Search

This document contains the appendix of the paper published inThe 15th Mediterranean Conference on Information Systems (MCIS) and the 6th Middle East & North Africa Conference on digital Information Systems (MENACIS), Madrid 2023. Titled: Becoming Sustainable Together: How Data Curators Support Large-scale Digitalization Initiatives

Drawing on the sensemaking perspective, this study explores how business leaders with responsibility for digital related programmes, have made sense of digital transformation before and during the Covid-19, and examines the impact of this on on the wider organisational structure including their own position in the organisation. The study is qualitative in nature and is based on a series of case studies with organisations across different sectors. Analysis so far shows that as a result of the pandemic there has been a wider acceptance of the possibilities provided by digital technologies and the opportunities for digital transformation. Further, findings show that digital leaders’ commitment, resources and expectations have contributed to accelerating the process, though this has differed across different organisations. The theoretical and practical implications of the study are explored.

With digital transformation attracting increasing attention, our study is motivated by a need to understand the impact on the transformation of the Information Technology (IT) function in pre-digital organisations. In particular, we present in this paper a qualitative study that aims to examine how digital transformation influences the IT organisational structure and leadership in pre-digital organisations. The empirical study is based on a series of semi-structured interviews with digital leaders across a range of organisations and sectors in the UK and Scandinavia. We find four different categories of both IT organisational structure and leadership following digital transformation initiatives: managing digital as projects within the IT function; managing the IT and digital functions separately with separate leaders; managing IT and digital within one function with dual leadership; and managing the IT and digital functions together with a single leader. The study has both theoretical and practical implications for the management of digital transformation and the IT function.

Formål Innovasjon blir stadig viktigere som følge av den raske utviklingen av digitale teknologier i dagens samfunn. Det stilles krav til virksomheter om å hurtig reagere på nye muligheter og uventede trusler for å lykkes. Innovasjon og utforsking av nye vekstmuligheter blir derfor ofte svaret på endringene i omgivelsene. Formålet med vårt prosjekt er å undersøke hvordan virksomheter kan lykkes med en endring som innebærer å øke fokus på KPI-er for å fremme innovasjon. Vi vil undersøke denne problemstillingen fra et endringsledelsesperspektiv, ettersom ledelse er sentralt ved implementering av endringer. Metode Datainnsamlingen gjorde vi ved å gjennomføre en kvalitativ undersøkelse i en avdeling i casevirksomheten. Vi holdt kvalitative intervjuer med hver enkelt informant, der formålet var å få kjennskap til deres syn og forventninger til den planlagte endringen, og de praktiske aspektene rundt den. Resultat Resultatene fra den kvalitative undersøkelsen indikerer at informantenes holdninger er gjennomgående positive til at økt KPI-fokus vil kunne fremme innovasjon. De stiller seg imidlertid spørsmål om hvordan endringen kan opprettholdes og hvordan en kan utarbeide relevante KPI-er. Det fremkommer at informantene vektlegger involvering og kommunikasjon i en endringsprosess og at endringens fordeler må formidles for at en skal ta den imot. Et annet aspekt som synliggjøres er informantenes bekymring og bevissthet rundt tidsrommet endringen bør gjennomføres. Årsaken til bekymringen er at de befinner seg i sluttfasen av et år preget av stramme leveransefrister. Forskningsbegrensninger Vårt prosjekt strekker seg over et vårsemester, noe som kan skape begrensninger. Det har påvirket vår mulighet til å følge opp endringsprosessen videre, og hindret oss i å gå enda mer i dybden på tematikken. Praktiske implikasjoner Vår studie kan benyttes av de som ønsker en introduksjon til hvordan endringsledelse er sentralt dersom en ønsker å ta i bruk et digitalt hjelpemiddel for å skape økt innovasjon. Vi gjennomgår sentrale temaer som innovasjon, KPI-er, endringsledelse, motivasjon og organisasjonskultur. Verdi Oppgaven gir innsikt i hvilke forventninger som finnes knyttet til en endring fra ansatte og lederes perspektiv. Resultatene kan være verdifulle for andre virksomheter som selv ser behovet for økt KPI-fokus, eller planlegger andre organisatoriske endringer. Oppgaven kan være nyttig for casevirksomheten i fremtidige endringsprosesser, der de vil kunne vurdere hva som er positivt og eventuelle forbedringspotensial. Nøkkelord: innovasjon, endringsledelse, KPI-er, motivasjon, organisasjonskultur, desentralisering, involvering, kommunikasjon Objective Innovation is increasingly important due to the rapid development of digital technologies. Businesses are required to react quickly to new opportunities and unexpected threats in order to succeed. Innovation and exploration of new growth opportunities are therefore often the answer to the changing environment. The purpose of our project is to investigate how organizations can succeed with a change, which involves increasing the focus on KPIs to promote innovation. We will examine this issue from a change management perspective, as this is central to the implementation of change. Methodology The data collection was done by conducting a qualitative survey in one department of the case company. We held qualitative interviews with each informant to gain insight into their attitudes and expectations towards the planned change and its practical aspects. Results The results of the qualitative research indicate that the informants' attitudes are generally positive about the potential of an increased focus on KPIs to promote innovation. However, they question how the change can be sustained and how to develop relevant KPIs. It appears that the informants emphasize the importance of involvement and communication in a change process, and that the benefits of the change must be communicated in order to be embraced. Another aspect that is highlighted is the informants' concern and awareness of the timeframe in which the change should be implemented. The reason for the concern is that they currently are in the final phase of a year characterized by tight delivery deadlines. Research limitations Our project spans a spring semester, which can create limitations. This has affected our ability to follow the change process further, and prevented us from exploring the topic more in depth. Practical implications Our study can be used by those who want an introduction to how change management is central, if you want to use a digital tool to increase innovation. We review key topics such as innovation, KPIs, change management, motivation and organizational culture. Value The paper provides insight into the expectations associated with change from the perspective of employees and managers. The results can be valuable for other companies that see the need for increased KPI focus or are planning organizational change. The paper can be useful for the case company in future change processes, where they will be able to assess what is positive and any potential for improvement. Keywords: innovation, change management, KPIs, motivation, organizational culture, decentralization, involvement, communication

Når det gjelder bruk av sosiale medier for å drive merkevarebygging er rekrutteringsbransjen tydelig underrepresentert. Denne oppgaven undersøker effektiviteten av tiltak foreslått av erfarne intervjuobkekter når det kommer til merkevarebygging gjennom å forankre tiltak og bearbeide dem gjennom casebedriftens ledelse for så å implementere dem over en halvårsperiode. Dataen er innsamlet gjennom semistrukturerte dybdeintervjuer knyttet opp mot kjente teorier og litteratur. De implementerte tiltakene måles ved studiens slutt og presenteres på en måte som gir ny innsikt og ny kunnskapsutvikling innenfor feltet "merkevarebygging på sosiale medier for rekrutteringsselskaper". Rapporten belyser også forholdet mellom merkevarebygging og utvelgelse hos kundene, for å gi et inntrykk av hvordan et nyoppstartet rekrutteringsselskap kan benytte sosiale medier til å hevde seg i bransjen og skaffe flere oppdrag på bakgrunn av merkevarebyggende aktivitet. The recruiting business is underrepresented in science when looking at using social media to build brands. This thesis examines the effectiveness of measures proposed by experienced interviewees relating to brand building. The measures were presented for key people within the case-company and adjusted further before they were implemented over a half-year period. The data was gathered through semi-structured in-depth interviews and compared with existing theories and literature. The implemented measures were measured by the end of the project and presented in a way that gives new insight and knowledge within the field of brand building on social media for recruitment firms. The report also shines new light on the relations between brand building and selection among customers to give an impression on how a newly founded recruiting firm can utilize social media to get an edge over the competition and obtain recruitment missions based on social media brand building.

For å holde følge med den økende digitaliseringen av samfunnet må virksomheter gjennomføre digitale transformasjoner. Dette fører til at stadig flere virksomheter innser behovet for å ansette en egen leder for digital transformasjon. Her kommer Chief Digital Officer-rollen (CDO) inn. Vi har gjennomført en kvantitativ studie om CDO-rollen i norske virksomheter. Studien tar for seg hvordan et utvalg av norske virksomheter bruker CDO-rollen og hva som kjennetegner de som opplever høyere grad av måloppnåelse. Vi har samlet inn data gjennom en spørreundersøkelse sendt ut til CDO-er og andre ansvarspersoner for digitalisering i norske virksomheter. Strukturen i forskningen vår baserer seg på vår egenutviklede modell bestående av nivåer og faktorer som påvirker CDO-ers arbeid og måloppnåelse. Modellen bygger på anerkjent og relevant litteratur om IT- og digitaliseringsledere. Vi har diskutert dataene våre opp mot et bredt teorigrunnlag for å gi funnene ytterligere faglig tyngde. Våre resultater tyder på at CDO-er i norske virksomheter har et bredt spekter av ansvarsområder og at det er stor variasjon på hvor de er plassert organisatorisk. Likevel bidrar de fleste stort til definering av både forretningsstrategien og virksomhetens digitale strategi. CDO-er som opplever høyere grad av måloppnåelse er i stor grad eksternt rekruttert til stillingen. De har stor grad av myndighet og direkte tilgang og kontroll på ressurser. I virksomheter med en dedikert enhet for digital transformasjon ligger forholdene godt til rette for høyere måloppnåelse hos CDO-er. To keep up with the increasing digitalization of society, companies must implement digital transformations. This leads to more and more companies realizing the need to hire a separate leader for digital transformation. This is where the Chief Digital Officer (CDO) comes in. We have conducted a quantitative study of the CDO in Norwegian companies. The study addresses how a selection of Norwegian companies use the CDO and what characterizes those who experience a higher degree of goal achievement. We have collected data through a survey sent out to CDOs and other roles responsible for digitalization in Norwegian companies. The structure of our research is based on our self-developed model including levels and factors that affect CDOs' work and goal achievement. The model is based on recognized and relevant literature on IT and digitalization leaders. We have discussed our collected data up against a broad theoretical basis to give the findings further academic weight. Our results indicate that CDOs in Norwegian companies have a wide range of areas of responsibility and that there is great variation in where they are located organizationally. Nevertheless, most CDOs make a significant contribution to defining both the company’s business strategy and digital strategy. CDOs that experience a higher degree of goal achievement are to a large extent externally recruited to the position, have a high degree of authority and have direct access and control over resources. In companies with a dedicated unit for digital transformation, the conditions are well suited for higher goal achievement among CDOs.

I dag og i fremtiden vil digitalisering av arbeidsplasser og i samfunnet skje i stor hastighet. Utviklingen har medført at stadig mer av det som skjer av arbeidsoperasjoner i en organisasjon har i seg element av teknologi, og teknologi angår derfor stadig flere ansatte. Flere trenger derfor kompetanse og forståelse for området. Ikke minst trenger vi ledere som forstår digitalisering og de mulighetene som ligger her. Å forstå mulighetsbildet handler om mye mer enn å forstå teknologien eller å mestre IKT verktøyene; det handler like mye om ledelse av endring og transformasjon, mennesker og organisasjonskultur, samt strategiske prosesser som peker på ønsket utvikling. I oppgaven min har jeg undersøkt hvordan digitale transformasjonsledere opplever faktorer som digital modenhet og organisasjonskultur, strategisk retning for arbeidet, og betydning av ledelse og organisering i arbeidet med å utvikle en digitalt moden organisasjon. Mitt studie er basert på å analysere to kvalitative intervju av to digitaliseringsledere i to store organisasjoner, opp i mot relevant teori knyttet til digital transformasjon. Målet mitt var å finne det interessante i disse to enkelttilfellene. Funnene mine viser at begge organisasjonene har forankret sitt digitale transforasjonsarbeid i overordnede strategier, om enn på en litt ulik måte. De har ideer om organisasjonenes digitale modenhet, men baserer denne forståelsen på litt ulikt materiale/ metoder. Når det gjelder verdien av ledelse som faktor i arbeidet har de og bevisste holdninger til dette, og det kan også se ut som om en utvidet forståelse av ledelsesbegrepet ligger til grunn for noe av det som kommer frem i intervjuene. Oppsummert sitter jeg igjen med noen refleksjoner eller nye spørsmål som jeg belyser til slutt i oppgaven. De oppsummerende refleksjonen er strukturert under følgende: Måle digital modenhet eller måle kultur for endring- to sider av samme sak? Kartlegge dagens situasjon eller peke på mål og retning? - hva er mest effektivt? Å ha en digital strategi er kanskje ikke det avgjørende- innholdet og innretningen av strategien kan være avgjørende? Ledelse og organisering kan være en avgjørende suksessfaktor - men hva snakker vi egentlig om? The workplace, and society as we know it, is rapidly becoming digitalized. This development has led to big parts of work operations and processes having elements of technology, which means many employees will be affected. For this development to be a positive change, we need individuals with knowledge and understanding of IT. Leaders, in particular. But these leaders need to understand more than just the IT and the technology; they need to be front-figure leaders for change and transformation, understand the people they are attempting to lead, as well as have a solid grasp of strategic processes that will point them to the right direction in further development. In my thesis, I have conducted research on how the front figures of digital transformation experience factors like digital maturity and deeply rooted organisational culture, strategic direction, and the importance of leadership and organisation in the task of developing a digitally mature organisation. My work is based on the analysis of two qualitative interviews, which I directed at two large organisations, and connecting my findings to theory on the subject. The goal was to find the interesting parts in these two individual cases. My findings show that both organisations are anchoring, or embedding, their work on digital transformation in general business strategies, although in different ways. They both also have different ideas about what constitutes digital maturity, and it may seem like an extended understanding and their experience with and of leadership is the cause of the discrepancies. To summarise, I am left with some reflections and new questions. To benchmark digital maturity, or to benchmark an organization's culture on change - two sides of the same coin? To map today's situation, or point at a goal and a direction? Which is more efficient? To have a digital strategy might not be the game changer - the contents and the direction this strategy points to might be the winning points? Leadership and organisation can be a necessary factor for success - but what are we actually talking about?

Denne bacheloroppgaven er skrevet av to studenter som studerer digital forretningsutvikling ved NTNU. Oppgaven er en kvalitativ studie om implementeringen av skybasert ERP i kommunalsektoren. Vi har kartlagt en rekke fordeler og utfordringer relatert til innføringen av et skybasert ERP. I tillegg til det teknologiske aspektet har vi fokusert på holdninger, da spesifikt endringsvilje og teknologiakseptanse hos kommunene i fokus. Vi har tatt utgangspunkt i fordeler og utfordringer ved skybasert ERP som tidligere er identifisert i forskning og kartlagt kommunenes synspunkter i forhånd til disse momentene. Gjennom intervjuer med ansatte ble disse fordelene og utfordringene kartlagt som også gjorde det mulig å få et inntrykk av endringsvilje og teknologiakseptansen i kommunene. Vi fant at det ikke var av noe stor betydning for kommunene om ERP-systemet befinner seg i skyen eller ikke, det viktigste var hvilke kvaliteter systemet har. Vi fant også at mange av fordelene vi fant i litteraturen relatert til skybasert ERP allerede var realisert ved den løsningen kommunene har i dag. Videre så vi at personlig kompetansenivå hos de ansatte var en viktig faktor i forhold til endringsvilje og teknologiakseptanse. This bachelor thesis is created by two students studying Digital Business Development at NTNU. The thesis conducted a qualitative study about the implementation of cloud-ERP in the municipal sector. The introduction of cloud-based ERP includes several benefits and challenges that needs to be looked at in advance. Not only from a technical aspect but also in terms of the general change readiness as well as the technology acceptance of the companies in focus. By focusing on previous studies in the matter of cloud ERP-implementation we map multiple benefits and challenges applicable to the municipalities studied. Through interviews with employees these benefits and challenges were mapped which also made it possible to get an impression of the change readiness and technology acceptance in the municipality. We find that our interviewees were mostly indifferent about if the ERP-system is in the cloud or not. What mattered to the interviewees is the qualities that are included in the system. We also find that some of the highest mentioned benefits of cloud-ERP were already realised in today’s system. Finally, we find that the employees perceived personal competence is an important factor to determine their change readiness and technology acceptance.

Sammendrag Den digitale teknologien har kommet for å bli. For å være konkurransedyktig må bedrifter benytte seg av digitale løsninger og ny teknologi. Bransjer som tidligere har blitt sett på som analoge, ser behovet for innovasjon og gevinstene ved dette. Organisasjoner har investert tid og ressurser på å gjennomføre digitale transformasjoner, men opplever ofte motstand under gjennomføringen. På bakgrunn av dette skal vi svare på problemstillingen «Hvordan lede endringen når en lokal kundebehandlingsprosess legges om til en digital behandlingsprosess?». Formålet med oppgaven er å undersøke hvilke faktorer som gjør at man får en suksessfull endring, hvilke suksessfaktorer som er til stede og opplevelsene til de ansatte når man er underveis i en digital endring. For å kunne svare på dette har vi samlet empiri fra intervjuer med ansatte i organisasjonen. Ved å bruke teori fra fagområdet endringsledelse kombinert med empirien, benyttet vi en abduktiv metode for å svare oppgaven. Forskningsrapporten viser at regnskapsførere nødvendigvis ikke tar i bruk systemer som er best egnet til kunden, men heller systemer de føler seg tryggest på selv. For å lede en endring i analoge bransjer, er det viktig å gjennomføre endringen langsomt slik at de ansatte føler at de henger med. Empirien gir også en tydelig sammenheng mellom hvor kapable ansatte er til endring, og deres erfaringer. Dette er sentrale faktorer en trenger å være bevisst over for å lede en teknologibasert endring i analoge bransjer. Abstract The digital technology is here to stay. It is vital for businesses to take advantage of new technology and digital solutions in order to stay competitive in the markets. Historically analog industries now see the need for innovation and its benefits. Organizations spend time and resources trying to complete digital transformations but are often met with difficulties while attempting to finish these. Based on this information, we will answer the question: «How do you lead a change when a local costumer service process transitions into a digital treatment process? ». The purpose of the thesis is to investigate which factors resolve in a successful change, what success factors are present, and the employees’ experiences when you are transitioning to a digital change. In order to answer this, we have gathered empirical data from interviews with employees in the organization. Using theory from the subject area of change leadership combined with the empirical data, we exploited an abductive reasoning method to answer the assignment. The research report shows that accountants do not necessarily use the systems that yield the most benefit to the costumer, but rather those who provide the most comfort to themselves. To be able to lead a change in analog industries, completing the transition at a slower pace is crucial to ensure that the employees also feel like they know what is going on. The empirical data also shows a correlation between how capable employees are to change, as well as their experiences. These are essential factors one has to be aware of in order to lead a technology-based change in analog industry.

Sammendrag Denne bacheloroppgaven tar for seg hvordan man burde evaluere om en bedrift er åpen for implementering av Enterprise Social Network (ESN) som kommunikasjonsverktøy. ESN er en ny plattform for kommunikasjon som mange bedrifter har innført de siste årene. Men før man setter i gang en innføringsprosess, burde man finne ut om bedriften er klar for en slik implementering. Dette blir undersøkt gjennom en casestudie av en bedrift som i dag ikke har ESN, men som er interessert i en slik plattform som et kommunikasjonsverktøy. Dette prosjektet har valgt å undersøke den digitale kommunikasjonen i bedriften og deres ansattes holdninger til innføring av en ny løsning. Dette har blitt gjort ved å gjøre dybdeintervjuer med flere ansatte i bedriften. Resultatene av disse intervjuene har blitt satt opp mot teori om internkommunikasjon og teknologiakseptanse. For casebedriften ser man at de har store utfordringer når det kommer til internkommunikasjon, men holdningene for å implementere ESN som en ny plattform er overordnet positive. De utfordringene som casebedriften har med internkommunikasjon gjør at man ikke ville anbefale å gjøre starte en innføringsprosess av ESN for øyeblikket. Ved å gjøre en casestudie av en bedrift er det kommet fram til at å utforske deres digitale kommunikasjonsløsninger og holdningene til de ansatte angående implementering av en ESN-plattform, viser om en bedrift en moden for en slik innføringsprosess. Denne evalueringen setter lys på eventuelle utfordringer en bedrift har med sin interne kommunikasjon og om de ansatte har de rette forutsetningene for å ta i bruk ESN som et kommunikasjonsverktøy. Abstract This bachelor thesis revolves around how you should evaluate if a company is open for the implementation of Enterprise Social Network (ESN) as a communication tool. ESN is a new platform for communication that a lot of companies has introduced the last couple of years. However, before you can start an implementation process, you must find out whether the company is ready for such an implementation or not. This will be investigated by doing a case study of a company that does not use ESN for the moment, but who are interested in this kind of a platform as a communication tool. In this project it has been chosen to investigate the digital communication in the company and their employees’ attitude towards the implementation of a new solution. This will be done by doing in-depth interviews with multiple employees within the company. The results from these interviews have been compared to theory about internal communication and technology acceptance. The result from this study shows that the company in question has big challenges when it comes to their digital communication. On the other side, their employees’ attitudes towards the implementation of ESN are overall quite positive. Nonetheless, with the challenges that the company has with the internal communication, you cannot recommend them to start an introduction process of ESN now. This case study shows that by investigating a company´s digital communication solutions and their employees’ attitudes towards the implementation of an ESN platform, you find if the company is ready for such a implementation process. This kind of evaluation shines a light on the potential challenges a company has with the internal communication and if their employees have the right prerequisites for using ESN as a communication tool.

Havbruksbransjen er en næring med et enormt fremtidig inntjeningspotensiale, som siktes etter å femdobles innen år 2050. For at næringen skal makte å nå denne visjonen må havbruksbransjen trolig digitaliseres. Håndtering og reduksjon av motstand i denne forbindelse vil være avgjørende for suksess, og det er her endringsledelse kommer inn i bildet. Denne oppgaven skal fremstille gode generelle føringer og retningslinjer for endringsledelse i havbruksnæringen, og har som overordnet mål å bistå til en økt sannsynlighet for suksess i forbindelse med den kommende digitaliseringen. For å danne et best mulig grunnlag for å evne svare på problemstillingen utover litteratursøk, har vi tatt i bruk kvalitativ forskningsmetode i form av et semistrukturert dybdeintervju, i tillegg til å ta del i en omvisningstur på et oppdrettsanlegg. Et mønster av bransjen begynte etterhvert å danne seg, som ga oss et godt grunnlag for å besvare problemstillingen. Aquaculture is an industry with a great future income potential, which aims to expand by five times its current size, within the year of 2050. To be able to achieve this vision, the industry will be facing a presumable digital transformation. Managing and reducing resistance in this regard is crucial to success, and is where the theory and practice of change management comes into the picture. This bachelor thesis is intended to give direction and produce general guidelines for change management in the aquaculture industry, which aims to help increase the likelihood of a successful digitization in the future. In addition to conducting a literature review, in order to answer the thesis question to our highest ability, we applied qualitative research methods in the form of a semi-structured in-depth interview, as well as taking part in a guided tour of a fish farm. After a while, we started to develop a good understanding of the industry, ready to approach the thesis question with confidence.

Digitaliseringen har tatt verden med storm, og har kommet for å bli. Den kan være både en fiende og en frelser. På den ene siden bidrar den til større global konkurranse og raskere innovasjon enn noen gang. Dette er bra på mange måter, men kan også gjøre det vanskeligere enn noen gang å entre et marked. På den andre siden har det ført med seg økt produktivitet, effektivitet, kvalitet og kostnadsbesparelser. Problemstillingen fokuserer på å identifisere hvilke konsekvenser digitaliseringen har hatt for banknæringen i Norge de siste 10 årene, og med spesielt fokus på hvordan dette har påvirket arbeidssituasjonen til ansatte. For å svare på dette har jeg sett på teori som var relevant for denne problemstillingen. Jeg har sett på ulike fagartikler, og empiri fra eksisterende gjennomførte studier. Sammen med dette har jeg utviklet en kvantitativ spørreundersøkelse, som omhandler hvordan ansatte har opplevd digitaliseringen i banknæringen i Norge. I den relevante teorien og min spørreundersøkelse så jeg at de ansatte i banknæringen har opplevd mange endringer de siste årene. Det er en realitet at mange arbeidsplasser har eller kommer til å bli kuttet ned på. Likevel ser man også at det oppstår mange nye arbeidsplasser, da det trengs ansatte for å håndtere endringene digitaliseringen følger med seg. Dette er blant annet drift av systemer og vedlikehold, og utvikling av ny teknologi. Nesten alle som svarte på undersøkelsen svarte at de var lite eller svært lite bekymret for å miste jobben sin som følge av digitaliseringen. I spørreundersøkelsen kom det også frem at mange hadde fått nye arbeidsoppgaver, og at det er mye rutinearbeid som har blitt automatisert. Kundeadferden har også blitt annerledes. Mange av kundene velger heller å ta en samtale digitalt enn å møte opp fysisk i banken, nå som det alternativet er der. Konklusjonen min er at digitaliseringen har påvirket arbeidsoppgavene og arbeidssituasjonen til ansatte i aller høyeste grad, men dette på en nesten utelukkende positiv måte. De ansatte har fått nye arbeidsoppgaver, og har i stor grad gått bort fra mye av papir- og rutinearbeidet. Flere av respondentene svarer at de nå har mer tid til de «viktige» sakene på sin arbeidsplass, og at digitaliseringen har vært et verktøy som har gjort deres arbeidshverdag enklere. Digitization has taken the world by storm, and has come to stay. It can be both an enemy and a savior. On the one hand, it contributes to greater global competition and faster innovation than ever. This is good in many ways, but can also make it more difficult than ever to enter a market. On the other hand, it has resulted in increased productivity, efficiency, quality and cost savings. The issue focuses on identifying the consequences digitalization has had for the banking industry in Norway over the past 10 years, with a particular focus on how this has affected the work situation of employees. To answer this, I have looked at theory that was relevant to this issue. I have looked at various academic articles, and empirics from existing studies. Along with this, I have developed a quantitative survey, which deals with how employees have experienced digitization in the banking industry in Norway. In the relevant theory and my survey I saw that the employees in the banking industry have experienced many changes in recent years. It is a reality that many jobs have or will be cut down. Nevertheless, it is also seen that many new jobs are being created, as employees are needed to handle the changes digitalisation entails. This includes operating systems and maintenance, and developing new technology. Almost everyone who responded to the survey responded that they were little or very little worried about losing their job as a result of digitalisation. The survey also revealed that many had been given new tasks and that much routine work has been automated. Customer behavior has also changed. Many of the customers choose to take a call digitally rather than physically meet up at the bank, now that the option is there. My conclusion is that digitalisation has greatly affected the tasks and work situation of employees, but this in an almost exclusively positive way. The employees have been given new duties, and have gone away from much of the paper and routine work. Several respondents respond that they now have more time for the "important" issues in their workplace, and that digitization has been a tool that has made their working day easier.

En digital transformasjonen er en omfattende prosess, og vil berøre flere deler av en organisasjon. Flere bransjer har gått gjennom, og befinner seg fortsatt i en digitaliseringsprosess. Denne oppgaven ser nærmere på hvordan en digital kultur kan støtte opp under utvikling og vekst i organisasjoner. For å kunne undersøke dette har vi sett nærmere på relasjonen mellom digital kultur, organisasjonskultur og den digitale transformasjonen, samt hvilke egenskaper i en digital kultur som vil kunne påvirke mulighetene for utvikling og vekst. For å skrive oppgaven har vi tatt i bruk en metode i form av et semistrukturert intervju, i tillegg til å undersøke kjente teorier og litteratur. Caset for oppgaven er en BPO-bedrift som har vært gjennom en digitaliseringsprosess, og vi har intervjuet representanter med ulik bakgrunn fra casebedriften. Dette har gitt oss et godt informasjonsgrunnlag, men også pekt på nye synspunkter og refleksjoner innenfor temaet. Rapporten ser på de mulighetene som vil foreligge for en bedrift, dersom det eksisterer en digital kultur. Vår studie belyser også sammenhengen mellom en organisasjonskultur og en digital transformasjon. I forskningsrapporten kommer det frem at det er flere faktorer i en organisasjonskultur å ta hensyn til, dersom en skal kunne oppnå de målene som er ønsket, og at en digital kultur vil kunne være et nyttig hjelpemiddel for å fremme utvikling og vekst. A digital transformation is a process with far-reaching impacts that will have an effect on many parts of an organization. Many industries have experienced, or are in the midst of, a digitalization process. This dissertation aims to understand how digital cultures may support development and growth within an organization. To examine this, we have taken a closer look at the relationship between digital culture, organizational culture and the digital transformation, in addition to what characteristics within a digital culture that may affect the opportunities for growth and development. The data presented in this dissertation consists of one semi-structured interview, and pre-existing literature on the subject. The case study chosen to strengthen this dissertation thesis is a Business Process Outsourcing company, that has undergone a process of digitalization, interviewing employees from different segments within said organization. The results from these interviews has not only provided us with a good basis of knowledge, but furthermore introduced us to new viewpoints and reflections within this field of study. The report examines the opportunities that may lie ahead for a company that inhabits a digital culture. Furthermore, our research examines the context between an organizational culture and a digital transformation. In the report we have produced, we highlight that there are more factors in an organizational culture that needs to be accounted more if a company is to reach the digitalization targets it aims for, and that a pre-existing digital culture is a useful aid in the search for development and growth.

I vår tid opplever organisasjoner store endringer i prosesser og struktur gjennom at ny teknologi blir tatt i bruk i deres arbeid. Dette vil endre hvordan organisasjonen gjør sine oppgaver og hvordan de organiserer arbeidet sitt. Kunstig intelligens er en teknologi som ofte assosieres med slike endringer og disruptive følger for arbeid. På bakgrunn av dette tar denne oppgaven for seg hvordan kunstig intelligens påvirker arbeid i norske organisasjoner og hvordan ansatte i norske organisasjoner forholder seg til dette. Problemet blir sett på med utgangspunkt i teorier om digitalisering, kunstig intelligens, teknologiakseptanse og motstand mot endring. Oppgaven bygger på en kvantitativ studie i form av en spørreundersøkelse blant norske ansatte. Spørreundersøkelsen er delvis basert på en undersøkelse gjort av PwC (2017) som kartlegger synspunktene til 10 000 arbeidere på fremtidens arbeidssituasjon. I tillegg til dette er har jeg gjennomført en kvalitativ studie i form av intervjuer med to personer i norske bedrifter. Begge studiene ble gjennomført for å kunne si noe om både hvordan kunstig intelligens påvirker arbeid i norske bedrifter, og holdninger til teknologien. Studiene finner at kunstig intelligens: blir brukt som et effektiviseringsverktøy; endrer arbeid i norske bedrifter og tilrettelegger for samarbeid mellom menneske og maskin; skaper utfordringer for norske bedrifter knyttet til kapasitet, sikkerhet og motstand mot endring. Et annet funn fra studiene er at den norske arbeidsstyrken generelt har positive holdninger til kunstig intelligens og teknologisk utvikling generelt. In our time, organizations are experiencing major changes in processes and structure through the use of new technology in their work. This will change how the organization does its tasks and how they organize their work. Artificial intelligence is a technology often associated with such changes with disruptive consequences for work. Based on this, this thesis addresses how artificial intelligence affects work in Norwegian organizations and how employees in Norwegian organizations relate to this. The problem is looked at based on theories of digitalization, artificial intelligence, technology acceptance and resistance to organizational change. The thesis is based on a quantitative study in the form of a survey of Norwegian employees. The survey is partly based on a survey by PwC (2017) that maps the views on the future of work of 10 000 worker. In addition to the this, I have conducted an qualitative study in the form of interviews with two people in Norwegian companies. Both studies were conducted to be able to say something about how artificial intelligence affects work in Norwegian companies, and attitudes toward the technology. The studies find that artificial intelligence: is used as an efficiency tool; changes work in Norwegian companies and facilitates cooperation between man and machine; creates challenges for Norwegian companies related to capacity, security, and resistance to change. Another finding from the studies is that the Norwegian in general workforce has positive attitudes to artificial intelligence and technological development.

Bakgrunn: Det har vært en trend i samfunnet med å digitalisere og automatisere prosesser. I en slik utvikling er programvareroboter (RPA) en sentral teknologi. Det at RPA er det mest fremvoksende segmentet innenfor forretningssystemer gjør at det er interessant å se nærmere på dens utbredelse innenfor norsk banksektor i dag, da det er en sektor som har digitalisert mye. Problemstilling: På bakgrunn av økende veksten av RPA i dagens samfunn ble følgende problemstilling utarbeidet: «Hvor stor utbredelse er det av programvareroboter (RPA) i den norske banksektoren, og hvilke fordeler og ulemper medfører bruken av disse robotene». Målet med studien var å kartlegge hvorvidt norske banker har benyttet seg av RPA og hvilke fordeler og ulemper de har bemerket seg ved bruk av denne teknologien. Samtidig kan denne oppgaven være av interesse for virksomheter som vurderer å innføre RPA. Metode: Metoden som ble brukt for å undersøke problemstillingen var en kvantitativ tverrsnittsundersøkelse. Dataene ble samlet inn gjennom en elektronisk spørreundersøkelse. Undersøkelsen ble sendt ut til 60 norske banker, hvorav 16 svarte. Den innsamlede empirien ble analysert og sammenlignet med annen litteratur om RPA. Resultat: Oppgavens resultater viste at 10 av 16 banker som svarte på undersøkelsen har programvareroboter, hvor det var en trend i at det var bankene med en gitt kundeportefølje som hadde innført RPA. Bankene opplevde mange av fordelene som blir rapport ved innføring av RPA: mindre feil, mindre bruk av menneskelige ressurser, bedre sikkerhet, bedre compliance og mer. Av ulemper så rapporterte noen banker om frykt eller motstand fra de ansatte ved innføring av programvareroboter, men den generelle trenden var at ansatte var positive for innføringen. Konklusjon: Studien viste at det vil bli mer automatisering i norske banker, og at det dermed kan bli færre ansatte som gjør repetitive oppgaver i banksektoren i fremtiden. Samtidig var det noen begrensninger med studien, slik at det er behov for videre forskning på området for å konkludere noe nærmere rundt dette.

Digitalisering og endringsledelse har den siste tiden spilt en stor rolle for mange organisasjoner, spesielt nå som arbeidshverdagen støttes av digitale arbeidsplattformer. Organisasjoner har brukt store summer for å forbedre de ansattes arbeidsmiljø, som innebærer omfattende endringer i organisasjonens praksis og de ansattes arbeidsvaner. Slike løsninger er nytt for mange og brukerne må tilvenne seg arbeidsmåten fortløpende. I den forbindelse oppstår det flere problemer underveis i endringsprosessen. Organisasjoner opplever for eksempel mangel på IT-kompetanse og gode rutiner som årsaker til at systemene ikke blir brukt optimalt. Om ikke løsninger blir brukt slik de er planlagt, vil ikke organisasjonen kunne oppleve alle fordelene den kan gi. Formålet med oppgaven er å undersøke hvilke faktorer som påvirker de ansattes atferd og deres behov når et nytt IT-system skal innføres. I tillegg vil studien ta for seg, ved hjelp av både kvantitative og kvalitative forskningsmetoder, følgende problemstilling, som vil bli besvart i oppgaven: «Hvordan skal ledelsen legge til rette for brukeradopsjon av en digital arbeidsplattform gjennom en større heterogen og geografisk distribuert organisasjon?». For å diskutere problemstillingen vil den bli delt opp i to forskningsspørsmål, som også vil danne grunnlaget for anbefalinger til NAV: «Hvilke faktorer påvirker brukeradopsjonen av en digital arbeidsplattform?» og «Hvordan kan endringsledelse påvirke disse faktorene?». Gjennom datainnsamling kom vi frem til tre problemområder rundt brukeradopsjon og brukeratferd for NAV. For å bedre dagens situasjon hos organisasjonen har vi etablert tre praktiske implikasjoner som søker å løse hovedproblemene, og dermed bedre brukeradopsjonen og brukeratferden hos de ansatte rundt endringen i organisasjonen. Implikasjonene bygger på påvirkningsfaktorer for brukeradopsjon og benytter seg av endringsledelses tiltak for å øke ansattes bruk av den digitale arbeidsplassen. Denne studien kan bidra til å bedre adopsjon og de ansattes brukeratferd rundt en digital endring i større organisasjoner etter den er innført, så vel som å hjelpe en organisasjon i nye digitale endringsprosjekter. Den viser at brukeradopsjon av en digital endring er en langvarig prosess som påvirkes av flere faktorer i samspill med hverandre. Individets intensjoner om å bruke et system og deres holdninger til det er avgjørende, men disse faktorene påvirkes av fasiliterende betingelser som individet ikke har kontroll over selv. Disse betingelsene er tiltak som opplæring og at ledelsen går frem som gode eksempler av brukeratferd, noe som er klare praksiser fra endringsledelse. Forskningen viser da at endringsledelse har betydelig påvirkningskraft på brukeradopsjon, både før, under, og etter implementeringen av en digital endring. In recent years, digitalization and change management have played a large role in many organizations, especially in these times where day-to-day work is supported by digital workspaces. Organizations have spent vast amounts of money improving the employees work environment, which involves extensive changes to the organizations practice and the work habits of the employees. Solutions like these are brand new for many users, and they will have to learn as they go. Because of this a multitude of problems can arise during the change process. For instance, many organizations experience a lack of IT-knowledge and proper routines are the cause of many of their woes and lead to suboptimal use of the system. If these systems are not used in their intended way, they will not yield the benefits they are supposed to. This thesis seeks to uncover the most decisive factors in changing employee behaviour and what their needs are when a new IT-system is introduced. Additionally, the study will look at, through both qualitative and quantitative methods of research, the issue of: “How can the management facilitate user adoption of a digital workspace within a larger heterogenous and geographically distributed organization?”. To discuss this issue, it will be divided into two research questions, which in turn will make up the foundation for recommendations to NAV: “Which factors affect user adoption of a digital workspace?” and “How can change management can affect those factors?”. Through collection of data, we arrived at three main problem areas pertaining to user adoption for NAV. To improve their current situation vi established three practical implications which seek to solve these problems, and therefore improve user adoption and user behaviour in the organization. The implications build on factors impacting user adoption and utilize measures in change management to increase the use of the digital workspace. This study can contribute to better user adoption and user behaviour in digital change in larger organizations both after a change is introduced, as well as helping in new digital change projects. It shows that user adoption of a digital change is a long process which is affected by multiple factors all in interplay with each other. The individual’s intentions of using a given system and their attitude is crucial, but these factors are affected by facilitating conditions of which the individual has no control. These conditions are measures such as training and management setting a good example for user behaviour, which are practices described in change management. Research shows that change management has a significant influence over user adoption, both before, during, and after the implementation of a digital change.

Flere bedrifter har enten begynt eller vurderer å ta i bruk AI-systemer i organisasjonen deres. AI er en relativt ny teknologi, som er i konstant utvikling. Medier har rapportert ofte om AI, med både positive fremskritt i teknologi og negative artikler om hvordan AI, kommer til å ta over jobben din og gjøre deg arbeidsløs. På grunn av medier og hvordan mennesker er har det oppstått mistillit til denne typen systemer og mange er uvillige eller skeptiske til å ta i bruk denne formen for teknologi. Vi presenterer i denne rapporten hva som kreves av ledere og ansatte i bedrifter for å kunne skape tillit til AI-systemer og ta de i bruk på en riktig måte. Gjennom intervju får vi innblikk i hvordan en bedrift så på AI-systemet sitt basert på tillit og motivasjon. For å skape tillit og motivasjon til rett bruk av AI-system må bedrifter skape mestringsfølelse av bruk av systemet via god opplæring. Bedriften må implementere en helpdesk eller gode ledere som tar ansvar og støtter nye eller usikre brukere av systemet for minske graden av angst en ansatt har for å bruke systemet. Ledere i bedriften må ta i betraktning enkeltindividets emosjoner når det kommer til bruk av systemet og ta i bruk tiltak for at de opprettholder god tillit og motivasjon til AI-systemet. Bedriften må ha en god informasjonskanal ut i bedriften så alle er klar over hvorfor og hvordan de bruker systemet, og vise de ansatte både i praksis og opplæring hva slags nytte vi får fra det. Dersom en bedrift klarer å ta i bruk disse momentene kan de skape tillit til AI-systemene sine og motivere til bruk. Several companies have either started, or are considering using AI systems in their organization. Due to AI being new technology, the distrust of these types of systems have occurred and many are reluctant to use this kind of technology. The purpose of this study is to gather information on what is required by business leaders and employees to build trust in AI systems and motivate to proper use. By interviewing a warehouse employee, we gain insight into what employees think of the company's AI system and how they use it. To build trust and create motivation for proper use of the AI systems, companies need to create a sense of mastery of using the system through good training. The company must implement a helpdesk, and/or have capable leaders who supports new or uncertain users of the system. This is to reduce the degree of anxiety an employee may feel when using the system. Business leaders need to take into account the individual's emotions when it comes to using the system and take actions accordingly to maintain trust and motivation for the AI system. The company must have a information channel in the company so that everyone is aware of why and how they use the system. They must also show the employees both in practice and training what kind of benefits we get from use of the system. If a company manages to utilize these factors, they can build trust in their AI systems and motivate for proper use.

Digitaliseringen av samfunnet har revolusjonert måten man kommuniserer og samhandler på, i tillegg til at det har skapt betydelige muligheter når det gjelder effektivisering av arbeidsprosesser og økonomisk vekst. Til tross for dette, må flere organisasjoner stadig ty til hyppige omstillinger for å holde tritt med de eksterne omgivelsene. Hensikten med denne oppgaven er å skaffe økt innsikt i hvordan organisasjonskultur og ledelse påvirker, og blir påvirket av, fokuset mange organisasjoner i dag må ha; opprettholde daglig drift og samtidig håndtere omstilling. Endring bringer med seg usikkerhet, og oppgavens formål er og nærmere undersøke hvilke sentrale faktorer og forutsetninger som bør være tilstede for at daglig drift opprettholdes. På bakgrunn av dette formulerte jeg problemstillingen: Hvordan opprettholde daglig drift, samtidig som man forbereder seg på en omstilling som følge av digitalisering? Hvordan organisasjonskulturen oppfattes av de ansatte, i tillegg til hvordan ledelsen går frem i endringsprosesser, anses som viktige aspekter for å skape en forståelse for hvordan de ansatte håndterer endring. Teorien vil dermed belyse disse områdene, og tar sikte på å skape en bred forståelse av samspillet mellom disse to fenomenene. For å besvare problemstillingen ble en intensiv og kvalitativ tilnærming benyttet, hvor jeg undersøkte én caseenhet. Dybdeintervjuer ble brukt som datainnsamlingsmetode, hvor det ble gjennomført totalt fire intervjuer. Basert på informantenes individuelle opplevelser, har studiens metode tatt utgangspunkt i å forsøke å skape et nyansert bilde av temaene. Funnene i denne studien viser at en organisasjonskultur bygget på tilhørighet og lojalitet har mye å si for hvordan medlemmene i en organisasjon møter endring. Ved at ledelsen sørger for god kommunikasjon og informasjonsflyt, vil det skapes en tillit til selve endringsprosessen. En lederstil som henholdsvis tar hensyn til både de menneskelige faktorene, samtidig som man evner å sette tydelige retningslinjer, virker å ha mye å si for hvorvidt daglig drift opprettholdes under omstilling. The digitalization of the society has revolutionized the way we communicate and interact, as well as creating significant opportunities in terms of streamlining work processes and economic growth. Despite this, several organizations must constantly resort to frequent adjustments to keep up with the external environment. The purpose of this bachelor thesis is to gain greater insight into how organizational culture and leadership affect, and are influenced by, the focus many organizations must have today; maintain daily operations while managing change. Change is associated with uncertainty, and the following purpose of the task is to further investigate any key factors and prerequisites which should be present to maintain daily operations. Based on this, the following issue was formulated: How to maintain daily operations, while preparing for a change due to digitalization? How the organizational culture is perceived by employees, as well as how management deals with change processes, are regarded as important aspects in creating an understanding of how employees handle change. The theory will thus illuminate these areas and aims to create a broad understanding of the interaction between these two phenomena. To answer the research question, an intensive and qualitative approach was used, in which I examined one case unit. In-depth interviews were used as a data collection method, in which a total of four interviews were conducted. Based on the informants’ individual experiences, the study’s method has been based on trying to create a nuanced picture of the themes. The findings of the study show that an organizational culture built on loyalty and affiliation is crucial for how the members of the organization handle change. If the management ensures good communication and information, it will create a confidence to the process itself. A management style that respectively takes into account both the human factors and the ability to set clear guidelines, seems to have a lot to say for whether daily operations are maintained during change.

Sammendrag Bakgrunn Tematikken i denne bacheloroppgaven omhandler barn og unges økende tidsbruk av informasjonsteknologi (IT) og potensielle sideeffekter dette kan medføre. Litteraturen antyder at forhøy tidsbruk av IT kan påvirke barn og unge negativt, og at tiden barn og unge bruker på ulike typer IT per dags dato er høyt. Samtidig som at tiden barn og unge bruker på IT som sosiale medier og nettbaserte spill har økt de siste ti årene, er det også et annet fenomen blant barn og unge som har vokst betraktelig – selvrapportering av psykiske plager. En økning av psykiske plager i barne- og ungdomsbefolkningen er ikke bare et problem på individnivå, men et potensielt alvorlig problem på samfunnsnivå. Selv om økningen av psykiske plager hos barn og unge er et kompleks fenomen, så er det ikke utenkelig at innføringen, tilgjengeligheten og tidsbruken av IT kan spille en sentral rolle. Formål og problemstilling Det overordnede formålet med denne oppgaven er å fremskaffe mer kunnskap om sammenhengen mellom økt bruk av IT og den slående økningen i psykiske helseproblemer man ser hos barne- og ungdomsbefolkningen i Norge. Med henhold til temaets aktualitet og funn fra tidligere forskning er det utarbeidet følgende problemstilling: Påvirker økt bruk av informasjonsteknologi barn og unges psykiske helse, og er det forskjeller i ulike informasjonsteknoliger som nettbaserte spill og sosiale medier? I tillegg vil det undersøkes om barn og unges følelse sosial tilhørighet har noe å si for denne potensielle sammenhengen. Metode Datamaterialet er hente fra ungdomsdelen i Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) og spørreskjemaet i Ung-HUNT4 (2017-19). Forskningsarbeidet er basert på kvantitativ metode, og SPSS er benyttet for å fremstille deskriptiv statistikk og utføre regresjonsanalyser. Resultater Resultatene fra denne oppgaven indikerer at økt tidsbruk av IT har en effekt på barn og unges psykiske helseplager. Resultatene fra oppgaven indikerer også at etter justering av sosial tilhørighet ble effekten svekket noe. Effekten var størst for jenter med økt tidsbruk av sosiale medier i ukedager (ujustert beta = 0,277, p = 0,00, 95% KI[0,221. 0,282]), (justert beta = 0,182, p = 0,00, 95% KI[0,139. 0,191]). Konklusjon Både tidsbruk på sosiale medier og nettbaserte spill og lav sosial tilhørighet er assosiert med psykiske plager i denne oppgaven. Ungdom som er minst plaget av psykiske symptomer, er karakterisert med liten tidsbruk på sosiale medier eller spill, og høy sosial tilhørighet. Ungdom som er mest plaget av psykiske symptomer er karakterisert med mye tidsbruk på sosiale medier eller spill, og lav sosial tilhørighet. For bruk av tid på nettbaserte spill er effekten på helseplager større hos gutter enn jenter, og for jenter er effekten på sosiale medier større enn hos gutter.

Der nyere forskning har blitt gjennomført med det formål å oppdage underliggende nøkkelprinsipper ved vellykket digital transformasjon, eksisterer det relativt lite forskning på hvordan digital transformasjon og informasjonssikkerhet opptrer sammen i organisasjonsmiljøet. Målet med denne kvalitative studien er å undersøke hvordan ulike organisatoriske tilnærminger til informasjonssikkerhet påvirker det sosio-tekniske aspektet av informasjonssikkerhet i digitale virksomheter, og omvendt. Tre informasjonssikkerhetsrepresentanter fra større teknologiske virksomheter, som alle har gjennomgått digitale transformasjonsprosesser, ble inkludert i analysen. Resultatene, i samsvar med relevante teorier, viste at bedrifter som har kommet langt med digital transformasjon og holder dette som en viktig forutsetning for forretningsdrift, dyrker en kulturell tilnærming til informasjonssikkerhet. Disse bedriftene ble vurdert til å være mer organisatorisk tilpasningsdyktige, så vel som mer mottakelige for en åpen og læringsorientert kultur. Som en polarisering til dette var virksomhetene som hadde en teknisk tilnærming til informasjonssikkerhet i langt større grad tilbøyelig til å utøve autoritær ledelse og en defensiv orientert kultur. Til tross for dette spekteret og åpenbaring av sammenheng mellom tilnærminger, kultur og lederskap, konkluderes studien med at organisasjonsidentitet og historie spiller en viktig rolle i det å utvikle en robust sikkerhetskultur. Det ble derfor funnet at det er de kontekstuelle premissene som et selskap opererer i som spiller avgjørende rolle i hvordan organisasjoner påvirkes av ulike tilnærminger til informasjonssikkerhet. While newer research has been conducted with the intent of discovering the key principles underlying successful digital transformation, little research exists on how digital transformation and information security act together in the organizational environment. The aim of this qualitative study was to explore how different organizational approaches to information security affect the social-technical aspect of information security in digital businesses, and vice versa. Three information security representatives from large-scale technological businesses, all having gone through digital transformation processes, were included in the analysis. The findings, in coherence with relevant theories, revealed that businesses that have come far with digital transformation and holds this as a key business premise inhabited a cultural approach to information security. These businesses were found to be more adaptive, as well as more susceptible to an open-minded and learning oriented culture. As a polarization to this, the businesses that had a technical approach to information security were to a much larger extent prone to exercise authoritarian management and a defensive oriented culture. In spite of this spectrum and revelation of coherence between approaches, culture and leadership, the study in conclusion found that organizational identity and history plays a vital role in regards of developing a robust security culture. It was therefore found that it is the contextual setting in which a company operates that determines how the organization is affected by different approaches to information security.

ERP-systemer har over lengre tid vært implementert og anvendt av en rekke virksomheter. For en bedrift kan et ERP-system være svært nyttig, likevel kan det være utfordrende å utnytte systemene på en god måte. Norske små og mellomstore bedrifter (SMB) er stadig under utvikling. Det er derfor interessant å studere hvordan et ERP-system kan bidra til verdiskapning i en SMB-fabrikk. I senere tid har begrepet Industri 4.0 blitt mer og mer aktuelt. Det vil derfor være nyttig å se på hvordan Industri 4.0 kan påvirke SMB-fabrikker i fremtiden. På bakgrunn av dette har bachelorutredningen studert hvordan norske SMB-fabrikker kan bli påvirket av moderne ERP-systemer og Industri 4.0. For å undersøke dette ble studien bygget på problemstillingen “Hvordan kan moderne ERP-systemer sammen med Industri 4.0 påvirke fremtidens norske SMB-fabrikker”. For å besvare problemstillingen utformet vi tre forskningsspørsmål: 1. Hvilke fordeler kan norske SMB-fabrikker erverve ved økt digitalisering? 2. Hvilke fordeler finnes det vet et moderne ERP-system for norske SMB-fabrikker? 3. Hvordan kan Industri 4.0 være med på å forbedre produksjonsprosessen i norske SMB-fabrikker? For å besvare forskningsspørsmålene har vi gjennomført en kvalitativ studie. I denne studien er dybdeintervju den primære datakilden. Totalt ble det i forskningsoppgaven gjennomført tre dybdeintervjuer. Intervjuobjektene var ansatte ved en mellomstor norsk produksjonsfabrikk. Gjennom intervjuene fikk vi innspill på alle forskningsspørsmålene. For å analysere data har vi gjennomført en denaturalisert transkribering og kategorisering av data. Funnene i studien viser at norske SMB-fabrikker kan oppnå flere fordeler ved å sette digitalisering på agendaen. Økt fokus på digitalisering kan resultere i flere automatiserte prosesser, noe som betyr mindre manuelt arbeid. Digitalisering kan gjøre det enklere å behandle den store mengden av informasjon. En annen fremtredende fordel ved økt digitalisering er at det kan resultere i en digital transformasjon for bedriften. Dette innebærer endringer helt ned på et kulturelt nivå og kan bidra til verdiskapning, bedre gjennomføring av operasjoner og nye arbeidsprosesser. For norske SMB-fabrikker kan et godt planlagt og implementert ERP-system føre til bedre integrering av forretningsprosesser. Korrekt bruk og utnyttelse av et moderne ERP-system kan også bidra med strategisk verdiskapning. For produksjonsfabrikker kan Industri 4.0 spille en avgjørende rolle i fremtiden. Funnene i studien viser at SMB-fabrikker kan dra nytte av autonome roboter. Autonome roboter i samhandling med mennesker kan være med på å øke produksjonseffektiviteten. Fra våre funn ser vi at Cloud Computing og Internet of Things vil være aktuelle områder å se på, når en bedrift ønsker ta nye steg og utvikle seg videre. Økt fokus på digitalisering, riktig anvendelse av moderne ERP-systemer samt Industri 4.0 vil i fremtiden kunne utrette store forskjeller i hvordan norske SMB-fabrikker utfører sitt daglige arbeid. Modern ERP-systems and Industry 4.0 seem to be key factors regarding the future of factories all over the globe. The purpose of this thesis is to discover how these factors could affect the Norwegian SMB-factories in the upcoming future. To do so the assignment explores digitalization, ERP-systems and the technology that revolves around Industry 4.0. The study is based on a medium sized Norwegian factory. The results show that the discoveries made from observing this factory can be used to generate recommendations to other factories regarding moving forward. The conclusion consists of the most essential discoveries from the study. Knowledge about digital technology is important to understand how ERP-systems and Industry 4.0 can be utilized correctly in a production factory.

Norsk industri står ovenfor en stor utfordring når det kommer til digitalisering. Deler av produksjonsbedriftenes verdikjede har kommet et stykke i digitaliseringen, men kjernen i produksjonen er et område hvor digitalisering ikke har fått et så stort fokus. Ny og gammel teknologi lever side om side, og kan være et hinder for produksjonsbedrifter som ønsker å effektivisere og forbedre sine forretningsprosesser. I denne oppgaven undersøker vi hvordan en norsk produksjonsbedrift kan bli mer effektiv gjennom en økt grad av digitalisering. Vi ser nærmere på hvilke muligheter og utfordringer som digitalisering fører med seg, og hva man kan gjøre for å angripe disse. Vi ser videre på hvordan man kan gå igjennom en digital transformasjon og øke effektiviteten ved å bruke ulike teknologier, verktøy og metoder. På bakgrunn av dette så har det blitt utarbeidet en problemstilling som vi skal svare på: Hvordan kan digitalisering effektivisere en norsk produksjonsbedrift på kort til mellomlang sikt? For å kunne svare på problemstillingen har vi studert en utvalgt norsk produksjonsbedrift som en casestudie. Ved å studere bedriften gjennom intervjuer av nøkkelpersoner og observasjoner, har vi dokumentert utfordringer, forbedringsområder, kompetanse og betraktninger i forbindelse med digitalisering av bedriften. Videre har våre funn fra datainnsamlingen blitt diskutert opp mot relevant teori. Oppgaven belyser temaer som organisasjon og arbeid, bruk av digitale løsninger og digitalisering. Oppgaven har avdekket flere utfordringer og muligheter når det kommer til digitalisering for den norske produksjonsbedriften, og disse er relatert til markedet, prosessene, teknologier og virksomheten. Ved å være klar over de mulighetene og utfordringene digitalisering medfører vil man i større grad kunne effektivisere sin virksomhet. For å kunne realisere dette bør man gå igjennom en digital transformasjon. Denne transformasjonen innebærer at man analyserer dagens situasjon, og fastslår bedriftens digitale modenhet, og deretter konfigurerer prosjekter som kan gjennomføres innen 2-3 år. Bedriften har et relativt moderne forretningssystem som ikke er fullt utnyttet, bruker forskjellige digitale løsninger som ikke kommuniserer med hverandre og har generelt mange manuelle forretningsprosesser. For å kunne effektivisere dette gjennom en økt grad av digitalisering kan nøkkelkomponenter fra Industri 4.0 som f.eks. CPS og IoT føre til at man får en høyere grad av kontroll, overvåking og åpenhet. Videre kan skyløsninger og ERP-moduler som knytter systemene sammen bidra til å effektivisere produksjonsbedriften. Ved å heve kompetansenivået legger man til rette for at bedriften kan øke forståelsen av digitalisering, og skape et felles begrepsapparat som sammen legger til rette for å gjennomføre endringer og jobbe mer effektivt. Vi anbefaler bruken av en kunnskapsdatabase for å heve kompetansenivået til de ansatte i bedriften. Når eventuelle endringer skal gjennomføres er det viktig å se på BPM og suksessfaktorer som støtte fra toppledelse, prosjektledelse, kommunikasjon og samarbeid mellom forskjellige avdelinger. Disse endringene bør være en del av bedriftens digitale strategi ved at man oversetter strategiske mål til prosesser, produktporteføljer og forretningsmodeller. The Norwegian industry is facing a great challenge when it comes to digitalization. Parts of the manufacturing companies value chain has taken steps in the correct direction, but the core manufacturing has not changed as much when it comes to digitalization. Both new and old technology co-exist side by side and could pose a great obstacle for manufacturing companies trying to become more efficient and improve their business processes. In this thesis we examine how a Norwegian manufacturing company can become more efficient through a higher degree of digitalization. Based on this information we developed a research question that we will try to answer: How can digitalization optimize a Norwegian manufacturing company in a short to medium timespan? To answer this question, we studied a Norwegian manufacturing company as a case study. By studying the company through interviews and observations we have documented challenges, potential areas of improvement, competence and considerations considering its digitalization. Following this, our findings from data collection have been discussed against relevant theory. The theses have enlightened topics such as organization and work, the usage of digital solutions and digitalization. The thesis has uncovered challenges and possibilities when it comes to digitalization of the Norwegian manufacturing company related to market, processes, technologies and the business. By knowing what possibilities and challenges digitalization might give you, you will have a higher chance of optimizing the business. In order to realize this, one should go through a digital transformation. This transformation involves analyzing the situation today and determining what level of digital maturity the company is at today, and afterwards subsequently configure projects that you can complete in a matter of 2-3 years. The company has a relatively modern business system that is utilized poorly, uses multiple different digital solutions that does not communicate between each other, and generally has a lot of manual business processes. As a solution to this, the company could import key components from Industry 4.0, such as CPS and IoT. This could lead to a higher degree of control, monitoring, and transparency. Cloud-solutions and ERP-modules could further interconnect systems and contribute to optimization of the manufacturing company By raising the general level of competence throughout the company you can facilitate a better understanding of digitalization, and a joint knowledge of terms that together can make changes and work more optimized. We recommend the implementation of a shared knowledge database for the employees in the company. When changes in organizational processes are to be changed is it important to acknowledge the importance of BPM and success factors such as support from management, project management, communication and cooperation between different departments in the company. These changes should be part of the company’s digital strategy, by transferring strategical goals to processes, project portfolios and business models.

Denne oppgaven er hovedsakelig basert på en kvantitativ og teoretisk undersøkelse, med et delvis fokus på en kvalitativ undersøkelse. Oppgavens hensikt er å utvikle et forretningskonsept innen digital endringsledelse, der fokuset vil ligge på en Digital Adoption Platforms potensial til å effektivisere opplæringsprosesser på norske bedrifters forretningssystemer. Oppgaven skal svare på følgende problemstilling: “Hvordan kan en Digital Adoption Platform, i kombinasjon med kunstig intelligens og Big Data, effektivisere opplæring på forretningssystemer i norske organisasjoner?” Hovedfunnene i oppgaven var antallet forretningssystemer norske bedrifter benytter seg av på en daglig basis, mangelen på bruk av digitale opplæringsverktøy og hvor mye tid som blir brukt hvert år på opplæring av både ansatte og nyansatte. Oppgaven har undersøkt hvor mange forretningssystemer ansatte i norske teknologiske organisasjoner tar i bruk i dag og hvordan opplæringen er i forbindelse med endringsprosesser. Det ble foretatt en spørreundersøkelse ved bruk av Microsoft Forms som ble sendt ut til bedrifter per e-post. Undersøkelsen samlet inn i 36 svar fra seks ulike bedrifter. Videre ble det foretatt et intervju via Skype med en av lederne i et anerkjent teknologisk selskap for å verifisere forretningskonseptet samt for å kartlegge undersøkelsens validitet og hvilke områder som kunne forbedres. Det ble i tillegg foretatt intervju med førsteamanuensis Donn Morrison for å ytterligere verifisere forretningskonseptet Guidence og dets tekniske aspekt. Oppgaven fant ut, på bakgrunn av spørreundersøkelsen, at ansatte bruker mange ulike antall forretningssystemer på arbeidsplassen og dette kan skape forvirring og være en potensiell kilde til workarounds. Løsningen på dette kan være et konsept som Guidence. Dersom et konsept som Guidence skal ha størst sannsynlighet for å lykkes kommersielt burde det skje innen kort tid - ettersom markedet er i stor vekst og det er få aktører som kan hindre etableringen. Det anbefales videre forskning på området. This research paper is mainly a quantitative and theoretical study with a partial focus on qualitative research. The study's purpose is to develop a business concept within digital change management, where the focus is a Digital Adoption Platform to streamline the user training on business information systems in the workplace. This study aims to answer the following issue: “How can a Digital Adoption Platform, in combination with artificial intelligence and Big Data, streamline training processes on business information systems in norwegian organizations?” The key findings of this study were the number of business information systems being used by the employees on a daily basis, the lack of digital tools in training of employees and how much time is wasted each year in training both new and old employees. The research paper has examined how many business systems the employees in Norwegian technological organizations are using on a daily basis, and how training is related to change processes. A survey was conducted using Microsoft Forms, which was sent to a number of business by mail. In all, the survey collected 36 replies from six different companies. Furthermore, an interview was conducted through Skype with one of the leaders in these organizations, in order to verify the concept of Guidence. Based on the survey, the research paper found that employees use many different number of business systems in the workplace, and this can create confusion and be potential source of workarounds. The solution for this can be a concept like Guidence, but further research is recommended to find out which market it is best suited for.

Samhandling er en relativt komplisert arbeidsmetodikk som anvendes i større eller mindre grad i de fleste store organisasjoner i dag. Det brukes mye ressurser for å lykkes med samhandling, blant annet på verktøy, IT-løsninger og opplæring. Til tross for det så kan det være vanskelig å lykkes spesielt om man ikke har de riktige tekniske og kulturelle forutsetningene for det. Dette finnes det forskning på, men kombinasjonen av samhandling, SCM og ERP finnes det relativt lite teori om. I denne masteroppgaven blir det undersøkt hvordan det samhandles i SCM i energisektoren og hvordan støttesystemer og lignende er med på å påvirke samhandlingspraksisen. På grunn av dette er det valgt å formulere problemstillingen på følgende vis: «Hvordan er samhandlingspraksisen innenfor SCM i energisektoren, og hvordan støtter SCM-modulene i ERP opp under den?». Problemstillingen deles inn i tre forskningsspørsmål som blir besvart i oppgaven og som legger grunnlaget for å svare på den overordnede problemstillingen. Forskningsspørsmålene tar for seg temaene ERP-funksjonalitet, samhandlingsløsninger, skygge-IT og fremtidens ERP-systemer med tilhørende SCM-moduler. Denne masteroppgaven konkluderer med at det eksisterer funksjonalitet for samhandling i SCM-modulene, men at kvaliteten ofte ikke er tilstrekkelig til å støtte opp under den komplekse samhandlingen som foregår i SCM. Den manglende kvaliteten fører blant annet til at skygge-IT blir brukt. Oppgaven viser også at samhandlingsløsninger brukes om hverandre med generelt lite føringer for bruk. Avslutningsvis viser oppgaven at de fremtidige ERP-systemene ser ut til å støtte opp under samhandlingspraksisen på en bedre måte enn det dagens systemer gjør. Dette vil gjøres gjennom å anvende raskere lagringsarkitektur og skybaserte løsninger. Oppgaven kommer også med videre anbefalinger basert på blant annet funn som viser et behov for nye samhandlingsløsninger med et større objektorientert fokus. Collaboration is a relatively complicated work method that is used to a greater or lesser extent in most major organizations today. A lot of resources are used to succeed with it, including on tools, IT solutions and training. Despite this, it can be difficult to succeed especially if you do not have the right technical and cultural conditions for it. There is research on this, but there is relatively little on the combination of collaboration, SCM and ERP. In this thesis, it is examined how employees in SCM in the energy sector use support systems and other tools in order to influence the collaboration practice. Because of this, it has been chosen to formulate the research topic as follows: "How is the collaboration practice within SCM in the energy sector, and how does the SCM modules in ERP support it?". The issue is further divided into three research questions that are answered in the thesis and which lay the foundation for answering the overall problem. The research questions address the themes of ERP functionality, collaboration solutions, shadow IT and the future ERP systems with associated SCM modules. This master's thesis concludes that there exists functionality for collaboration in the SCM modules, but that the quality is often not sufficient to support the complex collaboration that takes place in an SC environment. The lack of quality leads to, among other things, that shadow IT is used. The task also shows that interaction solutions are used interchangeably with generally little guidelines for use. In conclusion, the task shows that the future ERP systems appear to support the collaboration practice in a better way that current systems do. This will be done by using faster storage architecture and cloud-based solutions. The thesis also comes with further recommendations based, among other things, on discoveries that show a need for new collaboration solutions with a larger object-oriented focus.

Formålet med denne oppgaven er å avdekke hvilke forberedelser en norsk SMB industribedrift bør gjøre før en gjennomgående digital transformasjon, der målet på sikt vil være å oppgradere til Industri 4.0-produksjon. Vi har undersøkt forhold i Norsk Transformator AS med mål om å identifisere holdepunkter de må ta tak i før omfattende oppgradering av produksjonsprosesser, som vil kunne være anvendbare for norsk SMB-industri som en helhet. Oppgaven presenterer teoretisk materiale fra et bredt spekter av fagfelt for å forklare og bygge opp leserens kunnskap rundt Industri 4.0 og digital transformasjon. Som en del av våre undersøkelser har vi samlet inn data gjennom kvalitative dybdeintervju med nøkkelpersoner i bedriften, så vel som en kvantitativ spørreundersøkelse i samarbeid med DigiFab. Samarbeidet med DigiFab utvidet vårt datagrunnlag ved å inkludere deres pilotundersøkelser for kartlegging av digital modenhet. Med Norsk Transformator AS som oppgavestiller tar oppgaven for seg kun en industribedrift, men resultatene stilt opp mot eksisterende undersøkelser gjort av norsk og internasjonal industri tilsier at forholdene vi har valgt å belyse vil være aktuelle for flere bedrifter innen norsk SMB-industri. Gjennom å kartlegge Norsk Transformators digitale modenhet, og se på hvilke forberedelser som trengs i forkant av en digital transformasjon har vi skilt ut 5 forhold vi anser som relevante for norsk SMB-industri: kartlegge egen digital modenhet, oppløse funksjonelle siloer, bygge opp kompetanse innad i egen bedrift, optimaliser dagens systemer og sikre effektiv informasjonsforvaltning, og teknologifokusert virksomhetsutvikling. The purpose of this paper is to uncover the necessary preparations a Norwegian SME industry company should make before a digital transformation, where the end goal is to over time upgrade business models and production to Industry 4.0 standards. We have investigated Norsk Transformator AS with the aim of identifying points of reference that must be addressed before extensive upgrading of production processes, which could be useful for the Norwegian SME industry as a whole. The paper presents theoretical material from a wide range of disciplines to explain and build up the reader's knowledge about Industry 4.0 and digital transformation. As part of our research, we have collected data through qualitative in-depth interviews with key personnel in the company, as well as a quantitative survey in collaboration with DigiFab. The collaboration with DigiFab expanded our data collection by including their pilot studies for mapping digital maturity. With Norsk Transformator AS as our assignment provider, we only surveyed one industrial company, but the results set against existing surveys done by Norwegian and international industry indicate that the conditions we have chosen to elucidate will be relevant for several companies within the Norwegian SME industry. Through mapping Norsk Transformator’s digital maturity, and looking at what preparations are needed before a digital transformation, we have distinguished 5 key points that we consider relevant for the Norwegian SME industry: mapping their digital maturity, dissolving functional silos, expanding knowledge and expertise within the organization, optimizing current information systems and ensure efficient information management, and changing their view from technology as a problem solver to technology-focused business development throughout the company.

Kunnskap er grunnlaget til en virksomhet og det er derfor viktig for en virksomhet å være bevisst på hvordan man arbeider og utnytter den internt. På bakgrunn av dette investerer flere virksomheter i samhandlingsløsninger som skal tilrettelegge for effektiv kunnskapsdeling. Implementering av denne typen løsninger kan for flere virksomheter være en stor endringsprosess og ulike endringstiltak kan bidra til at ansatte oppnår holdninger og atferd som gjør at de ønsker å benytte løsningen til å dele kunnskap. Studien undersøker hvordan endringsledelsestiltak i en virksomhet påvirker faktorer som fremmer kunnskapsdeling. Denne oppgaven har derfor følgende problemstilling: «Hvordan påvirker endringsledelse kunnskapsdeling ved implementering av en samhandlingsløsning?». Oppgaven diskuterer to sentrale temaer knyttet til problemstillingen: (1) Faktorer som påvirker kunnskapsdeling, og (2) hvordan endringsledelse har blitt benyttet ved implementering. Gjennom tre casestudier er det gjennomført åpne individuelle intervjuer og en spørreundersøkelse for å generere data. Studien konkluderer med at endringsledelse har en avgjørende påvirkning på kunnskapsdeling ved implementering av en samhandlingsløsning. Endringsledelsestiltakene implementeringsstrategi, ledelsespåvirkning og brukerinvolvering blir ansett til å være de viktigste påvirkningsfaktorene på kunnskapsdeling. Det er blitt kartlagt at systematisk endringsarbeid bidrar til å skape motivasjon og gode holdninger til kunnskapsdeling, samtidig som det må foreligge en generell aksept for samhandlingsløsningen for at brukerne skal ønske å benytte den til kunnskapsdeling. Studien bidrar til økt bevissthet om hvordan endringsledelse påvirker kunnskapsdeling, og funnene er aktuell for alle typer kunnskapsbedrifter.