Search

This cross-sectional study examined the links of social-emotional competencies (SECs: emotional regulation, relationship skills, and planning of schoolwork) with emotional well-being (EWB) and academic engagement (behavioral and emotional) among 1085 lower secondary school students. A latent structural model was tested using Mplus. The model specified the SECs as the independent variables, EWB as the intermediate variable, and behavioral and emotional engagement as the dependent variables. In line with hypotheses, the SECs showed statistically significant links with EWB; the strongest for emotional regulation. In addition, EWB was significantly associated with both dimensions of academic engagement and planning of schoolwork was directly associated with the engagement variables. The findings support the notion that EWB is linked to academic engagement and that SECs, especially emotional regulation can promote academic engagement via EWB. Yet, skills in planning schoolwork emerged as the SECs with the greatest likely potential for promoting academic engagement among adolescent students.

‘Et lag rundt eleven: Økt helsesykepleierressurs i systemrettet og strukturert sam-handling med skole’ var en randomisert, kontrollert studie som ble utført som et samarbeidsprosjekt mellom NIFU, Folkehelseinstituttet, Læringsmiljøsenteret ved UiS og tolv norske kommuner. Rapporten markerer første avrunding på prosjektet og bygger på et omfattende datamateriale samlet inn i perioden 2017–2020. Den bygger også på protokollen for studien, veileder og manual for gjennomføringen, en populærvitenskapelig artikkel samt to vitenskapelige artikler.

Masteroppgavens tema er knyttet til skolerelatert stress med vekt på mestring og læringsprosesser i skolen. I vår tids skole har en sett en økning i skolerelatert stress og press. Dette er i liten grad blitt forsket på i grunnskolenivå. Min studie undersøker læreres erfaringer med prestasjonspress på mellomtrinnet. Oppgaven retter seg mot elevers opplevelse av stress tilknyttet krevende og utfordrende læringsoppgaver, og hvordan lærere kan tilrettelegge for å skape et læringsmiljø som kan bidra til at elever våger å arbeide med utfordringene, og samtidig unngå negativt stress. Studien har en kvalitativ metodisk tilnærming, der individuelle dybdeintervju av fem lærere ble brukt som forskningsmetode. Problemstillingen var: Hvordan kan lærere legge til rette for at elever skal kunne takle utfordrende og krevende læringsoppgaver uten å oppleve negativt stress? Studiefunnene indikerer at lærerne har en avgjørende rolle i utformingen av et konstruktivt og stressdempende læringsmiljø. Resultatene viser at tilretteleggingen av undervisning og klassemiljøet påvirker elevens læring og deres opplevelse av stress- og prestasjonspress. Lærernes praksis inkorporerer sosiale og relasjonelle aspekter, sammen med konkrete tilpasninger i læringsmiljøet, med sikte på å dempe stress og hjelpe elevene med å takle utfordrende læringsoppgaver. Funnene antyder til at en læringsorientering blant elevene og i klassemiljøet kan forebygge negativt stress. Ettersom læringstilnærmingen og målorientering fremmer et lærende tankesett, og motvirker uheldige stress- og mestringsstrategier som unngåelse og å unnlate og be om hjelp, samt demper sosial sammenligning blant elevene. Fokus på relasjonsbygging i klassen og en god lærer-elev relasjon, fremheves som betydningsfull for elevenes håndtering og opplevelse av stress, og fremkommer som sentrale funn. Læreren og medelevene fungerer som ressurser som reduserer stress i krevende situasjoner og skaper et trygt og inkluderende klassemiljø der elevene våger å utfordre seg. Studien konkluderer med at lærerne kan iverksette flere tiltak og tilrettelegge for et mestrings- og læringsorientert miljø som reduserer stress og press under arbeid med krevende oppgaver.

Master's thesis in Special education Tema for denne studien er forekomst og sammenhenger mellom variablene lærende tankesett, skolerelatert stress, emosjonelle problemer og emosjonelt velvære. Lærende tankesett blir sett til å indikere et fokus på mulighet for endring av grunnleggende ferdigheter gjennom dedikert innsats (Dweck, 2017). Tankesettet har teoretisk blitt tilknyttet recilience (Yeager & Dweck, 2012), buffer mot demotivasjon (Adimoto, 2015) og høyere grad av psykologisk velvære og engasjement (Zeng, Hou & Peng, 2016). Denne studien har rettet et særlig fokus på lærende tankesett og sammenhengen mellom variabelen skolerelatert stress, emosjonelle problem og emosjonelt velvære. Dette ga mulighet for å se om lærende tankesett kunne indikere lavere grad av skolerelatert stress og emosjonelle problem og fremme emosjonelt velvære. Studien er basert på kvantitativ metode med utgangspunkt i en tversnittundersøkelse. Datamaterialet er del av forskningsprosjekt ROBUST ved Læringsmiljøsenteret i Stavanger. Det konkrete datamaterialet for denne studien er en elevundersøkelse som ble gjennomført våren 2019. Utvalget består av 1079 8. klassinger, fordelt på 11 ulike ungdomsskoler. Det er gjennomført blant annet bivariate analyser og stianalyse. Sentrale funn i studien var en sterk sammenheng mellom skolerelatert stress og emosjonelle problemer. Videre fant studien en sterk sammenheng mellom lærende tankesett og grad av emosjonelt velvære. Lærende tankesett hadde en svak sammenheng med skolerelatert stress og emosjonelle problemer. Ved undersøkelse av variabelen skolerelatert stress som mellomliggende variabel fant man en viss støtte i at lærende tankesett kan lede til mindre skolerelatert stress, hvilket igjen kan lede til mindre grad av skolerelatert stress og emosjonelle problemer og fremme emosjonelt velvære.

Master's thesis in Special education Tema for denne oppgaven er hvordan ulike elementer ved elevers opplevelse av læringsmiljøet i den videregående skole, via opplevd kontroll og verdi, er relatert til den opplevde kjedsomheten som elever oppgir å oppleve i skolesituasjoner. Kontrollverdi-teorien til Pekrun og selvbestemmelsesteorien til Deci og Ryan blir brukt som sentrale teoretiske perspektiv. Videre i studiens perspektiv legges det opp til at elementer i læringsmiljøet som autonomi, tilhørighet og kompetanse har en sammenheng med opplevd kontroll og verdi i skoleaktiviteter, som igjen har en sammenheng med opplevd kjedsomhet. Hovedmålet med oppgaven er å bidra med mer kunnskap om sammenhengen mellom kjedsomhet og ulike elementer i læringsmiljø i en norsk kontekst. Studien tok utgangspunkt i allerede innsamlede data fra «Se Videre» prosjektet og har en kvantitativ empirisk tilnærming. Det er en tverrsnittstudie med 1379 elever fra VG1 fra både studiespesialisering og yrkesfaglig studieretning. Svarprosenten var på 90 % og responsen på undersøkelsen ble analysert gjennom frekvensanalyse, bivariat korrelasjon og sti-analyse (vha tre multivariat regresjonsanalyse). Hovedfunnene i undersøkelsen kan oppsummeres i fire punkter: * Kjedsomhet er utbredt i norsk videregående skole. Dette kan bety at mange skolelever står i fare for de negative konsekvensene, depresjon, dårligere psykisk helse og negative fremtidsutsikter, som kjedsomhet kan føre til. * Kjedsomhet viste en klar negativ sammenheng med verdi og relevans som elever opplever at skoleaktiviteten har, og var ikke i like stor grad relatert til den opplevde kontrollen av aktiviteten som elevene opplevde. * Fra læringsmiljøet og lærers tilrettelegging for elevers autonomi, tilhørighet og kompetanse var det støtte for autonomi og tilhørighet som hadde den sterkeste sammenhengen med kjedsomhet via opplevd verdi og relevans av oppgaven. * Den enkeltfaktoren som påvirket kjedsomhet mest (via opplevd verdi) var emosjonell støtte fra lærer. Dette resultatet indikerer at emosjonell støtte fra lærer er en faktor det kan være hensiktsmessig å videreutvikle i norsk videregående skole for å redusere elevers opplevde kjedsomhet.

Master's thesis in Special education Høy forekomst av stressrelaterte helseplager, lav motivasjon og høyt skolefrafall er blant noen av de dagsaktuelle utfordringene som den norske utdanningssektoren står overfor. I lys av sentrale teorier innenfor temaene motivasjon og stressmestring, argumenteres det i denne studien for hvordan sentrale elementer i et universell intervensjonstiltak basert på Jungiansk Type Index (JTI) vil kunne bidra til å bedre disse aktuelle utfordringene. Temaet i denne mastergradsavhandlingen er derfor å studere den potensielle effekten som intervensjonen har på skolerelaterte motivasjon og opplevelse av stress, bruk av aktive mestringsstrategier og psykisk helse blant avgangselever i det studiespesialiserende utdanningsprogrammet. Studien har en kvantitativ empirisk tilnærming , med et kvasi-eksperimentelt pre-posttest design med sammenligningsgrupper. Utvalget består av 98 tredjeklassinger som fullførte det studiespesialiserende utdanningsprogrammet ved en offentlig skole i Rogaland (svarprosent 87,5%). Spørreskjemaer ble benyttet som måleinstrument ved datainnsamlingene som fant sted før intervensjonens oppstart i begynnelse av januar, og umiddelbart etter dens avslutning i slutten av mars 2017. Dataene i studien ble i hovedsak analysert gjennom deskriptiv statistikk, korrelasjonsanalyser, parede t-tester og analyser av kovarians (ANCOVA) i statistikkprogrammet SPSS. Studiens funn indikerer at deltakerne i den JTI-baserte intervensjonen rapporterte en signifikant forbedring i deres skolerelaterte motivasjon og opplevelse av stress, bruk av aktive mestringsstrategier og indikatorene på psykiske helse i forhold til sammenligningsgruppen. Differansen mellom intervensjons- og sammenligningsgruppens effektstørrelser (d) fra pre- til post-test indikerer at intervensjonen hadde en relativ stor signifikant effekt på bruk av aktive mestringsstrategier, en moderat signifikant effekt på skolerelatert motivasjon og mental velvære samt en svak signifikant effekt på opplevelse av skolerelatert stress og symptomer på psykiske plager. Med forbehold om studiens metodiske begrensninger knyttet til validitet, tyder studiens funn på at bruk av JTI som verktøy har potensiale som intervensjon blant avgangselever i det studiespesialiserende utdanningsprogrammet. Dette inviterer til videre forskning omkring tematikken.

Master's thesis in Special education ”Alt e lagt opp te at me ska bli ein suksess” . Dette er et utsagn fra en av mine informanter og forteller mye om hvilke følelsesmessige utfordringer enkelte ungdom kjenner på i sin skolehverdag, og hva de føler på av krav i forbindelse med skolerelaterte oppgaver. I denne kvalitative studien knyttes ungdommers egne følelsesmessige opplevelser av krav, press og stress til hvordan ulike elever på ulik måte mestrer en sammensatt skolehverdag. Vi vet fra tidligere studier at psykiske vansker er en av Norges største helsemessige utfordringer. Studien knytter skolerelatert stress til hvordan ungdom mestrer ulike utfordringer i skolen og hvordan dette eventuelt kan ha en innvirkning på deres psykiske helse. Elever i den videregående skole er i en fase av livet hvor det kreves mer selvstendig skolearbeid. Elevene føler på en stressbetonet skolehverdag hvor det stilles stadig høyere krav av individuell mestring. Denne studien forteller oss hvordan ungdom opplever prestasjonspress og skolerelatert stress, og hvordan dette påvirker deres psykiske helse. Den forteller oss også om ungdom som har lav motivasjon for å lære, men som er mer opptatt av å prestere og levere frem gode resultater. Studien sier noe om enkelte ungdom som sliter med få mestringsopplevelser, og hvordan de opplever at skolehverdagens krav påvirker deres tanker om fremtiden. Den sier oss også noe om ungdom som opplever søvnproblemer på grunn av skolerelatert stress og om ungdom som opplever en skolehverdag hvor det som presteres og leveres er viktigere enn selve læringsprosessen.