Search

Vinteren i Norge kan by på mye snø. For bygninger og hus som er utsatt for snø er det viktig å vite tyngden til snøen, for dimensjonering av bygningene. I denne rapporten er det studert snølaster i Norge historisk for perioden 1961-2020. Tre forskjellige metoder for beregning av 50 års returperiode av snølaster er sammenliknet. Gammel normalperiode, 1961-1990, er sammenliknet med dagens normalperiode 1991-2020. Klimanormalene viser et endret klima med generelt høyere temperaturer i perioden 1991-2020 enn i perioden 1961-1990. Et varmere klima korter ned vinteren mange steder, med en sannsynlig reduksjon i maksimal snølast. Samtidig gjør høyere temperatur at atmosfæren kan holde på mer fuktighet og at nedbøren kan øke. Der det fortsatt er kaldt nok vil den økte nedbøren kunne komme som snø, og dermed øke snølasten. Det vises typisk at verdien for maksimale snølaster minker i lavlandet og langs kysten. I de høyereliggende områder, der det fortsatt er kalde vintre, har de maksimale snølastene økt. Det er også en økning i deler av Nord-Norge. Tre metoder, en diskret Gumbel, en numerisk Gumbel og en GEV Type II-metode, anvendes for å beregne verdien for maksimal snølast med 50 års gjentaksintervall. Alle viser den samme tendensen. I tillegg er maksimale snølaster hentet ut for kommunesentrene, der det typisk er mest bebyggelse. En tabell med snølaster for kommunesentrene for perioden 1991-2020 ligger i appendix

Korttidsnedbør er analysert ved bruk av foreliggende norske pluviometer-data; - både fra målestasjoner med vippepluviometer (tidsoppløsning 1 minutt) og vektpluviometer (tidsoppløsning 1 time). Det er utarbeidet fylkesvis oversikt over høyeste observerte verdier, og beregnet dimensjonerende verdier (IVF) for en rekke målestasjoner. IVFverdiene er beregnet for returperioder opp til 200 år. I samarbeid med NVE er det utarbeidet anbefalinger for estimering av IVF-verdier for vilkårlige steder i Norge

ERRATA Figure ?? p. 7 refers to Figure 3.1 Figure ?? p. 15 refers to Figure 4.1 Figure ?? p. 17 refers to Figure 4.2 Eq. (4.9) shall read: u_comp = RMS_u sin(fi) Eq. (4.11) shall read NS_vel = u_comp + v_comp For the Oslofjord, the model referred to in this thesis work is MIPOM (Blomberg and Mellor, 1987; Engedahl, 1995b; Røed and Fossum, 2004). MIPOM is an abbreviation for the Meteorological Institute's revised version of the Princeton Ocean Model. The scope of this thesis is to validate the MIPOM model run for the Oslofjord. Field measurements of the currents at specific cross sections in the Oslofjord has been conducted. The north/south components of the measured currents has been further analyzed and compared to the north/south components as predicted by MIPOM. The north/south components were chosen for the possibility to relate it to water level variations in the inner parts of the Oslofjord. The volume transport through the cross sections has been calculated, both for the field observations and for the MIPOM model. The results varies. Generally the model seems to underestimate the current strength and therefore also the volume transport. Flow patterns, where and at which depths currents occur, also varies. The plots of the currents reveals a particular difference between the measured and modeled data. In the plots where the measured data is averaged over a period of 20 seconds (corresponding to a 60x60 meters grid), the bottom topography is represented in better detail than in the model. The purpose of the model is to predict the direction, strength and location of the current flowing and forecast water levels in the Oslofjord. Higher resolution should be a topic for further work with the MIPOM or a new NOWP model for this area.