Search

On 30th March 2022, all Russian participation in ICES was suspended. Although the announcement of the suspension stressed the role of ICES as a “multilateral science organization”, this suspension applied not only to research activities but also to the ICES work providing fisheries advice for the sustainable management of fish stocks and ecosystems. As a result of the suspension, it is not possible to run ICES stock assessments or provide ICES advice for the Barents Sea stocks of NEA cod, NEA haddock, Sebastes mentella or Greenland Halibut, as management and data collection for these stocks are shared between Norway and Russia. There are therefore no AFWG stock assessments for these stocks this year. This is especially unfortunate as NEA cod is currently declining, and updated assessments are required to ensure an appropriate management response. It is to be hoped that the political decision to exclude Russia from the ICES advice process which underlies our sustainable fisheries management does not lead to mismanagement of the shared stocks and the consequent ecological harm.

Rapporten gir en sammenstilling av publisert kunnskap om hvordan bunnhabitater og bunndyr påvirkes (fysiske, kjemiske og biologiske effekter) av fiske med bunntrål og snurrevad. Det legges hovedvekt på påvirkninger fra fisketrål og reketrål som er relevant for norske forhold. Rapporten beskriver utbredelsen av sårbare habitater i norske havområder, og det presenteres kart som viser hvor det fiskes med fisketrål, reketrål og snurrevad. Bunntråling er den menneskelige aktiviteten som i geografisk utstrekning har størst påvirkning på havbunnen.

In connection with the benchmark processes within ICES on Norwegian Coastal Cod north of 62°N during autumn 2020-spring 2021, new abundance index series based on bottom trawl stations and acoustics at the autumn coastal survey were made. The acoustic index covers the period 1995-2019 while the trawl index covers the period 2003-2019. This report describes the methods used and briefly presents the results.

Denne rapporten er en leveranse til bestillingen «Grunnlagsstudie: Pelagisk økosystem» fra Oljedirektoratet til Havforskningsinstituttet. Studien er bestilt i forbindelse med at regjeringen har igangsatt en prosess for åpning av norsk sokkel for havbunnsmineralvirksomhet. Rapporten sammenstiller vår nåværende kunnskap om de pelagiske økosystemenes struktur og funksjon og belyser viktige kunnskapshull. Det er lagt særlig vekt på å beskrive økosystemkomponenter og prosesser som er essensielle for arbeidet med planprogram for konsekvensutredning av havbunnsmineralvirksomhet i norske havområder, og fokus vil derfor tidvis være litt annerledes enn det man vil finne i en generell beskrivelse av Norskehavet, Islandshavet og Grønlandshavet. Vi har lagt mer vekt på eksisterende kunnskapshull, og fokusert mer på utredningsområdet og på økologi og prosesser i pelagisk sone i dyphavet, enn det som kan forventes i for eksempel en lærebok om plankton-, fisk eller sjøpattedyrøkologi. Selv om formålet dermed har farget fokuset for beskrivelsene, beskriver kapitlene generell fordeling og økologi i de pelagiske systemene i Norskehavet, Islandshavet og Grønlandshavet.

This report presents the main results from the surveys in January-March 2020. The surveys were performed with the Norwegian research vessels “Helmer Hanssen” and “Johan Hjort” and the Russian research vessel “Vilnyus”. Annual survey reports since 1981 are listed in Appendix 1, and names of scientific participants are given in Appendix 3.

Porsangerfjorden gikk fra å være en fiskerik fjord i første halvdelen av 1900-tallet, til en mye mer fiskefattig fjord i den andre halvdelen. Den fiskefattige tilstanden har vedvart fram til i dag. Den invaderende kongekrabben har i stor grad kompensert det verdimessige, men bare i liten grad det kulturelle tapet. Basert på diskusjoner mellom fjordbrukere med lokalkunnskap og forskere, samt vitenskapelig litteratur, presenteres det i denne rapporten noen hypoteser og resonnementer rundt årsakene til endringen. Fra februar og ut april foregikk det tidligere vinterfiske etter torsk i tilknytning til minst fem gyteplasser på vestsiden av Porsangerfjorden. Da gytingen var ferdig i slutten av april flyttet mesteparten av fisket seg over til østsiden og innover i de indre delene av fjorden. Fiskernes oppfatning er at torsken, både lokal utgytt og innsigstorsk, i stor grad fulgte lodda innover i fjorden. Siden kom stabb- og storseien til og beitet på sil og sild i tillegg til lodde. Dette fiskeriet var best tidlig på sommeren, men varte til godt utpå høsten. Noen steder i de indre områdene på vestsiden kunne man fiske torsk som hadde spist lodde hele året, noe som tyder på at fjorden har en lokal loddestamme. I dag foregår det et lite fiskeri etter torsk (ca. 150 tonn per år) i forbindelse med én av gytefjordene på vestsiden, men der er intet påfølgende fiskeri på østsiden eller innover i fjorden, verken av torsk eller sei. Det pekes på flere mulige faktorer, som enten hver for seg eller i samvirke, kan være årsaken til disse endringene. Nyere undersøkelser tyder på at loddestammen i fjorden er liten i dag, kanskje fordi den blir utkonkurrert av den massive forekomsten av reker i de indre, kalde og loddevennlige områdene. Siste rest av den lokale sildestammen med innslag av mye stor sild forsvant på begynnelsen av 1990-tallet. Det er likevel mye sild i fjorden i dag, men den stammer i hovedsak fra stammen Norsk Vårgytende Sild (NVG), som i stor grad gyter på kysten av Nordland og Troms. En del av denne silda driver inn i fjorden om sommeren i sitt første leveår, og svømmer ut igjen som småsild ett til to år senere. Det er en sannsynlig overlapp mellom ungsildas overvintringsområder og fjordtorskens nygytte egg. Siden få beiter på silda kan den bli tallrik og føre til stor predasjon på torskeeggene. Torskeyngel som klarer seg gjennom sommeren er utsatt for predasjon fra ulker og større torsk og sei, når de om høsten slår seg ned på bunnen i grunne områder. Hardt fiske på mulige kråkebollepredatorer var sannsynligvis årsaken til at kråkebollebestanden eksploderte og beitet ned tareskogen i fjorden på 1970-tallet, noe som igjen kan ha redusert oppvekstområder for spesielt yngel og ungfisk. Sjøfuglene har sannsynligvis fått det vanskeligere fordi det gytes færre egg på bunnen, og fordi store predatorfisker i mindre grad jager sild, sil og lodde til overflata. Sel har alltid vært til stede i fjorden, og har blitt jaktet på av lokalbefolkningen som en ettertraktet ressurs. Etter 1970 økte antall sel i de indre fjordområdene, men det er usikkert om tilstedeværelse av sel skremmer torsk fra å gå inn i de indre delene av fjorden for å utnytte åte-ressursene der. Ambisjonsnivået for gjenoppbygging av torskestammen må være at den på ny etablerer seg i de forlatte gytefjordene, at mengden og individstørrelsen øker, og at bestanden tar i bruk hele fjorden som beiteområde.