Search

Additional file 2.

Additional file 1.

Denne kunnskapsoppsummeringen har til hensikt å samle og oppsummere evidensbasert kunnskap om universell utforming av IKT-løsninger og muligheter og barrierer for inkludering av arbeidstakere med synsnedsettelser. Vi har sett på funnene fra relatert forskning og annet, relevant arbeid i krysningsfeltet mellom arbeidsdeltakelse, funksjonsnedsettelse og teknologi. Studiene, rapportene og artiklene i litteraturen er oppsummert, satt i forhold til hverandre og kategorisert i henhold til temaene universell utforming av IKT-løsninger, hjelpemidler, arbeidsgiverperspektivet, NAVs rolle, opplæring i et livsløpsperspektiv og anbefalinger. I tillegg omtaler vi menneskerettighetene, Likestillings- og diskrimineringsloven, handlingsplaner om universell utforming, samt Inkluderende arbeidsliv og Inkluderingsdugnaden. Oppsummeringen av litteraturen leder til en rekke anbefalinger til forskningsmiljøene, utdanningsetatene, tekniske utviklingsmiljøer, arbeidsgivere, offentlige aktører, samt politikere og myndighetene. Den teknologiske utviklingen muliggjør på den ene siden deltakelse for personer med funksjonsnedsettelse på viktige samfunnsarenaer slik som arbeid og skole. På den andre siden risikerer man motsatt effekt, det vil si at teknologien utgjør en hindring eller i verste fall en uoverkommelig barriere dersom teknologien ikke er utformet slik at personer med funksjonsnedsettelser kan bruke den. Den lange rekken med anbefalinger viser at området har et stort forbedringspotensiale, og at det ikke er på mangel på forslag og tiltak. Desto viktigere er det at den politiske viljen er på plass, og at det gjøres gode prioriteringer for å øke fremgangen på dette viktige området, spesielt i lys av betydningen av arbeidsdeltakelse for den enkelte, og at store samfunnsbesparelses kan oppnås. publishedVersion

Prosjektet Innovativ rehabilitering i Indre Østfold har i løpet av fem år lykkes med å utvikle en modell for «Samfunnsbasert rehabilitering» med personen som mottar rehabilitering i sentrum for tjenestene som utvikles. De har også lykkes i å implementere modellen som en egen enhet for Rehabilitering, læring og friskliv i den nye storkommunen Indre Østfold. Rammeverk for «Community Based Rehabilitation -CBR” utviklet av WHO har inspirert utviklingen av rehabiliteringstjenestene i Indre Østfold. Modellen omfatter tverrfaglig rehabiliteringsteam, bruk av teknologi, dagtilbud, involvering av lokalsamfunnet, mestrings- og læringstilbud og sengeplasser for intensiv rehabilitering. Prosjektet har vist at det er mulig å koordinere komplekse rehabiliteringsaktiviteter i kommunal setting. Rehabiliteringsprosjektet erfarer at koordineringsarbeidet gir gevinster i form av tidlig igangsetting, mindre avbrudd og derved mer intensitet i rehabiliteringsforløpet. For å få til dette er både ledelse og et koordinerende tverrfaglig team TVT avgjørende. Prosjektet har arbeidet etter en iterativ/syklisk metodikk, først med testing og justering av elementer i småskala, og deretter utviklet og implementert tjenesten i ordinær drift. Prosjektet har etter vår mening gode løsninger på flere av de utfordringene som er skissert i opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering. Enhet Rehabilitering, læring og friskliv er organisert under seksjon Behandling og mestring. Både tittel på enheten og plassering i kommunen peker mot at rehabiliteringstjenestene er sentrale i arbeidet med helsefremming og folkehelse.

Rehabiliteringsprosjektet har i 2019 hatt særlig fokus på følgende hovedtemaer: • Fra prosjekt til drift for tverrfaglig vurderingsteam • Utprøving av senger- småskala • Utprøving av dagtilbud- småskala • Videre utprøving av teknologi • Jobbet med eget kvalitetsregister og etablert rutiner og praksis for registrering i IPLOS • Videreføring av rehabiliteringsmodellen og personperspektivet inn i ny kommune, inkludert koordinering og individuell plan • Tett samhandling med spesialisthelsetjenesten og andre aktører om helhetlige tjenester ut fra den enkeltes behov • Har jobbet med kompetanseplan og inkludering av nye tjenester for rehabilitering i ny kommune • Erfaringsdeling og formidling ut mot samarbeidspartnere lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Følgevalueringens hovedinntrykk • Prosjektet Innovativ rehabilitering i Indre Østfold har også i 2019 vist evne til å levere gode resultater i henhold til målsetningen. Det er etablert et sterkt fagmiljø som jobber målrettet med innføring av nye og innovative tjenester. • Målinger av funksjonsnivå og tilfredshet hos pasienter som har mottatt tjenester koordinert av tverrfaglig team viser god forbedring på samtlige måleparametere i perioden mens tjeneste gis. Retester viser at pasientene opprettholder funksjonsnivå etter 3 og 6 måneder. Trenden viser tilsvarende målinger etter 18 måneder. • Prosjektet har i 2019 planlagt og gjennomført utprøving av nye tjenester – ulike dagtilbud og sengepost. Tilbakemelding fra brukerne av disse tjenestene er gjennomgående positive. • Prosjektet har gjort viktige erfaringer med bruk av samhandlingsløsning, videoassistert dialog og rehabiliteringsteknologier for bruk i hjem av pasienten selv. Alle aldersgrupper har tatt i bruk teknologi. • Overføring og implementering av tjenestene fra prosjekt til drift og fra organisering i det interkommunale selskapet til å bli integrert i den nye enheten «Rehabilitering, læring og friskliv» i Indre Østfold kommune har vært krevende, men ser ut til å fungere godt. • Full implementering av modell for «samfunnsbasert rehabilitering» er avhengig av samfunnsdelen av modellen med økt fokus på helsefremming, psykososial helse og den enkeltes deltakelse i lokalsamfunnet. Denne delen har vanskelige betingelser på grunn av endrede prioriteringer i etableringen av den nye Indre Østfold kommune. • Prosjektet har drevet utstrakt formidlingsaktivitet til en lang rekke ulike aktører, til politikere, forvaltning, ulike nivåer i helsetjenesten, forskjellige faggrupper, og utdanningsinstitusjoner. Eksterne fagmiljøer ser ut til å støtte modellen selv om det også pekes på utfordringer, spesielt med å involvere miljøer utenfor helsetjenesten. • Det at rehabiliteringsprosjektet selv hatt kompetanse og kapasitet til å drive teknisk støtte på bruk av teknologi, både videoteknologi og rehabiliteringsteknologi i hjemmet, har vært viktig for muligheten til faktisk å ta denne teknologien i bruk. Følgeevalueringen har følgende anbefalinger for det videre arbeidet • Rammebetingelser for satsningen blir avgjørende både for å sikre resultater av nye tjenester samt sikre videre innovasjon og utvikling. • Det bør arbeides videre med hvordan senger for intensiv rehabilitering og dagtilbudet kan integreres i helhetsmodellen. • Det er viktig at kompetanse innen psykisk helse integreres sterkere i TVT og i det totale rehabiliteringstilbudet. Det å være i rehabilitering er en stor omstilling for personen, både fysisk og psykisk. • For å få implementert hele modellen, inkludert samfunnsdelen (høyresiden i modellen), er det ønskelig og nødvendig å gjennomføre flere utprøvinger av elementer knyttet til aktivitet i lokalsamfunnet. • Video-oppfølging og rehabiliteringsteknologier fungerer og bør breddes ut. Koronaepidemien har framskyndet utforming av rutiner og sikkerhetsvurderinger som gjør dette enklere. • Gruppedynamikken har fungert godt i dagtilbudet. Prosjektet kan vurdere å utforske om likemannsarbeid i digitale kanaler kan forlenge og forsterke tilbudet. Koronaepidemien har aktualisert behovet for nye måter å tilby læring og mestring på. • Det er viktig at prosjektet/rehabiliteringsenheten beholder muligheten til å ha kompetanse og kapasitet til å gi teknisk støtte på teknologien som benyttes i tjenesten. • Videreføring av kvalitetsregisteret er viktig for å kunne fortsette dokumentasjon av effekter og kartlegge forbedringsområder for tjenesten. Verktøy for registrering bør effektiviseres for å unngå dobbeltregistrering. Det bør vurderes om registreringer i kvalitetsregisteret bør omfatte hele den kommunale rehabiliteringstjenesten. • For å sikre videre spredning og oppskalering bør det utvikles dokumentasjon og opplæringstilbud i helhetsmodellen og måten tjenestene koordineres på. Dette vil bidra til raskere opplæring av nyansatte og spredning til andre kommuner. • Prosjektet bør utarbeide en anbefaling om størrelse på teamene og antall samtidige personer i rehabilitering, samt hvilken kompetanse som bør inngå i det tverrfaglige teamet (fysioterapeut, ergoterapeut, sykepleier lege, psykolog/psykisk helsearbeider).

It is important but difficult for citizens to gain a proper overview of their health-related information. The CAPABLE project aims to create a digital tool that enable citizens to actively utilize their clinical and personal health information to manage medication, improve nutrition, and facilitate health services coordination. 57 participants have participated in various user-centered co-creation activities. A key finding of citizen’s needs and expectations is that citizens are positive about such a tool provided it is easy to use and requires minimal work. Especially, opportunities to collect and utilize already existing digital health information, having access to personalized and relevant checklists and personalized resources, and be able to share health information with health personnel and others according to their own trust and privacy preferences. Involving other stakeholders to ensure integration with other systems is of principal importance to fulfil citizens’ expectations of integration and automatization.

Sammendrag og anbefalinger Rehabiliteringsprosjektet i denne perioden har hatt særlig fokus på følgende hovedtemaer: Forankring og ny kommunestruktur, Helhetlige forløp og lokalsamfunnet som ressurs, Etablering av tjenester, inklusive sengepost og drift av TVT, Ernæring i et rehabiliteringsforløp, Anvendelse av teknologi, og Informasjon og spredning av erfaringer og kompetanse. Følgeforskernes hovedinntrykk: Rehabiliteringsprosjektet har systematisk arbeidet videre med å innarbeide modellen «samfunnsbasert rehabilitering». De har særlig jobbet med drift og samhandling, etablering av sengepost, innarbeiding av den høyre siden av modellen, bruk av teknologi, samt forankring i ny kommunestruktur. Det ambulante tverrfaglige rehabiliteringteamet (TVT) fører med seg mange positive effekter. I tillegg til den tverrfaglige vurderingen, bidrar de til tidlig og intensiv rehabilitering, og til involvering og koordinering av spesialister og fagressurser (f.eks. logoped og jobbspesialist) som ellers ofte ikke ville blitt involvert. De bidrar til spredning av rehabiliteringskompetanse blant fagfolk i kommunene. De prøver ut og benytter teknologi i rehabiliteringsløpet, og de bidrar til bedre samhandling, både gjennom koordinering og gjennom bruk av video-teknologi. TVT har tatt personperspektivet på alvor. Det daglige arbeidet med personorientering og involvering av lokalsamfunnet som ressurs i rehabiliteringen har avdekket ulike grenseoppganger og etiske utfordringer. Det er naturlig, bra og viktig at prosjektet setter av tid til etisk refleksjon for å håndtere disse utfordringene. Motivasjon er viktig og inngår i vurdering av personens rehabiliteringspotensial. På den ene siden må personen være villig til å gjøre en egeninnsats, på den andre siden er motivasjonsarbeid en viktig del av rehabiliteringsarbeidet. Blant tiltak og verktøy som anbefales for å bidra til motivasjonen er tiltak som TVT allerede benytter, slik som kartlegging av personens aktivitetsutførelser (COPM), tett oppfølging, samt bruk av digitale verktøy som trening med spilleelementer. Blant tiltak som kan bidra ytterligere er styrking av teamets kompetanse innen psykisk helse, legge til rette for at personen kan delta i sosiale sammenhenger, f.eks. i samarbeid med frivillige lag og foreninger eller på dagtilbud med læring og mestring, dialog og refleksjon sammen med erfaringsarbeidere og likepersoner, samt legge til rette for oversikt og egenmonitorering gjennom elektronisk individuell plan. Det er fortsatt noe uklarheter rundt grenseoppgangen mellom TVT og hverdagsrehabilitering Det er ulike oppfatninger om hvor hensiktsmessig nåværende henvisnings- og vedtaksrutiner er. Det er knyttet mye arbeid til skriving av vedtak, og det er et ønske at man ser nærmere på hvordan man kan effektivisere, rasjonalisere og unngå dobbeltarbeid i den forbindelse. Følgeevalueringen har følgende anbefalinger for det videre arbeidet Personorientering og videre utvikling av samfunnsbasert rehabilitering: Etablering av dagsenter med treningsgrupper, læring og mestring vil kunne møte et hittil udekket behov. Vurdere å styrke TVT med kompetanse på psykisk helse Forsterke arbeidet med å utvikle en digital individuell rehabiliteringsplan som også er tilgjengelig for personen. I samarbeid med frivilligheten fokusere på aktiviteter og sammenhenger som gir opplevelse av likeverd, f.eks. etablering av grupper. Vurdere muligheten for å organisere og systematisere likepersonsarbeid. Fagpersoner i kommunene er usikre på hvilket handlingsrom de har når det gjelder å involvere frivillige. De har behov for retningslinjer og avtaleverk for å avklare grenseoppgangen mot frivilligheten, f.eks. når det gjelder ansvarsfordeling og taushetsplikt. Verktøyet Nyby kan bidra til enklere involvering, koordinering og samarbeid med frivillige. Det ser ut til at verktøyet foreløpig er lite kjent blant fagpersoner i kommunene. Det blir viktig å gå ut med informasjon og tydelige retningslinjer for når og hvordan man kan involvere frivillige, inkludert enkel instruksjon i bruk av verktøyet. TVT’s organisering og kapasitet: Det vil fortsatt være behov for å fokusere på dimensjonering, organisering og samhandling for TVT. Dette innebærer også en modell for skalering av tjenesten som gjør at man kan - beholde tverrfagligheten og kontinuitet i samhandling med person. Vurdere endring/forenkling i vedtaksstruktur Fortsette å styrke samhandling med spesialistmiljøer Implementering, forankring og ny kommunestruktur: Kvalitetsregisteret bør videreutvikles til et forskningsregister som også inneholder subjektive mål der personene kan vurdere seg selv; egen livskvalitet, egne behov og mål, motivasjon og symptomer. Dette vil også gi økte muligheter for å studere ulike aspekter, slik om å følge opp måling av funksjon over tid for å få lengre tidsserier, og sammenhengen mellom bruk av teknologi og endring i funksjon. Det gjenstår arbeid med hvordan rehabiliteringstjeneste skal videreføres i den nye kommunen.

Having access to and opportunity to an overview of all personal health-related information is important to citizen health empowerment. Today, citizens can access subsets of their health information through dedicated, secure portals, manually enter information into specific apps of their choice or keep paper logs. The result is a mix of paper documents and digital snippets of exchanges and data in incompatible formats. This may be supplemented with ad-hoc strategies for interpretation and management. There is currently no simple way to collect, complement and control health information from multiple sources, institutions, services and systems, and thus no way to get a good overview and understanding of its implications. CAPABLE aims to create a tool that enable citizens to actively utilize their clinical and personal health information to manage medication, improve nutrition, and facilitate health services coordination. Norges forskningsråd Prosjektkode: 281202

There are many methods for testing accessibility and universal design, ranging from checklists and guidelines to automated testing and finally to human testing with participants from different user groups. It is, however, not straight forward to determine how a testing method relates to impairments and barriers. In this work we have expanded the W3C cognitive barriers from one category to four categories in order to provide a better overview of cognitive barriers and testing methods. We also present an overview of multiple existing accessibility testing methods and what kind of barriers they cover. Finally, we present a recommendation on how to select a collection of accessibility testing methods in order to cover the broadest range of disabilities. Our focus is tools that can empower and ease work processes of software development teams, including both developers and testers. This work has been supported by the ITIK project funded by the Norwegian Directorate for Children, Youth and Family Affairs in the UnIKT program, grant number 62127.

Sammendrag Denne rapporten omhandler evaluering av prosjektet «Innovativ rehabilitering i indre Østfold». Dette er andre delrapport. Hensikten med evalueringen er systematisk kunnskapsutvikling og målrettet læring med fokus på kommunal rehabilitering. Evalueringen baseres i det andre året på intervju og spørreundersøkelse av personer som har mottatt tjenester fra Tverrfaglig VurderingsTeam (TVT), fokusgruppeintervjuer med TVT og sentrale personer i de involverte kommunene, representant for Tillitsvalgte og Brukerforum samt registrerte data fra arbeidet i Tverrfaglig VurderingsTeam. Rehabiliteringsprosjektet i denne perioden har hatt særlig fokus på følgende hovedtemaer: • Videreutvikling av modell for samfunnsbasert rehabilitering • Etablere en profesjonell interkommunal rehabiliteringsenhet for å sikre intensiv rehabilitering med høy kvalitet. • Forankring av modellen blant ulike interessenter • Samhandling mellom aktører i rehabiliteringsforløp (sykehus, fastlege, kommuner, etc.) • Pilotering av tverrfaglig vurderingsteam (TVT) • Legge frem høringssak for etablering av sengeenhet for intensiv rehabilitering (SIR) i Indre Østfold, som erstatter senger for rehabilitering ved korttidsavdelingene på sykehjemmene. • Utarbeide prinsipper for hvordan bidra til at personen skal eie sin egen rehabiliteringsprosess (myndiggjøring av person) • Informasjons- og kompetansespredning gjennom deltakelse på nasjonale konferanser og møteplasser. • Etablering av måleparametere for å sikre effektiv gevinstrealisering av planlagte tiltak. • Videre planer for innovasjonsarbeid Følgeforskernes hovedinntrykk • Prosjektet er godt organisert, strukturert og ledet. • Fokusgrupper og intervjuer bekrefter inntrykket av at det er jobbet godt med å involvere ulike aktører og å forankre prosjektet i den komplekse og utfordrende kommunestrukturen, med IKS og planlagte kommunesammenslåinger. • Det har vært god brukerinvolvering på flere nivåer. • Prosjektet har god oversikt over nåsituasjonen i Indre Østfold og har jobbet med å skaffe kunnskap om ulike nasjonale modeller og løsninger, inkludert teknologiske løsninger. • Pilotering av TVT har så langt vært vellykket og har gitt verdifulle erfaringer og et godt utgangspunkt for videre arbeid med å forfine og oppdatere modellen for samfunnsbasert rehabilitering. • TVT bidrar til koordinering, samhandling og tidlig igangsetting av tiltak. • Erfaringene med bruk av teknologi viser at bruk av videokonferanse kan bidra til bedre samhandling, kompetanse- og informasjonsutveksling. Erfaringene fra bruk av spill og virtuell trening tyder på at det er motiverende og at det derved kan bidra til intensitet i treningen. Følgeevalueringen har følgende anbefalinger for det videre arbeidet • Det bør legges vekt på å videreutvikle og implementere samfunnsperspektivet i modellen for samfunnsbasert rehabilitering. • Man bør fortsette det gode forankrings og informasjonsarbeidet, og legge vekt på fysiske møter med fagpersoner i kommunene. • Det bør jobbes videre med å klargjøre grenseoppganger mot rehabilitering i spesialisthelsetjenesten inkludert private aktører, institusjonell rehabilitering i kommunene mot hverdagsrehabilitering og aktører i kommunene. • Rutiner og prosess for henvisning til TVT og samhandling med tildelingsfunksjonen bør optimaliseres. • Se på betydning av alder og arbeid for de ulike rehabiliteringstjenestene og se på vurdering av rehabiliteringspotensialet vs. vedlikehold av funksjon. • Man bør arbeide videre med samhandling rundt den individuelle rehabiliteringsplanen og se på muligheter for digitale løsninger som gjør at personen har tilgang. Videre bør man se på forholdet mellom individuell plan og individuell rehabiliteringsplan. • Arbeide videre med å motivere til øket bruk av rehabiliteringsteknologi. Formidle erfaringer med og ønsker for teknologi til leverandører og andre slik at løsningene forbedres. • Vurdere hva som vil være et bærekraftig tjenestenivå, hva er personeffekter versus økonomiske effekter. Vurdere behov for skalering slik det tverrfaglige rehabiliteringsteamet dekker behovet for alle kommunene.

Denne rapporten omhandler evaluering av prosjektet «Innovativ rehabilitering i indre Østfold». Dette er første delrapport. Hensikten med evalueringen er systematisk kunnskapsutvikling og målrettet læring med fokus på kommunal rehabilitering. Evalueringen baseres i det første året på kommunikasjon mellom partene i prosjektet, observasjon, refleksjon og dokumentasjon. I evalueringen er det lagt vekt på brukermedvirkning i prosjektet, valgt rehabiliteringsmodell, gjennomføring og ledelse av prosjektet, samt hvordan prosjektet skaper verdi. Det har så langt vært god involvering av brukere og andre interessenter i prosjektet. Videre gjennomgås hvordan brukermedvirkningen kan gjøres enda mer systematisk ved bevist å tenke gjennom ulike aspekter ved brukermedvirkning, som hvem som representerer og hvordan, hvilken innflytelse de har på løsningene, i hvilken grad de berøres av løsningene. Følgeevalueringen har følgende anbefalinger • Myndiggjøring av person og samfunnsbasert rehabilitering er viktige elementer i den valgte rehabiliteringsmodellen. Brukerperspektivet bør styrkes i det videre arbeid. • Videreutvikling og konkretisering av rehabiliteringsforløpet bør ta utgangspunkt i personens perspektiv. En måte å gjøre dette på kan være gjennom bruk av Personasmetodikk og tjenestedesign. - Trekke alle de ulike gruppen i prosjektet inn i dette arbeidet for å sy de ulike delene av prosjektet bedre sammen - Trekke inn resultater og kunnskap fra forskning på samvalg og individuell plan - Synliggjøre problemstillinger med dagens insentiv/økonomimodell (unngå silotenkning) - Trekke lokalsamfunnet inn i rehabiliteringsforløpet. • Sammenholde krav/anbefaling om prioriterte grupper i Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering (2017-2019), med eksisterende tilbud og behov synliggjort i kartleggingen i Indre Østfold. • Fokusere på å videreutvikle samhandlingsløsningen til også å involverer personen. Gi personen verktøy i egen rehabilitering (f.eks. selvmonitorering, dialog med fagperson, samvalg og informasjon). • Se på rammebetingelser forøvrig - Tildelingsstruktur - Regjeringens eldreløft - Oppdragsbrevet fra Helse Sør-Øst til sykehuset Østfold - Forventning om at sykehusene skal delta/bidra.

The article argues for a shift of perspective in identity management (IDM) research and development. Accessibility and usability issues affect identity management to such an extent that they demand a reframing and reformulation of basic designs and requirements of modern identity management systems. The rationale for the traditional design of identity management systems and mechanisms has been security concerns as defined in the field of security engineering. By default the highest security level has been recommended and implemented, often without taking end-user needs and accessibility issues into serious consideration. The article provides a conceptual framework for inclusive IDM, a brief overview of the regulatory status of inclusive IDM and a taxonomy of inclusive identity management methods. Several widespread IDM approaches, methods and techniques are analyzed and discussed from the perspective of inclusive design. Several important challenges are identified and some ideas for solutions addressing the challenges are proposed and discussed.

Norges forskningsråd (NFR) ved programmet "Helse i arbeidslivet" tok i 1997 initiativ til en kunnskapsoversikt som skulle kartlegge kunnskapsbehov og fremtidige forskningsbehov innen område arbeid og helse. Arbeidslivet gjennomgår teknologiske og organisatoriske endringer, og det fremtidige arbeid med helse, miljø og sikkerhet (HMS) må møte nye utfordringer. Kunnskap og forskning bør danne grunnlag for veivalg og prioteringer på dette feltet. Utredningen om kunnskapsmangler og forskningsbehov omkring psykologiske, organisatoriske og sosiale faktorer i arbeid med betydning for helse er utført av Arbeidsforskningsinstituttet. Statens arbeidsmiljøinstitutt og Direktoratet for arbeidstilsynet har utført en tilsvarende utredning når det gjelder kjemiske-fysiske forhold. Det er søkt i litteratur som gir beskrivelse og analyse av forhold i arbeidslivet på ulike nivåer: sosiale, organisatoriske og psykologiske. Utredningen drøfter status med hensyn til etablert kunnskap og praksis på de ulike områdene. Ved å analysere bidrag til framtidsstudier, endringsscenarier mv. blir det gjort forsøk på å identifisere sannsynlige utviklingstendenser for eksponering og sannsynlig utviklingstendenser for helseproblemer. Utfordringene for fremtiden er sammensatte og reiser en rekke spørsmål. Hvilkeproblemstillinger er forsbare? Hva er forholdet mellom endringer i eksponering og ønskelige tiltak og hvilken rolle kan forskning og forskningsbasert aktivitet spille?