Search

Bargmann, T., Jansson, U., Silvennoinen, H., Rusch, G.M., Jokerud, M., White, L.T., Nordén, J., Johannesson, C.F., Teien, K.T., Singsaas, F.T., Bredin, Y. & Junker, E. 2023. Økt kunnskap om karbon i jord i Bergen, Stavanger, Trondheim og Oslo. NINA Rapport 2297. Norsk institutt for naturforskning. Kunnskapsgrunnlaget for å vurdere effekten som arealbruksendringer har på karbonlagrene i jord er ikke tilstrekkelig. For å kunne imøtekomme nasjonale forventninger, og oppfylle klimastrategier eller satsninger, har dette prosjektet sammenstilt kunnskap om karbon i jord, og belyst hvordan de deltakende kommunene (Bergen, Stavanger, Trondheim og Oslo) kan øke denne kunnskapen der den er mangelfull. Rapportens overordnete mål er å oppdatere datagrunnlaget om verdien av karbonlagrene i de fire kommunene, og identifisere kunnskapsmangel og grad av usikkerhet rundt eksisterende estimater. Vi har 1) laget en oversikt over det mest oppdaterte og tilgjengelige kartgrunnlaget om hovedøkosystemenes utbredelse, 2) oppdatert kunnskapsgrunnlaget om karbonlagrene i disse hovedøkosystemene gjennom en litteraturgjennomgang, 3) identifisert viktige datamangler for å kunne oppfylle rapporteringskravene under utvikling for karbonregnskap ifølge naturregnskapsprinsipper, 4) vurdert om det finnes hjemmelsgrunnlag for å stille krav om undersøkelser eller utredninger av karbon i jord i bestemmelser. Det er stor variasjon i både dekningsgraden av kart, og hvor detaljerte kartdata som finnes tilgjengelig for hver hovedtype. Nøyaktigheten på heldekkende kartlag er heller ikke tilstrekkelig for å fange opp viktige naturtyper med små arealer og grønnstrukturer i bebygde områder. Derfor trengs det et bedre kartgrunnlag for økosystemene, slik at økologiske data og karbonlager kan knyttes til arealtypene. En mulighet for å få en bedre oversikt over konkrete arealer er å kombinere flere av kartkildene som er beskrevet i denne rapporten. De mest verdifulle skogstypene for karbonlagrene under bakken og på økosystemnivå er gamle, naturskogslignende skoger, særlig av boreal løvskog. Karbonlageret i myr er betydelig større enn i skog, og myr er det mest karbonrike økosystemet med 5-10 ganger høyere karbonlager sammenlignet med skog på mineraljord. Litteraturen fra urbane økosystemer viste at gamle, tredominerte naturtyper generelt har et høyere karboninnhold i jord enn gressdominerte urbane økosystemer. Jorddybde, jordtype og vannmetning kan også ha mye å si for karboninnholdet. Litteraturen om karbonlagrene i åpne- og urbane landskap er spesielt mangelfull, men generelt er det lite skrevet om karbonlagring i jordsmonn i norske økosystemer. Tallene for jordkarbonlagre som kommer fra litteraturen er trolig tilstrekkelig for bruk i overordnet arealplanlegging. Hvis konsekvensutredningene skal inkludere karbonlagre, trengs det mer detaljerte undersøkelser for å kunne estimere karbonlageret som er sårbart før endringene settes i gang. Torvdybde er en god indikator for karbonlager i myr, mens det trengs beregninger av overjordisk biomasse, dybde og variasjon i organiske jordlag i skog og andre økosystemer uten torv. Det er behov for nasjonale retningslinjer for hvilket kunnskapsgrunnlag som bør innhentes om karbon i jord og hvilken metodikk som skal anvendes, samt at det må utvikles et system for innrapportering og videre bruk. Dette bør utformes med henvisning til veiledning om metoder og med konkretisering av når kommunen faktisk kan pålegge denne type kunnskapsinnhenting. Videre bør det utvikles en felles metode for beregninger av kommunens samlete karbonlagre og hvordan ulike tiltak kan påvirke utslipp fra, og fremtidig opptak av, karbon i ulike typer area-ler/jordtyper. Dette vil kunne inngå i arbeidet med klima- og energiplaner, samtidig som felles metode og system vil kunne gi sammenlignbare data som kan bidra til bedre helhetlige vurderinger av samlet belastning. Kommunene har behov for kunnskap om karbon i jord i ulike planprosesser og vedtak. Generelle utredningskrav i offentlige vedtak er omtalt, deretter hvordan det kan gis planbestemmelser om karbon i jord. Vi har oppsummert ulike scenarier og muligheter for å stille krav til innhenting av kunnskap om karbonrike arealer med hjemler i plan- og bygningsloven og konsekvensutredningsregelverket.

Nullutslippsnabolag er områder med ambisjon om å redusere direkte og indirekte klimagassutslipp mot null. En av utfordringene kommuner og eiere/utbyggere møter når de vil bygge i tråd med normene for nullutslippsnabolag, er mangel på samordning mellom regler for arealplanlegging og energiproduksjon/-omsetning. Forskning viser at det i økende grad er det regulatoriske rammeverket som hindrer utviklingen, heller enn tekniske begrensninger. Artikkelen behandler energisamarbeid som virkemiddel, behovet for regulering av markedet for å oppnå ønsket samarbeid, og planmyndighetenes rettslige adgang til å vedta planbestemmelser om energirelaterte krav til bygninger. Konklusjonen er at dagens regelverk gir rom for relevante planbestemmelser, men at en lovendring vil kunne redusere usikkerhet og bidra til å fremme omforente mål.

Rapporten viser hvordan samordningen mellom plan- og bygningsloven og sektorlover om arealbruk er regulert og hva tilgjengelig faglitteratur sier om hvordan samordningen fungerer i praksis. Vi viser også hvordan samordningsutfordringer er løst i svensk og sveitsisk rett. Det norske koblingssystemet framstår som uoversiktlig og uhensiktsmessig. Dette leder til forslag til praksisendringer, men også til anbefaling om en felles koblingsmodell i regelverket.

Denne rapporten viser hvordan bruk av designtenking kan gi ny kunnskap om hvordan man kan løse lokale utfordringer med innbyggerinvolvering.

ZEN og lovverket: Muligheter og begrensninger i dagens lovverk ved utvikling av et ZEN område Forskningssenteret for nullutslippsområder i smarte byer (FME ZEN, www.fmezen.no) har som hovedmålsetting å utvikle løsninger for framtidens bygninger og byområder som bidrar til at nullutslippssamfunnet kan realiseres. Denne notatet er et resultat av et case initiert av Elverum Vekst og Elverum kommune som sammen med forskere i ZEN og partnerne har sett på hvilke muligheter og begrensninger som finnes i dagens lovverk ved utvikling av et ZEN område, og ulike strategier for å møte disse. Formålet er å sikre at eventuelle regulatoriske begrensninger adresseres på en mest mulig konstruktiv måte. I arbeidet med Ydalir piloten har FME ZEN partner Elverum Vekst og Elverum kommune støtt på enkelte utfordringer som kan tyde på at lovverket ikke er tilpasset overgangen til nullutslippssamfunnet. Vårt forsøk på å oppsummere ulike krav/bestemmelser det kan være aktuelt å stille for å sikre at ZEN kravene blir ivaretatt viser at det er visse regulatoriske hindringer for å få realisert nullutslippsområder. For Plan- og bygningsloven er det i første rekke krav til materialbruk, klimagassutslipp (med krav om % vis forbedring fra TEK17) og krav om passivhusstandard som ikke lar seg gjøre å stille krav om innenfor dagens regelverk. Når det gjelder Energiloven er denne i stor grad tilpasset enkeltbygg og balansering på nabolagsnivå blir ikke insentivert med dagens avregningspraksis når vi har ulike eiere av byggene. Selv om det er en lang vei å gå kan man gjøre noe innenfor dagens lovverk også. Å legge til rette for mobilitetetsløsninger som innbyr til gange, sykling og kollektivtransport fremfor privatbil i pilotprosjektene er særlig viktig for å få ned utslippene. Kommunen står i utgangspunktet helt fritt til å regulere areal selv om de ikke er grunneier, og loven har flere mekanismer for å hindre utvikling i strid med politisk vilje. Når det gjelder bestemmelser knyttet til grønne tak, reguleres det ikke av TEK og kan sånn sett stilles krav om i en reguleringsbestemmelse. Etter departementets oppfatning er imidlertid en reguleringsbestemmelse om bruk av tre heller ikke et slikt teknisk krav som er forbeholdt byggeteknisk forskrift. Det er hjemmel til å gi reguleringsbestemmelser som ikke er begrenset til å kun å gjelde utforming som knyttes til estetikk og byggverkets ytre. Dette bør kommunen teste ut for å få endret praksis. Tre og grønne tak er nevnt her fordi det har kommet forespørsel om bruk i reguleringsbestemmelser som departementet har besvart (grønne tak 2015 og tre 2019) og ikke fordi vi anbefaler det fremfor andre valg. De ni pilotprosjektene i ZEN er alle på ulike stadier i realiseringen, og resultatene fra gjennomføringen av en slik case vil gi verdifull informasjon og veiledning til andre prosjekter, både innenfor og utenfor ZEN. Det vi vil oppnå er i første rekke å få temaet på dagsorden slik at løsninger og mulige lovendringer vil bli vurdert. - ZEN and the legislation: Opportunities and limitations in current legislation when developing a ZEN area The ZEN Research Centre develops solutions for future buildings and neighborhoods with no greenhouse gas emissions and thereby contributes to a low carbon society. This case is initiated by Elverum Vekst and Elverum municipality, which together with researchers at ZEN and the partners will look at the opportunities and limitations that exist in the legislation when developing ZEN, and different strategies for meeting these. The purpose is to ensure that any regulatory constraints are addressed in the most constructive way as possible In the Ydalir pilot FME ZEN partner Elverum Vekst and the municipality of Elverum have encountered some challenges that may indicate that the legislation is not adapted to the transition to the zero emission community. Our attempt to summarize various requirements / regulations that may be appropriate to ensure that the ZEN requirements are met clearly indicates that there are certain regulatory issues that need to be addressed. For the Planning and Building Act, there are primarily requirements for material use, greenhouse gas emissions (with requirements for% certain improvement from TEK17) and requirements for passive house standards that cannot be made within the current regulations. When it comes to the Energy Act, it is largely adapted to individual buildings and balancing at the neighborhood level does not incentivize with current accounting practices when we have different owners of the buildings. Although there is a long way to go, one can do something within the current law as well. Facilitating mobility solutions that invite walking, cycling and public transport rather than private cars in the pilot projects is particularly important for reducing emissions. In principle, the municipality is completely free to regulate its land even though it is not a landowner, and the law has several mechanisms to prevent development contrary to political will. Climate work is so important and cross-sectoral, and it should be stipulated in the area part of the municipal plan as that is the scale of measurement in regulatory planning. The nine pilot projects in ZEN are all at different stages, and the results from the implementation of such a case will provide valuable information and guidance to other projects, both inside and outside ZEN. What we want to achieve is primarily to get the topic on the agenda so that solutions and possible legislative changes will be considered.

Cities’ transition to becoming ‘Smart Cities’ can be seen as one of the most complex and ‘wicked problems’ of our time; requiring cities to be able to make use of ‘bottom-up’ innovation and resources while managing a transition to a more integrated way of managing cities and public private people partnerships. This transition depends upon cross-disciplinary knowledge transfer and balancing existing and new knowledge. Currently, Norwegian cities fail to balance the new (exploratory and bottom-up) and existing (exploitative) knowledge in their smart city demo projects. Balancing these and achieving ‘ambidextrous innovation’ is a key for open innovation. Design thinking offers an overarching approach to deal with ‘wicked problems’; an approach to develop shared and user-centric understandings of the challenges of and potential scenarios for cities aiming at ‘smartness’. Design thinking can address emerging challenges in the smart city paradigm, in a collaborative setting of diverse stakeholders, novel ideas and innovative approaches. Design and design thinking are abductive reasoning, seeking to identify how one can reach value-oriented goals through the combination of new connections between ‘how’ and ‘what’. Design thinking looks for ways to work with a‘designerly’ mindset, and to unlock innovation potential through the application of different methods and processes. Design thinking can therefore help to develop a common understanding of smart cities and communities and its inherent core values, as has been demonstrated by three experiments discussed here. Design thinking was applied to wicked smart city problems in three Norwegian cases in Oslo, Bergen andTrondheim. In the three different cases we deal with the issues of smart energy, smart participation and smart mobility. Through an analysis of the three cases we show that design thinking can result in concepts, products or new insights, and we categorize which types of knowledge a design thinking approach can generate. We show that design thinking can generate knowledge relevant for a conscious and structured open innovation process needed to transition in to smart cities in a way that makes sense. The knowledge acquired set directions for how to bridge existing approaches and tools of municipal planning, with new future scenarios and pitfalls of the smart city., IS THIS THE REAL WORLD? Perfect Smart Cities vs. Real Emotional Cities. Proceedings of REAL CORP 2019, 24th International Conference on Urban Development and Regional Planning in the Information Society, 761-770

The report present the institutional framework around local climate change adaptation in Norway, Sweden and Germany, and how they have organised the tasks and responsibilities related to the policy field.

Begrepet «Bærekraft» så først dagens lys i 1987 da rapporten «Vår felles framtid» ble publisert. Det var Verdenskommisjonen for miljø og utvikling også kjent som Brundtland-kommisjonen som utviklet denne rapporten, de definerte bærekraftig utvikling som «Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov». Eiendomsbransjen utvikler stedene der folk jobber, oppholder seg og bor, dette er også den bransjen i Norge hvor det er investert mest kapital. På verdensbasis står byggesektoren for over en tredjedel av det totale klimagassutslippet. Dette viser også hvor sentral bransjen er i arbeidet med å nå bærekraftsmålene for 2030. Hensikten med denne masteroppgaven er å finne ut hvilken påvirkning FNs bærekraftsmål har på bransjen i dag og i tiden fremover. For å konkretisere dette er det valgt å sette opp følgende problemstilling; «Hvordan vil implementeringen av Norsk eiendoms bærekraftstrategi kunne påvirke verdivurderinger ved utviklingen av nye boligprosjekter?» For å besvare problemstillingen er det satt opp fire forskningsspørsmål som fokuserer på hva som konkret vil kunne påvirke verdi og i hvilken grad bærekraftstrategien vil kunne påvirke kostnader, inntekter og fremdrift i utviklingen av boligprosjekter. Det teoretiske rammeverket tar for seg grunnleggende teori om eiendomsutvikling og eiendomsutviklingsprosesser tilknyttet boligutvikling. Videre beskrives verdibegreper og verdivurderinger tilknyttet eiendomsutviklingen. De viktigste driverne på inntekts – og utgiftssiden berøres også. Til slutt ses det på eiendomsutviklingen ut fra et bærekraftig perspektiv, hvor en ser nærmere både på bærekraftbegrepet, bærekraftstrategier og implementeringen av disse. Det ble innledningsvis valgt å gjøre en litteraturstudie knyttet til boligutvikling, bærekraft og verdivurderinger. Med bakgrunn i det ble det gjennomført en kvalitativ dokumentanalyse av bærekraftstrategien, dette for å avdekke konkrete sammenhenger mellom tiltakene og verdivurderinger. Funnene fra dokumentanalysen dannet grunnlaget for videre litteraturstudie tilknyttet empiri på kostnader, inntekter og fremdrift. Ut ifra dette ble det valgt ut 20 dokumenter. For å konkretisere drøftingen ytterligere er funnene i dokumentene blitt vurdert opp mot et fiktivt prosjekt. Det ble også tidlig i prosessen vurdert om det skulle gjennomføres spørreundersøkelse eller dybdeintervjuer, men det ble konkludert med at dette ikke ville være den beste metoden for å besvare problemstillingen. Det var flere årsaker til dette, bærekraftstrategien til Norsk Eiendom er relativt ny, noe som gjør at sannsynligheten for at den er benyttet i sin helhet er relativt liten. Ut ifra egne erfaringer antas det også at aktørene i bransjen ikke ønsker å gi fra seg sensitive data på kostnader, inntekter og fremdrift, fordi dette kan vurderes som konkurransefordeler i markedet. Det kommer frem i masteroppgaven at implementeringen og konkretiseringen av Norsk Eiendoms bærekraftstrategi opp mot hvert enkelt prosjekt vil være av avgjørende betydning for å kunne måle effekt og konsekvenser. Dette vil også være avgjørende for hvilken grad en kan påvirke konsekvenser gjennom konseptvalg og gjennomføring. Gjennom en konkretisering av tiltakene i Norsk Eiendoms bærekraftstrategi ble det avdekket at tiltakene kan ha en negativ påvirkning på kostandene ved utvikling av boligprosjekter. Funnene viser også at dette i stor grad kan påvirkes ved å bruke gode analyser, riktig konsept, fleksibilitet og tett oppfølging. Inntekter blir påvirket både når det gjelder markedspris og salgbart areal, men på lik linje med kostnader kan inntekter i stor grad også påvirkes av gode prosesser. På grunn av at den gjennomsnittlige betalingsviljen for bærekraftige boliger fortsatt er lav, må trolig bransjen også vise større kreativitet for å øke inntekten. Økt differensiering og bærekraft som tilvalg kan være eksempler på dette. Funn tilknyttet påvirkningen på fremdrift viser at reguleringsfasen er den som er mest utsatt. Fortetting og transformasjon øker konfliktnivået og kompleksiteten, men riktig bærekraftstrategi kan være et verktøy for å begrense denne risikoen. Masteroppgaven konkluderer med at en implementering av Norsk Eiendoms bærekraftstrategi samlet sett vil kunne ha betydelig påvirkning på verdivurderinger tilknyttet boligprosjekter, både når det gjelder kostnader, inntekter og fremdrift. God implementering og oppfølging av strategien vil være helt avgjørende for å begrense eventuelle negative konsekvenser. Det anbefales videre at både bransjen og myndigheter tar grep der hvor utviklere selv ikke har påvirkning. Spesielt på områder som dokumentavgift, måleregler og fungerende markeder for ombruk og gjenbruk. Sustainability was conceptually introduced initially in 1987 when the report “Our common future” was published. The report was issued by the World Commission on Environment and Development (“The Brundtland Commission”), and it defined sustainable development as “Development to meet the need of the present without compromising the ability of coming generations to meet their own needs”. The real estate business develops those places where people work and live, and it is the business sector in Norway where most investments are made. Worldwide, the real estate business is responsible for more than one-third (1/3) of all climate gas emissions, and that fact reveals how fundamental it is that this business area shows strong commitment if sustainability targets for 2030 shall be met. The ambition for this thesis is to investigate how the UN sustainability targets might impact the real estate business today or in the future. Consequently the following question is studied:” How will new sustainability requirements and strategy introduced by the “Norwegian Property Federation” (“Norsk Eiendom”) effect valuation of new residential property projects, if and when implemented?”. The scientific approach applied to properly address this question is concentrated to four main topics where focus are on those issues that might effect valuation, and impact cost, income and progress on residential development projects. The theoretical framework deals with basic theory about real estate development in general, but also covers literature related to residential property development, sustainability and valuation were studied initially. In order to identify any interdependence between measures and valuation a qualitative analysis of the relevant document sources was carried out with regards to the sustainability strategy. Findings from this analysis formed basis for further literature studies on empirical cost, income and progress data, and a selection of 20 relevant documents was thereafter made. In order to make the research more specific we have applied our findings on a fictitious project. A procedure with a questionnaire and/or in depth interviews were evaluated initially, but rejected due to a conclusion that such methodology would not be advantageous compared to the methodology we applied in this thesis. Among multiple set of reasons, the fact that the sustainability strategy formulated by the “Norwegian Property Federation” (“Nork Eiendom”) unlikely had been fully applied anywhere, due to its recent origin, underlined choice of methodology. From own experiences it was also expected that those operating within this business sector where reluctant to release sensitive information on cost, income and progress on projects due to competitive reasons. It is apparent from the thesis that the ability to implement and specify on project level the sustainability strategy stated by the “Norwegian Property Federation” (“Norsk Eiendom”) is essential if efficiency and consequences shall be measured. This will also have decisive influence from choice of concept and feasibility. Through specifications outlined from the measures set by the sustainability strategies implemented by the “Norwegian Property Federation” (“Norsk Eiendom”) it is evident that the cost level might have negative impact when these standards are applied on residential development projects. Furthermore our findings shows that appropriate analysis, proper concepts, flexibility and tight monitoring will have valuable effect. Revenue is influenced by market prices and available space, but is also affected by quality of processes as observed for cost. Residential properties are still challenged with low willingness to pay for sustainability features and therefore further creativity is required if return on investments shall be satisfactory. Increased level of choice and optional sustainability features is one possible pathway. Findings with effects on progress shows highest exposure in the regulatory phase. Complexity and conflicts are driven by transformation and concentration, but sound sustainability strategies can be an appropriate tool to reduce such risk. The thesis concludes that implementation of “Norwegian Property Federation’s” sustainability strategy will have major impact on valuation of residential property projects due to effects on cost, income and progress. Potential negative effects might be reduced if measures are taken to secure proper implementation and execution. Recommendations derived from this thesis is that public authorities and trade entities takes lead when developers efforts are insufficient i.e. stamp duties, measuring methodology and efficient markets for reuse and recycling