Search

In this article we explore similarities and differences between two school subjects, Norwegian and mathematics, taking a phenomenological perspective and a didactic meta-perspective (literacy perspective). Our argument is presented on three levels which together build on the perspective of meta-language. First we consider the level of discourse primarily concerning cultural relations and communities of meaning, for example subject-related communities. The next level is genre, concerning both common cultural texts and practices and how meanings are framed in linguistic forms. Finally, we consider arguments regarding the modes of thought which underpin subject-specific learning. Substantiated by data from own classroom research, we argue that cross-curricular work needs to understand both differences and similarities between subjects, and the relationships between them.

How do students learn two very different subjects? In order to investigate students’ learning in mathematics and Language 1, upper secondary school students were interviewed. Their stories, created the background for the analysis which revealed varying degrees of inclusion in the two disciplinary discourses. The students explained their learning differently. The successful ones used the disciplines’ specific languages, displayed disciplinary understanding, insight and a meta-awareness. This was however, absent in the less successful students’ stories. The study reveals that students’ participation in a subject’s discourse is crucial in order to learn the subject. As a conclusion it is argued that today’s focus on basic skills may obscure rather than solve the problems for those not included in subjects’ different disciplinary discourses.

Artikkelen er diskuterende med fokus på teoretiske perspektiver som i didaktisk sammenheng kan brukes til å synliggjøre likheter og ulikheter mellom skolefag. Vi fokuserer spesielt på svake elever som trenger aktive og språkbevisste lærere. Vi tar utgangspunkt i et bevisstgjørende didaktisk metaperspektiv (literacy-perspektiv) og et fenomenologisk meningsperspektiv og argumenterer på tre ulike nivå som alle fremmer metaspråklig perspektiv og innsikt. Det første er diskursnivået. Det neste er sjangernivået. Diskursnivået og sjangernivået er nødvendige metaperspektiv i all skolefaglig læring. Til slutt en erkjennelse av læreprosessens grunnleggende perspektiv: De ulike tenkemåter, "modes of thought", som er nødvendig for læring i de to fagene. Bevissthet om de to tenkemåtene, "modes of thought" tydeliggjør likheter og forskjeller mellom norsk og matematikk.

In my doctoral work I studied three mathematics teachers in lower secondary school in Norway and how they interpreted a curriculum reform, L97 (Kleve, 2007). This was an ethnographic study which included methods as focus groups, conversations with teachers, teachers’ self estimations and classroom observations. In this paper I point out constraints influencing mathematics teachers’ teaching practice and discuss the relation between the three teachers’ beliefs about teaching and learning mathematics and their teaching practices relating to the research literature more widely. Finally I emphasise the importance of identifying such constraints.

Social inequalities are increasing within the Norwegian educational system, as in many parts of the world: educated parents tend to have educated children (Bakken 2004; Bourdieu 1995; Zevenbergen 2...

I denne oppgaven tar jeg for meg hvordan lærere kan benytte helklassesamtalen for å styrke elevenes relasjonelle forståelse for temaet de lærer om. Jeg har observert tre forskjellige lærere i tre timer og gjort et intervju med den ene læreren. Jeg forsøker også å knytte lærerens samtalemønster sammen med deres innstilling til faget. I observasjonene mine har jeg sett to lærere som viser flere ganger at de har et syn på matematikk som et sett med regler som skal overføres fra lærer til elev. Disse lærerne har også samtaler i timene som gjenspeiler dette matematikksynet. De bruker IRE-mønster i stor grad, og stiller elevene spørsmål preget av å skulle kontrollere elevenes forståelse.

Brøk er et matematisk fenomen barn møter og bruker i mange sammenhenger utenfor skolen. Denne bacheloroppgaven tar for seg hvordan man kan bruke matematikken som allerede finnes i barnas hverdag, i skolen. Den gjennomførte studien viser at barna klarer å løse flere matematiske problemer dersom de blir gitt gjennom en kjent kontekst og med et språk barna forstår. Dette gjelder også matematiske temaer de er mindre kjente med.

Hensikten med denne bacheloroppgaven var å undersøke hvorfor og hvordan lærere bruker konkreter på barneskolen. For å belyse problemstillingen ble kvalitativ metode benyttet gjennom intervju av tre informanter med solid erfaring fra matematikkundervisning på barneskolen. Funnene gjennom analyse av datamaterialet var blant annet at alle informantene peker på bedre matematikkforståelse og mer motiverte elever ved bruk av konkreter. Det var også indikasjoner på bruk av en tretrinnsmodell i form av en abstraksjonsprosess på de to informantene som arbeidet på småskoletrinnet. Den siste informanten la vekt på arbeid i et undersøkende landskap med konkreter som utgangspunkt. Funnene ble så til slutt drøftet opp mot teori og forskning rundt temaet. Forskningen rundt temaet er tvetydig, men det finnes utvilsomt et stort læringspotensiale ved fornuftig og reflektert bruk av konkreter i matematikkundervisningen.

Organisatorisk nivådifferensiering i matematikk blir i dag mye brukt som et virkemiddel for å bedre den tilpassede opplæringen i faget. Argumentene for nivådifferensiering legger vekt på nettopp en mer tilpasset undervisning. Likevel finnes det mye forskning som mener at nivådifferensiering ikke har betydelig effekt på læringsutbyttet. Forskere som er motstandere av nivådifferensiering mener at de psykologiske konsekvensene er større enn vi aner. Jeg vil i denne oppgaven derfor belyse hvilken innflytelse nivådifferensiering i matematikk har for elevenes selvoppfatning. Gjennom intervjuer av to tidligere elever og en lærer med erfaring innen nivådifferensiering i matematikk, har jeg vist hvor varierende opplevelsene av denne formen for organisering kan være. Læreren spiller en viktig rolle for elevenes selvoppfatning, og det vil derfor være viktig å gjøre seg kjent med de konsekvenser som kan oppstå ved nivådifferensiering.

I undersøkelser og analyser gjort i denne oppgaven kommer det frem at det forekommer en skjev fordeling av bruken mellom de fem ulike brøkaspektene ”brøk som del av en helhet”, ”brøk som tallstørrelse”, ”brøk som operator”, ”brøk som kvotient” og ”brøk som forhold” i læreverkene Multi for 4. og 7.trinn, der brøk som del av en helhet får størst plass. I læreverket Matemagisk for 4.trinn er fordelingen mellom brøk som del av en helhet og operator mer jevnere enn de to andre læreverkene. I observasjoner av to matematikktimer brukes det flere aspekter av brøk, men det er usikkert om de observerte lærerne er bevisst på dette. Forskning om undervisning av brøk viser at gjensidig bruk av brøk som del av en helhet ikke styrker elevers forståelse av brøk. Det vil si at elevene kan oppleve problemer i arbeid med de fire andre brøkaspektene. En grunn til dette kan være at læreverkene også ensidig støtter seg til brøk som del av en helhet. Problemer kan oppstå dersom læreren baserer seg på læreverkene i sin matematikkundervisning. Det er mulig læreverk fokuserer på oppgaver der brøk opptrer som del av en helhet, fordi dette aspektet kan være det enkleste å illustrere og konkretisere for elevene. Man står altså i et dilemma mellom å bruke mange aspekter, eller støtte seg til det som er enklest å få elevene til å forstå, ved hjelp av figurer. Det trengs mer forskning på bruken av aspekter av brøk, og det er et tema i matematikken som lærere må få enda mer kunnskap om, slik at de selv kan bruke flere aspekter i sin undervisning, samtidig som de kan se på læreverkene med et kritisk blikk.

Forskning viser at elever mister motivasjon for matematikkfaget på barneskolen. Grunnen til dette kan være at undervisningen ikke vektlegger relasjonell forståelse ved hjelp av undersøkende og virkelighetsnær matematikk. Relasjonell forståelse henger sammen med indre motivasjon, og studier viser at elever synes det er morsomt å arbeide med matematikk da de utvikler relasjonell forståelse i faget. Denne oppgaven belyser motsetningene mellom relasjonell- og instrumentell forståelse, sett i lys av selvbestemmelsesteorien. Videre drøftes undervisning i undersøkelseslandskap som verktøy til å skape relasjonell forståelse hos elevene.

Tittelen på bacheloroppgaven er ”Utfordringer i matematikkfaget ved overgangen til mellomtrinnet”. Det gir problemstillingen ”Hvilke utfordringer er det i matematikkfaget ved overgangen fra småskoletrinnet til mellomtrinnet?”. Formålet er å undersøke hva som kan være årsaken til at mange har matematikkunnskaper til 4. årstrinn, og å finne eventuelle tiltak som kan lette overgangen til mellomtrinnet. Metodene som er benyttet er intervju av lærere og analyse av lærebokverket Multi for de aktuelle årstrinnene. Elever er forskjellige og modnes ulikt. Noen elever kan være klare for det nye, og det som skal læres oppleves som en naturlig progresjon i skoleløpet. For andre kan det oppleves som nye krav som er mer eller mindre utfordrende. Læringspresset kan derfor oppleves ulikt på mellomtrinnet. Elever kan ha kunnskapshull i noen matematiske emner. Å starte på nye ting, som tekstoppgaver og å skrive i kladdebøker og innføringsbøker, før man er klar for det, kan føre til at overgangen til mellomtrinnet blir utfordrende.