Search

Formidling av utmarksbeitets verdi og brukerinnsikt i et bærekraftig perspektiv

Forsvaret har behov for standplass for testskyting av langdistanseartilleri over 40 km. Denne typen artilleri forårsaker en del støy. Uforutsett og plutselig støy kan forårsake sterke adferdsreaksjoner hos husdyr og over tid kan produksjonen også bli negativt påvirket. Formålet med denne studien var å undersøke eventuelle effekter av skytestøy på produksjonsdyr i området rundt artilleristandplass 40 km i Ulvådalen, Elverum kommune under testskyting 24.-25.....

Innledning: Forsvaret har behov for standplass for testskyting av langdistanseartilleri over 40 km. Denne typen artilleri forårsaker en del støy. Uforutsett og plutselig støy kan forårsake sterke adferdsreaksjoner hos husdyr og over tid kan produksjonen også bli negativt påvirket. Formålet med denne studien var å undersøke eventuelle effekter av skytestøy på produksjonsdyr i området rundt artilleristandplass 40 km i Ulvådalen, Elverum kommune under testskyting 24.-25. august 2020. Materiale og metode: Totalt åtte gårdsbruk ble plukket ut for nærmere undersøkelser og datainnsamling etter intervju med gårdbrukerne. Disse fokusbrukene var fordelt på ulike produksjoner; melkekyr, kjøttfé, sau, slaktegris og verpehøns. Forsvarsbygg gjennomførte støy- og vibrasjonsmålinger på utvalgte lokaliteter, mens forskerne gjennomførte direkte observasjon av adferd og gjorde videoopptak fra GoPro kamera og fra drone. I tillegg ble dyr instrumenterte med ativitetssensorer og GPS for senere analyse av deres bevegelser i terrenget før og under og etter testskyting. Det ble i tillegg innhentet informasjon om produksjon og gårdbrukernes egne notater rundt dyrenes reaksjoner på skytestøy i perioden. Det ble avfyrt 5 granater den 24. august og 15 granater den 25. august.

Fra prosjektet startet i 2015 og frem til slutten i 2019 har KRUS hatt to mål: å forbedre markedet for og verdien av norsk ull og kartlegge mulighetene for lokal produksjon som et skritt mot bærekraft i klesindustrien. KRUS har sett på hvordan vi kan gjenopprette en forståelse av sammenhengen mellom råvaren og det ferdige produktet innen industrien og blant forbrukerne. Det er viktig å forstå denne sammenhengen, både for å sikre kvalitetsprodukter og for å nå markedspotensialet for norsk ull. Å gjenopprette forståelsen av "hvor klær kommer fra" er også kjernen i utfordringene innen tekstil. Forbruk og produksjon av klær vil møte store utfordringer og endringer de neste 10 årene. I dag er industrien preget av lite regulering, kontroll og kunnskap, men store volumer, miljøpåvirkning, og belastninger på dyr og mennesker. KRUS har bidratt i debatten om bærekraft og klær ved å fokusere på lokale verdikjeder og lokalt produserte klær, verdi, levetid, kvalitet og hjemmeproduksjon. Norsk ull og de spesifikke egenskapene til våre saueraser har spilt en vesentlig rolle for norsk tekstiltradisjon og kleskultur. Større bevissthet og stolthet over egne tradisjoner og mulighetene i våre råvarer har vært vesentlig for prosjektet. Norsk ull er ikke markedsført med opprinnelsesmerke. Private aktører har utviklet egne merker og markedsføringsstrategier for å få frem opprinnelsen. Da KRUS startet var det få produkter på markedet som inneholdt norsk ull utover strikkegarn og noen ferdige strikkegensere. Vi har opplevd et skifte, med mange nye produkter på markedet fra nye og små, og fra etablerte norske tekstilbedrifter. Ikke minst har utviklingen for de eldre sauerasene vært gledelig. Dette er den ulla der utfordringene har vært størst, og mest har godt til spille. Et marked med mer variasjon åpner muligheter for produkter som tar vare på ulike egenskaper ved råvarene slik som naturlig pigmentert ull. Det er fortsatt mye ugjort både for norsk ull generelt og for de eldste rasene, men kunnskapen og interessen rundt mulighetene er raskt voksende. Ved avslutningen av KRUS er vi glade for å ha kunnet bidra til en positiv utvikling for norsk ull. From its initiation in 2015 to the end in 2019, KRUS had two goals: to improve the market for and the value of Norwegian wool, and survey the opportunities for local production in a move towards a goal of sustainability in the fashion sector. On a larger scale, KRUS has looked at how we can re-establish an understanding of the connection 2 SIFO REPORT NO 8-19 between the raw material and the finished product within the textile industry and among consumers. It is critical to understand this connection, both to ensure quality products and to reach the market potential for Norwegian wool. To restore the understanding of “where clothes come from” is also at the heart of challenges currently facing the textile industry. The consumption and production of textiles faces major challenges and changes in the future. Today the industry is characterized by low control and little knowledge, while growth in quantity, environmental impact, as well as stress on animals and humans is high. KRUS has contributed to the debate on sustainable clothing by focusing on local value-chains and locally produced apparel. The focus on Norwegian wool and the specific qualities of the different breeds has played an essential role for Norwegian textile tradition and dress culture, and a better understanding of this has been essential to the project. An important challenge for Norwegian wool is that it has not been marketed with any kind of label of origin. Private actors have thus entered the field and developed their own private labels for Norwegian wool. In addition, there are few products on the market containing Norwegian wool beyond hand-knitting yarn, which means that availability has been limited. Throughout the project, we have seen a shift, especially for older sheep breeds, which have posed a special challenge. Their wool is central in keeping Norwegian handicrafts alive, but the quality on some of the wool types has been declining. For others, the challenge is that much of the wool is not taken care of, and constitutes a waste problem. Through breeding-projects, work collaboration, looking closely at labelling systems and business models, KRUS has addressed these challenges.

The advantages of low input livestock production on large or unfenced pastures, including high animal welfare, positive impacts on biodiversity and low production costs may be challenged by losses due to undetected disease, accidents and predation. Precision livestock farming (PLF) systems enable remote monitoring on an individual level with the potential for predictive warning. Monitoring body temperature (Tb) and heart rate (HR) could allow for development of early warning systems for not only sickness and behavior, but also oestrus or parturition. In this study, we tested physiological sensors in free grazing Norwegian white sheep in Norway. Forty Tb sensors and thirty HR sensors were surgically implanted in 40 lambs and 10 ewes; 20 lambs in one herd and 20 lambs and their 10 mothers in another herd. Tb sensors were implanted in the abdomen and HR sensors were implanted subcutaneously. Eight (27%) of the subcutaneous HR and eight (20%) of the abdominal Tb sensors were lost during the study period. Two abdominal sensors were found inside the digestive system. ECG based validation of the HR sensors revealed a mean measurement error of 0.2 bpm (SD 5.2 bpm) and correct measurement quality was assigned in 90% of the measurements. The maximum HR confirmed by ECG was 197 bpm in a juvenile male and the minimum ECG confirmed HR was 68 bpm in a ewe. Mean active HR was 106 bpm (SD = 17 bpm) for ewes and 128 bpm (SD = 18 bpm) for lambs. Mean passive HR was 90 bpm (SD = 13 bpm) for ewes and 112 bpm (SD = 13 bpm) for lambs. Mean Tb for all animals was 39.6°C (range 36.9 to 41.8°C). We established baseline values and conclude that these sensors deliver an acceptable quality. For a wide agricultural use, the sensor design and implantation method has to be further developed and real-time communication technology added.

Gjennom fotosyntesen omdannes karbondioksid i lufta til gras. Sauen spiser graset og produserer ull som vi kan bruke til å lage de fineste klær og andre tekstiler.

Gjennom fotosyntesen omdannes karbondioksid i lufta til gras. Sauen spiser graset og produserer ull som vi kan bruke til å lage de fineste klær og andre tekstiler.

Prosjektet «BeiteRessurs» har vært ledet av Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO). Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) og Senter for bygdeforskning har vært samarbeidsparter. Prosjektet ble gjennomført 2013-2016. Hovedmålet var å teste mulighetene for å ta i bruk marginale jordbruksområder som har ligget brakk, til beite for sau. Denne rapporten tar for seg de økonomiske konsekvensene av å ta i bruk et nedlagt innmarksbeite til vår- og høstbeite på sauegarder i Midt-Norge. De fleste undersøkelsene i prosjektet ble gjort på et nedlagt fellesbeite på 220 daa i Møre og Romsdal. Dette arealet ble dyrket opp rundt 1980, og var i bruk som fellesbeite for melkekyr frem til sommeren 2001. I 2013 ble det ryddet en gjerdetrasé og arealet ble gjerdet inn med fire-tråders strømgjerde. Sommeren 2013 ble arealet beitet av sau og hest. I 2014 og 2015 ble det gjennomført et forsøk med en sauebesetning som ble inndelt i tre like store forsøksgrupper. Den ene gruppen ble sluppet direkte til fjells rett fra garden etter lamming. Gruppe to fikk utvidet vårbeiteperiode med fire uker på hele innmarksarealet før de ble sluppet til fjells. Den tredje gruppen fikk også utvidet vårbeiteperiode med fire uker på hele innmarksarealet før de beita resten av sommeren på ca 1/3 del av arealet. Innmarksarealet hadde fire uker uten beiting i august/september og på høsten ble hele arealet beita med sau og påsettlam i fire uker. Alle kostnader ved bruk av innmarksbeite er delt inn i etableringskostnader og driftskostnader. Disse kostandene ble brukt som grunnlag for å sammenligne dekningsbidrag for to «eksempelgarder» i Midt-Norge: En middels stor sauegard (82 vinterfôra sauer (vfs)) og en stor sauegard (175 vfs) med og uten bruk av nedlagte innmaksbeiter. Ved å ta i bruk nedlagte beiteområder frigis arealer hjemme på garden. Tilleggsarealet kan gi grunnlag for flere vfs, bedre grovfôrkvalitet ved at slåtten kan tas tidligere, redusert bruk av kraftfôr, eller salg av rundballer. I rapporten har vi beregnet dekningsbidrag ved ulike alternativer for bruk av det frigitte arealet. Rydding og inngjerding av innmarksbeite på 220 daa ga en etableringskostnad på 87 kr/løpemeter gjerde. Årlige driftskostnader ble beregnet til 14,45 kr/løpemeter gjerde. Total kostnad inkludert alt utstyr og arbeid med etablering og årlig drift ble beregnet til 20,20 kr/løpemeter gjerde eller 190 kr/daa innmarksbeite når levetid på gjerdet ble satt til 15 år. Ved levetid på 20 år var kostanden 177 kr/daa innmarksbeite. Det høyeste dekningsbidraget oppnås ved at frigjort areal hjemme brukes til å øke besetningen. Ved å øke antall vfs viste resultatene våre at ved å ta i bruk det nedlagte arealet til vårbeite før dyra dro til fjells og som høstbeite for livsauene, så økte dekningsbidraget med 26 % for gjennomsnittsgarden og 24 % for den store garden. Hvis antallet vfs ikke kan økes, er det mer lønnsomt å produsere grovfôr med god kvalitet og redusere kraftfôrandelen enn å produsere rundballer på frigitt areal. Dersom vi hadde lagt inn lengre levetid på gjerdet enn 15 år og høyere lammevekter på grunn av fire uker forlenget vårbeite ville dekningsbidraget blitt enda bedre. Tilskuddet til innmarksbeite er en viktig faktor for at det kan bli lønnsomt å ta i bruk nedlagte innmarksbeiter for å øke arealressursene på sauegarder. Prosjektet viser at det kan være fordelaktig for sauebønder å ta i bruk nedlagte arealer til beite både med hensyn til tilgang på godt vårbeite, tilvekst på lammene, bedre grunnlag for godt vinterfôr og økonomisk resultat.

Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) og Universitetet i Oslo ved Farmasøytisk Institutt og Institutt for biovitenskap har gjennomført et arbeid for å skaffe mer kunnskap om årsaken til sjukdommen alveld hos lam på beite og undersøke muligheten for å finne forebyggende tiltak som kan hindre opptak av giftstoffer som framkaller sjukdommen. Andre samarbeidspartnere i prosjektet har vært NIVA, NIBIO og representanter for landbruksnæringa. Prosjektene har vært finansiert av Landbruksdirektoratet, Regionalt forskningsfond Midt-Norge, FMLA Sogn og Fjordane, FMLA Møre og Romsdal, Møre og Romsdal fylkeskommune. En spørreundersøkelse blant saueholdere i Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Hedmark viser at dødsårsaken hos lam på beite varierer mellom fylkene, og at dette er særlig tydelig når det gjelder alveld. Et annet hovedfunn er at en stor del av tapet av lam på utmarksbeite klassifiseres som «andre sjukdommer» eller «annet», altså at vi ikke har sikker kunnskap om tapsårsak. Forekomsten av alveld varierer mye fra år til år, men 31,7% av produsentene som deltok i spørreundersøkelsen hadde ett eller flere år mistet dyr pga alveld, noe en vurderer som en relativt høg prosentandel. Alveld var vanligst i Nord-Trøndelag, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag, der 22%-39% hadde mistet lam på grunn av alveld i 2014. Sjukdommen alveld skyldes påvirkning av ett eller flere levertoksiske stoffer. Cyanobakterier av artene Stigonema og Symplocastrum er analysert med hensyn på cyanotoksiner etter at de er satt i sammenheng med påvisning av sjukdommen i et utsatt beiteområde i Halsa kommune i Møre og Romsdal. Identifisering og karakterisering av toksiner fra de aktuelle artene er utført i samarbeid med laboratorier i Bad Elster, Tyskland og Trebon, Tsjekkia. Analysearbeidet er ikke endelig sluttført. Et delmål i prosjektet var, på bakgrunn av hypotesen om at det er forekomst av et eller flere levertoksiske stoffer som forårsaker sjukdom, å finne egna form, størrelse og vekt på en bolus som senere kan utvikles til å inneholde toksinfellende kjemikalier og slik kunne bidra til å ta hånd om giftstoffene i fordøyelseskanalen før de kommer over i blodet og forårsaker fysiologisk skade på dyret. Testbolus i tre ulike størrelser (3, 3,5 og 4 cm lengde) er produsert og testa på 6 lam på ca 2 mnd (vekt 16-22 kg). Bolus var lett å gi med en standard applikator som brukes til parasittmiddel. Røntgenfotografering av lamma viste at alle bolusene lå fint plassert i nettmagen etter at de var lagt inn. Oppholdstid på bolus i nettmagen var ca 4 uker, noe vi mener er tilstrekkelig til å være virksomme i den kritiske perioden for utvikling av alveld på utmarksbeite. Bolusene gjorde ikke skade på fordøyelseskanalen. Tilvekst på lamma som fikk bolus var ikke signifikant forskjellig fra kontrollgruppa. Vekt og størrelse på bolusene var hensiktsmessige og kan legges til grunn for videre arbeid. Et annet delmål i prosjektet var å undersøke potensialet til polykationet chitosan som et mulig utfellingsreagens for saponiner som blant annet finnes i romeplanten. Den produserte bolusen ga en kontrollert frisetting av chitosan over tid, avhengig av diameteren på åpningen i lokket på bolusen. Frisettingshastigheten kan derved kontrolleres ved å endre diameteren på åpningen. Det ble sett en tydelig utfelling ved tilsetning av en løsning med saponiner til en løsning med chitosan. Prosjektet har undersøkt og fått bekrefta muligheten for å bruke chitosan som et toksinfellende middel som kan frigis over tid fra en bolus i dyrets fordøyelseskanal. Arbeidet har gitt viktig ny kunnskap og er en nødvendig start på et større og mer omfattende arbeid for å se om vi kan utvikle forebyggende tiltak som i praktisk husdyrhold gir resultater i form av mindre tap, bedre dyrevelferd og bedre økonomi.

Large areas of cultivated grasslands have been abandoned in Norway and are no longer used for production. Knowing that access to spring and autumn pastures is a limiting factor for sheep farmers, this study aims at testing the eff ect of introducing abandoned farmland into sheep production. One sheep €ock with 83(88) ewes (lambs) in 2014 and 77 (106) ewes (lambs) in 2015 was each year assigned to three treatments: (1) control; common farm procedure with a short spring grazing period before summer grazing on range pasture; (2) spring extended; a four-week extended spring grazing period on abandoned cultivated grassland before summer grazing on range pasture; (3) whole season grazing on abandoned cultivated grassland. Weight gain from spring to autumn, slaughter weight and carcass value were signi cantly (P

Large areas of cultivated grassland are annually abandoned and no longer used for production in Norway. Such areas will over time be encroached by shrubs and trees, which is regarded as undesirable. We assessed plant community development, pasture production, herbage quality and pasture utilization by sheep and heifers of a grassland that has been unmanaged for 12 years. e experiment was run for two consecutive years. Sheep grazed the whole area for one month in spring and autumn. During the summer, the area was assigned to three replicated treatments: (1) control with no management; (2) grazing heifers; and (3) grazing sheep with off€spring. Th e stocking rate was 1.8 LU ha-1, in both b and c, for a duration of one month. Th e area was left resting for a month a er treatment and before autumn sheep grazing. Pasture production and herbage intake was estimated using grazing exclosure cages. Herbage consumed during summer period was on average 211 g DM m-2 and the pasture utilization was 55%. The annual consumption and utilization was 336 g DM m-2 and 62% in the grazed treatments and 28 g DM m-2 and 15% in the control, respectively. Total annual pasture production was on average 72% higher in the grazed treatments compared to the control. T ere was no diff€erence between the grazed treatments on annual production, herbage intake or pasture utilization. Grazing stimulated herbage production, and such abandoned grasslands are valuable forage resources.

Organic production of eggs, broilers and turkey is regulated by international and national regulations and differs from conventional production. Breeds and hybrids selected for conventional production are also used in organic production. Many traits that are important for animal welfare are affected both by environment and genetics. This report gives an overview of the research about how animals with different genetics can be more or less suitable for alternative production systems. Moreover, the answers from a questionnaire among Norwegian poultry producers are reported. Possibilities for the development of animals more suitable for the goals and regulations in organic production are discussed.

A major challenge in sheep farming during the grazing season along the coast of southwestern Norway is tick-borne fever (TBF) caused by the bacteria Anaplasma phagocytophilum, that is transmitted by the tick Ixodes ricinus. The justification for this study is based on our limited knowledge on the effect of A. phagocytophilum infection on indirect losses i.e. reduces weight gain and weaning weight in lambs. Further, there is a lack of efficient and sustainable preventive measures to tick-infestation and TBF which implies a need for new knowledge. Knowledge on the effect of age of lamb to a natural A. phagocytophilum infection and genetic variation in robustness to A. phagocytophilum infection are possible preventive measures that are investigated in this study. A study (PAPER I) was carried out in 2007 and 2008 to examine the prevalence of A. phagocytophilum infection and its effect on weaning weight in lambs. The study included 1208 lambs from farms in Sunndal Ram Circle in More and Romsdal County in Mid-Norway, where ticks were frequently observed. All lambs were blood sampled and serum was analysed by an indirect fluorescent antibody assay (IFA) to determine the antibody status (positive or negative) to A. phagocytophilum infection. The possible effect of A. phagocytophilum on autumn live weight and weight gain was analysed using the MIXED procedure in SAS. The overall prevalence of infection with A. phagocytophilum was 55 %. A reduction in weaning weight of 3 % (1.34 kg, p

Høye og stigende lammetap i Møre og Romsdal kan ikke forklares med rovdyrtap alene, og sjukdom som sjodogg (flåttbåren sjukdom), alveld og angrep av fluelarver antas å være viktige tapsårsaker i beitesesongen. Det ser ut til at forekomst og utbredelse av flått øker og at høye tap i enkelte besetninger skyldes den flåttbårne sjukdommen sjodogg. For å forstå om sjukdom, og spesielt sjodogg, kan være en viktig faktor i forhold til høye og økende tap i Møre og Romsdal, ble det i 2008 tatt blodprøver fra lam i 35 besetninger og smitte med den flåttbårne bakterien Anaplasma phagocytophilum ble påvist i alle besetningene. I 2009 ble ti utvalgte besetninger med høye tap fulgt nøye med bruk av radiomerking, tilsyn, prøvetaking og besetningsgjennomgang med mål om å avdekke faktiske tapsårsaker. Utstrakt bruk av radiobjeller og lammemedaljonger førte dessverre ikke til funn av tapte dyr, slik at det også i 2009 er store udokumenterte tap. Analyser viser at smittet med bakterien A. phagocytophilum skjedde både på vår og sommerbeite, men det var flest tilfeller som ble smittet på sommerbeite. Det var flere varianter av bakterien A.phagocytophilum til stede på de prøvetatte gårdene. Tilveksten i perioden vår-høst er svært lav for de ti besetningene. Det er ikke funnet andre faktorer enn smitte med A.phagocytophilum som kan forklare den lave tilveksten og høye tapsprosenten på sommerbeite i de undersøkte besetningene.

Høye og stigende lammetap i Møre og Romsdal kan ikke forklares med rovdyrtap alene, og sjukdom som sjodogg (flåttbåren sjukdom), alveld og angrep av fluelarver antas å være viktige tapsårsaker i beitesesongen. Det ser ut til at forekomst og utbredelse av flått øker og at høye tap i enkelte besetninger skyldes den flåttbårne sjukdommen sjodogg. For å forstå om sjukdom, og spesielt sjodogg, kan være en viktig faktor i forhold til høye og økende tap i Møre og Romsdal, ble det i 2008 tatt blodprøver fra lam i 35 besetninger og smitte med den flåttbårne bakterien Anaplasma phagocytophilum ble påvist i alle besetningene. I 2009 ble ti utvalgte besetninger med høye tap fulgt nøye med bruk av radiomerking, tilsyn, prøvetaking og besetningsgjennomgang med mål om å avdekke faktiske tapsårsaker. Utstrakt bruk av radiobjeller og lammemedaljonger førte dessverre ikke til funn av tapte dyr, slik at det også i 2009 er store udokumenterte tap. Tilvekst i perioden vår-høst er bekymringsverdig lav for de ti besetningene. Analysesvar fra innsendte prøver skal foreligge i løpet av januar 2010 og endelig rapport fra Beiteprosjektet 2009 skal foreligge innen 1. mai 2010. Analysering av prøvesvar og besetningsopplysninger vil gi oss informasjon om flåttbåren smitte skjer på vår og/eller sommerbeite, om det er ulike varianter av bakterien på de ulike gårdene og om smitte påvirker tilvekst.

Høye og stigende tapstall i Møre og Romsdal kan ikke forklares med rovdyrtap alene, og sjukdom som sjodogg (flåttbåren sjukdom), alveld og angrep av fluelarver antas å være viktige tapsårsaker i beitesesongen. Det ser ut til at forekomst og utbredelse av flått øker og at høye tap i enkelte besetninger skyldes den flåttbårne sjukdomen sjodogg. For å forstå om sjukdom, og spesielt sjodogg, kan være en viktig faktor i forhold til høye og økende tap i Møre og Romsdal, ble det tatt prøver av kadaver, sjuke dyr og lam i besetninger med høye uforklarlige tap. Prøvene viser at smitte med bakterien Anaplasma phagocytophilum som forårsaker sjodogg er utbredt og at flere varianter av bakterien er til stede.

Det er ikke mulig å se forskjell på økologiske og konvensjonelle egg. Likevel er det stor forskjell på hvordan hønene som har lagt eggene har hatt det. Økologisk fjørfe holdes ikke i bur og har tilgang på uteareal. De kan flakse med vingene, sandbade og vagle seg på sittepinner. Betegnelsen ”frittgående høner” brukes om høns som går fritt inne, men ikke kan gå ute.

Prosjektet "Improved welfare in sheep production – preventive measures, disease resistance and robustness related to tick-borne fever in sheep" er et 4-årig prosjekt som skal se på forebyggende tiltak mot flåttbåren sykdom og produksjonstap i norsk sauehold.

De største utfordringene for velferden på sau i beiteperioden er sjodogg, fluelarver, alveld og rovdyr (Norges Forskningsråd 2005, Norsk sau og geitavlslag 2001). Økte transportavstander og transporttid samt negativ økonomisk utvikling i saueholdet og en dreining mot mer ekstensive driftsformer gir også grunn til bekymring for velferden til sauen i norsk sauehold. I økologisk landbruk er et høyt nivå på dyrevelferd og god dyrehelse eksplisitte mål (Debio 2003). Muligheten til å utøve naturlig atferd er et viktig prinsipp, og beitedrift er derfor et viktig aspekt i økologisk landbruk. Utfordringene i både økologisk og konvensjonelt landbruk er ofte sammenfallende, men i økologisk landbruk legger en spesielt stor vekt på årsaksorientert problemløsing og forebyggende tiltak. Økologiske bønder ønsker for eksempel ikke å være avhengig av rutinemessig bruk av syntetisk fremstilte medisiner og preparat (Debio 2003) fordi det stilles spørsmål om slik gjentatt behandling er bærekraftig. Problemer med resistens mot slike medisiner er godt dokumentert (Wharton 1983). Utbredelsen av flått øker og utbredt bruk av flåttdrepende midler (acaricider) medfører derfor enda større bruk av slike midler på sikt. Det er derfor behov for alternative strategier for å kontrollere flåttinfeksjon. Prosjektet Improved welfare in sheep production – preventive measures, disease resistance and robustness related to tick-borne fever in sheep er et 4-årig prosjekt som skal se på forebyggende tiltak mot flåttbåren sykdom og produksjonstap i norsk sauehold.

Organic Cow Comfort is an advisory tool in animal welfare, developed to secure animal welfare on organic dairy farms in Norway. The farm advisory tool consists of • A farm visit by a veterinarian and a production advisor both specialized in animal welfare and organic farming • An evaluation of herd health and welfare through welfare assessment • Advice on disease prevention and improve-ment of animal welfare • Follow up visit by an advisor looking at im-plementation of new initiatives • Counselling meetings with groups of farmer The evaluation of herd health and welfare is done with the help of checklists where animal based pa-rameters, farm management and operating systems, and human-animal relationship are recorded. A report is prepared after every farm visit with a health and welfare plan where specific measures for improve-ment of animal welfare are outlined.