Search

The number of multilingual families in Norway has increased during the last decades, but there are no official statistics concerning the linguistic situation in Norway today. Immigrants account for 15% of the population. In addition, there are mixed-language families where one of the parents does not have Norwegian as his/her mother tongue. Most toddlers in Norway attend ECEC programmes from the age of one, which influences the language situation in their families. In communities’ communication and linguistic practice, participants use a broad linguistic repertoire; in translingual practice, code-shifts and linguistic hybridity are natural elements in communication. Previous research has discussed this mainly with reference to youth communities; there is little information available about the linguistic environment of the youngest children in domestic settings. In this article, we present three toddlers from multilingual families in their domestic linguistic environments. Analysis of data obtained from parentally administered video recordings of everyday family situations provides information about language use in those environments. We discuss varieties of translingual practice and how they are a natural part of everyday interaction between toddlers, parents, and siblings. Parental attitudes to language practice influence how the children use language, and we note three different patterns in the families’ translingual practice.

Det blir stadig mer aktuelt å bruke digitale læremidler og dataspill i undervisningen, også i begynneropplæringen. I dette masterprosjektet har jeg foretatt en kvalitativ innholdsanalyse av Minecraft, for å finne ut hvilke literacy-begreper som kommer til uttrykk i dette spillet. Hensikten har vært å få en innsikt, som også kan overføres til andre dataspill. Prosjektet har fokusert på ulike literacy-begreper og dybdelæring. Jeg har hatt en hermeneutisk tilnærming til innholdsanalysen, som har blitt utført i to runder. Dette har gitt et helhetlig bilde av modalitetene, funksjonene og innstillingene i Minecraft. Funnene i analysen viste at alle literacy-begrepene som var i fokus, kommer til uttrykk i forskjellig grad gjennom de ulike modalitetene og funksjonene i Minecraft. Det å skille mellom literacy-begrepene bidro til å gi en mer presis beskrivelse av funnene i spillet. Dette har gitt meg en innsikt som jeg kan ta med meg i min profesjon som lærer, når jeg skal vurdere hvilke digitale læringsmidler som er hensiktsmessige å bruke. I tillegg har det gitt meg en utvidet forståelse av literacy-begrepet, og av hvor viktig det er å ha et presist språk når virkemidler i multimodale tekster omtales.