Search

Talgrunnlaget for dei norske normene for mengd husdyrgjødsel og mengd utskilt næringsstoff er for det meste henta frå ulike granskingar som er gjennomførde på sytti- og åttitalet. Det er liten tvil om at det har skjedd store endringar med omsyn til faktorar som fôring, produksjon/yting per dyr og dyremateriale dei siste 20-30 åra. Det er difor behov for å sjå på normtala på nytt. Denne rapporten vurderer norske tal i høve til utanlandske verdiar. Og det vert foreslått korleis ein kan kome fram til nye normtal.

The general aim of this thesis has been to investigate the effect of high quality silage, harvested at an early stage of maturity, on energy intake, energy balance, milk production and milk quality of goats. It was also of interest to study the relationship between different levels of concentrate supplementation and the silage harvesting time on these parameters. Two studies were performed and formed the basis of three papers. In the first study 18 goats were fed grass silage harvested at three different stages of maturity from the primary growth combined with two different levels of concentrate in a cyclic change over design. The goats were grouped into three blocks according to their body condition just after kidding; poor, medium and high. The experiment was performed during the first 18 weeks of lactation. Paper I evaluated the effect of the nutritive characteristics and digestibility of the silages on the goat’s performance. Increasing the digestibility by earlier harvesting time increased the intake of grass silage and the milk production. Increased energy intake due to improved silage digestibility resulted in higher milk production than seen with increased energy intake due to increased concentrate level. However, utilization of nutrients to milk production increased with postponed harvesting time, because less energy was used for body fat deposition. In the same study the energy balance and the milk quality of the goats were evaluated (Paper II). The calculated energy balance decreased and the serum non-esterified fatty acids (NEFA) concentration increased with decreasing energy content (postponed harvesting time and low level of concentrate) in the diet. The concentration of milk FFA was highest when the highest concentrate level was offered. During the first 18 weeks of lactation a high energy balance was correlated to a high milk FFA concentration and a poor sensory milk quality. Goats with initial poor body condition had higher milk FFA concentrations than goats in higher initial body condition during the whole experimental period. In the second study, the aim was to study the changes of the goats’ energy status during early and mid lactation when offered rations with various energy concentrations, and relate this to milk quality (Paper III). The experimental feeds were grass silage harvested in the primary growth at two stages of maturity supplemented with two different levels of concentrate. Energy status was estimated from lactation week 2 to 18 by studying changes in body composition (measured by computer tomography), calculated energy balance and blood parameters. After the indoor feeding experiment there were two measurements of milk parameters on mountain pasture. During the indoor experimental period only the goats fed the lowest energy diet (the latest harvesting time and lowest level of concentrate) mobilized from the adipose tissue. The rest of the goats had an energy intake high enough to deposit body fat throughout these 16 weeks. The concentration of FFA in milk increased with increased energy intake, which suggests that during the present condition, a high plane of nutrition during early and mid lactation increased lipolysis in milk. The main conclusions from the present studies are that improving the silage digestibility by early harvesting time increases energy intake, energy balance and milk production, and it is possible to feed goats the first 18 weeks of lactation with sufficient energy to avoid fat mobilization. However, feeding to a positive energy balance worsened the milk quality. It appears that when a high nutrient supply supports both high milk production and deposition of adipose tissue, it increases the lipolytic activity in milk. Hovedmålet med denne avhandlingen har vært å undersøke effekten av surfôr av høg kvalitet, høsta på et tidlig utviklingsstadium, på energiopptak, energibalanse, mjølkeytelse og kvalitet. Det var også av interesse å undersøke samspillet mellom to ulike kraftfôrnivå og surfôrets høstetid på disse parametrene. Det ble utført to forsøk som ga grunnlag for tre artikler. I det første forsøket ble 18 geiter fôra grassurfôr høsta på tre ulike utviklingstrinn i førsteslåtten, kombinert med to ulike kraftfôrnivå i ”cyclic change-over” design. Geitene ble gruppert inn i 3 blokker ut fra hvilket hold de var i rett etter kjeing: dårlig, medium eller høgt. Forsøket pågikk de 18 første ukene i laktasjonen. Artikkel I evaluerte effekten av næringsverdien og fordøyeligheten av surfôret på geitenes fôropptak og mjølkeproduksjon. Ved å øke surfôrets fordøyelighet økte fôropptak og mjølkeytelse. Økt energiopptak på grunn av økt fordøyelighet av surfôret ga høgere mjølkeytelse enn økt energiopptak på grunn av økt kraftfôrnivå. Utnytting av næringsstoffene til mjølkeproduksjon økte med utsatt høstetid. I det samme forsøket ble energibalanse og mjølkekvalitet hos geitene evaluert (Artikkel II). Kalkulert energibalanse gikk ned og innholdet av ikke-esterifiserte fettsyrer (NEFA) i serum økte med redusert energiopptak. Konsentrasjonen av frie fettsyrer (FFA) i mjølka var høgest ved den høgeste kraftfôrmengden. I løpet av de første 18 ukene i laktasjonen var en høg energibalanse korrelert med høgt innhold av FFA i mjølka og en dårlig smakskvalitet. Geiter i dårlig hold ved kjeing hadde en høgere FFA konsentrasjon i mjølka utover i forsøket enn geiter i godt hold ved kjeing. I det andre forsøket var målet å undersøke endringer i geitas energistatus gjennom tidlig- og midtlaktasjon ved fôring av rasjoner med ulik energikonsentrasjon, og se dette i forhold til mjølkekvalitet (Artikkel III). Forsøksfôret var grassurfôr høsta på to ulike utviklingstrinn i førsteslåtten kombinert med to ulike kraftfôrnivå. Energistatus fra laktasjonsuke 2 til 18 ble kartlagt ved å måle endringer i kroppssammensetning, ved hjelp av datatomograf, energibalanse og blodparametre. Etter innefôringsperioden ble mjølkeytelse og sammensetning målt to ganger på fjellbeite. Gjennom innefôringsperioden var det kun geitene som fikk rasjonen med lavest energikonsentrasjon som mobiliserte av kroppsfettet. De andre geitene hadde høgt nok energiopptak til å avleire kroppsfett gjennom disse 16 ukene. Konsentrasjonen av FFA økte med økt energiopptak. Konklusjonene fra denne studien er at å forbedre fordøyeligheten av surfôret ved høsting på et tidlig utviklingstrinn øker energiopptak, energibalanse og mjølkeproduksjon. Studien viser også at det er mulig å fôre geiter de første 18 ukene av laktasjonen med nok energi til å unngå fettmobilisering. Likevel, fôring til en positiv energibalanse hadde ingen positiv effekt på mjølkekvaliteten. Resultatene tyder på at når et høgt næringsopptak øker både mjølkeproduksjon og kroppsfettreserver, øker også lipolyseaktiviteten i mjølka. Norges Forskningsråd

I Norge holdes sauen inne i perioder utenom sommerhalvåret, og grovfôr er den viktigste fôrressursen i innefôringsperioden. Kunnskap om fôropptaket er derfor viktig for å kunne lage en fôrrasjon som er tilpasset de enkelte dyra. Fôropptaket hos det enkelte individ avhenger av både av kroppsstørrelse og produksjon. I en surfôrbasert fôrrasjon har blant annet gjæringskvalitet, botanisk sammensetning og høstetidspunkt på graset, en stor innvirkning på fôropptaket. Denne oppgaven baserer seg på fôropptaksregistreringer fra et forsøk utført ved Senter for husdyrforsøk NMBU, i forbindelse med prosjektet ‘Strategies to mitigate GHG emissions from pasture-based sheep systems (Grass to gas)’. Forsøket gikk over to perioder i årsskiftet 2020/2021, og det ble det brukt to forskjellige saueraser, norsk kvit sau (NKS) og gammalnorsk spælsau (GNS), med totalt 20 søyer fra hver rase. Det ble også brukt to forskjellige surfôrkvaliteter (tidlig og normalt høstetidspunkt), og hver søye byttet surfôr ved overgang til ny periode. Fôropptaket ble registrert kontinuerlig via et system fra BioControl. Formålet med oppgaven var å undersøke hvordan de to surfôrkvalitetene virket inn på fôropptaket, og om det var forskjeller mellom NKS og GNS. Fôropptaksregistreringer på GNS kan også bidra til økt kunnskap om rasen. I tillegg ble det undersøkt hvordan fôropptaket varierer gjennom døgnet for de to rasene, hvordan fôropptaket blir påvirket av kroppsvekt, og kroppsvekt innen rase. Resultatet viste at det var en signifikant forskjell i fôropptak mellom de to surfôrkvalitetene, og fôropptaket var størst på tidlig høstet surfôr, både for NKS og GNS. Metabolsk søyevekt hadde signifikant effekt på fôropptak, og de tyngste dyra spiste i gjennomsnitt mest i løpet av et døgn. Det var ulikt fôropptak gjennom døgnet for de to surfôrkvalitetene, og normalt høstet surfôr hadde to tydelige topper når det ble tildelt nytt fôr, om morgenen og ettermiddagen. Tidlig høstet surfôr hadde en jevnere kurve gjennom døgnet, og dyra spiste også mer av denne kvaliteten om natta. Metabolsk søyevekt var den største raseforskjellen, og forskjellene i fôropptak mellom de to rasene kan i stor grad forklares av forskjeller i vekt og kroppsstørrelse. Sheep farming in Norway is mainly based on using roughage (e.g., silage) as feed, in the indoor period during winter. When formulating a feed ration based on silage for sheep, knowledge about feed intake is important. Feed intake is affected by many factors, such as size and physiological state of the animal, and properties of the silage that is used. Harvesting time, botanical composition and fermentation quality are important factors influencing silage quality, and thus feed intake. M-HV

Lammedødelighet er et velferdsproblem og en økonomisk belastning. Det er flere faktorer som kan forårsake høy lammedød blant annet dårlig morsatferd, fødselsvansker, svak livskraft og manglende samspill mellom søya og lammet. Den Gammalnorske spælsauen (GNS) blir beskrevet som en rase med svært gode morsegenskaper, og mine hypoteser bygger på at den Gammalnorsk spælsau vil ha bedre morsatferd, enklere lamminger og lam vil ha bedre livskraft enn Norsk kvit sau (NKS). Oppgaven vil avklare forskjeller i morsatferd og søyas egenskaper hos de to rasene, og faktorer som påvirker lammedødelighet. Slik at bonden kan gi best mulig tilsyn og oppfølging hos den enkelte rasen. Jeg observerte 22 drektige søyer av rasen GNS, og 21 drektige NKS søyer, med totalt 66 lamminger. Søyer ble observert i 4 timer med hvert individuelle lam etter fødsel. Det ble registrert atferd, livskraft og fødselshjelp med instantaneous sampling og continuous recording. Alle data ble analysert som generell lineær blandet modell, og for fødselshjelp kjørte jeg i tillegg en glimmix prosedyre. Resultatene viste at GNS stelte og slikket lammene sine signifikant mer enn NKS, og hadde ellers tendenser til mer aksepterte diinger, søk etter jur og bedre livskraft på lammene sine. Andre effekter som hadde signifikant effekt var tid etter fødsel, paritet, rekkefølge, og kjønn. Atferden varierte for den 4 timer lange perioden etter fødsel. Første timen etter fødsel hadde flest antall aksepterte diinger, mens tvilling-lam hadde flest diinger i den andre timen. Søyer avbrøt flest diinger i andre og tredje time, mens mengde stell og slikke atferd var høyest i den første timen. Eldre og erfarne søyer stelte og slikket lammene sine mer enn yngre og uerfarne søyer. I tvillingkull var det førstefødte lam som fikk mest stell, mens andrefødte lam hadde flest aksepterte dieforsøk. Søyelam hadde bedre livskraft enn værlam, og ved sammenligning av erfarne og uerfarne søyer, var det lam av de uerfarne søyene som hadde med best livskraft. Fødselshjelp var signifikant effekt for livskraften til lam, og de lammene som fikk fødselshjelp hadde dårligere livskraft. Det var ingen signifikant raseforskjell for fødselshjelp, men GNS hadde tendens til å trenge mer hjelp. Hovedsakelig trengte GNS mer hjelp til å dra lam ut av børen, mens NKS hadde høyere prosentandel av lam med feilstillinger. Min hovedkonklusjon er at begge raser har sine fordeler og ulemper, men det er tydelig at GNS er bedre på å stelle lammene sine, som er en livsviktig atferd for det nyfødte lammet. Lamb mortality is a welfare and economic problem. Several factors can cause increased lamb mortality, some of them include poor maternal behavior, birth difficulties, poor vitality, and lack of ewe and lamb bonding. The Old Norwegian Spælsheep (SP) are described as a breed with exceptional maternal instincts, and my hypothesis is based upon the theory that SP will have better maternal behavior, easier deliveries and lambs with better vitality than the Norwegian White sheep (NWS). This thesis will clarify differences in maternal behavior and ewe characteristics within the two breeds, and factors that are affecting the lamb mortality. By doing so, the farmer can provide the best possible care and management to the specific breed. The studied animals where 22 pregnant ewes of the SP breed, and 21 pregnant NWS kept in an indoor housing enclosure with the total of 66 lambs delivered. Ewes and individual lambs were observed for 4 hours after birth. Recordings of behavior, vitality and delivery assistance were measured with instantaneous sampling and continuous recording. All data was analyzed as a general linear mixed model, plus a glimmix procedure for birth assistance. Results showed that SP groomed and licked lambs significantly more than NWS. Other effects that had significant results were the time period after parturition, parity, birth order, and gender. Behavior varied through the 4 hours long time period after delivery. The first hour after parturition had the highest number of accepted suckling, while twin lambs had more suckling during the second hour. Ewes interrupted more suckling during the second and third hour, while quantity of grooming and licking behavior peaked during the first hour. In terms of parity the older experienced ewes groomed and licked their lambs the more then unexperienced younger ewes. Firstborn lambs in twin litters was groomed the most, while second born lambs had the most accepted suckling attempts. Female lambs had better vitality than male lambs, and a comparison between experience and inexperienced ewes showed that lambs born by inexperienced ewes had better vitality. Birth assistance was a significant effect for vitality, and lambs that got help delivering had poorer vitality than those that did not. There was no significant breed difference for birth assistance, but the SP tended to need more help during parturition. SP mainly needed more help to pull lambs out of the birth canal, while the NWS had higher percentage of lamb with dystocia due to malpresentation. I conclude that both breeds have beneficial and unbeneficial characteristics, but SP is clearly better at grooming their lambs, which is vital for the newborn lamb. M-BIOL

The effect of body condition, current nutrition and Finn gene status on litter size was studied using 111 ewes of Norwegian White Breed, in the age from 1.5 to 6.5 years. The last 11 weeks before mating in mid-November the ewes were divided into three groups, where one group was fed to increase their body condition (BC), one was fed to keep a constant BC, and the last was fed to decrease BC. All groups were offered forage ad libitum as the sole feed, where forages differed considerably in energy concentration. Forty-eight of the ewes were stalled individually, whereas 63 were stalled in group pens. In addition to using the well-known body condition score (BCS) from 1-5 to describe the fatness of each ewe, also Body Mass Index (BMI) was calculated for each individual. Of the 111 ewes there were 41, 59 and 11 ewes with Finn gene status 0, 1 and 2, respectively. The litter size was registered with ultrasound measurement in January. Results showed a significant effect of BMI at mating (P 3+) got significantly (P

Tall fra Sauekontrollen viser at lammedødeligheten for NKS har økt de siste årene, og i den neonatale perioden er lammetapet størst de tre første dagene etter fødsel. Dette gir negative følger for økonomien, i tillegg til å bli et dyrevelferdsproblem. Lammets livskraft og levedyktighet blir påvirket av ulike faktorer ved saueholdet. Fôring i drektighetsperioden kan påvirke lammets overlevelse og livskraft, spesielt i sein drektighet hvor søya har et økende næringsbehov til fosterproduksjon. Denne masteroppgaven er bygd opp av et litteraturstudie, samt en forsøksdel med data fra forsøket ”Effekt av fôrstyrke i sein drektighet på lammets livskraft og vekst.” Formålet med forsøket var å sammenligne effekt av tre ulike fôrstyrker, gitt til NKS-søyer med tre foster 6-7 uker før lamming, på lammets livskraft og levedyktighet. Forsøket ble gjennomført i lammingssesongen 2016, og bestod av totalt 27 NKS-søyer som ble tilfeldig fordelt til fôrgruppe Lav, Middels eller Høy fra drektighetsdag 96 og fram til lamming. Et poengsystem bestående av kriteriene lammingsassistanse, livskraft og sugeassistanse ble benyttet, hvor lammene ble tildelt poeng fra 0 til 4. Lave poeng indikerte lite/ingen behov for assistanse og svært livskraftige lam, mens høye poeng indikerte et stort behov for assistanse og redusert livskraft ved fem minutters alder. Resultatene fra forsøket viste at sterk fôring 6-7 uker før lamming ga ingen økt risiko for lammingsvansker. Ellers var det ingen effekt av fôrgruppe på livskraft og sugeassistanse. Værlammene i forsøket hadde signifikant større behov for lammingsassistanse, som kan ses i sammenheng med at disse også hadde signifikant høyere fødselsvekt enn søyelammene. Lammets livskraft var signifikant positivt korrelert med sugeassistanse hvilket betyr at lam som var raskt oppe på alle fire beina, også var tidlig ute med å finne spenen. Denne korrelasjonen er gunstig for tidlig opptak av råmjølk, og dermed lammets overlevelse. Dessuten viser litteraturen at tidlig sugeadferd er viktig for båndknytting mellom søye og lam. I tråd med denne korrelasjonen, ble det funnet en effekt av nr i kull hvor lam nr.3 i kullet viste redusert livskraft og økt behov for sugeassistanse. Dette lammet hadde, til tross for dette, en forhøyet rektaltemperatur sammenlignet med de to andre lammene i kullet. Det ble også funnet en tendens til positiv korrelasjon mellom lammingsassistanse og livskraft hvor økt lammingsassistanse ga redusert livskraft. Dette stemmer overens med litteraturen om at all grad av assistanse under fødsel virker hemmende på lammets neonatale adferdsprogresjon. According to the Norwegian Sheep Record System the lamb mortality for Norwegian White Sheep has increased the last years, and the neonatal mortality rate is highest the first three days after birth. This have negative consequences for the economy, as well as becoming an animal welfare problem. The vigour and survival of the lamb are influenced by different factors of the sheep production. The level of nutrition during gestation can affect the vigour and survival of the lamb, especially in late gestation when the ewe has an increased nutrition requirement due to increased foetus development. This thesis contains a literature study and is also using data from the experiment “Effect of nutrition level in late gestation on the vigour and growth of lambs.” The main goal of the experiment was to compare the effect of three different nutrition levels, given to ewes of Norwegian White Sheep with three foetuses 6-7 weeks before parturition, on the vigour and survival of the lamb. The experiment was done in the lamb season in 2016, where 27 ewes were randomly allocated to group Low, Medium or High on gestationday 96 and until parturition. A scoring system consisting of the criteria birth assistance, lamb vigour at five minutes of age and sucking assistance was used, and the lambs were scored from 0 to 4. Low scores indicated no/reduced need for assistance and high vigour, and high scores indicated increased need for assistance and low vigour. M-HV

Siden tidlig på 2000-tallet og frem til i dag har lammedødeligheten i norske besetninger hatt en svak økning om våren. Gode rutiner fra lammene blir født til de slippes på sommerbeite er viktig for å unngå dødelighet og redusert tilvekst. For røkteren sin del dreier dette seg i første omgang om å være til stede i fjøset for å oppdage og dekke behovene som måtte oppstå i besetningen. Lammingsperioden er den mest kritiske perioden i lammenes liv hvor ekstra tilsyn og stell bidrar aktivt til et bedre resultat for besetningen, både dyrevelferdsmessig og økonomisk. Denne masteroppgaven bygger på en litteraturstudie, samt en feltstudie gjennomført i 2012. I litteraturstudien ble det funnet at råmelk bør gis til lammene så raskt som mulig etter lamming, og at dette er vesentlig for lammenes immunitet, samt energi- og varmebalansen. I feltstudiet ble det imidlertid funnet at røktere som «alltid» ga ekstra tilbud om råmelk til lam som ikke fikk nok fra søya hadde høyere dødelighet enn lammene som kun fikk tilbudet «tilfeldig» eller «av og til». Litteraturstudien viste også at det er en negativ sammenheng mellom tiden det tar å gjennomføre en fødsel og lammenes overlevelse. Det ble funnet lavere dødelighet blant lam hvor navlestrengen ble behandlet kontra ikke behandlet. Dette ble imidlertid ikke bekreftet i feltstudiet, hvor dødeligheten var lik for lam i besetninger med og uten jodbehandling. Etter lammingsprosessen vil det være vesentlig å sikre at lammet aksepteres av søya og får tilgang på råmelk innen få timer. Dersom lammene ikke aksepteres, eller dersom melkeytelsen til søya er begrenset, kan lammene fostres opp som kopplam eller adopteres til andre søyer. Lammene bør også tilbys et underlag med god sugeevne og isolasjon. Feltstudien viste at lam fra søyer tilbudt lammingshjelp «dag og natt» hadde lavere dødelighet enn lam fra søyer tilbudt lammingshjelp «tilfeldig» eller «ved behov». Antall timer søye og lam ble oppstallet på enkeltbinge etter lamming hadde effekt på dødelighet og tilvekst, hvor det optimale var å oppstalle dyrene mellom 24 og 48 timer etter lamming. Oppstalling i enkeltbing i under 24 timer økte dødeligheten, mens oppstalling i over 48 timer ga reduser vårtilvekst. På vårbeite bør høyproduktive søyer få tilbudt det beste beitet for å sikre god melketilgang til lammene. Overgangsfôringen mellom inne- og uteperioden bør være gradvis for å unngå produksjonsrelaterte sjukdommer. Tilskuddsfôring i form av grovfôr eller kraftfôr på beite kan være gunstig i en kort overgangsperiode eller mer permanent dersom beitet er av dårlig kvalitet. Litteraturen la vekt på å slippe søye og lam på vårbeite så tidlig som mulig. Dette kunne imidlertid verken underbygges eller frarådes på bakgrunn av forsøksdelen av studien, da det ikke ble funnet noen effekt av tidspunkt for beiteslipp på lammedødelighet eller vårtilvekst. Over the past 15 years’, lamb mortality in Norwegian sheep farms increased gradualy. In this period farmers’ abilities are important to prevent mortality and reduced growth rate of labs. To discover necessity and give the right treatment, it is important for the farmer to be present in the barn continuously, especially during the most critical period which is the lambing season. This thesis is based on a literature study and a field study carried out in 2012. The literature study emphasize that colostrum should be given as soon as possible after lambing to supply immunity to the lamb and to sustain good heat and energy balance. The field study found, however, that farms offering extra colostrum to all lambs that seemed to not get enough from their respective dams had higher mortality than farms offering extra colostrum to only some of the lambs in need. The literature described a negative correlation between the time the ewe spent on delivering the lamb, and lamb mortality. It was also found that treatment on umbilical cord was positive to ensure survival. In the field study, however, no effect on mortality was found between lambs that got umbilical cords treated with iodine or not. After the lambing process it’s necessary for the farmer to ensure that ewes accept their offspring. If lambs are not accepted, or if the milk production is restricted, lambs should be adopted or fostered as bottle lambs. It’s also recommended to offer lambs flooring system which has good absorbance and heat stable properties. From the field study it was found that lambs in flocks where ewes were offered birth help continuously day and night had lower mortality than lambs from ewes offered birth help randomly or if it’s needed. The time the ewe and lambs spent in single pen after lambing was found to correlate with lambs’ mortality and growth rate. The optimal time in single pen was found to be between 24 and 48 hours. Lamb mortality increased if held in single pen for less than 24 hours, whereas daily gain decreased if held in single pen for more than 48 hours. Most productive ewes should be dedicated to the most productive fields during spring grazing. To avoid production related diseases, it may be beneficial to have a transition period between the indoor and the outdoor period, where the feeding system gradually change from silage to pasture. Roughage, concentrate and minerals can be supplied to ensure good health and welfare during spring grazing. Research results recommend outdoor grazing as early as possible. However, this could neither be established nor advised against in the experimental part of this study. M-HV