Search

Kvinne-, kjønns- og likestillingsperspektiver på retten har en lang tradisjon som forskningsfelt på Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Retten regulerer rettigheter og plikter, rettsvern og straff – den kan skape, opprettholde og endre samfunnets fordeling av makt og ressurser mellom individer og grupper. En viktig del av samfunnsoppdraget til juristutdanningen er å skape forståelse for hvordan rettslige strukturer, regler og avgjørelser kan føre til – eller motvirke – ulikhet og diskriminering. Denne boken bringer ulike typer kjønnsperspektiv inn i en rekke av fagene som inngår i rettsvitenskapen. Artiklene omfatter både privatrettslige og offentligrettslige emner, som familierett, forvaltningsrett, velferdsrett, avtalerett, selskapsrett og strafferett. Boken inneholder også kjønnsperspektiv på tverrgående fag som rettsfilosofi, rettssosiologi, kriminologi, rettsøkonomi og yrkesetikk for jurister. Kjønn og rett: Kvinne-, kjønns- og likestillingsperspektiver i jusstudiet er skrevet primært med tanke på jusstudenter, men er relevant for alle som interesserer seg for forholdet mellom juss, kjønn, samfunn og politikk.

Source at https://www.prio.org/publications/12987. ​While the criminal law and security governance aspects of the July 22 terror attack in Norway have been extensively analyzed in the academic literature, much less attention has been given to processes involving civil law, legal mobilization and legal-bureaucratic processes. ​The slow workings of the law mean that the aftermath of July 22 is still unfolding in different legal processes. This PRIO paper carves out a socio-legal research agenda intended to bridge the aforementioned knowledge gap. In so doing, it identifies various aspects of how the law deals with survivors, their families and the bereaved. It also addresses the legal debates over memorials and the reconstruction and securitization of the Norwegian Government Quarter. We argue that in choosing between extraordinary and ordinary legal mechanisms and instruments to deal with the terror attack, the state and the legal system have opted for the latter. This emphasis on “ordinary law” must be investigated. We are interested in how law distributes resources, rights and identities and sets limits on government interventions – and how individual actors and organizations mobilize the law to shape the political, popular and legal narratives around July 22.

This book approaches water and sanitation as an African gender and human rights issue. Empirical case studies from Kenya, Malawi, South Africa and Zimbabwe show how coexisting international, national and local regulations of water and sanitation respond to the ways in which different groups of rural and urban women gain access to water for personal, domestic and livelihood purposes. The authors, who are lawyers, sociologists, political scientists and anthropologists, explore how women cope in contexts where they lack secure rights, and participation in water governance institutions, formal and informal. The research shows how women – as producers of family food - rely on water from multiple sources that are governed by community based norms and institutions which recognize the right to water for livelihood. How these 'common pool water resources' - due to protection gaps in both international and national law - are threatened by large-scale development and commercialization initiatives, facilitated through national permit systems, is a key concern. The studies demonstrate that existing water governance structures lack mechanisms which make them accountable to poor and vulnerable waters users on the ground, most importantly women. Our findings thus underscore the need to intensify measures to hold states accountable, not just in water services provision, but in assuring the basic human right to clean drinking water and sanitation; and also to protect water for livelihoods. Published by Weaver Press, Harare, Zimbabwe. Made available in DUO Research Archive with permission from the publisher and the authors.

The study on which this report is based, was commissioned by the Norwegian Agency of Development Cooperation (NORAD) as a joint project to the Institute of Women’s Law, Faculty of Law, at the University of Oslo (UiO) – through the Norwegian Centre for Human Rights – in collaboration with Noragric. Land is a vital resource for rural livelihoods. Establishing and clarifying land rights through formalisation has become a key issue in development policies that aim to promote more productive uses of land. This report looks at some land reform initiatives from a gendered human rights perspective. The human rights-based approach (HRBA) has a direct bearing on international and national land reform policies, facilitating gender equality through elimination of discrimination against women. The overall aim of this report is to make a contribution to the operationalisation of the HRBA. Chapter 2 focuses on different approaches to formalisation in different historical periods to date, starting with a discussion of the concept itself. In Chapter 3 the human rightsbased approach to development is developed in relation to women’s land rights, while Chapter 4 is an analysis of the approach to land policy found in the 2003 World Bank report. The country studies presented in Chapters 5–8 explore to what extent international and national formalisation initiatives are consonant with international human rights standards. By way of conclusion Chapter 9 addresses some cross-cutting issues concerning the approach’s efficacy and adequacy at the international, national and local levels.

Tema for denne avhandlingen er kunstig intelligens ved maskinlæring som brukes til å velge ut personer for etterkontroll av mottatte velferdsgoder. Problemstillingen er om det kan oppstå brudd på diskrimineringsforbudet ved anvendelse av maskinlæring i kontroll av borgere som har mottatt goder gitt av velferdsstaten. Diskrimineringsretten er spesielt viktig når det kommer til digitalisering. Dette fordi maskinlæringsprosesser kan forsterke tidligere feilaktige avgjørelser, og dermed anses å være forutinntatt. Det å være forutinntatt vil si at meningene er farget av tidligere historikk. Dette kan føre til at positive samfunnsendringer, som for eksempel likestilling, vil stagnere. Videre kan forutinntatte avgjørelser føre til at individer i samfunnet ikke får den hjelpen de trenger, eller at enkelte blir urimelig forskjellsbehandlet.

Rettsøkonomien er et fagfelt som analyserer rettslige reguleringers økonomiske virkninger og derfor står sentralt i bruken av retten som styringsinstrument. Kapitlet mitt om feministisk rettsøkonomi viser hvordan feministiske perspektiver kan synliggjøre verdivalg og svakheter i konvensjonell rettsøkonomi, og utfordre analyser som framstår som nøytrale. Jeg viser hvordan konvensjonell markedsøkonomisk tenkning, for eksempel idealtypen «den rasjonelle økonomisk mann» (homo oeconomicus), ikke gir en representativ inngang til å forstå de verdier og hensyn som motiverer ulike atferden til ulike grupper av personer på ulike livs- og rettsområder. Som motvekt peker jeg på økonomisk teorier som setter omsorgsrasjonalitet, snarere enn individuell økonomisk konkurranselikhet, i sentrum for forståelsen av rettsreglers samfunnsøkonomiske betydning. Kapitlet mitt tar opp også økonomiske perspektiver på fellesforvaltning av ressurser på familie-, husholds- og lokalsamfunnsnivå, med pengefordeling mellom kvinner og menn og verdsetting av hus- og omsorgsarbeid som eksempler. Når ressurser skapes, forvaltes og deles i nære, sosiale fellesskap, kan det ofte identifiseres kjønnede mønstre. Økonomiske teorier som fokuserer på individuell konkurranse, er lite egnet til å forstå den samfunnsøkonomiske betydningen av aktiviteter og virksomheter som foregår i mellommenneskelige relasjoner. Her kan omsorgsorientert feministisk teori bidra til rettsøkonomisk nytenking, med potensial for å inkludere hensyn til både likestilling og bærekraftig utvikling i samfunnsplanlegging.