Search

Sammendrag av avhandlingen Samskapt familiestøtte Det skjer noe når barn og voksne samles rundt et kjøkkenbord. Forskjellene viskes ut når leverpostei smøres utover bordplaten av små fingre, og glass med juice velter utover så alle må løfte på fat og matbokser. I familiesenter rundt omkring i landet møtes barn og voksne med ulik bakgrunn, rundt kjøkkenbordet og i leiken, og sammen skaper de nettverk som kan ha stor betydning for barns oppvekstvilkår. Jeg har utforsket tre norske familiesenter, med fokus på hvordan sentrene legger til rette for integrerte og tilgjengelige familiestøttetjenester. Familiesentrene bygger på en samhandlingsmodell der tjenester som støtter barn, unge og deres familier er samlokalisert. Et av målene med å samle tjenestene i familiesenter er å sikre helhetlige tjenester gjennom en bedre samordning av innsatsen. Jeg har gjennomført et feltarbeid i tre familiesenter lokalisert på ulike steder i landet. Gjennom blant annet deltagende observasjon og intervju har jeg utforsket samhandlingen i sentrene. Jeg har deltatt i arbeidet og aktivitetene deres, og snakket med ledere, ansatte og familier om hva de tenker om familiestøttende arbeid. I studien har jeg hatt spesielt fokus på hva som er viktig for at tjenestene skal bli integrerte og være tilgjengelige for familiene. Familiesentrene jeg har besøkt har lav terskel for deltakelse. Tjenestene som tilbys er gratis og det er foreldrene selv som velger hvilke av tilbudene de deltar på. Kombinasjonen av åpne møteplasser, grupper og individuell veiledning gjør at familiene får støtte på ulike måter ut ifra hvilke behov de har. Tilbudene fokuserer på å gi kunnskap og mestringsfølelse i foreldrerollen. Det er ingen søknadsprosess eller henvisning. Dermed trenger de heller ikke å beskrive et konkret problem de trenger hjelp med, det er nok at de ønsker å delta. Støtten som gis i sentrene er skapt i møte mellom profesjonelle og familiene. Når de besøker sentrene får familiene tilgang til både profesjonell veiledning og likemannsstøtte. Denne studien bidrar med kunnskap som er nyttig i etablering og utvikling av familiesentre og andre former for familiestøttende tjenester. I tillegg belyser den viktige aspekter ved tverrfaglig samhandling, tilgjengelighet i tjenester og integreringsprosesser som har verdi for kunnskapsutviklingen i forhold til tjenester for andre målgrupper.

Author's accepted version (postprint). This is the peer reviewed version of the following article: Bulling, I.S. (2016). Stepping through the door – exploring low‐threshold servicesin Norwegian family centres. Child and Family Social Work, which has been published in final form at http://dx.doi.org/10.1111/cfs.12343. This article may be used for non‐commercial purposes in accordance with Wiley Terms and Conditions for Self‐Archiving. Available from 30/11/2018. Public policies encourage the service system to work in new ways to promote health and increase social equality. This paper presents four categories that show the character of the low-threshold services in Norwegian family centres from the professionals' and parents' perspectives, focusing on accessibility and participation: easy access, low level of bureaucracy, collaborative competences and inclusive arena. This paper is based on an inductive study in three municipalities that have chosen to establish family centres as interdisciplinary co-located services that aim to offer low-threshold services for children and their families. Data were generated through a fieldwork, and participatory observation and interviews were the main source of data. The methodological framework for the analysis was grounded theory, in which the data generation and analysis interchanged throughout the study, and theoretical sampling set the focus for the fieldwork. Exploring the actor's perspective highlighted both strengths and challenges with the low-threshold services in the family centres. The four elements presented emphasize that the value of these low-threshold services are not found in one single hallmark; rather, the value depends on an interaction between different elements that must be addressed when establishing, evaluating and developing low-threshold services in family centres.

Høgskole- og universitetssystemet er vant til å definere hva utdanningene skal inneholde og kan argumentere for hvorfor akkurat dette temaet er viktig. Prosjektet har bestreba seg på å fange perspektivene til tjenestepersonell som på ulikt vis bærer roller i tjenesteproduksjonen. Vår metodiske tilnærming bygger på en filosofi om å få etablert en trygg dialog rundt den enkeltes forståelse og opplevelse av oppdraget. At vi starta med homogene grupper – dvs. personell under samme tjenesteområde – ble valgt for å skape et trygt utgangspunkt for erfaringsdeling, ikke minst pga. profesjonsgruppers felles språk/terminologi. Prosjektet gjorde bruk av åpne spørsmål som utfordra tjenesteområdenes tolkninger og fordommer overfor andre tjenestegrupper og profesjonsgrupper, hvilket ga svar på flere sårbarhetsområder i den samla tjenesteproduksjonen. Respondentene (tjenestegruppene) også utfordra på hva de selv kunne gjøre for å forbedre tjenestekvaliteten – bl.a. ved å utlede gjennomførbare forbedringstiltak og vekte disse på bakgrunn av den tilslutning tiltakene får fra den samla gruppa. I dette prosjektet har vi prøvd å utvikle en modell der vi prøver å la praksis og teori møtes. Overhalla kommune

I politiske føringer har det over lang tid vært fokus på samordning av kommunale tjenester for personer med sammensatte behov. Denne oppgaven tar utgangspunkt i en kartleggingsstudie som er første trinn i et aksjonsforskningsprosjekt, SARBU. Det er et samarbeidsprosjekt mellom en kommune i Nord- Trøndelag og Høgskolen i Nord- Trøndelag. Prosjektet ser på samhandling rundt barn og unge med sammensatte behov. Kartleggingsundersøkelsen har blitt gjennomført i fokusgrupper, der deltakerne var i grupper sammen med kollegaer fra samme arbeidsplass eller andre som hadde en lignende funksjon i kommunen. Det ble til sammen gjennomført ni gruppesamtaler. Transkriberte intervju dannet grunnlaget for analysene og drøftingene i denne oppgaven. Oppgaven har fokus på tre sentrale spørsmål, og drøfter ut ifra disse utfordringer og muligheter i samhandlingen rundt barn og unge med sammensatte behov. Temaene spørsmålene tar opp er helhetsperspektivet i samhandlingen mellom de ulike instansene, utfordringer og muligheter i samhandlingen, og betydningen av synet på hva som er relevant kompetanse for samhandlingen mellom de ulike aktørene. De sentrale spørsmålene er utledet fra kategorier og tema som ble interessante i arbeidet med materialet. Teorien som benyttes i denne oppgaven er også valgt ut fordi den ble interessant gjennom deltakernes beskrivelser. Empirien i denne oppgaven viser at deltakerne opplever samhandlingen rundt barn og unge med sammensatte behov som utfordrende. Mange av deltakerne var opptatt av helhet i tjenesteytingen, men de opplevde det som vanskelig å innfri intensjonene om samordnede tjenester av flere grunner. Instansene har forskjellige forventninger til hverandre og ulike faglige perspektiv. Det gjør at samhandlingen blir utfordrende, men også utviklende i de tilfellene der det fungerer. Deltakerne er opptatt av ulike barrierer som fysiske strukturer, taushetsplikt, manglende kjennskap til hverandre og utydelige retningslinjer og rutiner. Barrierene som deltakerne beskriver er gjenkjennbare fra litteratur om tverrfagligsamhandling. I tillegg til de barrierene deltakerne selv tok fram var det andre elementer i samtalene som ble interessante. I oppgaven ser jeg nærmere på behovet for kunnskapsutvikling, og drøfter om det kanskje kan være like viktig med økt felles kunnskap som en større grad av forflytning av informasjon om de enkelte tjenesteytere. Som det siste temaet i drøftingen har jeg valgt å sette fokus på hvordan tjenesteyternes kompetanse får betydning i samhandlingen. Political guidelines have long addressed the coordination of public health services, especially when it comes to providing services from more than one sector to the same individual. This thesis is based on a study which is the first part in an action research project, SARBU. The project is a collaboration between the municipality of North Trøndelag in Norway and North Trøndelag University College. The project focuses on the interaction between employees or agents of the various public sectors that provide services for children and youth. The study investigates professionals’ perceptions on their collaboration through focus groups. The groups were constructed in a way that people from the same sectors or who had similar responsibilities were grouped together. Nine group discussions where conducted in the study, and the transcribed text from these discussions form the foundation for my analysis. The thesis focuses on three key questions, and they form the basis for my discussions of challenges and potential in the interaction that takes place with regard to children and youth with complex needs. The questions address the holistic perspective in the interaction between sectors, challenges and opportunities within the interaction, and how the collaboration is influenced by how the participants acknowledge the expertise of other staff members. The analysis is conducted in an hermeneutic tradition, where both the totality of the material, and of the individual parts has been important in the process. The key questions are derived from the categories and topics that emerged during the process of working with the material. The theory used in this thesis task is also selected because it became important trough the participants' descriptions. Empirical findings in this study show that participants experience their collaboration in the cases of children and youth with complex needs as challenging. The importance of providing services that were well coordinated was a concern of many of the participants, but they also thought it was challenging to do. The different sectors have different expectations ofeach other and they represent different academic perspectives. This makes the interaction challenging, but also provides opportunities for development in those cases where they make it work. Participants are concerned with various barriers such as physical structures, confidentiality, a lack of familiarity or understanding of what other colleagues can contribute, and unclear policies and procedures. The barriers that the participants describe are recognizable from the literature on interdisciplinary collaboration. In addition to the barriers the participants presented, there were other elements in the material that I found interesting. I examine the need for knowledge development, and discuss whether it might be just as important to increase the participants’ common fund ofknowledge, as to contribute to a greater degree of mobility of information about individual service providers. As the last topic of discussion I have chosen to focus on how the participants’ view of relevantexpertise will be important in the interaction.