Search

Innledning Gratis skolemat blir sett på som et tiltak som kan påvirke både helse og skolerelaterte utfallsmål. Hensikten med denne rapporten er å oppsummere hva forskningen sier om effekten av et gratis skolemåltid. Sentrale utfall er deltakelse ved skolemåltidet, vektstatus, kosthold, akademiske resultater, fravær samt sosial ulikhet. I tillegg til disse utfallsmålene vil vi beskrive skolemåltidet opp mot bærekraft. Metode Vi tok utgangspunkt i en nylig publisert oversiktsartikkel (Cohen, 2021), som oppsummerte effekten av gratis skolemåltid i høyinntektsland. Videre gjennomføre vi tre litteratursøk etter 1) systematiske litteraturstudier publisert de siste 10 årene, 2) nyere empiriske studier publisert i 2021 og 2022 (altså en oppdatering av Cohen), og 3) empiriske studier publisert i Norden (uten tidsavgrensning). Videre inkluderte vi relevante studier fra litteraturlisten til inkluderte studier. For å gi en rikere beskrivelse av hva den potensielle effekten av et skolemåltid kan være, eller andre relevante betraktninger rundt et skolemåltid, beskriver vi også grå litteratur som tidligere utredninger og evalueringer fra Norge. Dette ble gjort usystematisk, og må ses på som et tillegg til oppdraget, og ikke som en del av hovedoppdraget. Resultat En systematisk oversiktsartikkel, åtte empiriske studier publisert i 2021 og 2022 og 13 studier fra Norden, samt tre studier fra litteraturlister til de inkluderte studiene, var relevant og oppfylte inklusjonskriteriene. Videre beskriver vi i tillegg tre tidligere utredninger, en rapport og tre evalueringer. Oversiktsartikkelen viste at majoriteten av inkluderte studier rapporterte at gratis skolemåltid, særlig lunsj, var assosiert med økt deltakelse ved skolemåltider, bedre kosthold og forbedret matsikkerhet, og måltidet førte enten til ingen endring i vekt, eller mindre overvekt, blant elever. For frokost var resultatene sprikende. Generelt var resultatene fra den nordiske litteraturen sprikende og flere av studiene hadde lav kvalitet. Majoriteten av studiene fra Norden viste at et gratis skolemåltid (frokost eller lunsj) hadde en positiv effekt på noen kostutfall. Videre tyder resultatene på at et gratis skolemåltid kan bidra til å redusere sosiale forskjeller i kostholdet. Totalt tre nordiske studier undersøkte sammenhengen mellom gratis skolemåltid og vekt, hvorav en studie viste økt vekt og en annen viste økt midjemål, og en viste ingen endring som følge av et gratis skolemåltid. To nordiske studier undersøkte effekten av et gratis skolemåltid på akademiske prestasjoner, hvor ingen av disse viste tydelig positiv effekt. Ingen av de nordiske studiene fant en sammenheng mellom gratis skolemåltid og fravær (to studier), trivsel (to studier) eller skolemiljø (to studier). I henhold til bærekraft, var det bare en studie fra Danmark som undersøkte effekten av matsvinn. Resultatene viste at et varmt skolemåltid førte til mer matsvinn sammenlignet med medbragt matpakke. To studier som så på langtidseffekten av gratis skolemåltid, implementert i Norden på 1920-1940-tallet, viste at skolemåltidet førte til lengre skolegang og økt inntekt. Diskusjon En rekke studier undersøker effekten av et gratis skolemåltid, men denne har begrenset relevans for norske forhold. Det er generelt mangel på relevant forskning som undersøker effekten av et gratis skolemåltid. Resultatene av studiene som er overførbare til en norsk setting er sprikende. Konklusjon Den internasjonale forskningslitteraturen viser positive effekter av å tilby et gratis skolemåltid på flere utfallsmål, men resultatene er i mindre grad overførbare til en norsk kontekst. Det er mangel på robuste studier av effektene av å tilby et gratis skolemåltid i kontekster som den norske.

Aim: From August 2007 to June 2014, the Norwegian School Fruit Scheme (NSFS) legally established that all pupils in junior high and combined schools (275,000 pupils every year), but not those in primary schools (343,000 pupils every year), were entitled to a free piece of fruit or vegetable every school day. The NSFS is a natural experiment, unique in terms of scope and lengthiness. Such governmental efforts to improve the diet of the public are rarely evaluated. Thus, an evaluation of the comprehensive, well-designed NSFS is warranted. The aim was to describe how the NSFS can be evaluated using existing data sets. Methods: Four data sets have been identified for the evaluation of the NSFS: (a) the Nord-Trøndelag Health Study, (b) the Norwegian Mother and Child Cohort Study, (c) the Norwegian Child Growth Study/Growth in Teenagers and (d) Health Behaviour in School Aged Children. These comprehensive studies have collected cross-sectional or longitudinal data providing information about children’s dietary consumption and/or weight status, which can be utilised in the evaluation of the NSFS. Both short- and long-term effects of the NSFS related to dietary habits and weight status and the potential effect of moderators such as socio-economic status, sex, ethnicity and the age of children and adolescents can be studied. Conclusions: Worldwide, there is a lack of well-designed, long-term studies evaluating the impact of governmental efforts to improve public diet. The present study describes how the NSFS can be evaluated using data from four large data sets on eating habits and weight status. acceptedVersion

Master i samfunnsernæring metodiske utfordringer har barn med innvandrerbakgrunn blitt ekskludert fra disse undersøkelsene. Det finnes derfor lite kunnskap om hva denne gruppen spiser. På bakgrunn av dette ble «Ernæring og helse blant barn med innvandringsbakgrunn», InnBaKost prosjektet igangsatt i 2012. Denne masteroppgavens målsettinger var å kartlegge og vurdere kostholdet til norsk-irakiske og norsk-somaliske barn på 2 år, og undersøke hvorvidt sosioøkonomiske og demografiske variabler påvirket barnas kosthold. Metode: Mødre som hadde bakgrunn fra Irak eller Somalia og hadde barn på 2 år ble rekruttert ved bekvemmelighetsutvalg. To 24-timerskostintervju ble gjennomført av feltarbeidere, i henhold til protokollen og et spørreskjema kartla bakgrunnsvariabler. Kostberegningssystem ble brukt for næringsberegning av data. Bakgrunnsvariabler ble lagt inn i SPSS og ikke-parametriske tester ble utført i SPSS. Resultater: 67 mødre/barn deltok i studien, 22 med bakgrunn fra Somalia og 45 med bakgrunn fra Irak. Median inntaket av mettet fett var >10 E % i begge gruppene. Kostinntaket av jern og vitamin D var lavt i begge gruppene, og henholdsvis 63% og 48% hadde et inntak som ikke var i tråd med 75% av det anbefalte daglige inntaket. De norsk-irakiske barna hadde et for lavt inntak av kalsium (75 % av anbefalingen). Førtien prosent norsk-somaliske og 18% norsk-irakiske hadde et inntak >500 gram melk per dag. Konklusjon: De norsk-irakiske og norsk-somaliske barna hadde et kosthold som var i tråd med de fleste anbefalinger for makro- og mikronæringsstoffer, og de inntok matvarer fra de fleste matvaregruppene. Inntaket av mettet fett var for høyt og fettsyresammensetning var ugunstig. Inntaket av vitamin D og jern var for lavt.