Search

Denne oppgaven er et resultat av et praktisk dramapedagogisk arbeid jeg hadde på en småbarnsavdeling. Problemstillingen min var: Hvordan bidrar drama i praksis til at jeg blir tryggere på meg selv i arbeidet med toddlere og estetisk utforskning? Jeg valgte deltakende observasjon som metode, og begrunnet mine tanker i hovedsak hos Fredriksen (2013) og Vist (2017). Funnene mine omhandler trygghet og estetisk utforskning, både hos meg selv og observert hos barna. Gjennom oppgaven har jeg hatt fokus på kroppslighet, og helhetlig forening av kropp, følelser og tanker har påvirkning på hvordan vi tar inn over oss opplevelser og erfaringer. Rees (2029) doktoravhandling om maktbruk i samlingsstunder var noe jeg ønsket å utforske gjennom egen praksis gjennom bevisst bruk av egen kropp og åpne for en estetisk innstilling (Fredriksen, 2013). Jeg håper denne oppgaven er med på å belyse hvordan praksiserfaringer kan være med på å bygge en større kompetanse ved å gi mot til å tørre å stole på og utfordre seg.

Sammendrag Dette er en minnehistorisk studie av tre kystkvinnemonumenter fra perioden 1992 til 2005, Fiskarkona i Svolvær, Klippfiskkjerringa i Kristiansund og Ishavskjerringa i Brandal. Disse skulpturene er tre av elleve kystkvinneskulpturer som er etablert i perioden 1991 til 2018. Oppgaven behandler hvem som tok initiativ til å reise minnesteder over kystens kvinner i form av kystkvinneskulpturer, hvordan og hvorfor dette ble gjort og hvilke kunnskapsmessige og andre utfordringer dette bød på. Oppgaven søker å finne svar på hva disse minnepolitiske initiativene kan fortelle om kvinners plass i det offentlige minnet i Norge. Undersøkelsene mine viser at initiativet til skulpturene i Svolvær og Brandal kom fra privatpersoner, i Kristiansund fra en organisasjon, og initiativtakerne sto for alt – fra å skaffe finansiering til å engasjere billedkunstner. For Fiskarkonas del var det en heftig debatt knyttet til utformingen av monumentet, basert på hvilke minner som var om denne kategorien kvinner – var hun arbeidende ansvarsbonde, eller ventende, speidende etter sin fiskermann. Klippfiskkjerringa var del av et byjubileum og ble brukt i merkevarebyggingen av byen, men var ikke å finne i verken den skrevne nærings- eller byhistorien. Ishavskjerringa står utenfor museet i Brandal, og analysen viser at innenfor polarfeltet dominerer de maskuline helte-fortellingene, og kvinnene står bokstavelig talt utenfor. Kvinnehistorikerne som hadde arbeidet med å skaffe kvinnene en plass i historien fra 1970-tallet, de politiske strømningene i kjølvannet av kvinnetiåret 1975–1985 og de etablerte, aktive kvinnebevegelsene som bidro til oppmerksomhet om bortgjemte og glemte kvinneliv, er bakteppet. Historieskriving, politikk og aktivisme inspirerte bredt og ligger blant de viktige årsakene til monumentetableringene. Analysene mine viser at kvinnene ikke har noe selvsagt plass i det kollektive minnet – kvinner har måttet kjempe seg til et rom og kjempe for å bli sett og anerkjent. Men i de 30 årene som har gått siden disse minnepolitiske initiativene først ble tatt, har det vært en politisk og historiefaglig utvikling som gjør at grunnen var beredt, og tiden var moden for å gi kvinnene en plass.

Temaet for studien er lærer-elevrelasjoner i arbeidet for et inkluderende læringsmiljø. Studien består av fire intervju av lærere på fire forskjellige videregående skoler. Oppgavens problemstilling er som følger: Hvordan forstår og arbeider lærere med elevrelasjoner for å fremme et inkluderende læringsmiljø? Undersøkelsen viser at alle fire lærerne jobber med elevrelasjoner for å fremme et inkluderende læringsmiljø. Lærerne i undersøkelsen opplever en del utfordringer i sitt yrke. Lærernes faglige kompetanse og deres relasjonskompetanse danner lærernes helhetlige yrkeskompetanse. Dette kommer tydelig fram i denne undersøkelsen. Denne undersøkelsen synes å vise at lærere aldri vil bli ferdig med å jobbe med å bygge relasjoner for å oppnå et inkluderende læringsmiljø. Det vil alltid komme nye elever, nye situasjoner og relasjoner som vil påvirke læringsmiljøet. Dette må lærere ta hensyn til og tilpasse seg etter. Lærerne uttrykte at organiseringen av skolen kunne være hemmende for relasjonsbygging og utvikling av et inkluderende læringsmiljø. De savnet bedre tilrettelegging og verktøy for bedre å kunne tilrettelegge for et inkluderende læringsmiljø. Det viste seg at lærerne hadde ulikt fokus på arbeidet med et inkluderende læringsmiljø. Forskingen viser at lærerne jobbet på ulike måter for å styrke inkluderingen i klassene. Eksempler på dette er dialoger, nærhet, kreativitet og mestring.

Sammendrag Problemområde Oppgavens tema er organisasjonsendring. Organisasjoner eksisterer for å produsere varer eller tjenester, og uten tilfredse kunder eller klienter vil ikke en organisasjon overleve. Eksterne og/eller interne endringer medfører at organisasjoner får behov for endringsarbeid. Å lykkes med dette arbeidet er viktig for deres overlevelse (Hennestad 2006:14,83-84). Oppgaven har som utgangspunkt at den uformelle organisasjonen har potensial til å bli benyttet til endringsarbeid. Det gjelder i tilfeller der konteksten og/eller endringstypene organisasjonen står overfor tilsier at endringene ikke vil være mulige å gjennomføre i den formelle organisasjonen. Det er ikke hensikten med oppgaven å foreslå at den uformelle organisasjonen skal benyttes der den formelle organisasjonen vil fungere. Oppgaven undersøker når og hvordan den uformelle organisasjonen kan brukes til endringsarbeid. I denne undersøkelsen ligger også spørsmålet om hvorfor, altså i hvilke tilfeller, den kan eller bør brukes. Dette diskuteres med utgangspunkt i en teori av Ralph D. Stacey beskrevet i boken Strategic management & organisational dynamics fra 1996 og en casestudie som omhandler en framgangsmåte for endringsarbeid i den uformelle organisasjonen. Stacey mener at noe endringsarbeid bør foregå i den uformelle organisasjonen. Teorien hans inneholder en framgangsmåte for å håndtere alle typer endringer som dukker opp. I oppgaven diskuteres i tillegg forskjellige kategorier for endringer, fordi de har ulike konsekvenser for endringsarbeidet, samt situasjoner organisasjoner kan havne i som har betydning for evnen til å gjennomføre endringsarbeid. Oppgavens problemstilling er når og hvordan kan man bruke den uformelle organisasjonen til å bringe fram og gjennomføre endringer? Metode/kilde Organisasjonsendring – om å benytte den uformelle organisasjonen der endringssituasjonen tilsier det er en teoretisk fundert analyse med utgangspunkt i en empirisk studie. Det er gjennomført en casestudie på University of Western Cape, UWC. Oppgavens empiriske data er samlet inn hovedsakelig gjennom tre kvalitative intervju på UWC, sammen med analyse av rapporter om og av UWC og prosjektet som ble gjennomført der, Equitable Access Projekt, EAP. Casestudiens analyseenheter er framgangsmåten som ble brukt, hvordan den ble valgt, og hvordan den fungerte i konteksten. De empiriske dataene er analysert og beskrevet i et eget kapittel. I drøftingsdelen sammenlignes framgangsmåten for å bringe fram og gjennomføre endringer i Staceys teori med casestudien. Staceys teori er beskrevet i et eget kapittel. Oppgavens tema og problemstilling blir i tillegg belyst gjennom annen relevant organisasjonsteori, beskrevet i oppgavens første teorikapittel. Dette kapitlet skal også gi et grunnlag for å lese resten av oppgaven. Resultat/hovedkonklusjon Denne oppgaven viser at den uformelle organisasjonen ved behov kan benyttes som en ressurs i endringsarbeid. Oppgaven konkluderer med at den uformelle organisasjonen kan benyttes i tilfeller der man står overfor ukjente endringer, av Stacey kalt endringer med åpen slutt, og der organisasjonen er paralysert av organisasjonstilstanden. Den ene måten å gjøre dette på er å benytte den uformelle organisasjonen til en engangsoperasjon til organisasjonstilstanden har bedret seg, eller til de ukjente endringene er håndtert. Denne framgangsmåten er illustrert med casestudien. Den andre muligheten er en mer permanent løsning der ledelsen legger til rette for at de ansatte kan ta tak i endringer med åpen slutt. Denne teorien er Staceys. I begge tilfeller sørger løsningen for at endringsarbeid ikke havner i den formelle organisasjonen før det har blitt en implementerbar løsning som ledelsen godkjenner. Videre konkluderer oppgaven med at noe av det viktigste med å benytte den uformelle organisasjonen er at det gir denne muligheten til ikke å annonsere endringer, og/eller utfordringene som har framprovosert behovet for endringene, i den formelle organisasjonen. Arbeidet i den uformelle organisasjonen gir muligheten til å bearbeide endringer fram til de er gode nok til å bli implementert i den formelle organisasjonen. Framgangsmåten gjør også at de ansatte ikke får kjennskap til løsninger som ikke viste seg å være gode nok. Oppgaven viser at personene som får ansvar for arbeidet med endringene enten bør være nøkkelpersoner eller personer som er gode nettverksbyggere, og disse bør helst få med seg andre nøkkelpersoner. Dette for at arbeidet med endringene, og deretter videreføringen av endringene, skal kunne gjennomføres med færre utfordringer, både i den uformelle og etterpå i den formelle organisasjonen. Å videreføre endringer i den uformelle organisasjonen før den formelle, er ikke noe som må gjøres. Casestudien viser likevel at implementeringen i den formelle organisasjonen blir enklere dersom en gruppe eller avdeling allerede har akseptert endringene og begynt å jobbe i henhold til dem. Nøkkelpersoner er viktige å ha med fordi de er personer som andre lytter til. Dersom de godtar endringene vil sannsynligvis også andre gjøre det. Arbeidet i den uformelle organisasjonen kan foregå på ulike måter. Oppgaven viser at noe av det essensielle er tilgang til ledelsen og ledelsens støtte til og involvering i endringene. Videre viser den at framgangsmåten vil tjene på å bestå av eksperimentering og pilotprosjekter for å bygge støtte. Slik unngås de store fiaskoene og dermed blant annet framtidig motstand mot endring basert på erindringen om tidligere mislykket endringsarbeid. Underveis vil de som jobber med endringene mest sannsynlig møte vanskeligheter og motstand, noe som gir både læringsmuligheter og grunnlag for forbedring av endringene. Løsningene kan dermed bli gode nok og få tilstrekkelig antall tilhengere til at implementeringen kan foregå i den formelle organisasjonen. Det er viktig at endringer ikke blir forsøkt implementert i den formelle organisasjonen før løsningene er gode nok.

Mastergradsoppgave i kultur- og språkfagenes didaktikk, Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, Høgskolen i Hedmark, 2013 Temaet for denne oppgaven er vurdering for læring. Utdanningsdirektoratet har en nettside som heter Vurdering for læring, og i denne oppgaven har jeg satt lys på hva slags vurderingsdiskurser nettstedet bærer oppe. Jeg har fokus på hvordan vurdering for læring kan brukes i norskfaget, og har analysert tre filmer på nettstedet som viser undervisningspraksis i faget. Problemstillingen min er: Hvilke vurderingsdiskurser knytter Utdanningsdirektoratet an til gjennom filmer publisert på nettstedet Vurdering for læring, og hvordan forholder disse diskursene seg til sentrale norskfaglige diskurser? Metoden jeg bruker for å finne svar på problemstillingen, er diskursanalyse, for å se på hvordan det snakkes om vurdering i filmene jeg analyserer, og hva slags diskursiv praksis vi kan finne i forhold til bruk av vurdering i de tre klassene. Mine funn drøfter jeg opp mot sentral teori om vurdering for læring, og sentrale norskfaglige diskurser. Norskfaget er i en særstilling i forhold til andre skolefag når det gjelder å ha ansvar for elevenes danning. Arbeid med denne type mål, er ikke i fokus på nettstedet. Det er primært mål langt nede på målhierarkiet, som atferdsmål og ferdighetsmål, som egner seg best for den type vurdering som vises på nettstedet. Jeg diskuterer i oppgaven om det kan være fruktbart å ha et danningsperspektiv på vurdering, for å sikre at det tas hensyn til de overordnede målene i læreplan for norsk, og i generell del av Kunnskapsløftet, slik at norskfaget ikke dreier seg kun om lett vurderbare mål. Med utgangspunkt i analysene av de tre filmene, og det generelle inntrykket jeg i tillegg har av nettstedet, vil jeg konkludere med at de diskursene som bæres oppe på nettstedet, er en diskurs som ser på læring som noe som kan måles, at det finnes metoder som passer alle fag, og at generell pedagogikk overskygger det som er spesifikke mål for ulike fag. An analysis of discourses of assessment on the website “Vurdering for læring” (“Assessment for Learning”), from a Norwegian subject perspective. The focus of this dissertation is “assessment for learning”. Utdanningsdirektoratet (The Ministry of Education in Norway) has a website called Vurdering for læring (Assessment for Learning). In my study I have wished to find out what type of assessment discourses are shown on the website. My focus is on how Assessment for Learning can be used in the subject Norwegian. I have analyzed three films on the website which show teaching practices in the subject. My research question is: Which discourses about assessment Utdanningsdirektoratet are implicit videos published on the website Vurdering for læring, and how do these discourses relate to central Norwegian subject discourses? The method I use to find the answers to this question, is discourse analysis, to see how teachers and pupils talk about assessment in the films I analyze, and the kind of discursive practice we can find in relation to the use of assessment in the classes in the three films. I discuss my findings in relation to central theories of assessment for learning, and central Norwegian subject discourses. The Norwegian subject is in a unique position in comparison to other school subjects, with respect to its responsibility for students' Bildung. Working towards those types of goals are not in focus on the website. It is goals a long way down the goals hierarchy, which are best suited for the type of assessment shown on this site. I discuss in this dissertation that it may be useful to have a Bildung perspective on assessment, to ensure that attention is paid to the overall objectives of the curriculum for the Norwegian subject, and the general section of Kunnskapsløftet, because the Norwegian subject should not only be concerned with readily measurable goals. Based on my analysis of the three films, and the general impression I have of the website, I would conclude that the discourses that are implicit in the videos on the website, are discourses which look at learning as something that can be measured. They also imply that there are methods suited to all subjects, and that general education outweighs the specific goals for different subjects.

Background: Medication errors are a national concern, and even small changes can make a real difference in reducing harm to patients. Dose omissions are one of the medication errors causing harm, and it is a recommendation for NHS organisations to periodically audit all omissions to help target where improvements can be performed to prevent these errors. Aim and objectives: The aim of the project was to collect numbers of frequency, reasons and the relative risk of causing harm to patients for dose omissions in surgical settings at The Ayr Hospital. From the results the aim was also to create guidelines to help inform ward staff about medicines that should not be omitted in the peri-operative period. Methods: A prospective study was performed in a hospital electronic prescribing and medicine administration (HEPMA) system to study dose omission patterns for a period of three weeks at two surgical wards. Clinical information was collected from patients suffering from dose omissions that were included in the study by giving their consent. An expert group of 4 pharmacists evaluated the omitted doses after a new assessment for scoring clinical significance, and guidelines were developed from the findings. Results: The total numbers of dose omissions in both settings were10.1% and 6.0%, and there were several differences between the two settings. Of all omitted doses evaluated for clinical significance 41.2% were scored as possible to cause a disturbance to the patient's symptom control in some degree. Discussion: The different outcomes at the two wards can possibly be explained by the frequency of surgeries performed in each ward, turnover of patients and use of different medicine supply systems. Scoring of clinical significance of omissions would possibly vary by the selection of patients because there are many important individual aspects. Conclusion: Dose omissions are common and many of them are possible to cause disturbance to patients symptom control when omitted in the peri-operative period.

Phosphomannomutase (PMM) catalyzes the interconversion of mannose-6-phosphate and mannose-1-phosphate. However, systematic molecular and functional investigations on PMM from higher plants have hitherto not been reported. In this work, PMM cDNAs were isolated from Arabidopsis, Nicotiana benthamiana, soybean, tomato, rice and wheat. Amino acid sequence comparisons indicated that plant PMM proteins exhibited significant identity to their fungal and mammalian orthologs. In line with the similarity in primary structure, plant PMM complemented the sec53-6 temperature sensitive mutant of Saccharomyces cerevisiae. Histidine-tagged Arabidopsis PMM (AtPMM) purified from Escherichia coli converted mannose-1-phosphate into mannose-6-phosphate and glucose-1-phosphate into glucose-6-phosphate, with the former reaction being more efficient than the latter one. In Arabidopsis and N. benthamiana, PMM was constitutively expressed in both vegetative and reproductive organs. Reducing the PMM expression level through virus-induced gene silencing caused a substantial decrease in ascorbic acid (AsA) content in N. benthamiana leaves. Conversely, raising the PMM expression level in N. benthamiana using viral-vector-mediated ectopic expression led to a 20-50% increase in AsA content. Consistent with this finding, transgenic expression of an AtPMM-GFP fusion protein in Arabidopsis also increased AsA content by 25-33%. Collectively, this study improves our understanding on the molecular and functional properties of plant PMM and provides genetic evidence on the involvement of PMM in the biosynthesis of AsA in Arabidopsis and N. benthamiana plants.

International audience

Udgivelsesdato: November

International audience

The report presents the results of a study initiated to prepare a full-scale investigation for evaluating the inactivation of pathogens during composting of biodegradable waste by means of a direct evaluation. On the basis of the presented study it is recommended to include the direct procees evaluation in the Nordic full-scale investigation for evaluating the sanitary aspects of composting biodegradable waste