Search

The aim of the study was to compare the acute effects of traditional resistance training and superset training on training duration, training volume and different perceptive measures. Twenty-nine resistance-trained participants (27 ± 7 years, 173 ± 9 cm, and 70 ± 14 kg) performed a whole-body workout (i) traditionally and (ii) as supersets of exercises targeting different muscle groups, in a randomized-crossover design. Each session was separated by 4–7 days, and consisted of eight exercises and three sets to failure. Training duration and number of repetitions lifted were recorded during the sessions. Rate of perceived exertion for effort (RPE), rate of perceived exertion for discomfort (RPD), session displeasure/pleasure (sPDF), and exercise enjoyment (EES) were measured 15 min after each session. Forty-eight hours after the final session participants reported which session they preferred. The superset session led to significantly higher values for RPE (1.3 points, p p = 0.008, ES = 0.47) and tended to be higher for sPDF, i.e., more pleasurable, (p = 0.059, ES = 0.25) compared to the traditional session. There was no difference in EES (p = 0.661, ES = 0.05). The traditional session led to significantly increased training volume (4.2%, p = 0.011, ES = 0.34) and lasted 23 min (66%, p

Bakgrunn. CrossFit® er en voksende type høy-intensiv funksjonell treningsform, med mål om å forbedre flere fysiske parametere som aerob utholdenhet, fart og muskelstyrke. Få studier har sammenlignet CrossFit® med andre treningsformer, og ingen studier har sammenlignet CrossFit® med høy-intensiv intervalltrening (HIIT). I dette studiet sammenlignet vi effektene av CrossFit® med konvensjonell trening med en HIIT komponent, på aerob kapasitet, arbeidskapasitet og sprintprestasjon. Videre sammenlignet vi deltakernes grad av fornøydhet gjennom treningsperioden. Metode. Trettiseks unge, friske menn og kvinner ble randomisert til åtte uker med enten CrossFit® eller konvensjonell trening tre ganger i uka på et CrossFit®-senter. CrossFit® gruppen utførte en ny økt hver gang med elementer fra utholdenhet, vektløfting og gymnastikk kombinert. Den konvensjonelle treningsgruppen gjorde 4x3 minutter HIIT på tredemølle og øvelsene knebøy, benkpress og stående roing hver økt. For å sammenligne effekten av de to treningsformene var hoved-utfallsmålet endring mellom gruppene fra baseline til posttest i peak oksygenopptak (VO2peak), målt med en gradert treningstest på en tredemølle. Sekundærmål var endring mellom gruppene fra baseline til posttest i arbeidskapasitet og sprintprestasjon, samt grad av fornøydhet i løpet av treningsintervensjonen. Disse parameterne ble henholdsvis målt gjennom en tidsstyrt CrossFit® økt, 200m sprint, og et subjektivt spørreskjema. Resultat. Tjueni deltakere gjennomførte posttestene og ble inkludert i analysene. Forskjell mellom gruppene var kun observert i VO2peak og favoriserte den konvensjonelle treningsgruppa (Gjennomsnittlig endring: 2.43 mL*kg-1*min-1, CI: 0.46-4.4, p

Bakgrunn: CrossFit er en type høyintensiv funksjonell trening som har spredd seg verden over som både en rekreasjons- og konkurransesport. CrossFit kombinerer elementer fra aerob utholdenhetstrening og styrketrening ved å utføre funksjonelle flerleddsbevegelser med sikte på å øke arbeidskapasitet i ti fysiologiske egenskaper, deriblant maksimal og eksplosiv styrke. Tidligere forskning har hovedsakelig fokusert på forskjellene mellom CrossFit og konvensjonell styrketrening. Forskningen som sammenligner effekten av CrossFit med konvensjonelle treningsmetoder som kombinerer styrke- og utholdenhetstrening er imidlertid mangelfull. Formål: Hovedmålet med denne studien var å sammenligne effekten av CrossFit versus kombinert konvensjonell styrke- og utholdenhetstrening på maksimal og eksplosiv styrke. Et sekundært mål var å sammenligne effekten på kroppssammensetning. Metode: Tjueni friske menn og kvinner ble tilfeldig plassert i en CrossFit-gruppe (n=17) og en konvensjonell gruppe (n=12) for åtte ukers trening. Maksimal styrke i underkropp og overkropp (1RM 90° knebøy og 1RM benkpress), eksplosiv styrke i overkropp og underkropp (medisinballkast og stille lengdehopp), samt kroppssammensetning (kroppsvekt, muskelmasse og fettprosent) ble testet ved oppstart og etter åtte ukers trening. Resultat: Konvensjonell trening forbedret seg 19,8 kg mer i 1RM 90° knebøy sammenlignet med CrossFit (p = 0,006, CI 95%: 6,5 til 33,1) og 4,8 kg mer i 1RM benkpress (p = 0,02, CI 95%: 1,93 til 7,74). Det var ingen signifikante forskjeller mellom gruppene i medisinballkast (p = 0,350, CI 95%: -9 til 26), stille lengdehopp (p = 0,550, CI 95%: -10 til 5), kroppsvekt (p = 0,673, CI 95%: -1,3 til 0,8), muskelmasse (p= 0,401, CI 95%: -0,9 til 0,5) eller fettprosent (p = 0,461, 95% CI: -0,7 til 1,5). Konklusjon: Denne typen konvensjonell trening økte maksimal styrke i underkropp og overkropp mer effektivt sammenlignet med denne typen CrossFit blant friske 18-30 år gamle menn og kvinner. Ingen signifikante forskjeller mellom gruppene ble funnet i eksplosivitet. Begge gruppene ledet til forbedret kroppssammensetning. Background: CrossFit is a type of high intensity functional training that has spread across the world as both a recreational and competitive sport. By combining aerobic endurance training and resistance training elements in functional multi-joint movements CrossFit aims to increase work capacity in ten physiological characteristics, including maximal and explosive strength. Previous research comparing the effects of CrossFit on maximal and explosive strength have mainly focused on the differences compared to resistance training alone. However, research comparing CrossFit to more conventional training methods combining resistance- and endurance training is sparse. Aim: The primary aim was to compare the effects of CrossFit versus conventional resistance and endurance training in a concurrent training format on maximal and explosive strength. A secondary aim was to compare the effects on body composition. Methods: Twenty-nine healthy men and women were randomly assigned to eight weeks of CrossFit (n=17) or conventional resistance and endurance training (n=12). Maximal lower body and upper body strength (1RM 90° squat and bench press), upper body and lower body explosive strength (medicine ball toss and long jump), and body composition (body weight, muscle mass and fat percentage) were assessed at baseline and after the eight-week exercise period. Results: Conventional training improved 19.8 kg more compared to CrossFit in the 1RM squat (p = 0.006, 95% CI: 6.5 to 33.1) and 4.8 kg more in the 1RM bench press (p = 0.02, CI 95%: 1.93 to 7.74). There were no significant differences between the groups in the medicine ball toss (p= 0.350, CI 95%: -9 to 26), the long jump (p = 0.550, CI 95%: -10 to 5), body weight (p = 0.673, CI 95%: -1.3 to 0.8), muscle mass (p = 0.401, CI 95%: -0.9 to 0.5) or fat percentage (p = 0.461, 95% CI: -0.7 to 1.5). Conclusion: The conventional training performed in the present study was significantly more effective in improving maximal upper body and lower body strength compared to the CrossFit performed in this group of healthy 18-to-30-year-old men and women. No differences were found between the groups in explosive strength. Both exercise regimens induced similar positive improvements in body composition.

Bakgrunn: Overvekt, fedme og inaktivitet er et økende problem globalt, og er årsaker til millioner av dødsfall hvert år i tillegg til en enorm global kostnad. Muskelmasse har vist seg å ha en negativ korrelasjon med generell dødelighet. Store mengder underhudsfett og abdominalt fett har vist seg å redusere insulinsensitivitet og videre øke risikoen for kardiovaskulære lidelser. Til tross for at styrketrening i første omgang ikke fremmer vektreduksjon kan styrketrening øke muskelmasse og redusere fettmasse uavhengig av vektreduksjon. Tidsmangel er en av hovedårsakene til fravær av trening blant individer i risikogruppen for å utvikle livsstilssykdommer. Målet for denne studien er å undersøke effekten av kortvarig styrketrening uten avansert utstyr på kroppssammensetning og metabolsk helse hos inaktive, overvektige individer. Metode: Totalt ble 19 inaktive, overvektige individer inkludert i studien og tilfeldig fordelt til kontrollgruppe (n=9) eller treningsgruppe (n=10). Treningsgruppen ble satt til å gjennomføre 12 minutter styrketrening hver dag (minst to veiledede økter i uken) i seks uker. Kontrollgruppen fortsatte som tidligere. Endring i kroppssammensetning og metabolske helseparamerte ble målt. Resultat: Treningsgruppen så en statistisk signifikant reduksjon i fettmasse (snitt: -1.62 [95% KI: -3.18, -0.60], P = .042) og kroppsvekt (snitt: -2.50 [95% KI: -4.29, -0.71], P = .006) sammenlignet med kontrollgruppen etter seks uker intervensjon. Ingen signifikant endring mellom gruppene var synlig i noen av de resterende utfallsmålene. Konklusjon: Kortvarig styrketrening uten avansert utstyr kan ha positiv effekt på fettmasse og kroppsvekt hos inaktive, overvektige individer, men ser ikke ut til å ha effekt på muskelmasse eller metabolske helsevariabler. Background: Obesity and inactivity are a growing problem globally and are the cause of millions of deaths each year in addition to a huge global cost. Muscle mass has been shown to have a negative correlation with mortality. Large amounts of subcutaneous fat and abdominal fat have been shown to reduce insulin sensitivity and further increase the risk of cardiovascular disorders. Even though resistance training does not promote weight loss, resistance training can increase muscle mass and reduce fat mass regardless of weight reduction. Time shortage is one of the main reasons for the absence of training among individuals in the high-risk group of developing lifestyle diseases. The goal of this study is to investigate the effect of low-volume strength training without advanced equipment on body composition and metabolic health in inactive, overweight individuals. Method: A total of 19 inactive, overweight individuals were included in the study and randomly assigned to either control group (n = 9) or exercise group (n = 10). The training group was set to perform 12 minutes of strength training every day (at least two supervised sessions per week) for six weeks. The control group continued as prior to the intervention. Changes in body composition and metabolic health variables were measured. Results: The training group saw a statistically significant reduction in fat mass (average: -1.62 [95% CI: -3.18, -0.60], P = .042) and body weight (average: -2.50 [95% CI: -4.29, -0.71], P = .006) compared to the control group after six weeks of intervention. No significant change between groups was shown in any of the remaining outcome measurements. Conclusion: low-volume strength training without advanced equipment may have a positive effect on fat mass and body weight in inactive, overweight individuals, but do not appear to have any effect on muscle mass or metabolic health variables.