Search

Denne diskusjonen tar utgangspunkt i vårt arbeid i 2021 med å omorganisere examen philosophicum ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen. På bakgrunn av dette arbeidet, legger vi fram vår forståelse av formålet med examen philosophicum, et formål vi sammenfatter som ekspertdannelse. Grunnidéen er at studentene er kommende eksperter. De spørsmålene som examen philosophicum tar opp, skal bidra til studentenes dannelse som eksperter, slik at de etter fullført utdannelse kan utfylle ekspertrollen på en god måte.

De danske efterskoler tilbyder unge mellem 14 og 18 år undervisning og kostskoleliv med fokus på det hele menneskes udvikling, modning og dannelse. I denne artikel undersøger vi, hvordan og på hvilket pædagogisk grundlag én idrætsefterskole anvender stilladsering i deres pædagogiske praksis i introugen. Dette gøres med afsæt i det pædagogiske begreb stilladsering (Wood et al., 1976). Specifikt ser vi på, hvordan skolens værdigrundlag og pædagogiske koncept samt ledernes og lærernes praksis tilsammen spiller en central rolle i stilladseringen af elevernes første tid på skolen. På den baggrund diskuterer vi, hvordan stilladseringen kan påvirke betingelserne for elevernes dannelse og subjektifikation. Artiklen er baseret på empirisk materiale fra et etnografisk feltstudie på en stor idrætsefterskole, hvor et flermetodedesign med både deltagerobservation og interview blev gennemført. Analysen viser en stærkt stilladseret pædagogisk praksis, der i særlig grad virker gennem funktionerne reducering af frihedsgrader, retningsfastholdelse og demonstration. Diskussionen peger på, at den konsekvente stilladsering kan begrænse elevernes muligheder for subjektifikation og dannelse, der bør foregå gennem frie, selvvirksomme og ikke-forudbestemte processer. English abstract Scaffolding and Formation: An Analysis of the Introductory Week at a Sports-Based Independent Boarding School Independent boarding schools, known as efterskoler in Denmark, are unique residential educational institutions for students aged 14–18. These schools place emphasis on fostering personal growth, critical self-awareness, and formation (Bildung). This article explores how a particular sports-based independent boarding school integrates national policies pertinent to efterskoler. We examine the school’s pedagogical approaches, investigating how scaffolding principles impacts students’ formation and personal development. The article is based on empirical data generated through field work using observation and interviews. We employ the concept of scaffolding as our primary analytical lens (Wood et al., 1976). Our findings show that the school in question adopts a pronounced scaffolded pedagogical approach, particularly utilizing three key mechanisms: reduction in degrees of freedom; direction maintenance and demonstration. Based on this, we discuss how scaffolding can affect the conditions for student’s formation. In our discussion, we critically assess the school’s consistent use of scaffolded pedagogical practices and how these align with the broader educational principle that the development of students’ formation and subjectification should ideally unfold through free, self-directed, and non-prescriptive processes.

Copyright of Nordic Journal of Pedagogy & Critique / Nordisk Tidsskrift for Pedagogikk & Kritikk is the property of Cappelen Damm Akademisk and its content may not be copied or emailed to multiple sites or posted to a listserv without the copyright holder's express written permission. However, users may print, download, or email articles for individual use. This abstract may be abridged. No warranty is given about the accuracy of the copy. Users should refer to the original published version of the material for the full abstract. (Copyright applies to all Abstracts.)

The concept of character formation (Danish: dannelse; German: Bildung) is contested. This paper firstly outlines (quite briefly) a theory of ’dannelse’, dannelse as humanity/being humane, by introducing the ideal of impartiality. This implies that the concept of ’dannelse’ is derived from the philosophy of culture/philosophical anthropology, and then moved into pedagogical philosophy, thereby shifting position from something to be achieved towards a guidance. Secondly, it will be presented why and how this is meaningful for pedagogic, education and teaching, including how it helps and guides teaching, understanding, choice, and defense of subject matters. This includes, thirdly, presenting in which way thinking along a notion of ’dannelse’ gives meaning to the concept of truth, and assists in handling the ideals of enlightenment (reason, freedom, and knowledge), without ignoring the complexity and darker sides of human being.

En dataspillversjon av Henrik Ibsens Peer Gynt er utviklet for bruk i skolen. I tillegg til å introdusere elevene for Ibsens kjente drama er spillet tenkt brukt som en læringsressurs i arbeidet med det tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring. I samarbeid med norsklærere ved en videregående skole og inspirert av Engeströms metodologi formative intervensjoner, ble spillet prøvd ut i tre førsteklasser på studiespesialisering, med noe variasjon i undervisningsopplegget og framgangsmåten i hver klasse. Prosjektet genererte data i form av feltnotater, lyd- og videoopptak fra klasserommene og et gruppeintervju med lærerne i etterkant. En tematisk analyse av dette materialet viser at elevenes dialoger mens de spilte i hovedsak dreide seg om å forstå og diskutere handlingen. Refleksjon rundt elevenes egne liv og livsmestring ble ikke tematisert før læreren løftet det fram i plenumssamtalene. Dermed ble det viktig hvordan læreren la opp til dialog rundt spillingen. Samtalene om livsmestring analyserer jeg i lys av Biestas modell for danningsrelasjonen, der læreren hjelper eleven til å respondere på lærestoffet i en prosess preget av ubehag, tillit og ansvar. Funnene i denne studien tyder på at en vellykket etablering av danningsrelasjonen henger sammen med hvordan selve spillingen organiseres og stillas bygges av læreren i klasserommet. Gjennom de tre undervisningsforløpene, kalt fri spilling, støttet spilling og helklassespilling, utviklet undervisningen seg fra lav til høy grad av lærerstyring. Faglig støtte før og lærerintervensjon underveis i spilløktene ser ut til å ha virket forløsende på elevenes refleksjoner både om Peer Gynt som drama og om egne liv.

In this article, we explore the relevance of a focus on professional formation (Bildung) in health education in the context of interprofessionalism as a condition for working in health care. We outline general aspects of the concept of professional formation and distinguish two key elements: an adaptation and a transgression orientation. We argue that a transgression orientation is important in health education and professional formation today. Partly as an end in itself, given fundamental features of human existence, partly because the interprofessional demand in health professional work means that the distinction between adaptation and transgression orientation collapses: adaptation to contemporary conditions in health care requires, both a temporal and a spatial transgression orientation in the form of a perspective flexibility that allows the development of new professional perspectives as well as the appropriate consideration of different existing professional perspectives. Drawing on considerations of philosophy of existence, and on qualitative interviews with practicum teachers, we highlight key conditions and obstacles for a focus on professional formation to be feasible in clinical education. Among other things, we highlight knowledge of and experience with each other's professions, a common cause and professional goals, and not least an educational mindset and a learning culture that is not too rigid and over-controlling. On the other hand, it is important to focus on first-hand experience of interprofessionality framed by good communication and shared reflections on interprofessional practice. The latter is hampered by different professional languages and identities, physical distance between clinical practice and the workplace, and by a lack of knowledge of and experience with each other's professional practices, a common cause and professional goals, and, not least, an educational mindset and a learning culture that is not too rigid and over-controlling. On the other hand, it is important to focus on first-hand experience of interprofessionality framed by good communication and shared reflections on practice. The latter is hampered by different professional languages and identities, physical distance between clinical practice sites and pressure on resources in both health care and training.

International interdisciplinary research on engineering education and practice (Christensen et al., 2007, 2009, 2019, and 2022 forthcoming) points to the fact, that the engineer’s understanding of the ‘social’ is underprioritized and discursively enacted as soft versus hard technical disciplines. As a result, it has often contributed to a cultural impoverishment of our lifeworld. Hence there is a need for a Bildung perspective in engineering degree programs. A perspective taking its point of departure in the democratic, cultural, and human challenges of society. The discourse on Bildung has primarily taken place in relation to the pedagogical professions, whereas the engineering profession has often been overlooked. In this contribution we make up for this by considering a contribution with potential for supplying a concept of Bildung suitable for the engineering profession and engineering degree programs. The article brings forth the social and ethical responsibility embedded in engineering work in democratic societies and calls to mind John Dewey´s democratic understanding of Bildung (Dewey, 2011 [1916]). The article projects, how this understanding of Bildung might offer an opportunity for rethinking engineering and engineering activity capable of contributing to democratic and responsible resolutions of societal challenges.

There is currently a great deal of attention paid to the primary school as an institution that not only has to educate, but also supports the formation of the students and therefore has a dual purpose. The research and discussions in this area most often take place on a theoretical and overall level, which can create a barren distance from the specific pedagogical practice in the schools. The article bridges this gap by presenting analyzes of how teachers in primary and lower secondary school experience the field of tension between education and formation in their own teaching. The analyzes indicate that teachers experience their practice as a constant shift between two basic elements. On the one hand, they must plan, manage, frame, communicate and thus objectify the students and on the other hand, they must withdraw, suspend their control and provide space for the student to occupy a subject position in the teaching. And here this act of withdrawal in particular is highlighted as a very important, but also fragile moment that is easily overlooked. On the basis of the analyzes, the concept of The pedagogical double movement is developed. It is defined as the constant interaction between the teacher's objectifying and subjectivating actions in order to support that the student both learns what the teacher has intended, and at the same time develops his subjectivity and self determination. Thus, the concept makes an empirical contribution to research on how to understand and ‘do’ pedagogical practice that both educates and supports formation.

The paper discusses how theories of ‘Bildung’ can contribute to the pedagogical professions. The point of departure is to view Bildung as a concept with a content of values which contributes to discussions about norms and value-orientation in education. Inspired by the philosopher Nicolai Hartmann, the paper introduces ‘fullness of value’ [Wertefülle] as an educational and analytical concept that helps to support a systematic study of value content in educational theory and practice. In order to provide an example, the paper offers a brief systematic analysis of the Bildung theorist Dietrich Benner’s concept of the non-affirmative. Theories of Bildung are not to be translated and directly applied in educational practice but provide a co- and counterplay to this. Theories of Bildung contribute to draft models of coherent educational views. In this way, the theories of Bildung propose, give the reason for and discuss the ideals of Bildung for future education in order to create reflection and discussion in public and the pedagogical profession.

Ordet ’dannelse’ forekommer ikke i de officielle formålsparagraffer for professionshøjskoler og universiteter; men ordet anvendes flittigt i uddannelsesteoretiske og uddannelsespolitiske diskussioner også om de videregående uddannelser. Begrebet bruges om noget værdifuldt, som de studerende gerne skulle få ud af deres uddannelse ud over snævert faglige kvalifikationer, men som stramme rammebetingelser eller andre uheldige omstændigheder kan stille sig i vejen for opnåelsen af. Begrebet er svært at komme uden om, fordi vi ikke kan undvære mere almene mål for vores uddannelser, men det er også svært at komme til rette med, fordi det angår noget, som modsætter sig mere håndfaste fortolkninger og indbyder til ideologisk overbelastning i enten konservativ eller progressiv retning. Det kan bruges til at pege både på det vigtige, som man ikke længere lærer, og på fortsat frigørelse fra undertrykkende normer. Jeg har ikke overblik over den enorme pædagogiske litteratur, der foreligger om emnet, men vil begynde med (1) at fremhæve nogle træk fra begrebshistorien for derefter (2) at sige noget om, hvordan jeg ser begrebets betydning i dag, hvor alle uddannelser bliver underlagt mere og mere fintmaskede eksterne krav, og hvor de akademiske uddannelser professionsrettes mere og mere, samtidigt med at professionsuddannelserne akademiseres mere og mere.

Igennem de seneste år har der været en stigende interesse for at anvende kontemplative og mindfulness-baserede aktiviteter som yoga og meditation til børn i pædagogiske kontekster. Mens fortalerne for mindfulness-programmer i uddannelsessammenhænge argumenterer for, at meditation kan være en løsning på stressede institutionshverdage, fremhæver kritikere, at disse anvisninger risikerer at føre til endnu en styringsteknologisk praksis. Med en ambition om at se ud over denne tvetydighed er formålet med denne artikel at vise og diskutere, hvordan skolepraksisser, hvor kontemplative aktiviteter er en integreret del af undervisningen, kan være med til at underbygge elevers relation til verden. Disse skolepraksisser analyseres med udgangspunkt i den tyske sociolog Hartmut Rosas relationelle dannelsesmetafor resonans. På baggrund af denne analyse er det artiklens ambition at vise, hvordan de udvalgte typer af skolepraksisser kan bidrage med vigtig viden til diskussionen om anvendelsen af mindfulness i uddannelsessammenhænge.

Parallelt med den store befolkningsveksten i Christiania på 1800-tallet, ble det vanligere å bruke fritiden til sosiale og kulturelle aktiviteter. Forlystelsesstedet Christiania Tivoli så dagens lys i 1877, inspirert av europeiske tivolier hvor høykultur møtte populærkultur. Tivoliene ble sett på som ideelle steder å arrangere klassetreff under kontrollerte forhold. I rollen som publikum ville det være enklere for de såkalt ukultiverte arbeiderne å observere og etterlikne elitens formelle dannelse og omgangsform, mente man. Det ble ofte snakket om allmuens «raahed». Blant samfunnets øverste lag eksisterte det en tro på at man kunne få bukt med denne råheten ved å la arbeiderne delta på sosiale og kulturelle treff med samfunnets elite. Artikkelen undersøker spranget mellom den idealistiske forventningen om harmonisk samhandling og de reelle forholdene som ofte var preget av fordommer og nedlatenhet.

I den europæiske idéhistorie anvendes termen „historisme“ ofte til beskrivelse af en bestemt ændring i historisk bevidsthed, der forekom mellem Oplysningen og vores samtid og med Tyskland som sit centrum. Der er imidlertid langt fra enighed om dette begrebs betydning samt om hvilke historiske fænomener og idéer, det refererer til. I denne artikel ønsker jeg at bidrage til begrebets klargøring. Til dette formål vil jeg opstille tre overordnede kategorier, som jeg mener, dets betydnings- og anvendelseshistorie kan indordnes under: (1) historismen som et produkt af det attende århundredes klassicisme og historiefilosofi, (2) historisme som politisk historieskrivning og som en intellektuel refleksion af politiske og sociale forhold i det nittende århundrede og sluttelig (3) historisme som historieskrivningens videnskabeliggørelse. Disse kategorier er analytiske generaliseringer, og overlapper i de fleste konkrete analyser af historismen hinanden. Et af de tre synspunkter vil dog typisk være fremherskende og præge det generelle analytiske blik. Derfor mener jeg, at mine sondringer bidrager til forståelsen af et begreb, der stadig hyppigt optræder inden for en lang række humanistiske og samfundsvidenskabelige discipliner.

The article discusses the assumption, that pedagogical professions (teachers and social educators or pedagogues) lack a specific professional vocabulary that may contribute to the status and authority of the professions. With the concept of relational competence as point of departure it is argued that a psychological vocabulary has found its way into the field of pedagogics as part of a general turn towards a focus on competences and school effectiveness, but that a pedagogical language rather should build on pedagogics’ own aim and self-understanding. The German pedagogical researcher Benner’s concepts on Bildsamkeit and invitation to self-determination are introduced as examples on how a professional, pedagogical vocabulary may be rediscovered and further developed.

Det seneste årti har oplevet et stærkt fokus fra politikernes side på den praktiske relevans af universitetsuddannelser, og dette fokus har ofte været baseret på en snæver forståelse af 'praktisk relevans’ som jobspecifikke kompetencer. Men et svar på spørgsmålet om, hvad der udgør jobspecifikke kompetencer, forudsætter en evne til at se ind i fremtiden og se, hvad det fremtidige arbejdsmarked vil kræve af studerende. Imidlertid tyder nyere uddannelsesforskning på, at de relevante, jobspecifikke kompetencer rettet mod behovene på arbejdsmarkedet bør fokusere på 'eksistentiel uddannelse’ snarere end jobspecifikke og snævert skræddersyede færdigheder. På baggrund af kvalitative interviews med sociologi- og antropologistuderende undersøger vi de studerendes opfattelser af forholdet mellem deres universitetsstudier og det fremtidige arbejdsmarked. Især ser vi på hvilke elementer af deres uddannelse, de studerende opfatter som relevante, herunder hvilken form for læring, de tror, vil være nyttig med hensyn til mulige jobfunktioner, de vil komme til at udfylde på et fremtidigt arbejdsmarked. In the past decade politicians have emphasized the importance of practical relevance in university programmes. This focus has often hinged on a narrow understanding of 'practical relevance' as job-specific competencies. Defining job-specific competencies is, however, more complex than it may first seem, since it requires an ability to look beyond current requirements and see what the future labour market will demand of students. Recent educational research suggests that relevant job-specific competences tailored to the needs of the labour market should focus on 'existential training', rather than job-specific and narrowly tailored skills. Using the outcomes of qualitative interviews with sociology and anthropology students, we examine the students’ perceptions of the relationship between their university studies and the future labour market. In particular, we look at what elements of their education the students understand to be relevant, including the type of learning they believe will be useful for possible job functions after leaving education.

Artikeln diskuterar vad ämnesdidaktik (på danska: fagdidaktik) är och kan vara och presenterar ett ramverk för didaktik i integrativa lärarprofessionsämnen. I de senare undervisas ämneskunskaper integrerat med kunskaper för lärarprofessionen, främst didaktik. Ramverket, som utvecklats med inspiration från Klafkis didaktiska analys, består av tio analysområden för att utveckla ämnesdidaktiken inom olika lärarprofessionsämnen. Analysområdena kan även användas som vägvisare för den ämnesdidaktiska forskningen, som är olika utvecklad inom olika ämnesområden. Aktiv didaktisk forskning är nödvändig för att åstadkomma forskningsbaserade lärarutbildningar. I slutet av artikeln presenteras några sammanfattande tankar kring professionsdidaktik för blivande lärare och vilka implikationer det får för lärarutbildarnas kompetensutvecklingsbehov. Abstract. The article discusses what subject-matter Didaktik is and could be and presents a framework for Didaktik in integrative teacher education subjects. In these, subject knowledge is taught together with knowledge for teacher professions, mainly Didaktik. The framework was developed with inspiration from Klafki’s Didaktik analysis. It consists of ten analytical areas for developing subject-matter Didaktik in different teacher education subjects. The analytical areas can also be used as guides for research in subject-matter Didaktik, which is developed to different degrees in different subject areas. Active research in Didaktik is necessary to achieve research-based teacher education. The article concludes by providing some ideas concerning the knowledge base of the teacher profession, including its consequences for teacher educators’ professional development. Keywords (English): teacher education, integrative Didaktik, knowledge base for teacher professions, general subject-matter Didaktik, pedagogical praxis, didactical research

Denne tekst identificerer fire faser i udviklingen af de eksterne påvirkninger, som kan have betydning for lærerprofessionens arbejdsvilkår og dermed af synet på dem: En fase, som kan siges at høre velfærdsstaten til, kalder jeg en dannelsesdiskurs. Den anden fase udvikles i konkurrencestaten omkring 00’erne. Den fase kalder jeg læringsmålstyringsdiskursen. Jeg kalder den tredje og fjerde fase i de globale udviklinger med fokus på læring for en eduBusiness-diskurs og en digital globaliseringsdiskurs. Vægten vil blive lagt på de tre seneste diskurser, fordi den første diskurs er velanalyseret andre steder. This text identifies four phases in the development of external influences on the educational professionals’ working condition and thus in the view we have on them. One phase belongs to the welfare state époche from World War II until the beginning of this century. I name it the democratic Bildung discourse. The second phase is emerging in the competitive state époche from 2000 and onwards. This phase is named the effectiveness discourse. I name the third and fourth phases in the global development focusing on learning the eduBusiness discourse and the digital globalisation discourse. The focus is on the here latter discourses because the first one is well described elsewhere.

Den åbne skole er del af skolereformen fra 2014 og indebærer, at skolerne skal åbne sig mod lokalsamfundet og samarbejde mere med det lokale forenings- og erhvervsliv. På baggrund af læsning af en række rapporter om den åbne skole diskuteres, hvorvidt den åbne skole kan forbindes meden dannelsestænkning fremfor en uddannelsestænkning. Endvidere argumenteres for, at arbejdet med den åbne skole med fordel kan ses i et bredt inklusionsperspektiv. Herunder bør man medtænke børn, der erfaringsmæssigt ofte oplever barrierer for deltagelse i skolen, herunder de børn der i forbindelse med reformen omtales som ”børn med ikke-boglig baggrund” og ”børn med særlige behov”. The open school is part of the Danish school reform from 2014 and implies that schools should be more open towards the local community and cooperate more with local associations and businesses. Drawing on a reading of reports on the open school it is discussed whether the open school may be related to a concept of Bildung rather than a concept of education. Furthermore, it is argued that working with the open school should be related to a broad concept of inclusion. In this process, one should consider children who often experience barriers to their participation in school, in particular those children, who in relation to the school reform are categorized as “children from a non-academic background” and “children with special needs”.

Denne begrebsartikel søger at bestemme fænomenet undervisning, identificere didaktiske opgaver og udvikle en taksonomi for dannende undervisning. For at bidrage med en ny tilgang introduceres til Sünkels fænomenologisk funderede undervisningsbegreb. Dette synes dog at overse indholdsbegrebets dobbelthed, som der plæderes for ved hjælp af Pranges pædagogiske pegehandling. Det er imidlertid ikke kun læreren, der peger, men også den lærende. Gennem en ny model for didaktikkens indre struktur identificeres de centrale analytiske momenter for undervisning. I kontrast til kendte angelsaksiske taksonomier udvikles til sidst et bud på en deskriptiv taksonomi for dannende undervisning. Den trækker på Klafkis elementarteori og Wagenscheins bud på videnstrin for dannende faglighed.

Artiklen tager afsæt i en forståelse af entreprenørskab, som en praksisform, hvor muligheder og idéer omsættes til enten økonomisk, kulturel eller social værdi. Denne forståelse kædes sammen med behovet for, at elever og studerende lærer at agere i forskellige omverdenssammenhænge og her kan skabe værdi. Artiklen peger på behovet for at kunne operationalisere tilgangen til entreprenørskab i form af eksplicitte undervisningsdimensioner og læringsmål. Artiklen præsenterer således en progressionsforståelse, der giver en teoretisk optik på den sammenhængende udvikling af læringsmål for elever og studerendes entreprenørskabs- og innovationsviden og kompetencer igennem uddannelsesforløbet, og den peger på en forståelse, der indlejrer entreprenørskab i kernefagligheder og i de studerendes deltagelse i erfaringsskabende processer. Artiklen er skrevet med udgangspunkt i Fonden for Entreprenørskab – Young Enterprise, der understøttes af de fire ministerier, der danner det nationale Partnerskab for Uddannelse i Entreprenørskab. Artiklen har i foråret 2013 været i høring hos en række lærere, undervisere og forskere i det danske uddannelsessystem inden offentliggørelsen i sommeren 2013. This article is based on the premise that entrepreneurship encompasses a combination of business, cultural and social attributes. We use this understanding in a ‘Progression Model’ considering ways in which students may be educated in entrepreneurship, in line with the requirements of the government-backed Danish Foundation for entrepreneurship – Young Enterprise initiative. The aim of the initiative is to teach students how to convert ideas and opportunities into value. The article uses the broad understanding of entrepreneurship outlined above as a conceptual frame to define learning dimensions and outcomes for entrepreneurial knowledge and competences that students may be expected to acquire during their education. It is argued that entrepreneurship education can be seen as an embedded part of existing core subjects and can be designed so that students incorporate entrepreneurial thinking into their programmes of education. The initiative to educate students in entrepreneurship is supported by four ministries, which have collectively set up a national Partnership for Education in Entrepreneurship. The article was circulated among educators and researchers for comment in the spring of 2013 before the Progression Model was published in the summer of 2013.

I denne artikel omtales ambitionerne, opbygningen og resultaterne af et nyt pædagogisk projekt om forbedring af undervisningen i matematik for førsteårsstuderende på Økonomisk Institut ved Københavns Universitet. Initiativet er siden efteråret 2007 blevet udbygget og har hentet væsentlige elementer fra klassisk Kant-Humboldtsk dannelsesteori og moderne universitetspædagogik. Efter at initiativet er iværksat, har de studerende ændret studieadfærd: De er blevet mere aktive og engagerede, og eksamensresultaterne er væsentligt forbedret. Initiativet er ikke fagspecifikt, så andre fag vil kunne lade sig inspirere af vores tanker og metoder. This article considers the ambitions, design, and results of a new education project intended to improve the teaching of mathematics to first-year students in the Department of Economics at the University of Copenhagen. The initiative, which has been in development since 2007, was inspired by the classical Kantian-Humboldtian theory of Bildung and by modern theories of tertiary teaching methodology. Observations made following the intervention reveal that the students have changed their behaviour; they have become increasingly active and engaged, and the examination results have improved considerably. The initiative is not subject specific and other fields of study may find inspiration in our thoughts and methods.