5,1 % for Cr, 2,6 % for kvikksølv (Hg) og 0,002-0,8 % for arsen (As), Cd, Cu, nikkel (Ni), Pb, sink (Zn). Klassifisering i hht SFTs miljøkvalitetskriterier for ferskvann, viste at vannet ved Sarpsfossen (oppstrøms utslippet) var moderat-markert forurenset med Cu, Hg og Pb. Tilførslene fra KT bidro ikke tilstrekkelig til å endre tilstandsklassene ved Glommas munning (nedstrøms utslippet). Tilførslene av Fe fra KT utgjorde 5-10 % av transporten i Glomma ovenfor bedriften og tilførslene av Ti ca 50-100 % av det som tilføres oppstrøms. For tilførslene av Ti til Glommas munningsområde er derfor bidraget fra KT betydelig, men har trolig liten miljømessig betydning. Kronos Titan AS

Nikkel og Olivin AS

Årsliste 2008 Rene leirmasser (30000 m3) fra graving av trasé for senketunnel i Oslo havn ble i januar og februar 2007 deponert fra splittlekter på ca 50 m dyp i Bekkelagsbassenget. Hensikten var å bli kvitt rene overskuddsmasser og overdekke forurensede sedimenter. I følge utslippstillatelsen skulle det etter deponeringen foretas en etterundersøkelse slik at eventuelle effekter/miljøgevinster kunne dokumenteres. I denne rapporten redegjøres det for resultatene fra etterundersøkelsen. Undersøkelsen omfatter biologisk registrering ved bruk av sedimentprofilkamera (SPI), analyser av miljøgifter i sediment og semikvantitativ kartlegging av bunnfauna ved bruk av ROV/undervannsvideo. Etterundersøkelsen ble gjennomført høsten 2007 med de samme metoder som førundersøkelsen. Førundersøkelsen ble utført høsten 2006. Resultatene viser at miljøgiftkonsentrasjonen i deponeringsområdet har gått betydelig ned etter deponeringen og for enkelte miljøgifter også utenfor selve deponiområdet. Det ble 6-8 måneder etter deponeringen ikke registrert noen tydelig øket nedslamming på hardbunn i omkringliggende områder selv om en betydelig spredning av partikler trolig har funnet sted under selve deponeringen. Deponeringen har gitt en klar miljøgevinst i Bekklagsbassenget i form av lavere miljøgiftkonsentrasjoner i overflatesedimentet. Deponeringen har trolig heller ikke ført til uheldige effekter av betydning for utslippsarrangementet til Bekkelaget renseanlegg. STATENS VEGVESEN

Årsliste 2008 Det foretas tiltak for å bedre miljøtilstanden i indre Oslofjord. Tiltakene innebærer at forurensede sedimenter fjernes fra bunnen langs kaiområdene ved mudring og deponeres på 70 m dyp ved Malmøykalven. I fm med tiltakene gjennomføres overvåking av miljøgiftinnholdet i organismer (blåskjell, fisk og reker). I denne rapporten er hovedfokus på 2007-resultatene fra den kortsiktige overvåkingen av miljøgifter i blåskjell fra tiltaks-/mudringsområdet, Malmøykalven og Gressholmen. Resultatene ga ingen holdepunkter for at deponeringen har gitt vesentlig forhøyede konsentrasjoner av miljøgifter i blåskjell fra Malmøykalven i 2007, mens det ved mudringsområdet ble observert noe høyere konsentrasjoner av kobber, bly og organiske miljøgifter som trolig skyldes mudringsarbeidene og annen havneaktivitet. Action has been taken in order to improve the environmental conditions in the inner Oslofjord. The work implies dredging of contaminated sediments in the harbour and depositing it on the sea floor in an underwater basin at 70 m depth. The operation is monitored by analysis of contaminants in blue mussels from the dredging area, the disposal site (Malmøykalven) and a site (Gressholmen) in between. The present report focuses mainly on the 2007-results from this monitoring. The result does not indicate any significant spreading of contaminants to mussels during disposal at Malmøykalven, but the dredging has resulted in spreading of copper, lead, PCB, PAH and TBT in the dredging area. Statens Forurensningstilsyn

Årsliste 2007 Miljøundersøkelser er gjennomført i Kristiansandsfjorden i 2006. Undersøkelsene av bløtbunnsfauna viste at tilstanden var betydelig forbedret i Hanneviksbukta og Fiskåbukta sammenlignet med tidligere år. I Hanneviksbukta er dette en følge av overdekkingen av sedimentene, hvor ny fauna etableres, mens det i Fiskåbukta trolig skyldes reduserte organiske tilførsler. Konsentrasjonen av miljøgifter i sedimentlevende byttedyr var generelt enten redusert eller uendret (metaller) sammenlignet med 2003. Konsentrasjonen av TBT i blåskjell var relativt lav og nedadgående. Organismer fra deler av Kristiansandsfjorden inneholdt imidlertid relativt høye konsentrasjoner av andre miljøgifter (PAH i blåskjell fra Svendsholmen og Fiskåtangen og dioksiner og dioksinlignende PCB i torsk og skallinnmat av krabbe fra Byfjorden/indre havn). Innhold av PAH i blåskjell fra deler av Kristiansandsfjorden var såpass høyt at det kan ha konsekvenser for spiselighet. Tidstrendanalysen tyder ikke på at det har vært noen tydelige forandringer i PAH-nivået i blåskjell generelt i de senere år, men verdiene i nærområdet til Elkem er redusert. For i taskekrabbe, og filet og lever av torsk fra de mest forurensede deler av fjorden kan konsentrasjonene av dioksiner og dioksinlignende PCBer være et problem i forhold til spiselighet. Tidstrendanalysen viser at det er lite trolig at det har foregått noen særlig reduksjon i nivåene fra 1996-2006. Det ble observert en klar reduksjon i dioksininnholdet (PCDD/F) i sedimentet fra Vesterhavn i perioden 1986 til 2006. En reduksjon ble også observert for non-orto PCB (1996 til 2006). Til tross for reduksjonene så var sedimentene fra Vesterhavn sterkt forurenset av PCDD/F. Observasjonene i sedimentene fra Fiskåbukta viser ubetydelige endringer i innholdet av metaller (nikkel, kobber, bly, krom og arsen) og sedimentene kunne karakteriseres som moderat til markert forurenset av disse metaller, moderat til markert forurenset med PCB7 og meget sterkt forurenset med TBT. Analysene viser at det ikke har vært endring i PAH-konsentrasjonen i overflatesedimentet i Fiskåbukta fra 1996 til 2006 og sedimentene kunne karakteriseres som sterkt forurenset. Fylkesmannens miljøvernavdeling i Vest-Agder

Årsliste 2007 Statens Forurensningstilsyn

Årsliste 2006 Det nasjonale råd for forurensede sediment har påpekt at nedbrytning og tilgjengelighet av TBT i sediment representerer temaer der en i dag har for lite kunnskap til å kunne foreta en kostnadseffektiv og bærekraftig opprydding av forurensede sedimenter. Denne rapporten beskriver resultater fra forsøk der en har sett på nedbrytningen av tinnorganiske forbindelser i et sediment med høye nivåer med TBTog i hvilken grad tinnorganiske forbindelser i sediment er tilgjengelig for børstemark og om biologiske effekter kan spores. Det ble ikke påvist nedbrytning av butyl- og fenyltinnforbindelser i løpet av en forsøksperiode på ca 1 år. Det var gjennomgående en sammenheng mellom oppnådd konsentrasjon av TBT og MBT i børstemarken og konsentrasjonen av disse forbindelse i sedimentet dyrene var plassert på. Sediment kan derfor være en kilde for TBT i fisk som spiser slike organismer. Fôringsforsøkene viste at børstemarken Hediste diversicolor kan ta opp TBT både fra sediment og via fòr og at begge opptaksveier kan være viktige. Hediste unngår imidlertid oppbygging av forhøyede TBT-konsentrasjoner så lenge de går på sediment med lave konsentrasjoner av TBT og det ikke er spesielt høye konsentrasjoner i deres mat. Resultater antyder at Hediste kan nedbryte/metabolisere TBT. Fødeinntak hos fjæremark ble klart påvirket av forurensning med organisk tinn. Det var imidlertid ingen åpenbare effekter av tinnorganiske stoffer i sediment på glutation reduktase i H. diversicolor. Resultatene tyder på at denne biomarkøren målt i H. diversicolor ikke kan brukes som metode til å identifisere effekter av organiske tinnforbindelser i sediment. Det var heller ikke klare forskjeller i membranstabilitet og mitokondriell aktivitet mellom celler fra nettsnegl holdt i de ulike sedimentene, men for disse pareatere trengs det mer kunnskap om prosessene før resultatene kan tolkes i forhold til påvirkning. Imposex hos nettsnegl (Hinia reticulata) viste seg imidlertid som et følsomt endepunkt for å identifisere potensielle biologiske effekter av TBT i sediment. Statens Forurensningstilsyn

Årsliste 2006 NIVA har gjennomført et miljøkontrollprogram i forbindelse med arbeider for å utdype farleden i Drøbaksundet ved Småskjær, Aspond og Langebåt. Hovedpunktene i kontrollprogrammet har vært: turbiditetsmålinger, analyse av miljøgifter i vann, blåskjell og sediment samt etterkontroll ved bruk av ROV utstyrt med kamera. Undersøkelsene viste at anleggsarbeidene har hatt marginal påvirkning på turbiditeten i Drøbaksundet generelt. I enkelte perioder ble det imidlertid målt lokalt forhøyede turbiditetsverdier, spesielt ved Småskjær under graving og deponering av rene masser. Analyse av miljøgifter i vannprøver tyder ikke på at virksomheten har gitt opphav til vannkonsentrasjoner som har øket faren for skader på organismer i området. Skjellanalysene tyder på liten spredning av PCB og kvikksølv til organismer i overflatevannet. Det ble imidlertid observert en økning i konsentrasjonen av TBT i skjell. Spredning av TBT i forbindelse med anleggsarbeidene har likevel ikke ført til TBT-nivåer i skjell vesentlig høyere enn tidligere observasjoner i Drøbaksundet. I skjell fra Aspond ble det oppservert en relativt dramatisk økning i konsentrasjonen av PAH og benzo(a)pyren i perioden det ble foretatt boring og sprengning. Resultatene tyder på spredning av PAH-forbindelser i overflatevannet fra anleggsvirksomheten, men også andre kilder kan ha bidratt. Sedimentanalyser viste at den avdekkende mudring foretatt ved Småskjær hadde fjernet hovedmengden av det som måtte ha vært av miljøgifter i overfatesedimentet. Undersøkelser med ROV og et nedsenkbart kamera i tiltaksområdets ved Småskjær og dets umiddelbare nærhet tydet ikke på nedslamming av betydning. Organismene som ble observert i randområdene synes ikke å være synlig påvirket av nedslamming fra mudring og dumpevirksomheten og negative effekter på biologisk mangfold er lite sannsynlige utenfor selve anleggsområdet. Secora AS

Årsliste 2004 I denne rapporten presenteres resultater fra forsøk i Grenlandsfjordene gjennomført innen programmet"Dioksiner i Grenlandsfjordene" delprosjekt 3. Biologiske prosesser (opptak, flyt og effekter). Målsetningen var å avklare betydningen av akkumulering av dioksiner (PCDD) og furaner (PCDF) i torsk fra vann (biokonsentrering) i forhold til via føde (bioakkumulering). I tillegg ble det gjennomført effektstudier. Torsk ble plassert ut i bur på 10 m dyp på 3 stasjoner i perioden 22/1-06/3-02. I hvert bur ble det også plassert passive prøvetakere (SPMDer) som etter PCDF/D analyse gir et relativt mål for PCDF/D-eksponering. Forsøksfisken og en kontrollgruppe (slaktet ved forsøkets begynnelse) ble analysert for PCDF/D og utvalgte effektparametere (EROD,VTG, GST+GR, PAH-metabolitter). Det ble observert lite eller ingen akkumulering av PCDD i SPMDene som var utsatt, mens det var en signifikant akkumulering av PCDF. Konsentrasjonen av PCDF var størst i SPMDer utsatt i Frierfjorden og lavere i SPMDer lenger ut i fjordsystemet. Det var i hovedsak ingen signifikant akkumulering av PCDD i forsøksfisken på noen av de tre lokalitetene. Akkumulering av PCDF ble imidlertid observert i torsk utsatt i Frierfjorden, men registrerte nivåer var lave i forhold til konsentrasjoner observert i villfisk. Ingen klare effekter av dioksiner eller furaner kunne observeres i torsk holdt i bur i fjordsystemet. Det var imidlertid en økning i fase -2 enzymet glutation S-transferase som ikke kunne forklares med utgangspunkt i andre observasjoner. Resultatene tyder også på en påvirkning av miljø-østrogener i Kalvsundet, men kilden er ukjent. Beregninger tyder på at byttedyrene representerer en dominerende kilde for akkumulering i forholdt tilopptak fra vann. Selv med en et lavt opptak gjennom mage-tarm vil opptaket via føde dominere. Også teoretiske betraktningene basert på log Kow for PCDF/D og antatt forhold mellom den observerte konsentrasjonen i viktige byttedyr og i vann tilsier at opptak via føde er viktigere enn opptak via byttedyr. Vi konkluderer derfor med at bioakkumulering er viktigere enn biokonsentrering for akkumulering av PCDF/D i torsk i Frierfjorden. Norsk Hydro

Årsliste 2004 Dette er en datarapport for delprosjekt 3. Biologiske prosesser (opptak, flyt og effekter) i programpakken "Dioksiner i Grenlandsfjordene og presenterer data for analyse av polyklorerte dibenzofuraner/dibenzo-p-dioksiner (PCDF/D), fettinnhold samt bestemmelse av 13C, 15N i villfisk og byttedyr fra Frierfjorden og Breviksfjorden. Feltarbeidet for innsamling av materialet ble gjennomført med utgangspunkt i tokt med F/F G.M. Dannevig [samarbeidstokt med Havforskningsinstituttet (HI)]. Fire tokt for innsamling av organismer til miljøgiftanalyser ble gjennomført. Det ble observert en tendens til noe høyere fettinnhold i fisk fra Frierfjorden enn i Eidangerfjorden. Ingen systematiske forskjeller i fettinnhold i samme art/gruppe av byttedyr ble observert mellom de to fjordene. Alle fiskearter unntak sild hadde høyere 13C, 15N verdier i Eidangerfjorden enn i Frierfjorden. Dette kan tyde på kun en begrenset utveksling av torsk, skrubbe og sjøørret mellom de to fjordområdene. Hovedtrenden i dataene for 15N i sediment, detritus, alger og byttedyr ga økende verdier i følgende rekkefølge:sediment/detritus, alger, små evertebrater, småfisk. For evertebrater var det noe høyere verdier av både 15N og 13C i Eidangerfjorden enn i Frierfjorden. I all fisk og i poensielle byttedyr for fisk dominerte furaner fremfor dioksiner. Det var gjennomgående noe høyere konsentrasjoner i fisk og byttedyr fra Frierfjorden enn fra Eidangerfjorden. For enkelte organismegrupper var imidlertid forskjellen minimal. Heksafuraner synes i hovedsak å være den dominerende gruppe forbindelser i fisk fra begge fjordområdene. I lever skrubbe fra Eidangerfjorden var det imidlertid også et sterkt innslag av pentafuraner og heksafuraner. Oppmalt hel skrubbe inneholdt også en betydelig andel tetrafuraner. I filet av brisling dominerte pentafuranene sammen med heksafuranene. I lever av sild fra Eidangerfjorden dominerte den fullklorerte furanforbindelsen. I strandkrabbe og hestereke dominerte pentafuranene. I børstemark (Nereis) dominerte derimot den fullklorerte furanforbindelsen, muligens som en konsekvens av nær kontakt med sedimentene. Norges forskningsråd (NFR) Norsk hydrologiråd

Årsliste 2003 Ved utløpet av Tista har Norske Skogindustrier ASA en eiendom der det er påvist at grunnen kan inneholde høye konsentrasjoner av krom (Cr), kobber (Cu) og arsen (As) fra tidligere trykkimpregneringsvirksomhet og polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) fra impregnering med kreosot. Norske Skog har bedt NIVA foreta undersøkelser av nevnte miljøgifter i Tista og dens munningsområde. Målsettingen for undersøkelsen var å avklare i hvilken grad det opptrer overkonsentrasjoner av As, Cu, Cr og PAH i vann i nederste del av Tista og dens munning som kan ha bakgrunn i utlekking fra forurenset grunn eiet av Norske Skog. Undersøkelsene tyder på at det er relativt lave konsentrasjoner av As og Cr i både vann og sediment i resipienten. Konsentrasjonen av Cu var også lav i sedimentet, men var relativt høy (klasse III-V) i alle vannprøver. Resultatene tyder på at det idag ikke er behov for spesielle tiltak for å hindre en utlekking av As, Cr og PAH fra grunnen der det tidligere har vært drevet impregneringsvirksomhet. Situasjonen er imidlertid mer uavklart når det gjelder Cu, men går totalt sett i retning av at det, relativt sett, ikke lekker ut vesentlige mengder Cu til resipienten fra eiendommen til Norske Skog, og at det derfor heller ikke er behov for spesielle tiltak rettet mot tilførsler fra forurenset grunn på eiendommen. Norske Skogindustrier ASA

Årsliste 2003 Denne rapporten er utarbeidet som underlagsdokument for ny konsesjonssøknad for de samlede utslipp fra Borregaard. En tilstandsbeskrivelse over miljøforholdene i Glomma og Hvalerestuariet er gitt. Dagens utslipp fra bedriften er vurdert opp mot betydningen av andre tilførsler, og det er gitt fremtidsprognoser for miljøtilstanden i Hvalerområdet med dagens utslippsnivå fra bedriften. En har også identifisert kunnskapshull som er viktige for å vurdere betydningen av utslippene fra Borregaard. For forbindelser der en har oversikt over totaltilførslene til Glomma (metaller, næringssalter og total mengde organisk karbon) er Borregaards andel av de totale tilførslene med Glomma relativt små (13% for kobber

Årsliste 2003 Det er gjennomført resipientundersøkelser i Trondheimsfjorden for Trondheim kommune. Her rapporteres delundersøkelsen som omhandler miljøgifter i grisetang (Ascophyllum nodosum) og blåskjell (Mytilus edulis). Tang fra 7 stasjoner (Fagervika, Ilamoloen, Skansen, Ladehammermoloen, Korsvika, Munkholmen, Folafoten) og skjell fra 4 av de samme stasjoner ble analysert. Tangen ble analysert for kvikksølv (Hg), kadmium (Cd), bly (Pb), kobber (Cu) og sink (Zn), nikkel (Ni) og krom (Cr). Skjellene ble analysert for metaller (Hg, Cd, Pb, Cu, Zn), polyklorerte bifenyler (PCB), polysykliske aromatiske hydrokarbiner (PAH ) og tinnorganiske forbindelser som tributyltinn (TBT). Tangen fra Fagervika var sterkt forurenset med henholdsvis kobber og moderat forurenset med krom. De høyeste konsentrasjoner av krom (markert forurenset) ble observert i alger fra Skansen. For øvrig synes tangen å være ubetydelig til moderat forurenset med alle de analyserte metaller på alle stasjoner i 2001. En høyere konsentrasjon av Cu og Zn ble funnet i tang fra Fagervika i 2001 enn i 1987 og var de eneste tilfeller der en observerte en økning i metallkonsentrasjon fra 1987 til 2001. Også i skjell ble de høyeste konsentrasjoner av metaller i hovedsak observert i Fagervika. Med unntak av Cu var skjellene både i 1987 og i 2001 ubetydelig til moderat forurenset med metaller. I skjell fra Fagervika ble det imidlertid i 2001 observert dobbelt så høye Cu-konsentrasjoner som i 1987. Både for tang og skjell var det relativt få endringer fra 1987 til 2001 mht. tilstandsklasse og der det hadde skjedd en endring var dette med ett unntak (Cu i skjell fra Fagervika) i retning av lavere forurensningsgrad. Konsentrasjonen av TBT i skjell var relativt høy (markert forurenset) på alle stasjoner. Skjell fra alle stasjoner var ubetydelig til lite forurenset med PCB. De høyeste konsentrasjoner av PAH ble funnet i blåskjell fra Fagervika (markert forurenset) mens skjellene fra Ila-moloen gjennomgående inneholdt de laveste konsentrasjoner (ubetydelig til lite forurenset). Med unntak av for TBT er det i hovedsak Fagervika hvor miljøgiftinnholdet i skjell indikerer begrensninger når det gjelder vannets bruk til akvakulturformål og fritidsfiske. Fagervika er kraftig eksponert av Cu og andre forurensninger fra tidligere virksomhet ved Killingdals gruver og av oljekomponenter som sannsynligvis stammer fra skipstrafikken ved en oljeterminal i nærområdet. Oceanor Trondheim kommune

Årsliste 2003 Denne undersøkelse ble gjennomført for å dekke identifiserte kunnskapshull avgjørende for å vurdere Borregaaards bidrag til eventuelle miljøforstyrrelser i Glomma og Hvalerestuariet. Giftigheten på avløpsvannet fra Borregaards cellulosefabrikk reduseres betydelig etter behandling i renseanlegget. Sterk fortynning i Glomma gjør at akutte eller kroniske skadelige effekter fra avløpet ikke kan forventes i nedre del av Glomma og i Hvalerområdet. Analyser av kobber (Cu) i vannprøver tyder på høyere konsentrasjoner i Glomma nedenfor Borregaards anlegg ved Melløs enn ovenfor i Sarpsfossen Dette skyldes trolig i vesentlig grad utslipp av Cu fra Borregaard. Analyse av Cu i blæretang tyder imidlertid ikke på at utslipp av kobber til Glomma i vesentlig grad reduserer miljøkvaliteten i Glommas munningsområde og Hvaler. Analyse av ekstraherbart persistent organisk bundet klor (EPOCl) i sediment og blåskjell viser høyere konsentrasjoner nær Glommas munning enn lenger ut. Tilsvarende gradient ble ikke observert ved analyse av ekstraherbart organisk bundet klor (EOCl) i sediment, men ble observert for EOCl i blåskjell. Blåskjellresultatene tyder på en nåtidig transport av EPOCl og EOCl med Glomma, mest sannsynlig fra Borregaard, men andre kilder er også mulige. Ut fra SFTs klassifiseringssystem og de nivåer av EPOCl som ble observert kan sedimentet på 5 av i alt 6 stasjoner karakteriseres som sterkt forurenset, mens en mer fjern stasjon utenfor selve Hvalerområdet (Flatskjærene) kunne karakteriseres som markert forurenset. Borregaard industries limited

Årsliste 2003 Det er gjennomført resipientundersøkelser i Trondheimsfjorden for Trondheim kommune. Her rapporteres resultatene fra delundersøkelsen om miljøgifter i torsk (Gadus morhua) og skrubbe (Platichthys flesus) og sandflyndre (Limanda limanda) innsamlet fra 5 stasjoner. Det ble i hovedsak observert lave metallkonsentrasjoner. Blykonsentrasjonen i flatfisk fra Ranheim var imidlertid ca 7 ganger "bakgrunn". Nivået av tributyltinn (TBT) i torskelever lå under midlet av det som til nå er observert i Norge mens nivået av TPhT (trifenyltinn) lå over. Konsentrasjonen av PCB i torskelever varierte over en faktor på ca 8,5 og de høyste konsentrasjoner ble funnet i materiale fra Korsvika (markert PCB forurenset) og de laveste konsentrasjoner ved Ranheim og ved Folafoten (ubetydelig-lite forurenset). Konsentrasjonen av PCB i lever av flatfisk fra alle stasjoner lå over "bakgrunnsnivå" for norske kystfarvann. Den høyeste overkonsentrasjonen lå 6,6 x "bakgrunn" og ble observert i flatfisk fra Ranheim. Det ble observert lave konsentrasjoner av dioksiner og furaner (PCDF/D) i torsk (ubetydelig-lite forurenset basert på TEPCDF/D). Noe høyere giftighet var knyttet til dioksinlignende PCB forbindelser. Imidlertid utgjorde ikke disse forbindelser noe større miljøproblem utover det de måtte gjøre ellers langs kysten. I lever fra torsk innsamlet nær Turistskippiren ble det observert konsentrasjoner av PAH-forbindelser som lå nær eller noe over antatt høyt bakgrunnsnivå. De observerte konsentrasjoner antyder at metaller, TBT, HCB, HCH, DDT, PCDF/D og PAH i fisk fra Trondheimsområdet ikke utgjør noe stort problem mht spiselighet av fisk. Det er imidlertid mer uklart hva de øvrige tinnorganiske forbindelsene (TPhT, DBT) og dioksinlignende PCBer betyr. Med bakgrunn i data fra denne rapporten har imidlertid SNT frarådet å spise lever av fisk fanget i Havnebassenget fra Korsvika via Nyhavna og nedre del av Nidelva til Rosenborgbassenget. Oceanor Trondheim kommune

Årsliste 2003 Kjemi-Service a.s har hatt en utlekking av polyklorete bifenyler (PCB) fra forurenset grunn til Vrengensundet i Nøtterøy kommune i Vestfold. Konsentrasjonen av PCB i blåskjell fra fire stasjoner i Vrengensundet ble undersøkt rett før (2001) og ca ett år etter (2002) at tiltak for å redusere utlekking av PCB var utført. Konsentrasjonene av PCB i blåskjell fra alle stasjoner hadde gått betraktelig ned (66-79 %) ett år etter tiltaket. Resultatene viser at konsentrasjonen av PCB også i 2002 avtok med økende avstand fra bedriften. På bakgrunn av analyseresultatene er forurensningsgraden av PCB i blåskjellene på de enkelte stasjonene klassifisert i følge SFTs klassifiseringssystem. Resultatene fra 2001 viste at blåskjellene var sterkt til moderat forurenset av PCB, mens skjellene i 2002 var markert til lite forurenset. Undersøkelsen viser at tiltaket har hatt en klar positiv effekt, men at en også etter tiltaket har noe forhøyede PCB-konsentrasjoner i skjell nær bedriften. Dette kan skyldes at en fremdeles har påvirkning fra sekundære kilder. Uansett hva som er årsaken til at en fremdeles har noe høye konsentrasjoner i bedriftens nærområde, så vil vi anta at en ytterligere reduksjon vil ta lang tid. Kjemi-Service A/S

Årsliste 2003 Undersøkelser ved tidligere Hurum Papirfabrikk har avdekket forurensninger som lekket ut til sjø og det ble besluttet å gjennomføre tiltak for å hindre slik utlekking. På oppdrag for Norske Skogindustrier ASA har NIVA gjennomført undersøkelser for å avklare i hvilken grad det gjennomførte tiltaket har redusert miljøgiftbelastningen på blåskjell og torsk i nærområdet til bedriften. Det ble observert en klar nedgang i konsentrasjonen av PCB i blåskjell og torsk på alle stasjoner. Skjell innsamlet rett utenfor bedriften var i 2003 moderat forurenset med PCB (klasse II), mens den i 2000 kunne karakteriseres som markert forurenset (klasse III). På de tre øvrige stasjoner kunne skjellene i 2003 karakteriseres som ubetydelig til lite forurenset med PCB (klasse I). Observerte nivåer av PCB i lever av torsk i 2003 kunne karakteriseres som ubetydelig til lite forurenset (klasse I), mens de i 2000 ble karakterisert som moderat forurenset (klasse II). Totalt tyder resultatene på at en ikke hadde vesentlige miljøproblemer i området knyttet til forekomst av PCB og PAH i skjell og fisk 2 år etter at tiltaket var gjennomført. Det kan ikke utelukkes at andre uavklarte storskalafenomener, som ikke har noe med bedriften å gjøre også kan ha hatt en medvirkende betydning for den observerte nedgangen. Basert på de relativt lave miljøgiftnivåer observert i både torsk og blåskjell, anser man at det ikke er behov for ytterligere tiltak. Norske Skogindustrier ASA

Årsliste 2003 Trondheim kommune har et kloakkutslipp til Trondheimsfjorden fra Høvringen renseanlegg. I denne rapporten rapporteres resultatene fra undersøkelser av miljøgifter i sediment fra 15 stasjoner i sjøområdene rundt Trondheim. Målsettingen med undersøkelsene har vært å beskrive dagens tilstand, sammenligne med tidligere undersøkelse, danne grunnlag for vurdering av betydningen av dagens utslipp fra Høvringen renseanlegg på miljøtilstanden og danne grunnlag for senere oppfølging og overvåking. Følgende miljøgifter er analysert: kobber (Cu), sink (Zn), bly (Pb), kadmium (Cd), kvikksølv (Hg), krom (Cr), nikkel (Ni), sølv (Ag), arsen (As), litium (Li), den tinnorganiske forbindelsen tributyltinn (TBT), polyklorerte biphenyler (PCB), polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) og oljehydrokarboner (THC). Totalt kan en konkludere med at sedimentet i 2001 var ubetydelig til moderat forurenset med metaller og TBT og ubetydelig forurenset med PCB og HCB. Observerte nivåer var lave i forhold til det som ofte observeres i havneområder og bynære omgivelser. Særlig positivt er observasjonene av relativt lave nivåer av TBT og PCB. Mer bekymringsfullt er sedimentenes høye innhold av PAH, benzo(a)pyren og oljehydrokarboner. Totalt antyder dataene at en for flertallet av de analyserte parametere har en noe dårligere miljøtilstand i området nær Høvringen enn i området forøvrig. Utslipp fra renseanlegget kan være en årsak til dette. Det er imidlertid også andre forklaringsmodeller som for enkelte parametergrupper (metaller) er mer sannsynlige (tidligere utslipp fra gruveindustri). Oceanor Trondheim kommune

Årsliste 2002 Outokumpu Norzink AS søker om tillatelse til fortsatt utslipp av gips (anhydritt) fra aluminium-fluoridfabrikken. Anhydritten inneholder spormengder av metaller der kvikksølv (Hg), bly (Pb), kadmium (Cd) og kobber (Cu) er de viktigste. For å vurdere konsekvenser av fremtidige utslipp er det gjennomført beregninger av innlagringsdyp, fortynning og konsentrasjoner av metaller og pH i ulik avstand fra utslippet. Beregnede konsentrasjoner er sammenlignet med effektkriterier. Avløpsvannet vil oftest legge seg langs bunnen. Ved sterk strøm vil innlagringen skje noe høyere i vannsøylen. Spredning av utslippet vil i hovedsak gjelde en vannmasse på noen få meters tykkelse langs bunnen. Strømhastigheter på 2 cm/s fører til at konsentrasjonen av metaller vil være nær lokal bakgrunn i en avstand på ca 400 m fra utslippspunktet. Tilsvarende må en ut til en avstand på noe over 1000 m ved en strøm på 10 cm/s. Skadelige biologiske effekter vil i hovedsak være begrenset til organismer i eller noen få meter over bunnen ut til en avstand på maksimalt 200-600 m. I praksis antar man at den sterke nedslammingen i nærheten av utslippet (antydningsvis innen for en avstand på ca 100-200 m) er langt mer viktig enn giftvirkning av metallene for å forklare den fattige faunaen som er observert i utslippsområdet. Totalt sett vurderes influensområdet til å være relativt lite. Med utgangspunkt i at både mengden anhydritt og at Hg-innholdet i dette vil bli kraftig redusert vil de planlagte utslippene representerer en miljøgevinst. Outokumpu Norzink AS

Årsliste 2002 I denne rapporten presenteres resultater fra giftighetstesting av vann innsamlet i og omkring et elektrodeanlegg for overføring av el-kraft mellom Danmark og Norge. Giftighetstestene ble utført på to ulike organismer, kiselalgen Skeletonema costatum og krepsdyret (hoppekreps) Acartia tonsa. Ingen akutt-toksiske effekter ble observert i noen av testene. Statnett SF

Årsliste 2002 Oslo havnevesen har planer om deponering av forurensede masser fra Oslo havn i et basseng ved Malmøykalven i indre Oslofjord. Dersom forurenset vann skulle spres under gjennomføringen, vil dette kunne føre til en økning i konsentrasjonen av miljøgifter og næringsalter. Målsetningen for denne undersøkelsen har vært å dokumentere innholdet av miljøgifter og næringssalter i vann før en eventuell deponering finner sted. Vannprøver fra 4-11 dyp ble 3-6 ganger gjennom et år innsamlet og analysert for metaller, klororganiske forbindelser, polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), næringssalter, klorofyll-a, oksygen, salt og temperatur. Resultatene viser at med unntak av bly nær overflaten var det lave miljøgift konsentrasjoner i vannsøylen i deponiområdet. De relativt lave nivåene av miljøgifter danner dermed et godt grunnlag for å overvåke og påvise om en spredning av miljøgifter finner sted. Dypvannet ved Malmøykalven var i perioden 1999-2001 tidvist oksisk blant annet som en konsekvens av en vannutskiftning i vinter/vår 2001. Observerte næringssaltkonsentrasjoner varierte, blant annet pga. organismenes opptak av disse i vekstsesongen og pga utløsning av næringsalter ved nedbrytning av organisk materiale. Vannutskiftning gjør at næringssaltkonsentrasjonene relativt plutselig kan endres. Dessuten betyr et nylig anlagt dypvannsutslipp fra renseanlegget på Bekkelaget også en usikkerhet med hensyn til eventuelle endringer i næringssaltkonsentrasjonen. Det anses derfor som mer vanskelig enn for miljøgifter å påvise om en spredning av næringsalter har funnet sted som en konsekvens av det planlagte tiltaket. Oslo havnevesen

Årsliste 2002 Oslo havnevesen har planer om kontrollert deponering av forurensede masser fra Oslo havn i et anoksisk basseng på ca 70 m dyp ved Malmøykalven i indre Oslofjord. Dersom forurensede partikler skulle spres til eller i overflatelaget, vil dette kunne detekteres som en økning i konsentrasjonen av miljøgift i blåskjell. Målsetningen for denne undersøkelsen har vært å dokumentere innholdet av miljøgifter i blåskjell fra grunnområdene rundt bassenget ved Malmøykalven før eventuell deponering finner sted. Innsamling av blåskjell ble foretatt på 4 stasjoner (Malmøykalven, Langøya, Husbergøya og Skjælholmen). Skjellinnmaten ble analysert for metaller, tinnorganiske forbindelser, klororganiske forbindelser og polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH). Undersøkelsen tyder på at skjell fra områder som omkranser det planlagte deponiområdet er ubetydelig til moderat forurenset med metaller, klororganiske forbindelser og polysykliske aromatiske hydrokarboner. Skjellene var imidlertid markert til sterkt forurenset med det begroingshindrende midlet tributyltinn (TBT). Med unntak av for TBT er de nivåer som er observert et godt utgangspunkt for å kunne påviser en mulig konsentrasjonsøkning forårsaket av en eventuell spredning av miljøgifter til overflatevannet. Oslo havnevesen

Årsliste 2001 Sprengstein og løsmasser fra en planlagt utvidelse av innseilingen til Halden er tenkt benyttet til utfylling av et sjøområde (ca 400x75 m) ved Knivsøyholmene (0-15 m dyp). Utfyllingen er planlagt gjennomført ved å omkranse utfyllingsområdet med en steinfylling og så fylle området innenfor. I denne rapporten kvantifiseres sedimentets innhold av miljøgifter i det aktuelle sjøareal. Følgende er analysert: kvikksølv (Hg), bly (Pb), kadmium (Cd), kobber (Cu), polyklorerte bifenyler (PCB), polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), tributyltinn (TBT) med nedbrytningsprodukter. Analyseresultatene er klassifisert i tilstandsklasser ifølge SFTs klassifiseringssystem. Sedimentet var i hovedsak moderat til markert forurenset med metaller. Metallkonsentrasjonene som ble observert var høyere enn i de potensielle utdypingsområdene. Sedimentet var moderat til meget sterkt forurenset med TBT. Sedimentet var med unntak av en prøve (som var markert forurenset) moderate forurenset med PCB. Konsentrasjonen av PCB var grovt sett i samme nivå som eller høyere enn i de potensielle dumpemasser. Sedimentet var moderat til markert forurenset med PAH. Et potensiale for spredning av miljøgifter via oppvirvling av forurensede sedimenter er tilstede. Risikoen for spredning fra lokale forurensede sedimenter anses størst under anleggelse av stenfyllingen. Forurensede partikler som resuspenderes fra bunnen i anleggsperioden vil i hovedsak havne i områder hvor miljøgiftkonsentrasjonene grovt sett er i samme nivå som i selve utfyllingsområdet. Øket forurensningsgrad i sediment er derfor lite trolig. Arbeidet fører til at all bunnfauna/flora innenfor utfyllingsområdet blir utradert. Utover dette anses konsekvensene av utfyllingen å være en begrenset spredning av partikler, fortrinnsvis lokalt på norsk side av grensen. Kystverket 1. distrikt

Årsliste 2001 I forbindelse med en mulig utdyping av farleden inn til Oslo er det gjennomført undersøkelser for å kartlegge miljøgiftinnholdet på bunnen ved Drøbaksterskelen. Pga. mye stein og lite finpartikulært materiale ble innsamling av sediment foretatt med grabb. Bunnen både på Drøbakgrunnen og i området lenger vest mot Småskjær bestod i hovedsak av hardbunn (grov grus, stein og muligens noe fjell eller store steiner) med innslag av skjell/korall-sand og det var vanskelig å få opp materiale som egnet seg for miljøgiftanalyse. I sediment fra to stasjoner ble følgende miljøgifter analysert: kvikksølv (Hg), kadmium (Cd), bly (Pb), polyklorerte bifenyler (PCB) og enkelte andre klororganiske forbindelser, polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) og tinnnorganiske forbindelser (TBT, DBT, MBT, TFT, DFT). Sedimentet var ubetydelig til moderat forurenset med metaller. Ubetydelige til moderate konsentrasjoner av TBT og PCB ble observert ved Drøbakgrunnen mens sedimentet nærmere Småskjær var sterkt forurenset av disse forbindelser. PAH og oljerelaterte forbindelser forekom også i de høyeste konsentrasjoner nær Småskjær (moderat til markert forurenset) mens sedimentet var ubetydelig til lite forurenset nær Drøbaksgrunnen. forurenset nær Drøbaksgrunnen. Utdypingsarbeid på selve Drøbaksgrunnen antas ikke å føre til spredning av miljøgifter i resipienten i nevneverdig grad selv om strømforholdene i området begunstiger spredning av partikulært materiale. Under utgraving i området nærmere Småskjær vil imidlertid miljøgifter kunne spres ved oppvirvling av finpartikulært materiale. De lagre av miljøgifter som ligger i tiltaksområdet ved Småskjær anses imidlertid ut fra en totalvurdering å være små og skulle tilsi at de tross relativt høye konsentrasjoner ikke utgjør noen betydelig miljørisiko ut over det de allerede gjør i dag. Massene fra Småskjær er mindre egnet for redeponering i sjø enn massene fra Drøbaksgrunnen. Kystverket 1. distrikt