Search

Layton-Matthews K., Buckingham L., Critchley E.J., Nilsson A.L.K., Ollus VMS., Ballesteros M., Christensen-Dalsgaard S., Dehnhard N., Fauchald P., Hanssen F., Helberg M., Masden E., May R.F., Sandvik H., Tarroux A. & Reiertsen T.K. 2023. Development of a Cumulative Impact Assessment tool for birds in Norwegian Offshore Waters: Trollvind OWF as a case study. NINA Report 2295. Norwegian Institute for Nature Research. There is growing interest in the economic potential of marine areas for e.g., offshore renewables, fisheries, and shipping. Thus, the cumulative stress on marine ecosystems and the species inhabiting them is increasing. This is of particular concern for migratory birds and seabirds which are undergoing global declines. In the light of an expanding global market for offshore renewables, knowledge of their cumulative impacts combined with other human-derived pressures on marine populations is crucial. This is set against the backdrop of climate change and associated large-scale changes in our oceans. Achieving sustainable development, while mitigating the effects of climate change, requires effective tools to assess the cumulative impacts of anthropogenic stressors on ecosystems. Cumulative impact assessments for the marine environment are strongly influenced by an approach developed by Halpern et al. (2008). In this report, we present and demonstrate a beta-version of a cumulative impact assessment tool for marine industrial pressures on seabirds, which is being developed through the Research Council of Norway (RCN) -funded MARCIS project. The goal of MARCIS is to assess the impacts of marine anthropogenic pressures on seabirds in the North-East Atlantic, which will both utilise and further develop the Halpern formula and provide a publicly open web-based tool that acts as a decision support for marine spatial planning. Equinor has been exploring the potential for con-structing a floating offshore wind farm, called Trollvind, in the North Sea. This proposed floating wind farm is in the early planning stages of development and is proposed to be located around the Troll offshore oil and gas platforms, approximately 65 km west of Bergen. This report presents; 1) a summary of a scoping of existing data of birds using Norwegian offshore area, 2) an assessment of bird migration through the North Sea and the Trollvind area, and the likelihood that some bird groups will be more impacted by an offshore wind farm in this area, and 3) a demonstration of the tool under development (the MARCIS web application), where we assess the potential cumulative impact of the proposed Trollvind OWF development and ocean warming on two seabird populations, as a case study. This report has specific emphasis on the demonstration of the tool. Results of the scoping study of birds using the Norwegian offshore areas indicated a below-medium to medium sensitivity of waterbirds to wind farms in the Trollvind area. However, there were strong seasonal differences showing above-medium values in summer in the eastern and north-eastern parts of the area. Our results also revealed that migratory bird groups differ in their type of risks of impact associated with the Trollvind development, where migrating raptors, gulls, waterfowl and owls were at greatest risk of collision, while migrating seabirds, waterbirds and waders had a higher risk of displacement and/or barrier effects. In the demo of the tool, we estimated the cumulative impact of two stressors (Trollvind OWF and ocean warming) on two study populations (kittiwake breeding at Ålesund colony and common guillemot from Sklinna colony). Both their non-breeding distribution and the cumulative impact of the two stressors was visualised in the demo of the MARCIS App. The impact of Trollvind OWF was negligible for both populations, while disturbance led to a small reduction in guillemots’ body mass and consequently their survival rates. However, ocean warming had a larger population impact, given the high emissions scenario used to quantify impact weights, particularly for guillemots. However, it is important to keep in mind that this demonstration is a case study of only two populations and should be interpreted in the larger context of the results from the scoping study and bird migration studies. The extensive range of species using this area at different times of year are much larger, and this has implementations for a potentially broader impact of such offshore developments. This also highlights the need for both spatial explicit distribution data and demographic/population data to ensure an appropriate knowledge base of population impacts before any OWF developments are conducted. Layton-Matthews K., Buckingham L., Critchley E.J., Nilsson A.L.K., Ollus V.M.S., Ballesteros M., Christensen-Dalsgaard, S., Dehnhard N., Fauchald P., Hanssen F., Helberg M., Masden E., May R.F., Sandvik H., Tarroux A. & Reiertsen T.K. 2023. Development of a Cumulative Impact As-sessment tool for birds in Norwegian Off-shore Waters: Trollvind OWF as a case study. NINA Rapport 2295. Norsk institutt for naturforskning. Presset på marine områder øker med økende økonomiske interesser for bruk av havområdene. Marine områder har blitt viktige arenaer for industriell utvikling som for eksempel havvind, petroleumsaktivitet, skipstrafikk og fiskeri. I lys av et ekspanderende globalt marked for havvind, er kunnskap om sumeffekter av både havvind, andre marine industriaktiviteter og klimaendringer avgjørende for å sikre en god sameksistens med sjøfugl og trekkfugler som benytter de samme havområdene. Økt utnyttelse av havarealene øker sumeffektene og stresset på marine økosystemer og artene som bor der, sett i lys av klima- og økosystem-endringene som skjer i marine økosystemer. Å oppnå bærekraftig utvikling, samtidig som effektene av klimaendringer reduseres, krever effektive verktøy for å vurdere sumeffektene av menneskeskapte stressfaktorer på økosystemene. Metoder for å estimere sumeffekter for havmiljøet er sterkt påvirket av en tilnærming utviklet av Halpern et al. (2008), som ser på summen av ulike stressfaktorer sin påvirkning på et miljø og miljøets sensitivitet til de ulike stressfaktorene. I denne rapporten vil vi presentere og demonstrere en betaversjon av et verktøy som kan benyttes i marin arealplanlegging og som kvantifiserer effekter av marin industri aktivitet på sjøfugler. Dette verktøyet utvikles gjennom det forskningsråds-finansierte MARCIS-prosjektet. Målet med MARCIS er å vurdere virkningene av marin industriaktivitet og klimaendringer på sjøfugler i Nordøst-Atlanteren, og vil både benytte og videreutvikle Halpern-metoden. Verktøyet vil bli gjort tilgjengelig som et offentlig åpent nettbasert verktøy, og kan fungere som beslutningsstøtte for marin arealplanlegging. Equinor har undersøkt potensialet for bygging av en flytende havvindpark, kalt Trollvind, i Nordsjøen. Denne flytende vindparken er i et tidlig planleggingsstadium og foreslås plassert rundt olje- og gassplattformene i Trollfeltet, ca. 65 km vest for Bergen. Denne rapporten presenterer: 1)en oppsummering av en scoping av eksisterende data om fugler som bruker i norsk offshore-område, 2) en vurdering av fugletrekk gjennom Nordsjøen og Trollvind-området, og sannsynligheten for at noen fuglegrupper blir mer påvirket av en havvindpark i dette området, og 3) endemonstrasjon av verktøyet som er under utvikling (MARCIS-webapplikasjonen), der vi vurdererde potensielle sumeffektene av den foreslåtte Trollvind OWF-utbyggingen og havoppvarmingenpå to sjøfuglbestander, som et casestudie. Denne rapporten har lagt spesifikk vekt på demon-strasjonen av verktøyet. Resultatene av dette studiet indikerte at trekkfugler knyttet til vann (eks. dykkere, lom osv) hadde en under middels til middels følsomhet for havvindparker i Trollvind-området. Det var imidlertid sterke sesongforskjeller som viste over middels verdier om sommeren i østlige og nordøstlige deler av området. Resultatene våre avdekket også at grupper av trekkfugl hadde ulik risiko for å bli påvirket av en havvind-utbygging knyttet Trollvind-området. Trekkende rovfugler, måker, gjess og ender, og ugler hadde størst risiko for kollisjon med turbiner, mens trekkende sjøfugler, andre fugler knyttet til vann og vadefugler hadde høyere risiko for å bli fordrevet fra området eller utsatt for barriereeffekter av havvind-installasjoner. Sum-effektene av to ulike stressfaktorer (Trollvind havvindpark og havoppvarming) ble estimert for to studiepopulasjoner (krykkje og lomvi fra hhv Ålesund og Sklinna) og visualisert i betaversjonen av MARCIS-appen. Effekten av en potensiell havvind-installasjon i Trollvind området var ubetydelig for begge popu-lasjoner, mens fordrivelse fra området førte til en liten reduksjon i lomviens kroppsmasse og dermed effekt på bestandens overlevelsesrate. Havoppvarmingen hadde imidlertid en større påvirkning på bestandene, og spesielt for lomvi. Det er imidlertid viktig å huske på at denne demonstrasjonen er en casestudie av bare to populasjoner og bør tolkes i en større kontekst i lys av resultatene fra scoping-studiet og fugletrekkstudiet. Begge disse viser det omfattende spekteret av arter som bruker dette området, og hvordan mengde og sammensetning av arter varierer til ulike tider av året. Effekten av en offshore havvind utbygging i Trollvind området har dermed en potensielt større effekt. Dette fremhever også behovet for gode data, både romlige distribusjonsdata og data på demografiske rater eller bestandstall for å sikre et godt nok kunnskapsgrunnlag om effekter på populasjoner før eventuelle havvind-utbygginger tar til.

This paper presents results from high-resolution climate change simulations that permit convection and resolve mesoscale orography at 3-km grid spacing over Fenno-Scandinavia using the HARMONIE-Climate (HCLIM) model. Two global climate models (GCMs) have been dynamically down-scaled for the RCP4.5 and RCP8.5 emission scenarios and for both near and far future periods in the 21st century. The warmer and moister climate conditions simulated in the GCMs lead to changes in precipitation characteristics. Higher precipitation amounts are simulated in fall, winter and spring, while in summer, precipitation increases in northern Fenno-Scandinavia and decreases in the southern parts of the domain. Both daily and sub-daily intense precipitation over Fenno-Scandinavia become more frequent at the expense of low-intensity events, with most pronounced shifts in summer. In the Scandinavian mountains, pronounced changes occur in the snow climate with a shift in precipitation falling as snow to rain, reduced snow cover and less days with a significant snow depth. HCLIM at 3-km grid spacing exhibits systematically different change responses in several aspects, e.g. a smaller shift from snow to rain in the western part of the Scandinavian mountains and a more consistent decrease in the urban heat island effect by the end of the 21st century. Most importantly, the high-resolution HCLIM shows a significantly stronger increase in summer hourly precipitation extremes compared to HCLIM at the intermediate 12-km grid spacing. In addition, an analysis of the statistical significance of precipitation changes indicates that simulated time periods of at least a couple of decades is recommended to achieve statistically robust results, a matter of important concern when running such high-resolution climate model experiments. The results presented here emphasizes the importance of using “convection-permitting” models to produce reliable climate change information over the Fenno-Scandinavian region.

Vinteren i Norge kan by på mye snø. For bygninger og hus som er utsatt for snø er det viktig å vite tyngden til snøen, for dimensjonering av bygningene. I denne rapporten er det studert snølaster i Norge historisk for perioden 1961-2020. Tre forskjellige metoder for beregning av 50 års returperiode av snølaster er sammenliknet. Gammel normalperiode, 1961-1990, er sammenliknet med dagens normalperiode 1991-2020. Klimanormalene viser et endret klima med generelt høyere temperaturer i perioden 1991-2020 enn i perioden 1961-1990. Et varmere klima korter ned vinteren mange steder, med en sannsynlig reduksjon i maksimal snølast. Samtidig gjør høyere temperatur at atmosfæren kan holde på mer fuktighet og at nedbøren kan øke. Der det fortsatt er kaldt nok vil den økte nedbøren kunne komme som snø, og dermed øke snølasten. Det vises typisk at verdien for maksimale snølaster minker i lavlandet og langs kysten. I de høyereliggende områder, der det fortsatt er kalde vintre, har de maksimale snølastene økt. Det er også en økning i deler av Nord-Norge. Tre metoder, en diskret Gumbel, en numerisk Gumbel og en GEV Type II-metode, anvendes for å beregne verdien for maksimal snølast med 50 års gjentaksintervall. Alle viser den samme tendensen. I tillegg er maksimale snølaster hentet ut for kommunesentrene, der det typisk er mest bebyggelse. En tabell med snølaster for kommunesentrene for perioden 1991-2020 ligger i appendix

Southern Madagascar recently experienced a severe food security crisis, made significantly worse by well below average rainfall from July 2019 to June 2021. This exceptional drought has affected a region with high pre-existing levels of vulnerability to food insecurity (subsistence agriculture and pastoralism in the region is rain-fed only), while impacts have been compounded further by COVID-19 restrictions and pest infestations. The rainy seasons of both 2019/20 and 2020/21 saw just 60% of normal rainfall across the Grand South region and was estimated as a 1-in-135 year dry event, only surpassed in severity by the devastating drought of 1990–92. Based on a combination of observations and climate modelling, the likelihood of experiencing such poor rains in the region was not significantly increased due to human-caused climate change: while the observations and models combine to indicate a small shift toward more droughts like the 2019–2021 event as a consequence of climate change, these trends remain overwhelmed by natural variability. This result is consistent with previous research, with the Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC)’s Sixth Assessment Report concluding that any perceptible changes in drought will only emerge in this region if global mean temperatures exceed 2 °C above pre-industrial levels.

Prosjektleder: Øyvind Kaste The report contains an analysis of high-frequency sensor data from two rivers included in the Norwegian River Monitoring Programme; Storelva in southern Norway and Målselva in northern Norway. The main aim of the report is to combine in situ sensor-based monitoring data with climate, hydrology and water chemistry data to study impacts of climate change on river water quality and element fluxes. The report also highlights challenges, opportunities and the strong potential for sensor-based monitoring to yield new knowledge related to climate change impacts on river water quality. Norwegian Environment Agency

I denne rapporten er aktiviteter og ressursbruk i Naturfareforum 2020 oppsummert.

We sow or plant vascular plant species on a large scale in revegetation and restoration projects in Norway today. Some of the species used are already found in Norway, but many of the species, subspecies or populations used though native are not local, that is, they are regionally alien. A regionally alien species is a species that is native to Norway (has been in Norway since 1800) somewhere in the country, but which has been spread by humans to places in Norway where they do not occur. In theory, and according to the Biodiversity Act, it is desirable to use local seeds or plants to preserve local biodiversity. The aim of this report is to define guidelines that helps prevent the planting of vascular plant species with a high potential for negative effects on local biodiversity. It is assumed that the native or local populations are better adapted to local environmental conditions than populations from other areas or regions, and the risk of harmful genetic changes is therefore considered small when using local plant and seed sources. Arriving at a common definition for the area within which plants are “local” is difficult, though; vascular plant species are numerous (3317 species in mainland Norway, of which more than half are alien species introduced after 1800, Artdatabanken 2015), have different growth forms, different environmental requirements, and different reproductive and dispersal ecology. Even closely related vascular plant species can differ in such characteristics and hence in the extent of the "place" or “area”. The dispersal ecology of a plant species is of great importance for whether the species has genetically distinct populations within its range or not. Different strategies (wind pollination vs. insect pollination, vegetative propagation vs. seed dispersal, large seeds vs. small seeds) have an impact on the degree of gene flow between populations and thus also how locally adapted the species is in different areas. Whether the species has primarily vegetative reproduction or whether it spreads mainly by means of seeds, and whether the seed dispersal takes place ballistically, with wind or water, or by zookori (attached to animals or eaten by animals) determines how far the species can spread and how large gene flow there is between different populations. Whether the species is pollinated by wind or by the help of insects also affects the degree of gene flow differently. In Norway, there is great variation in many biophysical and ecological conditions (climate, topography, hydrology, and geology) over relatively short distances. This means that species that grow only a few meters apart can grow under different environmental conditions. This large variation in environmental conditions - on different spatial scales - can give rise to local genetic adaptation. However, plants have been moved around the landscape for several hundred years by our livestock (as seeds in fur and hooves, and in faeces) from lowland pasture to mountain pasture and along traffic arteries across the country due to the extensive transport of animals and people. Over time, this has led to expanded geographical distribution for several species and increased gene flow between populations over relatively large distances. .............

The aim of this report is to define guidelines that helps prevent the planting of vascular plant species with a high potential for negative effects on local biodiversity. It is assumed that the native or local populations are better adapted to local environmental conditions than populations from other areas or regions, and the risk of harmful genetic changes is therefore considered small when using local plant and seed sources. Arriving at a common definition for the area within which plants are “local” is difficult, though; vascular plant species are numerous (3317 species in mainland Norway, of which more than half are alien species introduced after 1800, Artdatabanken 2015), have different growth forms, different environmental requirements, and different reproductive and dispersal ecology. Even closely related vascular plant species can differ in such characteristics and hence in the extent of the "place" or “area”. publishedVersion

Klimaendringer er vanskelig å visualisere. Det skyldtes blant annet av endringer i klimaet over tid som ofte ikke kan observeres direkte. For mange kan bildene av klimaendringer virke abstrakte og fjerntliggende, der tendensen til bekymring ligger i de mer umiddelbare og kortsiktige risikoene. Oppgaven undersøker hvordan bilder brukes i dekningen av klimaendringer i norske medier ved hjelp av ulike tilnærminger innenfor det bildeanalytiske rammeverket. En kvantitativ innholdsanalyse av bildets innholdselementer identifiserer hvilke innholdselementer som kommer til syne, og en kvalitativ innholdsanalyse undersøker den visuelle innrammingen av klimaendringer som oppstår gjennom samspillet mellom bilde og tekst. Kvalitative intervjuer med journalister som har produsert et utvalg av bildene i året 2019 gir innsikt i hvordan produksjonsprosessen i nettmediene kan forklare omfanget av de visuelle representasjonene. Resultatene indikerer at bildene som brukes i norske medier representerer et tydelig skifte fra en problemorientert mot en løsningsorientert visuell innramming. Denne balansen mellom oppfattelsen av klimaendringenes akutte situasjon og nødvendige tiltak for å begrense den globale oppvarmingen indikerer et skritt i riktig retning for norsk klimadekning sammenlignet med funn fra internasjonal forskning. Selv om norske medier inkluderer et mangfold av lokale og globale bilder, viser funn at kombinasjonen av tekst og bilde kan trekke leseren i forskjellige fortellende retninger ved at den emosjonelle tonen i bildene ikke reflekterer utfordringen som fremstilles i teksten.

Robertsen, G & Ugedal, O. 2020. Vanntemperatur i Lærdalselva før og etter regulering. Modellerte effekter på ungfiskvekst og vurdering av alder ved smoltifisering hos laks og ørret. NINA Rapport 1867. Norsk institutt for naturforskning. Analyser av vanntemperaturer i Lærdalselva fra 1964 til 2018, ved målestasjonene Nedre Hegg og Tønjum, tilsier at reguleringen har medført små til moderate endringer ved disse målepunktene. Nedre Hegg ligger like oppstrøms Sjurhaugfoss på en strekning som er fraført vann i forbindelse med reguleringen. Tønjum ligger 3 km nedstrøms utløpet fra Stuvane kraftverk på en strekning som etter regulering har endret vannføringsregime og er påvirket av vann fra kraftverksmagasiner. Før regulering var vanntemperaturene tilnærmet like ved Nedre Hegg og Tønjum i perioden juni-august, mens de var noe lavere ved Nedre Hegg i september-november. Ut fra et sparsomt antall målinger fra Nedre Hegg i desember-mai før regulering så var det antageligvis noe lavere temperaturer her enn ved Tønjum også i disse månedene. Etter oppstart av Borgund kraftverk i 1974 økte sommertemperaturen ved Nedre Hegg noe, som er i tråd med forventningene siden sommervannføringen ble redusert. Ved Tønjum økte temperaturen om vinteren etter regulering, mens sommertemperaturen ble lite endret etter oppstart av Borgund. I den første tiårsperioden etter at Stuvane kraftverk ble satt i drift i 1988 falt sommertemperatu-rene ved både Tønjum og Nedre Hegg, for så å øke i de to påfølgende tiårsperiodene (1999-2008 og 2009-2018). Fra 1999 til 2018 har det vært en tilsvarende økning i gjennomsnittlig luft-temperatur om sommeren i Lærdal. Det er ingen åpenbar grunn til at driften av Stuvane skulle ha påvirket sommertemperaturen i elva ved Nedre Hegg som ligger oppstrøms kraftverksutløpene. Dette tyder på at økningen i vanntemperatur de siste 20 årene i stor grad er forårsaket av endringer i klimatiske forhold. For å si noe om mulige konsekvenser av vanntemperaturendringene for laks og ørret, modellerte vi utviklingshastighet for egg og yngel, samt forventet ungfiskvekst. Vi fant små forskjeller i forventet tidspunkt for klekking og swim-up hos begge arter i periodene før og etter regulering. Det samme gjelder modellert størrelse ved alder av ungfisk. Noen forskjeller skiller seg likevel ut. Etter regulering er det modellert tidligere swim-up og raskere vekst hos både laks og ørret ved Nedre Hegg sammenlignet med Tønjum. Videre var det i tiårsperioden etter at Stuvane ble satt i drift i 1988 lavere forventet ungfiskvekst hos begge arter på Tønjum enn i de foregående periodene. Denne effekten var ikke lenger synlig etter 1999, da forventet ungfiskvekst på Tønjum også lå på et høyere nivå enn før reguleringen. Også for Nedre Hegg var modellert vekst høyere i 1999-2018 enn i 1989-1998. Siden oppstart av Borgund kraftverk ga små temperaturendringer ved Tønjum ga det heller ikke endringer i forventet smoltalder hos laks. Modelleringen tyder også på at størrelse ved alder gikk ned ved Tønjum etter oppstart av Stuvane kraftverk, slik at smoltalder hos laks antageligvis økte i den påfølgende 10-årsperioden. Deretter tyder en økning i forventet størrelse ved alder de siste 20 årene på at forventet smoltalder ved Tønjum kan være uendret eller til og med ha blitt noe lavere enn før regulering. Ut fra modellert størrelse ved alder forventes det generelt lavere smoltalder ved Nedre Hegg sammenlignet med Tønjum. Hvorvidt dette faktisk er tilfelle avhenger av en rekke miljøforhold, som for eksempel næringstilgang og tetthet av ungfisk. Fordi ørret har svært variabel livshistorie er det vanskelig å konkluderer med hensyn på hvordan endringer i vekst har påvirket smoltalder. Vi presiserer at vi kun har vurdert temperaturforholdene ved to målepunkter i elva slik at det kan forholde seg annerledes andre steder i elva.

Nedbøroverskudd fører til en økning i grunnvannsnivået som kan ha negative innvirkninger på vekstutvikling og påvirke laglighet for jordarbeiding. Rapporten viser resultater fra en analyse oretatt på grøfteavrenning målt i JOVA-feltene Øvre Time, Vandsemb og Bye. Både flashinessindeksen og halveringstiden er beregnet. Flashiness-indeksen beskriver variasjonen i avrenningen, mens halveringstiden er tiden det tar å få redusert grøfteavrenningen til 50% av nivået ved starten av en resesjonsperiode. Resultatene viste at grøftesystemet reagerte svært raskt og dermed ser ut til å fjerne overskuddsvannet raskt ut av jordprofilet.

I denne rapporten er aktivitetene og ressursbruken i Naturfareforum 2019 oppsummert

Climate is rapidly changing, and species are expected to change their ranges to where conditions are now more suitable. Which lowland species that range shift into alpine environments could have potentially different effects of biodiversity and ecosystem functioning. The potential effect of range shifts is dependent on resource allocation and trait response as these can affect the biotic interactions when species meet in a new environment. Furthermore, precipitation has the potential to enhance or mitigate the dynamic between competition and facilitation. This study was conducted along a natural temperature and precipitation gradient in western Norway, six species was sampled. Three sets of species groups were collected along the precipitation gradient, one set of alpine species, one set of lowland species with trait values similarly conservative as in the alpine community (‘extant’) and the other set of lowland species with more acquisitive trait values than common in alpine communities (‘novel’). I found that novel species are generally taller and have a higher biomass compared to the alpine species. In addition, the effects of precipitation on aboveground biomass, vegetative height and number of leaves was generally negative and response varied between the species groups. Moreover, allocation to aboveground decreased in both extant species. Gaining further knowledge on how potential competitor-identity and eventual interactions is important for further predicting how climate change and the indirect effects influence alpine communities. Masteroppgave i biologi BIO399 MAMN-BIO

Rapporten gir en overordnet oversikt over klimarisiko i matproduksjonen med utgangspunkt i tidligere utredninger av klimaendringenes konsekvenser for jordbruket. Globale klimaendringer ventes å føre til høyere gjennomsnittstemperaturer, endringer i nedbørsmengder og fordeling, stigende havnivå, økt frekvens av ekstreme værforhold, mer planteskadegjørere og husdyrsykdommer og negative effekter på fiske og akvakultur..........

This paper examines regulation in the presence of adjustment costs and resource scarcity, allowing for imperfectly informed firms. I find strong evidence that announcement of future environmental regulation will reduce current emissions in the combined presence of resource scarcity and adjustment costs. This contrasts with the results in the literature on the green paradox. Further, efficient transition towards a low emission economy requires an investment tax on emission intensive production, unless firms have perfect information about the future. Moreover, investments in clean substitutes should first receive a subsidy, but may thereafter be taxed. The optimal tax on production differs from the Pigouvian tax in the case of scarce resources. Last, a uniform tax across heterogeneous agents can induce the socially optimal outcome only if firms have equal expectations about the future.

Overgangen fra folkevandringstid til merovingertid er preget av en rekke endringer i det arkeologiske materialet. Blant annet er det langt færre funn og funnlokaliteter fra merovingertid enn i folkevandringstid. Flere arkeologer har sett de arkeologiske endringene i sammenheng med klimaendringer på 500- og 600-tallet, mens andre har hevdet at endringer i samfunnet med blant annet maktkonsentrasjon, endrede arverettigheter og eiendomsforhold. Denne oppgaven tar for seg å diskutere endringene i det arkeologiske materialet fra folkevandringstid til merovingertid i Rogaland i henhold til teorier om krisetid og samfunnsendringer. The transition between the Migration period and the Merovingian period in Scandinavia has been a topic of great discussion among archaeologists. In the period surrounding the 6th century, changes in the material culture appear to occur and fewer find, graves and settlements are apparent in the apparent in the archaeological record from the Merovingian period compared to the Migration period. Many have proposed a link may exist between the period of colder climate from 536 to 660 AD and the reduced appearance of evidence in the archaeological record. Others have proposed that the change in material culture correlates closer to societal changes stemming from consolidation of power and wealth, changes in hereditary customs and additional societal factors. In this thesis, I have studied the changes in the distribution of archaeological finds from the Migration period and the Merovingian period in the County of Rogaland in South-Western Norway. The aim of the thesis is to discuss changes in material culture in relation to theories of decline or social change. Arkeologi mastergradsoppgave MAHF-ARK ARK350

Kulturminneforvaltningen hos Sysselmannen står foran nye og økende utfordringer hva angår nedbryting, skade og ødeleggelse av Svalbards materielle kulturarv. Det gjelder både virkningene av ei voksende turistnæring samt et stadig fuktigere og varmere klima. Ulike styringsdokumenter anbefaler i tillegg ei økt satsing på turisme, og kulturminner inngår oftest som viktige attraksjoner på ilandstigningsplassene til cruise- og turistskip. I Kulturminneplan for Svalbard 2013-2023 slås det fast at det skal utarbeides en plan for videre overvåking av kulturminner. I tildelingsbrev til Riksantikvaren for 2016 er også direktoratet bedt om å følge opp igangsettelse av arbeidet med et rapporteringssystem slik som omtalt i Kulturminneplan for Svalbard 2013-2023. Denne rapporten presenterer et forslag til metode for kartlegging og langsiktig overvåking av kulturminner på Svalbard. Forslaget til overvåkningen er basert på foto/opptak ved hjelp av droner. Målet er å bidra til etablering av en overvåkingsstruktur som i stor grad kan følges opp gjennom re-fotografering. Dette er en metodisk tilnærming egnet til å gi høy kvalitet samtidig som det er kostnadssparende og langt mere skånsomt enn ved jevnlige besøk. Metodeforslaget er basert på data innsamlet under et feltarbeid i 2014 hvor prosjektgruppa både samlet inn data fra bakkemålinger og gjorde opptak ved hjelp av drone. Dette for å sikre at parametrene som velges, er målbare og observerbare også i bildematerialet. Forslaget til metodikk omfatter arkeologiske kulturminner som hustufter, spekkovner, graver og områder med mye enkeltobjekter på bakken. Stående bygninger og strukturer omfattes ikke av denne modellen. For sistnevnte kategori vil overvåking fra luften være utilstrekkelig da man ikke får relevante data fra vertikale flater eller inni bygninger. Metoden er ikke å anse som ferdig utviklet, men et innspill til kulturminneforvaltningens uttrykte behov på dette feltet. Det har vært en målsetting at metoden skal gi konkrete forslag til innsamlingsmetode av kulturminnedata til «MOSJ-miljøovervåking på Svalbard og Jan Mayen». Det er ønskelig å videreutvikle og operasjonalisere metoden i samarbeid kulturminnemyndighetene.

Veiberg, V., Danielsen, P., Loe, L. E., Stien, A., Peeters, B., Hansen, B. B., Irvine, R. J., Ropstad, E., Albon, S. D., Tveraa, T. & Varpe, Ø. (2017) Klimaeffektar på svalbardreinens kalvingstidspunkt – NINA Rapport 1311. 33 s. Artar som lever i eit miljø med store sesongvariasjonar i både miljøforhold og ressurstilgang, er avhengige av reproduksjonsstrategiar som på ein best mulig måte sikrar god overleving og vekst for avkoma. «Timing» av reproduksjon og strategiar for korleis ulike organismar investerer i produksjon av avkom, er to av dei mest sentrale livshistorietrekka hos ein art. Dagens klimaendringar skjer derimot så raskt at det kan ha stor innverknad både på levevilkåra for enkeltartar og på samspelet innan økosystem. Ingen annan stad i Europa skjer klimaendringane like raskt som på Svalbard. Plantevekstperioden på Svalbard er svært kort og planteetarane som lever her er avhengig av å utnytte dei tilgjengelege ressursane mest mulig optimalt. Svalbardreinen (Rangifer tarandus platyrhynchus) er den største fastlevande planteetaren på øygruppa, og er både ein karakterart og ein viktig påverkingsfaktor for landøkosystemet. Vi ønska å undersøke i kva grad kalvingstidspunktet for reinen har endra seg over tid, og i kva grad eventuell mellomårsvariasjon i kalvingstidspunkt kunne relaterast til vårens starttidspunkt. Å samle informasjon om fødselstidspunkt hos ville dyr er ofte både arbeids- og ressurskrevjande. Vi ønska derfor å utforske muligheitene for å bruke GPS- og aktivitetsdata frå merka svalbardrein til å identifisere kalvingstidspunktet for enkeltindivid. Totalt hadde vi GPS- og aktivitetsdata frå 127 kalvingsperiodar fordelt på 40 ulike individ i tidsperioden 2009-2015. I tillegg hadde vi tilgang på seks år (1979-1981 og 1996-1998) med historiske observasjonsdata frå kalvingsperioden. Vi lykkast med å etablere ein metodikk for fastesetjing av kalvingstidspunkt for individmerka simler basert på aktivitetsdata. Ein årleg gjennomsnittleg kalvingsdato kunne dermed bereknast for 13 år i perioden 1979-2015. EVI-vår og T50 vart brukt som indeksar på vårstart. EVI-vår er ein vegetasjonsindeks basert på satellittdata, men er berre tilgjengeleg etter 2000. T50 er ein temperaturbasert indeks for vårstart og kunne bereknast for heile den aktuelle tidsperioden. Indeksane var nært korrelert. Observasjonsmaterialet stamma frå dei to tilgrensande studieområda, Adventdalen og Reindalen-Semmeldalen-Colesdalen på Nordenskiöld Land, Svalbard. Parallelle registreringar i dei to studieområda i 1979 ga identiske estimat for gjennomsnittleg kalvingsdato (6. juni). Vi antok derfor at det ikkje var systematiske forskjellar i kalvingsdato mellom områda. Gjennomsnittleg kalvingsdato varierte med 11 dagar (2.-13. juni) i løpet av tidsperioden 1979-2015, men det var ingen signifikant trend. Vårindeksen T50 viste ein sterk trend mot tidlegare vårstart. Basert på denne indeksen var estimert dato for vårstart 18 dagar tidlegare i 2015 enn i 1979. Ingen tilsvarande trend vart avdekka for EVI-vår, som dekka ein vesentleg kortare tidsperiode (2000-2015). Ei avkorting av tidsserien for T50 til berre å omfatte åra med estimat for EVI-vår resulterte i at heller ikkje denne indeksen lenger viste ein signifikant trend. Gjennomsnittleg årleg kalvingsdato viste ingen signifikant korrelasjon med indeksane for vårstart. Ein tydeleg forseinka kalvingsdato om våren etter ein svært hard vinter (1996), tyda derimot på at mødrenes fysiske tilstand har innverknad på kalvingstidspunktet. Denne samanhengen vil ein kunne utforska nærare når fleire år med individbaserte data føreligg. Metodikken for fastsetjing av kalvingsdato på bakgrunn av aktivitetsdata, vil representere eit nyttig verktøy for individbaserte merkestudiar der informasjon om reproduksjonsfenologi og reproduktiv status er interessant. På sikt vil det vere ønskjeleg å automatisere denne prosedyren.

Bakkestuen, V., Aarrestad, P.A. & Stabbetorp O.E. 2015. Gjenanalyse av intensive overvåkingsfelter for markvegetasjon i Endalen, Svalbard 2014. Endringer i vegetasjon fra 2009 til 2014 og vurdering av overvåkingsmetodikk - NINA Rapport 1122. 37 s. Markvegetasjonen på Svalbard forventes å bli påvirket av klimaendringer, samtidig som tilførsel av miljøgifter, sur nedbør og langtransportert nitrogen kan øke som et resultat av økt nedbør og økt avsmelting av snø og is. I 2009 ble det opprettet et overvåkingsfelt for markvegetasjon i Endalen som et ledd i den pågående overvåking av miljøet på Svalbard. Gjenanalyse ble utført i 2014. Målsettingen har vært å avdekke mulige effekter av klimaendringer, sur nedbør, eutrofiering og annen luftforurensing på bakkenær vegetasjon. Her rapporteres endringer i vegetasjonen etter første gjenanalyse av overvåkingsfeltet 5 år etter etablering med en vurdering av overvåkingsmetodikken. Endalen ligger i mellomarktisk region i et område med varmekjære arter på Svalbard nær Longyearbyen med løsmasser fra sedimentære bergarter som sandstein, siltstein og leirskifer. Det er benyttet tilsvarende metodikk som for vegetasjonsøkologisk overvåking i Program for terrestrisk naturovervåking (TOV) på fastlandet, der arters forekomst og mengde overvåkes i permanent oppmerkede analyseruter i de viktigste floristiske og økologiske gradienter innen overvåkingsområdet. Økologiske parametere som kan forklare artssammensetning og endring i vegetasjon måles samtidig. Vegetasjonen er overvåket i en gradient fra reinroserabb, via kantlynghei til grassnøleie, med vekt på overgangssoner mellom de tre habitatene. Ti analysefelter à 5 m x 10 m ble i 2009 subjektivt lagt ut i den sørøsteksponerte dalsiden, to felter i hvert habitat og to felter i hver overgangssone. I hvert felt ble det lagt ut 5 analyseruter à 0,5 m x 0,5 m med tilfeldig plassering av rutene, totalt 50 analyseruter. I hver analyserute ble det registrert prosent dekning av totalt vegetasjonsdekke, feltsjikt, bunnsjikt, strø, stein og åpen jord, død kantlyng og avstand til nærmeste kantlyngbestand. Vegetasjonen i rutene er i 2009 og 2014 analysert ved hjelp av 0,5 m x 0,5 m aluminiumsrammer inndelt i 16 småruter. I hver av smårutene er forekomst og fravær av alle karplanter, moser og lav registrert. I tillegg er dekning av hver art innen analyseruta angitt i prosent. Alle analyseruter og småruter er fotografert med digitalt kamera. En temperaturlogger er satt ned i øvre jordlag utenfor hver analyserute for kontinuerlig måling hver tredje time. Disse må innsamles og settes ut hvert år. I inneværende periode har vi temperaturdata for 2009-2012. Det ble satt ut nye loggere i 2014. Antall kryptogamer i analyserutene, særlig bladmoser, er betydelig høyere enn antall karplanter, og diversiteten er størst i grassnøleiene. Ordinasjonsanalyser viser en gradient i vegetasjonen fra relativt tørre, vindeksponerte reinroserabber med grovt mineralrikt substrat, via arter som er mer tilpasset et humusrikt jordsmonn i mer beskyttet kantlynghei til fuktigere, moserike grassnøleier. Vegetasjonen er også påvirket av en gradient i mikroklima fra rabb til snøleie. Resultatene fra gjenanalysen i 2014 viser foreløpig små endringer, noe som i sin helhet tyder på at vegetasjonen har vært nokså stabil i perioden 2009 – 2014. Imidlertid ses en trend i klimarelaterte endringer som avsviing av kantlyng og tilbakegang av lav, trolig på grunn av økt veksling mellom frost og mildvær med isdannelse på bakken, noe som kan gi frost- og tørkeskader på følsomme planter. Videre ser vi en framgang av reinrose og graminider som tyder på en svak utvikling mot mer rabbepreget vegetasjon. Etasjemose, som er en varmekjær mose her, har økt i mengde. Overvåkingsmetodikken fanger opp små utviklingstrender og er velegnet til å gi et tidlig varsel på eventuelle større endringer i framtiden. Det bør vurderes å utvide overvåkingsprogrammet til også å omfatte mer kjølige vegetasjonselementer i overgangen mellom mellomarktisk og høyarktisk region. The ground vegetation on Svalbard will probably be affected by changes in climate, increased input of organic and inorganic pollutants, acid rain and long-range transported nitrogen as a result of scenarios of increased precipitation and increased melting of snow and ice. As a part of an ongoing environmental monitoring program for Svalbard a site for monitoring ground vegetation was established in Endalen in 2009. The aim of the project is to identify possible effects of climatic change and air pollution on the floristic composition of the ground vegetation. The site was re-analysis for vegetation change in 2014 and evaluated for further use. The valley Endalen is situated in the mid arctic region in an area with relative thermophilous species near Longyearbyen. The valley consists of deposits from sedimentary bedrocks such as sandstone, siltstone and clay schist. The monitoring design is comparable with methods used in the Terrestrial Monitoring Program (TOV) on the mainland. Species abundances are monitored in permanent plots in the most important floristical and ecological gradients within the monitoring area. Environmental variables that explain the variation and changes in species composition are measured simultaneously. In Endalen the gradient from Dryas octopetala ridges, through Cassiope tetragona heaths to grass-dominated snow beds were monitored, with an emphasize on the ecotones between the habitats. Ten macroplots, each 5 m x 10 m, were placed subjectively in the south-east exposed hillside, two plots in each habitat and two plots in each transitional zone. Five mesoplots, each 0.5 m x 0.5 m, were randomly distributed within each of the macroplots, totally 50 plots. The percentage cover of the field layer, ground layer, total vegetation cover, litter, stone, open soil, dead Cassiope, and the distance to the nearest Cassiope were recorded from each mesoplot. The species composition of the mesoplots was analysed by use of 0.5 m x 0.5 m aluminum frames divided into 16 subplots. The abundance of vascular plants, bryophytes and lichens was estimated using percentage cover of each species within the mesoplot, and by frequency distribution based on present/absent data of the species from each of the 16 subplots. Digital photos of all plots were recorded. Soil samples were collected outside each mesoplot for analyses of soil humidity and bulk density. So far, chemical analyses have not been carried out. The number of cryptogamic species within the mesoplots, especially bryophytes, was considerably higher than the number of vascular plants, and the species richness was highest in the snow beds. Ordination analysis showed a gradient in species composition related to environmental gradients from wind-exposed, relative dry ridges with coarse mineral soil, through more protected humus-rich soil in the Cassiope heath to humid snow beds, rich in bryophytes. The vegetation also reflects a soil temperature gradient. The results from the re-analyses in 2014 show small changes in species composition. However, there is a climate-induced reduction of Cassiope and lichen coverage, probably due to more frequent shifts between freezing and thawing periods leading to icy conditions on the ground. In contrast, there is an increase in coverage of Dryas and grasses common on ridges. The bryophyte Hylocomium splendes, a species that on Svalbard is thermophilous, has increased its coverage in the monitoring plots The methodology used is highly suited to discover small changes and give early warning signals for future predictions of vegetation change. We recommend to expand the monitoring area on Svalbard to include areas that are typical for more high arctic vegetation. © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.

Denne studien har som formål å undersøke journalistens «stemme» i klimadebatten. Oppgaven analyserer hvordan journalister forholder seg til den informasjonen og de synspunktene som blir formidlet gjennom sitering. Dette gjøres ut fra en hypotese om at journalisten kan posisjonere seg ulikt til innholdet i sitatet, og at han/hun kan vise dette gjennom lingvistiske markører. Oppgaven undersøker hva journalisten legger til når han siterer, hvordan han posisjonerer seg i forhold til innholdet i sitatet, og hvilke markører dette uttrykkes gjennom. Fokuset legges på journalistens ordvalg, særlig verb, i introduksjonene til sitatene. Med utgangspunkt i verbenes definisjoner er det dannet ordgrupper som svarer til journalistens måte å posisjonere seg på. De ulike posisjoneringene er også identifisert. Undersøkelsen er kvalitativ, og har et relativt lite korpus bestående av fjorten nyhetsartikler fra fire franske aviser med klimatoppmøtet i New York i september 2014 som tema. Oppgaven tar for seg 44 introduksjoner med utgangspunkt i 33 introduksjonsverb, bestående av «klassiske» former og miksede former for sitering. I tillegg har jeg undersøkt 15 introduksjoner der formen er på grensen av hva som regnes som sitering. Det er også blitt utført en "case study" av to hele nyhetsartikler, for å vise hvordan journalisten kan forholde seg til siteringer i andre deler av teksten enn der selve sitatet forekommer. Resultatene av analysen viser at journalistene har store muligheter til å inkludere evalueringer. Enkelte verb impliserer at innholdet er sant ("affirmer"); noen fremstiller innholdet som en påstand, uten å debattere innholdet ("estimer"); andre verb uttrykker at meningsmotstandere stiller spørsmålstegn til innholdet ("plaider"); mens enkelte verb ikke uttrykker evaluering av sannhetsverdi i det hele tatt ("répéter"). Journalisten kan også evaluere innholdet i sitatet som viktig ("souligner"), positivt ("souhaiter"), negativt ("dénoncer") eller nøytralt ("ajouter"). Den som siteres kan også framstilles positivt ("alerter") og negativt ("lancer"). Journalisten velger om evalueringene skal tillegges kilden ("déplorer") eller ham selv ("détailler"). Resultatene av verbanalysen gjelder i de tilfeller der personen som siterer, og velger verb, ikke er den samme som den som siteres. Analysen illustrerer hvilken makt journalisten har når han fremstiller andres tale. Denne studien har som formål å undersøke journalistens «stemme» i klimadebatten. Oppgaven analyserer hvordan journalister forholder seg til den informasjonen og de synspunktene som blir formidlet gjennom sitering. Dette gjøres ut fra en hypotese om at journalisten kan posisjonere seg ulikt til innholdet i sitatet, og at han/hun kan vise dette gjennom lingvistiske markører. Oppgaven undersøker hva journalisten legger til når han siterer, hvordan han posisjonerer seg i forhold til innholdet i sitatet, og hvilke markører dette uttrykkes gjennom. Fokuset legges på journalistens ordvalg, særlig verb, i introduksjonene til sitatene. Med utgangspunkt i verbenes definisjoner er det dannet ordgrupper som svarer til journalistens måte å posisjonere seg på. De ulike posisjoneringene er også identifisert. Undersøkelsen er kvalitativ, og har et relativt lite korpus bestående av fjorten nyhetsartikler fra fire franske aviser med klimatoppmøtet i New York i september 2014 som tema. Oppgaven tar for seg 44 introduksjoner med utgangspunkt i 33 introduksjonsverb, bestående av «klassiske» former og miksede former for sitering. I tillegg har jeg undersøkt 15 introduksjoner der formen er på grensen av hva som regnes som sitering. Det er også blitt utført en "case study" av to hele nyhetsartikler, for å vise hvordan journalisten kan forholde seg til siteringer i andre deler av teksten enn der selve sitatet forekommer. Resultatene av analysen viser at journalistene har store muligheter til å inkludere evalueringer. Enkelte verb impliserer at innholdet er sant ("affirmer"); noen fremstiller innholdet som en påstand, uten å debattere innholdet ("estimer"); andre verb uttrykker at meningsmotstandere stiller spørsmålstegn til innholdet ("plaider"); mens enkelte verb ikke uttrykker evaluering av sannhetsverdi i det hele tatt ("répéter"). Journalisten kan også evaluere innholdet i sitatet som viktig ("souligner"), positivt ("souhaiter"), negativt ("dénoncer") eller nøytralt ("ajouter"). Den som siteres kan også framstilles positivt ("alerter") og negativt ("lancer"). Journalisten velger om evalueringene skal tillegges kilden ("déplorer") eller ham selv ("détailler"). Resultatene av verbanalysen gjelder i de tilfeller der personen som siterer, og velger verb, ikke er den samme som den som siteres. Analysen illustrerer hvilken makt journalisten har når han fremstiller andres tale. Master i Fransk MAHF-FRAN FRAN350

Innen utgangen av 2020 skal det bygges ut 26,4 TWh fornybar elektrisitetsproduksjon i Norge og Sverige (Olje- og energidirektoratet [OED], 2011). For Norge sin del vil dette blant annet innebære økt utbygging av vannkraftverk. Dette vil potensielt ha store konsekvenser for det norske kraftmarkedet. Økt produksjonskapasitet bidrar til å kunne øke det totale tilbudet av kraft. Dersom ikke etterspørselen øker like mye vil det kunne føre til kraftoverskudd. Samtidig vil klimaendringer bidra til å påvirke etterspørselen og tilgangen på vann til kraftverkene. Varmere vær vil gi mindre etterspørsel etter elektrisitet for oppvarmingsbehov, samtidig som det vil kunne føre til økt snøsmelting og nedbør. Kombinasjonen av økt tilbud og redusert etterspørsel kan tyde på at prisene vil reduseres framover, men det er mange faktorer som vil påvirke det endelige utfallet. Denne oppgaven tar for seg en empirisk og teoretisk analyse av både tilbud og etterspørsel i det norske kraftmarkedet for å kunne diskutere hva vi kan forvente skal skje fram mot 2020. Selve analysen er utført over prisområdet NO2 i Sørøst-Norge for å gjøre datamengden som må håndteres overkommelig. Videre har tilbudssiden og etterspørselssiden blitt analysert hver for seg. En teoretisk analyse ved hjelp av en simultan likevektsmodell ville bedret resultatene, men en slik analyse er utenfor rammene til en masteroppgave. Analysen på tilbudssiden har blitt utført ved å teste resultatene fra en teoretisk modell om optimal allokering av vannmagasiner. Modellen sier blant annet at situasjoner med flaskehalser og overløp vil endre kraftprisen. Resultatene viser at dette stemmer, og flaskehalser vil redusere spotprisen i det prisområdet som eksporterer med mellom 0,25 og 3,81 øre/kWh, mens det vil øke prisen i prisområdet som importerer med mellom 0,37 og 3,13 øre/kWh. Analysen på etterspørselssiden består både av teori og empiri. Først er modellen fra tilbudsanalysen utvidet med en eksplisitt etterspørselsside. Det er gjort ved å legge til variabler for temperatur, prisforventninger og en interaksjonsvariabel mellom dem. Videre er en spesifikk form på nyttefunksjonen valgt basert på grafiske framstillinger av konsummønsteret fra datasettet. Deretter er en etterspørselsfunksjon utledet basert på de eksisterende antakelsene i modellen. Dette innebærer at nyttefunksjonen er konkav og at etterspørselsfunksjonen er gitt på prisform. Deretter har etterspørselsfunksjonen blitt testet og blitt brukt til å beskrive konsumentenes atferd. Resultatene viser blant annet at prisforventninger ikke bidrar til å forklare etterspørselen så bra, men i den grad den forklarer noe vil en prisforventning basert på forrige måneds gjennomsnittspris forklare etterspørselen best. Til slutt tyder resultatene på at etterspørselen er relativt mer uelastisk enn tilbudet, og jo kaldere det er jo mer uelastisk er etterspørselen i forhold til tilbudet. Forskjellen i elastisitet er ganske stor, og dersom temperaturen øker fører det til at etterspørselskurven flater ut og får et negativt skifte. Det gjør at prisen og konsumet reduseres. Dersom prisnedgangen, som følge av en to graders økning i gjennomsnittstemperaturen, er på 10 øre/kWh, vil det føre til en nedgang i det totale konsumet som utgjør 31,3 % av det årlige konsumet til en husholdning i enebolig. De signifikante resultatene på etterspørselssiden impliserer at modellen bedres og blir mer enhetlig når en spesifikk etterspørselsside inkluderes. Resultatene på tilbudssiden indikerer at en økt produksjonskapasitet kombinert med mer nedbør og tilsig vil kunne øke kraftproduksjonen. Den direkte effekten av økt produksjon er positiv og bidrar til å øke prisene. Samtidig kan en økt produksjon føre til mer overføring av kraft mellom prisområder, noe som øker sannsynligheten for flaskehalser. I tillegg vil større magasinvolum direkte redusere kraftprisen, samtidig med at faren for overløp øker jo nærmere magasinene er sitt maksimale volum. Begge disse effektene vil bidra til å redusere kraftprisen. På den annen siden vil en utvidelse av overføringskapasitet mellom prisområdene vil virke dempende på denne effekten gjennom redusert sannsynlighet for flaskehalser. På etterspørselssiden viser resultatene at lavere kraftpriser observeres samtidig med lavere konsum, noe som er uforventet. En mulig tolkning av dette innebærer at produsentene er mer elastiske i sin kraftproduksjon enn det konsumentene er i sin etterspørsel. Dermed vil tilbudsoverskuddet bli enda større, som igjen kan gi enda lavere priser. Et varmere klima vil gi mer elastisk etterspørsel, noe som vil forsterke effekten av redusert konsum når prisene faller. Totalt sett er det vanskelig å si noe sikkert om hva som vil skje med en økt vannkraftutbygging, og dette er fordi det er vanskelig å skille mellom de kausale effektene mellom priser, konsum og produksjon. Alle variabler påvirker hverandre gjensidig, og dermed er det ikke klart hvilke effekter som vil være størst.

Denne boka handler om det naturvitenskapelige grunnlaget for klimaendringer, om hvordan klimaet kan endres, hva vi vet og hva som er usikkert. En stor del av arbeidet til FNs klimapanel IPCC omfatter dette grunnlaget, de skriver regelmessige rapporter om status for vår klimakunnskap. Hovedrapportene blir skrevet for fagfolk og krever betydelig naturvitenskapelig bakgrunnskunnskap. Det gis oppsummeringer som er litt mindre krevende, men selv disse fordrer betydelig bakgrunnskunnskap. Denne boka gir en innføring som blant annet gjør det mulig å lese IPCCs rapporter om det vitenskapelige grunnlaget. Det drives i dag klimaforskning på en rekke fagområder som ikke omfatter det vitenskapelige grunnlaget, for eksempel innen samfunnsfag og økonomi. Denne forskningen omfatter følgene av klimaendringer for liv og samfunn og spørsmål knyttet til hvordan den menneskeskapte globale oppvarmingen kan stabiliseres. Slike spørsmål blir ikke tatt opp i boka, bare det fysiske grunnlaget som må ligge i bunn for slik forskning. Boka omfatter for eksempel hva en klimaforsker innen økonomi bør kunne om hvordan klimaet kan endres av naturlige årsaker og ved menneskers påvirkning. Klimaendringer debatteres overalt i samfunnet, og etter hvert kommer mange til å arbeide med klimaspørsmål uten direkte å drive forskning. Ganske mange trenger derfor basiskunnskap om hvordan klimaet endrer seg. Situasjonen krever at det må undervises om det naturvitenskapelige grunnlaget på alle plan: i grunnskolen, den videregående skolen, høyskoler og universitet. Uten økt kunnskap vil usannheter om klima få leve fritt. Denne boka tar sikte på å gi tilstrekkelig kunnskap om klimaendringer for studenter og forskere uten naturvitenskapelig bakgrunn. Den egner seg også for folk innen naturvitenskapelige og tekniske fag som ikke har denne bakgrunnen. Det fins bøker på norsk som gir en innføring i klimakunnskap, men denne boka er grundigere og mer omfattende. Den starter enkelt og ender opp med en grundig diskusjon om hvordan klimaet kan endres og hvordan vi forstår historiske klimaendringer. Til sist presenteres dagens klimakunnskap slik IPCC uttrykker den i sin tekniske rapport fra 2007. Boka er lett å lese og krever lite bakgrunnskunnskap. Den krever imidlertid en interessert leser. Slik vil den passe for nysgjerrige elever i videregående skole. Boka er ikke direkte en lærebok, men en nyttig bok for mange studenter. Den vil blant annet egne seg for studenter som vurderer å studere klimafag. Boka kan leses i sammenheng, men hver del kan leses isolert.

Heftet ”Klima: Det haster med handling” forfattet av Gunnar Kvåle består av en samling artikler og betraktninger som i hovedsakelig ble skrevet i perioden fra siste halvdel av 2009 til januar 2011. Det meste er debattinnlegg relatert til ulike aspekter ved klimaendringene, ordnet i 9 kapitler og bundet sammen med en kort tekst. Mitt håp er at heftet kan bidra til større forståelse for den helt nye situasjonen som verdenssamfunnet nå er kommet i. Flere må se at verden er på feil kurs. Kursen må legges radikalt om. Tiden for dette er knapp hvis vi skal kunne sikre gode og levelige vilkår for kommende generasjoner i alle deler av verden.

This thesis will discuss the Norwegian coverage of climatechange from October 2007 to april 2008 in five Norwegiannewspaper: Aftenposten. VG, Dagens Næringsliv, BergensTidende and Nordlys. The approach to the problem will be Which attitudes and voices are represented in the Norwegiancoverage of climate change". The methods used area) quantitative content analysis of 441 newspaper articles and b)qualitative interviews with four climate scientists, and fourjournalists. Several studies have shown that the journalistic norm ofbalance, has given a minority such as climate skeptics,an unproportional amount of attention in the coverage ofclimate change. This minority is nearly non-existent inmy analysis. The results shows that there is less disagreement inthe Norwegian press coverage of climate change,76% agrees with the consensus of the IPCC about anthropogenicclimate change. It is also relevant to examinewhich voices that are represented in the press, who claims thateverybody can be a part of this heated debate.Unfortunately this is not the case, because mainly voices fromauthorities in the society, like politicians, climatescientist and public spokespersons, are more visible in theclimate coverage. Voices from the grass roots andorganizations, are to a lesser extent heard. Norway is a country that emphasizes equality between thesexes, so in this analysis it is interesting that women are moreor less absent in the climate coverage. The press works withcertain media frames to make their stories easier to recognizefor the readers, emphasizing certain personalities rather thanothers. The media can create uncertainty amongst their readersand audience by given space to, although a small one, toskeptics of climate change. By focusing on conflicts between theclimate scientists, media could help to delay politicalresponsibility and action on mitigation: We don´t know enough,therefor we have to wait". The Norwegian press coverage ofclimate change has a overload of domestication, 66% of thearticles have a national focus. Denne oppgaven tar for seg norsk pressedekning avklimaendringer fra perioden oktober 2007 til og med april2008 i fem aviser: Aftenposten, VG, Dagens Næringsliv, BergensTidende og Nordlys. Problemstillingen i opp-gaven er som følger: Hvilke stemmer og holdninger blirrepresentert i den norske klimadekningen". Metodene som erbrukt for å besvare denne problemstillingen er a) kvantitativinnholdsanalyse og b) kvalitative intervjuer. Datamaterialet erfunnet ved hjelp av Atekst, og det totale antall artikler er 441.Det er foretatt intervjuer med åtte informanter, fireklimaforskere og fire journalister. Flere studier har vist at journalistenes krav til balanse har gitt enminoritet som klimaskeptikerne uproporsjonalt myeoppmerksomhet i klimadebatten. Denne minoriteten er bortimotikke-eksisterende i mitt datamateriale.Resultatene viser at det er mindre uenighet i klimadekningen iNorge, 76% av stemmene er enige i FNs klima-panelets konklusjoner om at klimaendringene i all hovedsak ermenneskeskapte. Det vil være relevant å se hvilkestemmer som er de mest representerte, for å se hvilken aktørersom får lov til å delta i klimadebatten. Dessverreer det i aller stor grad autoriteter i samfunnet som politikere,klimaforskere og offentlige talspersoner (byråkrater),som er de mest synlige i klimadekningen. Stemmer fra grasrotaog organisasjoner blir lite hørt. Norge er et land som til stadighet fremhever likhet mellomkjønnene, derfor er det spesielt interessant at kvinner ernærmest fraværende i klimadebatten. Pressen jobber ettermedierammer for å gjøre sitt stoff lett gjenkjennelig blantleserne, og ved å fremheve enkelte personligheter fremfor andre.Mediene kan skape forvirring blantleserne ved å slippe til, selv i liten grad, en minoritet somklimaendringer. Medienes konfliktfokus av forskerne,kan være med på å forsinke politiske handlingstiltak: Vi vet lite,altså venter vi". Den norske klimadekningen harstor overvekt av domestisering, 66 % av artiklene i dettematerialet er preget av en nasjonal vinkel, med Norgesom hovedfokus. MEVI350 MASV-MEVI

Rapporten er et litteraturstudie som tar for seg tilgjengelige vind-, nedbør- og slagregndata for Norge. Måledata for vind og nedbør skaffes til veie av Det norske meteorologiske institutt (DNMI) ved bruk av nedbørstasjoner, værstasjoner og automatstasjoner. Slagregnmålinger utføres for tiden ikke i Norge. Enkelte historiske slagregndata for Norge forekommer dog; slagregnmålinger av J. Holmgren ved Norges tekniske Høgskole (NTH) (Holmgren 1946), og videreføringen av Sverre Hoppestad i regi av Norges byggforskningsinstitutt (NBI) i perioden 1951-1953 (Hoppestad 1955). I tillegg til de direkte slagregnmålingene, beregnet Holmgren og Hoppestad slagregnet for en rekke værstasjoner. Slagregnkalkulasjoner, både fritt slagregn og slagregn på fasade, er gjennomgått. En rekke faktorer som virker inn på slagregnet, som for eksempel topografi- og veggfaktorer, er tatt med i beregningene. Det ses også nøyere på hvilke krefter som virker på regndråper og hva dette resulterer i form av regndråpeform, størrelsesfordeling og fallhastighet. Slagregnmengden vil for det første variere avhengig av lokalisering på bygningsfasaden. Dernest vil den totale vannmengden på bygningsfasadene variere på grunn av rennende vann på fasaden. Mengden er avhengig av distribusjonen av slagregnet, vedheften av vann og fuktopptaket i fasaden. Oppsamling og registrering av mengde rennende vann vil derfor også være aktuelt i denne sammenhengen. Ut fra målte vind- og nedbørdata fra vær- og automatstasjonene i Norge kan slagregnbelastningen beregnes for ulike steder i landet. Lokale forhold som for eksempel topografi og terrengruhet tas hensyn til i det eksisterende formelverket for beregning av slagregnmengder. En slagregnberegning som inkluderer vind og nedbørstatistikk for ulike deler av landet over flere tiår vil gi en langt mer oppdatert og pålitelig slagregnoversikt både med hensyn til middel- og ekstremverdier. Slagregndata for Norge kan presenteres med forskjellige detaljeringsnivå. En mulig oppdeling kan være som følger: (1) grovt slagregnkart over hele Norge (type Norgeskart), (2) oppdeling av slagregnkartet i flere regioner (type fylkeskart, kommunekart osv.), (3) spesifikke slagregnverdier i de forskjellige himmelretningene (for forskjellige regioner, byer, tettsteder, etc.) og (4) metodikk for numeriske slagregnberegninger. En videreføring av arbeidet med å fremskaffe grunnlagsdata for vurdering av slagregnpåkjenninger i Norge vil bli gjort ved oppstart av slagregnmålinger ved den automatiske værstasjonen på Voll i Trondheim. Disse slagregnmålingene vil bli knyttet opp mot målinger av fuktopptak i fasadeelementer, hvor både slagregnoppsamlere og fuktmålere vil bli plassert på en trefasade på et forsøkshus. En slik kobling medfører verdifull erfaring og datainnsamling med fritt slagregn, målinger av slagregn på fasade og fuktopptaksmålinger på fasadeelementer, og vil bli utført som en del av prosjektene P9, Krav til fasadesystemer i forhold til slagregnpåkjenninger og P11, Slagregndata for prosjektering og beregninger i FoU-programmet Klima 2000. Prosjektet skal til slutt resultere i en samling av slagregndata for Norge, samt metoder og anvisninger for hvordan slagregnpåkjenninger kan vurderes i forbindelse med prosjektering av bygninger. I tillegg til bruk av eksisterende klimadata, vil mulige virkninger av klimaendringer på fremtidige slagregnforhold i Norge bli vurdert.

The aim of the report is to give an overview of the state of climate research and international climate policy negotiations until May 2001. The report presents a collection of factual information based on reports from the Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC), various reports from CICERO, and a number of other sources. The report is organized as a collection of slides with comments that explain the background, the contents of each slide, and their relation to other aspects of climate research and policy. The report was commissioned by Norsk Hydro ASA.

This paper discusses the climate history of the Earth, exploring some of the driving forces of climate change along the way. It points out that it may not be the gradual increase in global mean temperature that we have to fear the most. Rather the variability of the climate may pose an even greater threat to us. The paper outlines some possible future scenarios of climate change based on what we now think we know about the causes of climate change and possible future development in emissions of greenhouse gases. It then goes on to describe the current climate negotiations and possible political solutions in the near term, before concluding with a description of the more long-term fundamental challenges we face. The aim of the discussion is to provide a deeper understanding of the climate problem we are facing, as well as the challenges that lie ahead of us, individually as well as a region, in securing the climate aspect of a sustainable development for Europe and the world. The paper is based on a presentation given at the conference Rio + 10 in Dublin in September 2001, made possible by a kind contribution from the European Environment Agency.

The paper gives a brief description of natural and man-made forces behind climate change and outlines climate variations in the past together with a brief synopsis likely future impacts of anthropogenic emissions of greenhouse gases. The paper also gives a briefing on the background, organisation and functioning of the Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC).

Årsliste 2000 Denne rapporten er en bakgrunnsrapport fra innsjøene Breisjøen og Store Gryta i Lillomarka, Oslo kommune. Rapporten inneholder informasjon om sentrale fysiske, kjemiske og biologiske forhold i innsjøene. Dette bakgrunnsmaterialet er viktig fordi termoklinen (sprangsjiktet) i den ene innsjøen (Breisjøen) skal brytes ved hjelp av en sakte-roterende propell f.o.m. våren 2001. Store Gryta, en nærliggende innsjø, vil fungere som kontrollsjø. Dette øker mulighetene for å skille naturlige variasjoner fra effekter av manipuleringen. Manipuleringen gjøres for å øke kunnskapen om de økologiske effekter av variasjoner i termoklindyp, en sentral problemstilling i lys av framtidige klimaendringer og effekter på våre innsjøer. Klima prognosene antyder høyere lufttemperaturer og sterkere vind. Dette er de viktigste faktorene for årsvariasjonene i termoklindyp i en innsjø. To år med bakgrunnsdata ligger til grunn for de fysisk, kjemiske og biologiske beskrivelsene og sammenlikningene av innsjøene. Sammendrag, både på norsk og engelsk, finnes først i rapporten, mens primærdata i stor grad finnes i rapportens vedlegg. Norsk institutt for vannforskning (NIVA) (Strategisk institutt program)

Årsliste 2000 CLIMEX project was conducted from May 1994 to June 1998 and involved whole ecosystem manipulation of temperature and CO2 at the catchment scale. Measurements of precipitation and runoff continued for one-year post-treatment (July 1998 to May 1999). This data report consists of precipitation and runoff chemistry and volumes for the 5 monitored catchments as well as meteorological data from the manipulated KIM (CO2+air warming) and EGIL (soil warming) catchments. Norsk institutt for vannforskning (NIVA) The Research Council of Norway

CLIMEX is an integrated, whole-ecosystem research project studying the response of entire forested catchments to increased CO2 and temperature. These whole-catchment manipulation experiments are designed to allow quantification of the links between terrestrial and aquatic ecosystems and provide direct experimental evidence on the effect of climate change on natural forests, terrestrial ecosystems and water resources. The site is located at Risdalsheia, southernmost Norway. Treatment began in April 1994. This report describes results obtained during 1996, the third year of treatment. Significant responses in vegetation, soils and waters were measured. European Commission

CLIMEX is a integrated, whole-ecosystem research project studying the response of entire forested catchments to increased CO2 and temperature. These whole-catchment manipulation experiments are designed to allow quantification of the links between terrestrial and aquatic ecosystems and provide direct experimental evidence on the effect of climate change on natural forests, terrestrial ecosystems and water resources. The site is loacted at Risdalsheia, southernmost Norway. Treatment began in April 1994. This report describes results obtained during 1995, the second year of treatment. Significant responses in vegetation, soils and waters were measured. European Commission Norwegian Ministry of Environment The Research Council of Norway National Environment Reserach Council (UK) Hydrogas Norge A/S

CLIMEX is an integrated, whole-ecosystem research project studying the response of entire forested catchments to increased CO2 and temperature. KIM catchment receives clean rain, elevated CO2 and elevated air temperature. EGIL catchment receives ambient acid rain and soil warming. During the first 2 years of treatment (April 1994 - April 1996) runoff from both catchments had increased concentrations of nitrate and ammonium relative to undtreated reference catchments and to pre-treatment period. Increased loss of nitrogen from the systems may be due to increased decomposition of soil organic matter induced by the higher temperatures. This increase might lead to acidification in acid-sensitive freshwaters. European Commission

Pre-prints and abstracts of NIVA contributions to the ACID REIGN 95? conference. Proceedings will appear as a special issue of Water Air Soil Pollution.

This report describes the data obtained from the soil moisture monitoring programme and its application in determining catchment hydrological budgets. The hydrological response of the catchments is evaluated through modelling and hydrochemical tracer experiments. European Commission National Environmental Research Council (UK)

Catchment ecosystems are expected to show a cascade of responses to increased CO2 and temperature. The first expected step was observed in the first year of treatment increased CO2 changed rates of photosynthesis and stomatal densities in several of the major plant species present at Risdalsheia. An increase in biomass of Caluna in response to elevated CO2 is also apparent. These responses are expected to cause further changes in soil and soil solution chemistry and ultimately runoff water, with time delays at each step. European Commission Norwegian Ministry of Environment The Research Council of Norway National Environment Research Council (UK) Hydrogas Norge A/S

This report gives a complete description ot the CLIMEX project, including the experimental set-up and design, site description, pre-treatment data, and results from laboratory experiments. Separate chapters cover soils, hydrology, plant productivity, tree nutrient status, and ecophysiology. This report will also be published separately by the European Commission. European Commission Norwegian Ministry of Environment The Research Council of Norway National Environment Research Council (UK) Hydrogas Norge A/S

This report describes data obtained during the pre-treatment period at the Risdalsheia site. Results from laboratory experiments with plants and soils are also reported. European Commission Norwegian Ministry of Environment The Research Council of Norway National Environment Research Council (UK) Hydrogas Norge A/S

Climate change treatment began in April 1994 at the 2 experimental catchments. At KIM CO2 is increased (to 560 ppm) and air is heated (by 3¨ C in summer and 5¨ C in winter). At EGIL soil is heated. Except for an initial period of control problems the systems have functioned satisfactory during the first year of treatment. Meteorological and system data are recorded by several data loggers. The climate data has been organised in a CLIMEX data base. European Commission Dutch Climate Change Programme Norwegian Ministry og Environment The Research Council of Norway National Environment Research Council (UK) Hydrogas Norge A/S

På bakgrunn av gitte scenarier for klimautviklingen vurderes effekter på akvatisk miljø. Det forventes forsterkede eutrofiproblemer i grunne, næringsrike innsjøer og økte tilførsler av nitrogen til vassdragene kan gi økt forsuring. Miljøgiftproblemer kan øke (særlig marint). Økte tilførsler av nitrogen til fjorder kan øke eutrofiproblemene. Kombinert med dårlige dypvannsfornyelse i terskelfjorder, må en her forvente hyppigere frekvens av kritiske oksygenforhold i fjordenes dypbassenger. Mulig redusert vannkvalitet kan gi tilsvarende redusert egnethet for brukerinteressene. Miljøverndepartementet (MD)