Search

The long and narrow Hardanger fjord in western Norway has a high density of salmon farms and has had severe salmon lice, Lepeophtheirus salmonis, problems. In the years 2004-06, salmon lice numbers were recorded in selected salmon farms in the fjord as part of a larger research project. Most farm sites participated in a strategic control programme and were deloused between November and January in each year. The aim of the programme was to achieve a mean abundance of

Acidification has caused the loss or reduction of numerous Atlantic salmon (Salmo salar L.) populations on both sides of the North Atlantic. Acid deposition peaked in the 1980's and resulted in both chronically and episodically acidified rivers. At present, water quality is improving in all affected rivers due to reduced acid deposition. However, spring snow melt, heavy rainfall and sea salt episodes can still cause short term drops in pH and elevated concentrations of bioavailable aluminum. Technical malfunction in lime dozers will cause short termed episodic spates in the limed rivers. The current situation has prompted a need for dose-response relationships based on short term exposures of Atlantic salmon to assess the potential population effects of episodic acidification. Water quality guidelines for salmon have been lacking, despite a large number of experiments, all demonstrating dose-response relationships between water chemistry and fish health. We have summarized results from 347 short-term (+ and Al) and as Carlin-tagged smolt releases after preexposure to moderately acidic waters. The results from the various bioassays are compared to water quality limits proposed on basis of the relationship between water quality and population status/health in Norwegian rivers. The focus of this article is placed on chemical-biological interactions that can be drawn across experiments and exposure protocols. We propose dose-response relationships for acid neutralizing capacity (ANC), pH, cationic Al and gill accumulated Al, versus mortality in freshwater, effects on hypo-osmoregulatory capacity in seawater challenge tests and on smolt to adult survival in release experiments. The "no effect" dose depends on the life history stage tested and on the sensitivity of the biomarkers. Parr are more tolerant than smolt. Concentrations of Al that have no significant impact on freshwater life history stages can still have major population effects if they occur prior to smolt migration. While smolt can survive in freshwater for a prolonged period of time (>10 days) at an Al dose resulting in a gill Al concentration of up to 300 µg Alg−1 dw, a 3 day exposure resulting in a gill Al accumulation in the range of 25 to 60 µg Alg−1 dw reduces smolt to adult survival in a dose related manner by 20 to 50%. For smolt to adult survival, the biological significant response is delayed relative to the dose and occurs first after the fish enters the marine environment. In addition to exposure intensity and timing, exposure duration is important for the setting of critical limits.

Dette er forfatternes aksepterte versjon. This is the author’s final accepted manuscript. Eight hatchery-reared Atlantic salmon Salmo salar post-smolts, implanted with acoustic depth sensing transmitters and manually tracked for 5-12 h in the Hardangerfjord (Norway), spent most of their time (49-99%) at 1-3 m depth during the day, whereas four of seven fish tracked were found close (

Årsliste 2001 Surt vann med høye aluminiumskonsentrasjoner er dødelig for laks. Det er fremsatt hypoteser om at også lave aluminiumskonsentrasjoner, som ikke dreper laks i ferskvann, likevel vil påvirke marin overlevelse og dermed redusere antallet voksen laks som kan vandre tilbake til vassdraget. Likeledes er det framsatt hypoteser om at laks fra forsuringspåvirkede vassdrag kan være tilpasset surt vann, dvs tåler høyere aluminiumsbelastninger enn laks fra vassdrag som ikke er påvirket av forsuring. Foruten genetisk tilpasning, vil laks som har vært eksponert til aluminium over lang tid kunne tilpasse seg eksponeringsmiljøet gjennom akklimering. Dersom laks i vassdrag med moderat surt vann er akklimert, dvs tolerant overfor belastningen, kan kalking av moderat forsurede vassdrag være unødvendig. Vi har eksponert to stammer av laksesmolt til ikke-dødelige konsentrasjoner av Al (pH 5.8 6±2 µg uorganisk monomert Al) i 3 måneder ved NINA's forskningsstasjon, Ims. Aluminiumsbelastet fisk akkumulerte mellom 20 og 30 µg Al g-1 gjelle tørrvekt. Forsuringsbelastet smolt vokste dårligere enn referansefisken fra 9. februar til 4. mai. Plasmakloridkonsentrasjonen forble normal, men plasmaglukose økte. Aluminiumsbelastet smolt opparbeidet ikke normal saltvannstoleranse basert på saltvannstester. Etter utsetting i Imsa (god vannkvalitet) vandret forsuringsbelastet smolt ut av vassdraget 1 til 2 dager senere enn referansefisken. Marin overlevelse, målt tom 2 år i sjø, var redusert med 30%. Det var ingen entydig stammeforskjell mhp toleranse for surt vann. Langvarig ikke-dødelig belastning resulterte ikke i akklimering. Eksponering for lave konsentrasjoner av uorganisk monomert aluminium og beskjeden akkumulering Al på gjellene reduserte derimot marin overlevelse. Direktoratet for naturforvaltning (DN)

FOKUS-prosjektet Det ble tatt fysiologiske og histologiske prøver av stedegen og anleggsprodusert laksesmolt i Suldalslågen våren 1996. Fiskens fysiologiske og histologiske tilstand er samholdt med målt vannkjemi. Mens det var tydelige indikasjoner på tilstandsendringer hos anleggsfisk eksponert i en uke i vassdraget, var forskjellene i målt vannkvalitet moderate og kunne ikke direkte forklare den observerte variasjonen hos fisken. Stedegen (viltfanget) og anleggsprodusert fisk hadde ulik fysiologisk og histologisk status, noe som kan skyldes at den stedegne fisken var tilpasset vannkvaliteten i vassdraget ved mobilisering av ulike kompensatoriske mekanismer. Det ble imidlertid påvist tilstandsforandringer både mht fysiologi og histologi som sannsynliggjør suboptimal vannkvalitet hos begge fiskegruppene. Tilstedeværelse av subletale konsentrasjoner av aluminium kan ikke forkastes som årsaksvariabel, selv om de foreliggende vannanalyser ikke kan bekrefte dette. Direktoratet for naturforvaltning (DN) Energiforsyningens Fellesorganisasjon (EnFo)