Search

Gjennom en DIVE-analyse er Vestfossens kulturhistoriske karaktertrekk vurdert å være knyttet til elvelandskapet, gårdene, industrien og småbyen. Disse karaktertrekkene har dannet utgangspunkt for å vurdere verdier og mulighetsrom for utvikling samt hvordan klimarelaterte utfordringer har betydning for disse kulturmiljøene. Fossen og elva har vært førende for Vestfossens utvikling og flere kulturhistoriske bygninger ligger mot elve-og fossedraget gjennom byen. Det anbefales å rekonstruere, bevare og istandsette bygninger som representerer treindustriens forskjellige tidsepoker, fra sagbrukstiden på 1600-tallet til moderne papirindustri i 1960-årene. Det anbefales videre å se disse bygningene i ny sammenheng md planlagte grøntdrag. Vestfossen byplan fra 1880-tallet medførte en kvartalsutbygging på Sem-siden. En byreparasjon der åpne hull blir tettet igjen, vil styrke opplevelsen av den historiske kvartalstrukturen med tre langsgående hovedgater. I krysset Storgata og Fabrikkgata møttes byen og industrien. Her ble det bygget handelsgårder tett på de store industribygningene. En istandsetting av bygningene, som Jacobsen-gården vil ivareta dette knutepunktet som et møtepunkt og et kryss der by og industri møttes.

De nordiske landene gjennomfører tiltak for å redusere effekten av klimaendringene og skape et mer bærekraftig samfunn. Målet med dette prosjektet har vært å vurdere hvordan kulturarven kan påvirkes av disse tiltakene, vise gode eksempler på klimatilpasningstiltak og peke på eventuelle behov. Prosjektet bidrar til forståelse av ulike klimatilpasningstiltak, slik at myndighetenes planlegging i større grad kan omfatte helhetlige vurderinger av tiltakenes påvirkning på kulturarven. Generelt bidrar prosjektet til en økt forståelse av kulturarvens sårbarhet, og legger grunnlag for økt beskyttelse av den nordiske kulturarven i et endret klima og en verden som gjennomgår et grønt skifte. Prosjektet har tatt utgangspunkt i eksisterende kunnskap i Danmark, Norge, Island og Sverige, og det omfatter klimatiltak som påvirker kulturarven både fysisk, indirekte og visuelt.

When the glacier ice melts can the water accumulate in topographic depressions to form supraglacial lakes. These evolve during the melting seasons and can be seen clearly by satellite image on the northeastern part of Greenland. These lakes are known to rapidly drain through fracture propagation. The problem arises when the water is transported down and along the bedrock, which can contribute to glacial uplift and ice-sheet acceleration. The glacier ice which floats on water is displaced further out where calving occur which results in rising sea levels. In this independent project, drainage patterns are analyzed to investigate the impact and relationship between lakes that fractures and drains. Satellite images was studied by comparing the number of lakes during a melting period in different time intervals. Images was processed with different analysis tools in ArcMap 10.7.1 in order to create maps of drained lakes. The results display a connection between where and when lakes disappear. Two clear examples are observed where nearby lakes are completely drained over one day, which strengthens the evidence of impact. Knowledge of the hydrological processes of earth’s glaciers is of outmost importance in order to predict and prepare for the consequences of global warming. The results of this project contribute to an increased understanding of lake drainage relationship and can be applied in further research.

Climate change is not new, but the acceleration is. Through the decades, people have had to adapt to changes in climatic conditions, which are visible in our built heritage. Despite ongoing discussions regarding historic climate adaptation, this is seldom connected to the management of cultural heritage. Relevant literature and a review of three projects form the background for presenting a work model for developing knowledge-based adaptation strategies at municipality level with a retrospective approach. This is followed by examples of the kinds of data that can be retrieved by incorporating historic adaptation measures. The results show that one can collect specific local information on areas of settlement, preferable materials and adapted building structures but cannot deem them as measures for climate related issues. This is an additional interpretation. However, this article clarifies positive outcomes if historical adaptation measures are included in cultural heritage management. Increased knowledge related to specific localities may benefit the local authorities and enhance the quality of cultural heritage management and urban planning.

Bakgrund: Postpartumdepression är en depression som inträffar efter förlossningen och det är något som drabbar 8-15 % av alla mödrar. Postpartumdepression utvecklas oftast successivt tre månader efter förlossningen och det är en sjukdom som har påverkan på hela familjen. Sjukdomen är behandlingsbar, men för många är sjukdomen tabubelagd. Syfte: Syftet med litteraturstudien är att belysa mödrars upplevelser av postpartumdepression. Metod: En litteraturstudie har genomförts på tretton kvalitativa studier av mödrars upplevelser av postpartumdepression. Resultaten sammanställdes efter att studierna kvalitetsgranskats och analyserats. Resultat: Resultatet visade tre kategorier: känsla av kaos, stor omställning och söker förklaring och förståelse. Konklusion: Mödrars upplevelser av postpartumdepression var att det var en svår och påfrestande tid och mödrarna behövde stöd i sitt moderskap. Bättre information om sjukdomen, tidigare upptäckt av mödrar med postpartumdepression och god vård skulle kunna minska lidande.