Search

Data på forekomster av karplanter, lav, moser og vedboende sopp innsamlet i 1997-98 ble analysert med hensyn på artsmangfold og artssammensetning i eldre naturskog og yngre kulturskog i tre ulike studieområder. Det ble funnet klare forskjeller mellom naturskog og kulturskog for lav og sopp (flere arter og annerledes artssammensetning i naturskog), men mindre slike forskjeller for karplanter og moser. Naturskog og kulturskog: En undersøkelse av artsantall og artssammensetning for karplanter, makrolav, moser og vedboende poresopp

I rapporten sammenlignes resultatene av to ulike MiS-registreringer gjennomført i henholdsvis 2009 og 2020 i Follsjåområdet i Notodden kommune. Resultatene viste betydelige forskjeller mellom takstene både når det gjaldt totalt areal av registrerte livsmiljøer, fordeling av areal på ulike typer livsmiljøer, og evnen til å fange opp viktige livsmiljøer for rødlistearter. Vi diskuterer årsaker til disse forskjellene, og foreslår også noen muligheter for forbedringer av registreringene.

Rapporten presenterer resultater fra en undersøkelse av arealer registrert som MiS-livsmiljøet Rik bakkevegetasjon i tre områder på Østlandet. De overordnete målene var å undersøke om arealene tilfredstilte kravene til vegetasjonstyper som definerer livsmiljøet, og om de utvalgte arealene satt av som nøkkelbiotoper skilte seg ut fra arealer utenfor nøkkelbiotopene på samme bonitet og skogtype med hensyn på forekomster av arter innen karplanter og jordboende sopp. Prøveflater (50x50m) i tilfeldig utvalgte nøkkelbiotoper inneholdt Rik bakkevegetasjon i 92% av tilfellene, og hadde en høyere andel av kalklågurtskog og høystaudeskog enn referanseflatene. Det ble funnet et høyere antall karplanter i MiSflatene enn i referanseflatene, men ikke jordboende sopp. For sopp på rødlisten ble det funnet et stort antall rødlistearter, et noe høyere antall arter i MiS-flatene enn i referanseflatene, og at fem av seks flater med >10 rødlistete sopp var MiS-flater. Forskjeller i sammensetningen av arter på flatene var i hovedsak knyttet til geografisk beliggenhet og til vegetasjontyper. Flater i middelaldret kulturskog hadde færre karplanter, men minst like mange arter sopp (inkludert rødlistearter) som naturlig forynget skog. Resultatene viser at nøkkelbiotoper basert på MiS-registreringer fanger opp de vegetasjonstypene og arter som definerer livsmiljøet, men at bruk av skillearter innen karplanter for å lokalisere kalklågurtskog ikke alltid fungerer i tett skog med lite karplanter.

I rapporten undersøkes og diskuteres hvilke skogtyper innen det Europeiske Natura 2000 systemet som Norge synes å ha et særlig ansvar for. Data fra Landsskogtakseringen sammenlignes med data fra EU på areal av de ulike skogtypene. Det konkluderes med at Norge har et svært høyt ansvar for oseaniske skogtyper, et høyt ansvar for Nordiske skogtyper, og et middels til lavt ansvar for sydlige skogtyper.

I rapporten oppsummerer vi resultater fra en gjennomgang av rødlistete skogsarter (rødliste for arter 2015) og deres tilknytning til livsmiljøer som registreres i MiS (Miljøregistrering i Skog) og hvilke deler av landet artene er registrert (MiS-regioner). Videre ser vi på tilfanget av observasjoner av truete skogsarter innen utvalgte grupper i perioden 2005 til 2015 med utgangspunkt i Artskart, og diskuterer forutsetningene for å fange opp truete arter i nøkkelbiotoper. Det ble bare funnet mindre endringer når det gjelder artenes fordeling på livsmiljø og region når vi sammenlignet rødlistearter fra 2015-rødlisten med rødlistearter fra 1998-rødlisten. Kartfestete forekomster av truete arter har økt eksponentielt de siste 10 årene, men utgjør uansett en svært liten del av faktiske forekomster. Generelt fraråder vi å bruke kjente forekomster av rødlistearter for prioritering av nøkkelbiotoper eller for dokumentasjon av disse, men det bør likevel påpekes at for ivaretagelse av truete arter som ikke tilhører lett avgrensbare livsmiljøer, så vil en slik tilnærming være eneste mulighet. En oppdatering av kunnskapsgrunnlag for ivaretagelse av rødlistearter gjennom avsetting av nøkkelbiotoper basert på MiS

In temperate forests, red wood ants (Formica aquilonia) are considered ecosystem engineers affecting ecosystem properties and functions. Possible effects of F. aquilonia ants on species communities of invertebrates and plants were studied in the pine-dominated Geitaknottane forest reserve, Norway. Species richness of carabids, lichens and epiphytes (tree-living lichens and bryophytes) was negatively affected by ant mound density. Species of all groups, except for lichens and snails, were affected either positively or negatively by ant presence. Food availability and interference competition are plausible explanations of decreased species richness and negative species associations in carabids; while collecting, foraging and changed chemical environment may explain decreased species richness in lichens and epiphytes. Thirteen out of 15 plant and invertebrate species were weakly associated with ant mound density. Associations of only two species (Carabus violaceus and Drusilla canaliculata) were negative, while Pella humeralis and Agroeca proxima were associated positively and very strongly with ant mounds. Positive associations with ants of those invertebrates may be a response to excessive abundance of food and chemical mimicry.

I rapporten undersøkes mulighetene for å kunne predikere forekomster av MiS-miljøer basert på enkle landskapsvariabler fra kart. Disse variablene er helning, bonitet, høyde over havet og avstand fra vei. Vi bruker oversikt over registrerte MiS-miljøer (bruttolister) fra skogbruksplaner fra 10 kommuner på sør-og østlandet til å utarbeide prediksjonsmodeller. Disse prediksjonsmodellene blir så testet ut i 10 andre kommuner fra samme region. Resultatene viser at det er stor variasjon mellom kommuner i hvor stor grad modellene klarer å fange opp MiS-miljøer. Videre arbeid må undersøke mulighetene for å utarbeide ulike modeller i ulike regioner med ulike typer landskap.

I rapporten undersøkes og diskuteres mulighetene for å forenkle MiS-registreringer i kyststrøk med mye krevende terreng i forbindelse med feltregistreringer. Vi benyttet registreringer av MiS i Landsskogtakseringen og hogststatestikk som grunnlag for vurderingene. Forutsetningene for forenklinger vurderes å være særlig gode på Vestlandet, men også i Trøndelag finnes muligheter for å redusere arbeidet i felt samtidig som de viktigste livsmiljøene blir registrert.

I rapporten gjennomgås noen sentrale temaer med relevans for vurdering av miljøregistreringene i skogbruksplanleggingen så langt. Videre skisseres en fremgangsmåte for kvalitetsbedømming av gjennomførte registreringer basert på kvalitetskrav, arealkrav og dokumentasjonskrav, og til slutt oppsummeres anbefalinger for revisjon og videreføring av MiS i en 7-punkts liste.

Rapporten inneholder resyméer av seks fagforedrag som ble holdt på jubileumsarrangementet MiS 15 år på Lysaker, Oslo, 10. november 2015. Foredragene tar for seg ulike temaer som har stått sentralt i forskningsdelen av prosjektet Miljøregistrering i Skog.