Search

Tiltak for elever som sliter og står i fare for å falle ut av videregående skole, har i stor grad vært oppfattet som et lokalt anliggende. En helt ny form for sentralstyrt satsing mot frafall ble lansert av Kunnskapsdepartementet høsten 2010. Satsingen fikk navnet Ny GIV Overgangsprosjektet. Ny GIV skulle implementeres i alle offentlige ungdomsskoler og videregående skoler i løpet av en treårsperiode. I denne artikkelen utforskes hvordan Ny GIV ble implementert i begge skoleslag. Vi spør hvilke forutsetninger som må være tilstede for at implementeringen skal lykkes. Hva kan tilskrives utformingen av tiltaket, og hvilken betydning har designet for hvordan tiltaket blir gjennomført? Gjennomføringen av tiltaket på skolenivå er undersøkt gjennom casestudier i tre fylker og spørreundersøkelser til skoleledere, lærere og elever ved ungdomsskoler over hele landet. Den analytiske tilnærmingen er basert på iverksettingsteori med vekt på politikkens utforming (policydesign) og gjennomføring (iverksettingsprosess) (Winter 2003). Studien viser at Ny GIV i større grad ble gjennomført i tråd med intensjonene i ungdomsskolen enn i videregående skole. Analysen peker på flere mulige kritiske faktorer: Samme policydesign ble valgt for begge skoleslagene, men skoleslagene var preget av ulik lærerkompetanse, ulike ledelsesstrategier, ulik skolestørrelse og kompleksitet i undervisningstilbud, samt ulik grad av støtte fra skoleeier. Gjennom å benytte et implementeringsprosessperspektiv på gjennomføringen av Ny GIV viser vi for det første kompleksiteten og utfordringer myndighetene må ta hensyn til for nasjonale tiltak som skal omfatte ulike organisasjoner på ulike styringsnivåer. For det andre synliggjør analysen betydningen av kunnskaper om de konkrete organisasjonskontekstene tiltakene skal gjennomføres i. This paper analyses the implementation of a national strategy to prevent school dropout in Norway. The New Possibilities strategy (Ny GIV in Norwegian) aimed to secure the important transition phase between lower and upper secondary education by introducing several identical measures at both levels. The paper explores the significance of both policy design, inter-organizational and organizational behavior for the results of the implementation. The implementation of the strategy is scrutinized through qualitative case studies at 13 lower and upper secondary schools in three counties as well as national surveys to school leaders, teachers and pupils. Analytically, the paper draws on implementation theory, and specifically on the concepts of policy design and implementation process (Winter 2003). The study reveals that the implantation of the strategy was more in line with the policy intentions at lower secondary than at upper secondary school level. The analysis suggests several explanatory factors that differs between the schools at different education levels: teacher competence, management strategies, school size and types of education offered, as well as different school owner support. By using an implementation process perspective in the implementation of Ny GIV, first, we demonstrate the complexity of implementing national policies in different organizations and on different levels of governance. Second, the analysis shows the importance of policy makers’ knowledge of the specific organizational contexts for which the policy is to be implemented. publishedVersion

Supplemental Material, Appendix_1_and_2_resubmission-51519jc for Evaluating a Web-Based Health-Promoting Dialogue Tool in School Health Services: Feasibility and User Experiences by Åse Sagatun, Lisbeth Gravdal Kvarme, Nina Misvær, Mia Myhre, Lisbeth Valla and Solveig Holen in The Journal of School Nursing

Denne rapporten presenterer og diskuterer resultatene fra en statusundersøkelse av likestilling mellom kjønn i norske barnehager. Undersøkelsen er gjort på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.

I spørringen som ble gjennomført høsten 2013 inngår fire respondentgrupper som blant annet er spurt om psykisk helse i skolen. De andre temaene som inngår i spørringene er beskrevet i en egen rapport kalt «Spørsmål til Skole-Norge 2013». Denne rapporten presenterer kun resultater fra spørsmålene som omhandler psykisk helse i skolen. Første del av denne rapporten er i første rekke en tabellrapport, som gir en oversikt over responsene på de ulike spørsmålene. Andre halvdel av rapporten inneholder mer inngående analyser, blant annet av ulike sammenhenger.

Målet med denne undersøkelsen har vært å kartlegge forskning og kunnskap som handler om læring for barn med psykisk utviklingshemning. Generelt viser gjennomgangen at det finnes et betydelig antall studier om barn med psykisk utviklingshemning og læring, og at mange tiltak, verktøy og undervisningsmetoder er utviklet for denne målgruppen. Når disse studiene deles inn etter tema er det imidlertid i mange tilfeller for få studier til å belyse de ulike temaene i tilstrekkelig grad.

NIFU har i løpet av januar 2014 gjennomført en oppsummering og gjennomgang av litteratur som omhandler ungdoms valg av utdanning i overgangen fra ungdomstrinnet til videregående på oppdrag fra arbeidsgiverforeningen Spekter og Fagforbundet. Oversikten er begrenset til norske studier, og tar for seg rapporter, artikler, bøker og andre dokumenter i perioden fra 2000 til 2013.

Ny GIV er en samlebetegnelse på flere elementer innenfor en nasjonal dugnad initiert av Stoltenberg II-regjeringen for å redusere frafallet og få flere ungdommer til å fullføre og bestå videregående opplæring. Denne sluttrapporten omhandler intensivopplæringen i siste halvdel av 10. trinn. Målgruppen for intensivopplæringen er de 10 prosent svakest presterende elevene i kommunen etter første termin på 10. trinn. Skolering av lærere for oppgaven med å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing/skriving og regning, er en del av satsningen. Våren 2013 gikk det tredje kullet intensivelever ut av grunnskolen. Resultatene i denne rapporten er basert på et omfattende datamateriale, både spørreundersøkelser og registerdata. Vi ser at elever, lærere og skoleledere som deltok i Ny GIV er fornøyde med tiltaket. Samtidig rapporteres det om utfordringer knyttet til organiseringen i egne grupper utenfor intensivelevenes vanlige klasser og timer.

Andelen som har fullført og bestått videregående opplæring har vært bemerkelsesverdig stabil for alle de 12 årskullene som har begynt i videregående opplæring under Reform 94, om lag 70 prosent har fullført og bestått innen fem år. Det har hele tiden vært fylkesvis variasjon, og ett fylke skiller seg fra de øvrige. I Finnmark var det for 2005 kullet slik at 51 prosent hadde fullført og bestått etter fem år, åtte prosent hadde gjennomført uten å bestå, 29 prosent hadde avbrutt og 11 prosent fortsatte i videregående opplæring i det sjette året. Ingen andre fylker er i nærheten av å ha så lav andel som har fullført og bestått og så stor andel som har avbrutt videregående opplæring før de er ferdige. Situasjonen når det gjelder bortvalg, gjennomføring og kompetanseoppnåelse i Finnmark har blitt betegnet som dramatisk sammenlignet med resten av landet.

En sentral målsetning med det nye faget utdanningsvalg på ungdomstrinnet er å redusere feilvalg og frafall i videregående opplæring. I denne rapporten bygger vi i hovedsak på resultater av en omfattende survey til elever, lærere, skoleledere og skoleeiere fra våren 2011, og vi supplerer med resultater av en tidligere casestudie som involverte fem skoler med ungdomstrinn i fem kommuner i fem fylker våren 2007 og våren 2009. Analyser av relevante dokumenter, gjennomgang av forskningslitteratur samt redegjørelse for hvordan karriereveiledning er satt på dagsorden internasjonalt, inngår også i studien. Utdanningsdirektoratet

Denne rapporten er den første av to fra prosjektet Kartlegging av deltagelse, organisering og opplevelse, og handler om intensivopplæringen i 10. trinn våren 2012 og om aktiviteter for intensivelevene før de startet i videregående opplæring samme høst. Overgangsprosjektet skal gjennomføres over tre år med stadig opptrapping av antall skoler og kommuner som deltar. NOVA gjennomførte en kartlegging i 2011 (Sletten m.fl. 2011) som var det første året i satsingen, og deres rapportering gir et viktig grunnlag for sammenligning og beskrivelse av utviklingen. Denne rapporten bygger på analyser av registerdata og data fra flere spørreundersøkelser, blant annet en omfattende spørreundersøkelse til elever, lærere og rektorer ved skoler som var med i Ny GIV våren 2012. Kunnskapsdepartementet