Search

The study deals with the application of retro-reflective (RR) and angular-selective retro-reflective (AS-RR) coatings on surfaces (i.e. the street ground and the south-exposed façade) within the urban canyon. Solar analyses were conducted at different latitudes (Oslo, Milan, and Cairo) by varying the urban canyon height-to-width ratio (H/W) to determine the variation in solar irradiation absorbed by north and south façades. Both summer and winter conditions were considered, and up to five material patterns (one reference case and four enhanced scenarios) were investigated for each combination of latitude and height-to-width ratio values. A validated Monte Carlo-based numerical model was used to conduct full-ray tracing analyses and to simulate the behavior of these coatings. The outcomes allowed the development of guidelines for the adoptions of RR and AS-RR materials in different scenarios. It was demonstrated that RR and AS-RR materials applied to the street performed better in low-density urban environment (H/W ≤ 0.5) with a consequent increase of the solar energy gains on the north façade by up to 15%. Employing RR and AS-RR materials on the south-exposed façade showed greater effectiveness on high-density urban canyon (H/W ≥ 2.0) and reduced by up to −8% the solar irradiation absorbed by the façade. © 2020 The Authors. Published by Elsevier Ltd on behalf of International Solar Energy Society. This is an open access article under the CC BY license (http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/)

This paper presents an investigation of the influence of large-scale asperities on the shear strength of four physical models of a pillar (also known as buttress web) from Kalhovd dam in Norway. The objective was to observe the structural behaviour of the pillar under design and ultimate loading scenarios and to compare results of the tests with those of nonlinear finite element analysis (FEA) and standard guideline methods. Four models at 1:5 scale were prepared with different interface profiles and tested. The results from model test and the results of a benchmarking process carried out with nonlinear FEA are presented. Furthermore, the FEA was expanded to other hypothetical scenarios to extend understanding of effects of the locations and inclinations of large-scale asperities on the sliding stability of concrete dams. The results are compared with those obtained using standard design methods and estimated safety factors are presented.

A systemic approach for integrated urban energy planning and design can increase energy efficiency, the use of renewable energy sources and bioclimatic strategies to lower the energy footprint at building, district and city scale. Such approach requires experts that are not just proficient in their distinct energy-related disciplines, but, above all, that are trained in interdisciplinary project cooperation. This approach was adopted in the summer course entitled Sustainable energy in cities. Held in Shanghai, China in July 2015, it provided international and interdisciplinary training as a learning environment for students and staff. It consisted of plenary presentations from researchers, local urban decision-makers and industry, discussions, and student group work with the final goal to develop smart sustainable strategies for a new residential district in Shanghai. © 2017 The Authors. Published by Elsevier Ltd. This is an open access article under the CC BY-NC-ND license (http://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/)

Fra AIC2018 Transportation infrastructure engineering in cold regions

SINTEF Byggforsk har evaluert en enebolig i Asker som var pilot i NFR-prosjektet "Kostnadseffektive energikonsepter for eksisterende boliger", EKSBO, med energitiltak gjennomført i 2006 og 2009/10. Ikke alle opprinnelig foreslåtte tiltak ble gjennomført, huset har blitt utvidet og bruksmønsteret har endret seg (færre beboere og en del uoppvarmete rom). Balansert ventilasjon ble ikke installert i uoppvarmete rom i underetasjen, og denne ble heller ikke etterisolert. Energiforbruket har ikke gått ned så mye som eieren hadde forventet. Husbanken har gitt kompetansetilskudd til etterevaluering, og det skulle dessuten utredes hvorvidt balansert ventilasjon er hensiktsmessig i normalt bare delvis oppvarmete eneboliger. Det ble gjennomført befaringer og samtaler med eieren for å avklare hva som i realiteten ble gjennomført og hvordan bruksmønsteret har endret seg. Det ble gjennomført formålsdelt energimåling samt måling av temperatur og luftfuktighet på utvalgte steder inne og ute. Videre ble det utført trykktest og termografering for å verifisere lufttettheten og oppdage kuldebroer og større lekkasjeområder. Basert på målinger og innhentet informasjon ble det gjennomført reviderte energiberegninger. Resultatene ble sammenliknet med klimajustert målt forbruk, og det ble simulert noen ulike løsningsvarianter. På basis av alle disse resultatene ble det gjort kvalitative vurderinger. Lufttetthetsmålinger viser et lekkasjetall som bare er marginalt bedre enn det som ble målt før oppgraderingen. Termograferingen avdekket mange luftlekkasjer både i eksisterende bygningskropp og i utbedrete eller nybygde deler, bl.a. ved innfestningen av nye vinduer, mot etterisolert loft og i overgangen mot utvidet kjøkken. Målinger i oppvarmete rom viser temperaturer omtrent som forventet, mens uoppvarmete rom var varmere enn forventet. Årsaken er varmetilførsel fra uisolerte oppvarmingsrør og fra tilgrensende oppvarmete rom. Luftfuktigheten var aldri så høy at det var fare for kondens. Energimålingene viser nesten 30 % redusert forbruk til oppvarming og 15 % redusert energi til varmtvann, lys og utstyr. Samtidig ble det avdekket et årlig sommerforbruk for varmekabler på rundt 700 kilowattimer. Målt forbruk, omregnet til et normalår, ligger nært opp til reviderte energiberegninger som er tilpasset reelle forhold i boligen etter oppgradering. Tatt i betraktning de usikkerhetene som er knyttet til beregningene, ser det ut som om målt energibruk til romoppvarming ligger omtrent på et nivå som er realistisk for den undersøkte eneboligen. For å kunne se hvor mye noen enkelte endringer utgjør, har vi utført beregninger for flere varianter. Oppvarming av hele underetasjen ville gi stor økning av oppvarmingsbehovet, og også varianten med naturlig ventilasjon i hele huset ville øke oppvarmingsbehovet. Balansert ventilasjon i hele huset ville gi lavere oppvarmingsbehov, men høyere strømbehov til vifter, slik at totalen omtrent blir lik som det er i dag (med balansert ventilasjon i oppvarmet del og naturlig ventilasjon ellers). De store luftlekkasjene med høyt lekkasjetall gjør et stort utslag på økt oppvarmingsbehov, men også ventilasjonssystemet er mindre effektivt enn forventet, mest på grunn av ugunstig valg av kanalføringer, men antakelig også på grunn av lavere varmegjenvinning. God planlegging og oppfølging ved utføring er derfor essensielt ved oppgradering. 102008414

Denne rapporten presenterer en overordnet klima- og sårbarhetsanalyse for Norge, utført etter oppgrag fra Statens bygningstekniske etat som grunnlag for Klimatilpasningsutvalget og deres arbeid med en ny Norsk Offentlig Utredning (NOU) om klimatilpasning. Hovedtrenden for klimaendringene fram mot år 2100 er et varmere, våtere og villere klima. Dette vil kunne få dramatiske konsekvenser for bygningsmassen dersom det ikke gjennomføres grundigere sårbarhetsanalyser og iverksettes tiltak for å møte utfordringene. I denne rapporten har vi gjennomført en overordnet vurdering av konsekvenser av klimaendringer (gitt et klimascenario for perioden 2071-2100) og anbefalte tiltak for å redusere mulige konsekvenser for følgende parametere; Råteskader, årsmiddeltemperatur, graddagstall, snølast, våt vinternedbør, sesongnedbør, vind, slagregn, frostskader, frostmengder, permafrost, flom og havnivåstigning. Risiko for råteskader er brukt som case for å vise hvilke data som er mulig å hente ut for de ulike parameterne. Her finnes relativt gode tall på fylkesnivå. For de andre parameterne har vi funnet landsdekkende tall koblet mot enkelte fylker. Når det gjelder skred, flom og havnivåstigning har vi benyttet nøkkeltall fra andre kilder og i tillegg gitt anbefalinger for tiltak og videre utredninger. Oppdragsgiver er Statens bygningstekniske etat 3B0325