Denne masteroppgavens målsetning har vært å synliggjøre hvordan LHBTQ-representasjon og skeiv tematikk kommer til uttrykk i norsklærebøkene for videregående skole, og tilstrekkelig begrunne viktigheten av en slik kartlegging. Utvalget består av det totale korpuset av norsklærebøker for videregående skole skrevet mellom 2013 og 2016, og inkluderer alle bøkene for utgitt for yrkesfag og studiespesialiserende. Teoretisk er studien forankret i forskning som tematiserer forholdet mellom minoritet og majoritet, bl.a. norsk og amerikansk klasseromsforskning, teorier omkring skjevfremstillinger eller bias, kjønnsforskning, queerforskning og resepsjonsteori. I undersøkelsen av læreverkene ønsket jeg å kartlegge skeiv tematikk eksplisitt framstilt, om lærebøkene muliggjorde skeive tolkninger av tekster uten kjønnede pronomen, utelatelse av skeiv tematikk og forekomster av homonegativitet. Funnene viste at det jevnt over var få tekster med eksplisitt skeiv tematikk, og at skeive karakterer fremsto som stereotypier i skjønnlitteraturen, mens saktekstene rommet et større mangfold. Det var en generell tendens til å styre lesningen av tekster slik at kjærlighetsrelasjonen i tekstene utelukkende kunne leses heterofilt. I tillegg forekom utelatelse av skeiv tematikk både i forfatterportrett og i oppgaver, og bøkene inneholdt flere tilfeller av homonegativitet. Den største forskjellen på bøker for yrkesfag og studiespesialiserende besto i at yrkesfagbøkene hadde hyppigere frekvens av homonegativitet. Konklusjonen ble at lærebøkene, ved å fokusere på inklusjon av skeiv tematikk, faktisk forsterket den dikotomiske forståelsen av kjønn og legning, og utsatte skeive elever for mikroaggresjoner bl.a. gjennom den stereotype fremstillingen av skeive karakterer. Løsningen kan dermed ikke sies å ligge i inklusjon, men i den «queere vendingen», der bøkene i stedet bruker tekster og oppgaver som er egnet til å undersøke og kritisere prosessene som fører til at enkelte grupper forstås som naturlige, og følgelig oppvurderte, mens andre nedvurderes. Får elevene innsikt i at en slik verdensforståelse er konstruert, står de bedre rustet også utenfor skolen. The title of this master’s thesis is multifaceted. “Rette lærebøker?” encompasses several distinct meanings, including “Straight textbooks”, “Correct textbooks” and “Correcting textbooks”. The aim of this thesis has primarily been to examine LGBTQ-representation in Norwegian language textbooks, and secondly to adequately explain why such a study is important. The textbooks are used in Upper Secondary School and were written between 2013 and 2016. Eight books were authored specifically for Vocational Educational programmes, and the remaining twelve books were intended for use by students attending The Programme for Specialization in General Studies. The study is based on theories that explore the process of privileging and othering, such as classroom studies done in the USA and Norway and studies done on biased representations, the harmful effects of microaggressions, gender studies, queer studies and reader response theory. In order to examine LGBTQ representation in the aforementioned textbooks, the findings were categorized into four main groups: Visible representations of LGBTQ, instances of heterosexual gendering, omission of LGBTQ themes, and occurrences of homophobic language or representations. The findings showed that there was a scarcity of texts containing visible representations of LGBTQ characters and themes, and furthermore that the depictions of gay characters were stereotypical in nature. However, the non-fiction texts represented a greater diversity. In general, the interpretative possibilities within texts were limited through the language used in the textbooks, and consequently readers were lead towards an understanding that romantic relationships were exclusively heterosexual. In addition, omissions were evident in that the books left out gay subtexts in literature, and prevalent when openly gay authors were introduced. Lastly, the books contained multiple incidences of homophobic language and representations; this being much more prevalent in the books intended for vocational students. Based on these findings, it seems that merely including LGBTQ-themed texts is not sufficient. Inclusion seems to reify the dichotomous understanding of gender and sexuality, and consequently the textbooks are in danger of exposing students to microaggressions, for instance through stereotypical portrayals of LGBTQ characters. The solution then is not inclusion, but using an approach in which we turn the focus from inclusion to a critical examination of the processes of privileging and othering. If the students learn to recognise that the notion that some groups are considered natural is indeed a construct, then they will be much better equipped to deal with our multifaceted reality. Erfaringsbasert masteroppgave i undervisning med fordypning i norsk VID-MAUNOR NORMAU650