Search

Over the twentieth century, the gender gap in income has decreased dramatically. We study whether the relative importance of genetic and environmental influences for lifetime income changed as gender equalization took place. We use data on 11,677 twin pairs from Norway born 1915-1991, linked with individual-level administrative data on the full population's incomes in the period 1967-2016. Our results based on genetically sensitive variance decompositions shows that as social constraints inhibiting women from earning income waned over the century, the heritability of lifetime income increased over birth cohorts. Genetic influences matter more for men than for women, and non-shared environmental influences matter more for women than for men. This indicates that women still face structural constraints to a larger degree than men. Even in a welfare state like Norway where gender equality has been a political goal since the 1950s, equalization, as measured by the heritability of lifetime income, did not manifest itself to a high degree until the latest cohorts were established in the workforce (1981-1991). Our study shows the importance of considering historical developments of ascribed statuses such as gender when investigating genetic influences, and that genetics can serve as a prism through which to study social change.

Genetikk og fødselsrekkefølge påvirker inntekt og utdanning. En omfattende studie av tvillinger født mellom 1915-1991 viser at det går framover med likestillingen i Norge. Kvinner og menn med like gener og likt oppvekstmiljø påvirkes nå mer av genetikk enn av oppvekstmiljøet for inntekt. For personer født frem til 1980-tallet var det motsatt, da var oppvekstmiljøet knyttet til kjønn viktigere enn genetikken. Genetikkens økende betydning kan tolkes som en seier for likestillingen. En annen studie i doktorgraden undersøker genenes betydning for skoleprestasjoner, og sammenligner gener med påvirkningen fra foreldrenes utdanningsnivå. Basert på DNA-data fra barn født på 2000-tallet, med DNA også fra mor og far, finner forfatterne at betydningen av gener og miljø er om lag like viktige for skoleprestasjoner. Men foreldrenes gener påvirker også barnas prestasjoner uavhengig av barnas arvede genetikk, et «genetisk oppvekstmiljø». Avhandlingen avdekker også interessante funn om ulikheter i utdanning blant søsken etter fødselsrekkefølge. Førstefødte gjør det bedre enn sine søsken allerede i femte klasse målt gjennom skårer på nasjonale prøver. Genetiske faktorer kan imidlertid ikke forklare forskjellene etter fødselsrekkefølge. Senerefødte har høyere fødselsvekt, som i tidligere studier har vist seg å være en fordel for senere utdanningsprestasjoner. Men heller ikke høyere fødselsvekt forklarer fødselsrekkefølgeforskjellene. Forskjeller mellom søsken etter fødselsrekkefølge i utdanning skyldes trolig at de førstefødte får mer eksklusiv tid med foreldrene i oppveksten, og at tidligerefødte lærer mer av å lære bort til sine yngre søsken enn senerefødte lærer av sine storesøsken.

Denne dokumentasjonsrapporten gir en oversikt over gjennomføringen av Statistisk sentralbyrås fire kvartalsvise Reise- og ferieundersøkelser i 2015. Reise- og ferieundersøkelsen er en videreføring av Statistisk sentralbyrås omnibusundersøkelse (1992–2004). Det gjennomføres fire datainnsamlinger årlig, en hvert kvartal. Hovedformålet med undersøkelsen er å kartlegge nordmenns reisevaner, samt datainnsamling for annen offisiell statistikk. Foruten data om nordmenns reisevaner samles det også inn data om rus, holdning til innvandring, influensavaksine m.m. Noen temaer gjentas hvert kvartal, mens andre kun er med én gang. Til hvert kvartal i 2015 ble det trukket et utvalg på 2 000 personer i alderen 16 til 79 år. I fjerde kvartal ble det trukket et tilleggsutvalg på 1 000 personer som kun fikk spørsmål om røykevaner. Svarprosenten totalt for året er på 60,4 prosent. Det er noe variasjon i svarprosent gjennom året, med 57,9 prosent som den laveste i 2. kvartal, og 64,9 prosent som den høyeste i fjerde kvartal. Den viktigste årsaken til frafall er at SSB ikke kommer i kontakt med respondentene, samt personer som ikke ønsker å delta. Rapporten undersøker om frafallet har medført skjevheter for kjennetegnene alder, kjønn, landsdel og utdanning. Vi finner at avvikene mellom netto- og bruttoutvalgene generelt sett er små, og at de i de fleste tilfeller ikke har betydning for analysene.

Statistisk sentralbyrå har gjennomført levekårsundersøkelser siden 1973, og fra 1996 er det gjennomført undersøkelser årlig. Levekårsundersøkelsen om helse er en tverrsnittsundersøkelse, som går i tillegg til den årlige levekårsundersøkelsen (EU-SILC). Levekårsundersøkelsen om helse har som mål å følge helsetilstanden til den norske befolkningen. Sentrale tema er sykdommer, virkninger av sykdom, symptomer på helseproblemer, funksjonsevne, levevaner, samt bruk av helsetjenester. Det er dermed et vidt helsebegrep som kartlegges. I tillegg kartlegges informasjon om husholdningen, arbeid, sosial kontakt og aktivitet for å se helsetilstanden opp i mot andre viktige levekårsområder

Statistisk sentralbyrå har gjennomført levekårsundersøkelser siden 1973, og fra 1996 har det blitt gjennomført undersøkelser årlig. I 2011 ble den nasjonale levekårsundersøkelsen samordnet med den EU-forordnede undersøkelsen Survey on Income and Living Conditions (EU-SILC). Levekårsundersøkelsen EU-SILC dekker årlig et bredt levekårsområde, og i tillegg kommer temaområder for levekårsundersøkelsen, som roterer med en syklus på tre år. I løpet av en treårig syklus belyses levekårskomponentene økonomi, boforhold, fritidsaktiviteter, sosialt nettverk, utsatthet og uro for lovbrudd, helse, omsorg, utdanning og arbeidsforhold. Tema for Levekårsundersøkelsen EU-SILC var i 2016 idrettsaktiviteter.

Sosial ulikhet har hatt en sentral plass i sosiologien siden dens spede begynnelse, og fortsetter å ha det. Mesteparten av forskningen på (reproduksjonen av) sosial ulikhet fokuserer på forhold som varierer mellom ulike familier, som økonomiske og kulturelle ressurser. De siste femten årene har det imidlertid vært økt interesse for forhold som varierer innad i familier, som også skaper sosial ulikhet. I denne oppgaven undersøker jeg et av disse forholdene som skaper forskjeller mellom søsken i samme familie: Fødselsrekkefølge. Tidligerefødte har blant annet høyere utdanningsoppnåelse, høyere inntekt, og høyere intelligens med mer, sammenlignet med sine senerefødte søsken. Jeg ser på forskjeller mellom søsken etter fødselsrekkefølge i norsk utdanningssystem, utfallsvariablene er: 1) Antall oppnådde grunnskolepoeng; 2) Høyeste fullførte utdannelse ved 25 års alder, målt i antall år. De siste 50 årene har mange personer fra land utenfor Europa innvandret til Norge. En del av deres norskfødte barn er nå blitt voksne. I denne oppgaven undersøker jeg om det eksisterer fødselsrekkefølgeeffekter blant norskfødte med innvandrerforeldre. I sammenligningen grupperer jeg i 10 grupper etter hvilken landbakgrunn foreldrene har: Norge; EU28/EØS; Europa utenom EU28/EØS; Afrika sør for Sahara; Midtøsten/Nord-Afrika; Asia; Latin-Amerika; Vietnam; Tyrkia; og Pakistan. Jeg benytter registerdata som gir et høyt antall enheter (N=1 413 619). Metodisk løsning er fasteffektregresjon, og clustringen skjer på familienivå. Dette sikrer at eventuelle forskjeller mellom søsken oppstår innen samme familie, og ikke er et resultat av forskjeller mellom søsken fra forskjellige familier av ulik størrelse eller lignende forhold. Jeg grupperer alle fødselsrekkefølger som består av flere enn fire barn samme gruppe, og sammenligner utdanningsoppnåelsen til førstefødte med andrefødte, tredjefødte, og fjerde- og senerefødtes utdanningsoppnåelse. Jeg finner forskjeller blant majoriteten etter fødselsrekkefølge. Tidligerefødte søsken har høyere utdanningsoppnåelse enn senerefødte søsken i alle fødselsrekkefølger blant majoriten. Førstefødte har i gjennomsnitt 4,2 flere grunnskolepoeng enn fjerde- og senerefødte i samme familie blant majoriteten. Dette er i samme størrelsesorden som forskjellen mellom jenter og gutter når det gjelder antall grunnskolepoeng i 2014. Forskjellen mellom førstefødte og fjerde- eller senerefødte i antall år utdannelse ved 25 års alder er et halvt år. Blant norskfødte med innvandrerforeldre er resultatene blandet. I noen av gruppene inndelt etter landbakgrunn er det fødselsrekkefølgeeffekter som ligner majoritetens i utvalg én: Senerefødte har lavere antall grunnskolepoeng enn tidligerefødte. I andre grupper er det ingen forskjeller når det gjelder antall grunnskolepoeng. I utvalg to, antall år utdannelse ved 25 års alder, er resultatet ulikt. I langt de fleste gruppene med norskfødte med innvandrerforeldre er det ingen forskjeller etter fødselsrekkefølge. I visse grupper har sågår (et fåtall) senerefødte flere års utdannelse enn tidligerefødte. Videre undersøker jeg om (de manglende) fødselsrekkefølgeeffektene blant norskfødte med innvandrerforeldre er forskjellige fra majoritetens fødselsrekkefølgeeffekter, i begge utvalg. I flere tilfeller er det forskjeller mellom fødselsrekkefølgeeffektene blant majoriteten og fødselsrekkefølgeeffektene blant norskfødte med innvandrerforeldre. Fødselsrekkefeltet har to dominerende teoretiske retninger: Ressursspredningsmodellen og konfluensmodellen. Felles for dem er at de er universalistiske, som tilsier at forskjeller etter fødselsrekkefølge skulle gjenfinnes uavhengig av kulturell bakgrunn. Funnene i denne oppgaven peker i en annen retning. I oppgaven formulerer jeg to hypoteser som kan forklare hvorfor det er svakere fødselsrekkefølgeeffekter blant norskfødte med innvandrerforeldre enn blant majoriteten: Barnehagehypotesen og innvandrerdriv-hypotesen. Norskfødte med innvandrerforeldre starter senere i barnehage enn majoriteten, noe som kan påvirke fødselsrekkefølgeeffekten. Tidligerefødte kan starte i barnehage ved senere alder enn sine senerefødte søsken grunnet søskenmoderasjon og andre forhold. Som en konsekvens kan de ha dårligere forutsetninger for å lære seg (norsk) språk. Dette kan medføre at fødselsrekkefølgeeffektene blant norskfødte med innvandrerforeldre er svakere enn hos majoriteten. Norskfødte med innvandrerforeldre har høyere ambisjonsnivå sammenlignet med majoriteten når man tar utgangspunkt i allerede oppnådde karakterer. Dette er betegnet som et innvandrerdriv. Også dette kan påvirke fødselsrekkefølgeeffekten, og da særlig i utvalg to: Antall år utdannelse ved 25 års alder. Dersom norskfødte med innvandrerforeldre oftere velger høyere utdanning, uavhengig av fødselsrekkefølge, kan det medføre at forskjellene i antall år utdannelse mellom søsken er mindre enn blant majoriteten.