Search

Sounds spoken on the inbreath have been shown to be common in the world’s languages, and in the Nordic languages ingressive speech seems to be especially frequent. The present study focuses on Finnish and Danish response particles spoken on the inbreath, by examining their uses in everyday talk-in-interaction in corpora of recorded interactions. The particles we examine share with their non-ingressive counterparts that they can perform confirming and acknowledging actions. We analyze the particles as receipts to answers to questions, as responses to questions, as responses to assessments, and as responses to affiliation- seeking utterances. In these positions, the ingressive particles turn out to index that the content of the previous turn was already sufficiently established and, consequently, that there is nothing to add. In cases where an engaged response is called for, the particles are shown to have a disaffiliative potential. Sounds spoken on the inbreath have been shown to be common in the world's languages, and in the Nordic languages ingressive speech seems to be especially frequent. The present study focuses on Finnish and Danish response particles spoken on the inbreath, by examining their uses in everyday talk-in-interaction in corpora of recorded interactions. The particles we examine and their non-ingressive counterparts can perform confirming and acknowledging actions. We analyze the particles as receipts to answers to questions, as responses to questions, as responses to assessments, and as responses to affiliation-seeking utterances. In these positions, the ingressive particles turn out to index that the content of the previous turn was already sufficiently established and, consequently, that there is nothing to add. In cases where an engaged response is called for, the particles are shown to have a disaffiliative potential.

Carbon Capture and Storage (CCS) is now maturing in Europe and worldwide with several Net Zero projects emerging. Hence, the need for safe and reliable CO2 storage sites is accelerating and the accurate assessment of large-scale storage options at the gigatonne-per-year is critical. The SHARP project addresses the main priority areas required to improve current technologies to deliver CO2 storage volumes at the scale needed to meet demands for large scale storage. Research needs identified in the industry has provided the base for this well-integrated project with the ambitions to reduce the uncertainty in the geomechanical response to CO2 injection. Six case studies from sites in the North Sea and India will be matured during the projects. Ongoing work includes review of existing stress data, updating and integration of seismic catalogues and planning of new experimental data for improved constitutive models and rock failure attributes. Improved data analysis, compiling data from different sources, and new data generated in the project is expected to provide a base for updated failure risk assessment and more targeted monitoring. An initial assessment of rock failure risk in in progress and will be updated with a "Round 2" failure assessment incorporating new learnings and more mature data. The improved failure risk assessment includes the use of Bayesian statistical approach for quantification of uncertainties in geomechanical properties. Methods to quantify geological containment risk will be developed by reading across event tree techniques from other industries (e.g. nuclear). A set of generic release diagrams have been derived in a series of interdisciplinary workshops as a starting point for risk modelling Improved quantification of CO2 storage containment risks - an overview of the SHARP Storage project

Equinor ASA er den fremste offshoreoperatøren på norsk kontinentalsokkel, med formålet “omdanne naturressurser til energi for mennesker og framgang for samfunnet”. Equinor har ukentlige forsyninger ut til samtlige av sine installasjoner offshore, hvor 80% av varestrømmene er innen boring og brønn. Rapportens hensikt er å utarbeide en liste med konkrete tiltak på områder som bør forbedres innen samarbeid og leverandørinvolvering. Problemstillingen er definert deretter: På hvilke områder vil endring i leverandørinvolvering og samarbeid gi en bærekraftig og sikker forsyningsprosess for boreoperasjoner på Statfjord? Rapporten tar for seg leverandørinvolvering og samarbeid på ulike installasjoner, men konklusjonen avgrenses til leverandørinvolveringen på Statfjord. Resultatet er basert på erfaringer og observasjoner fra informantene, som er analysert og diskutert opp mot teori. Rapporten er basert på samtaler med informanter, vitenskapelige artikler og faglitteratur. Informasjonen er innhentet gjennom samtaler med boreforsyningsansvarlig hos Equinor i tillegg til logistikkoordinator og Service Pusher hos leverandør. Samtalene baseres på spørsmål fra studentenes spørsmålsliste, anbefalt fra boken Case Study Research. Gjennom analyse og diskusjon er det utarbeidet en konklusjon som peker på de viktigste områdene for endring innen leverandørinvolvering. Områdene er: 1) relasjonsbasert samarbeid, 2) bruk av digitale verktøy, 3) grad av involvering, 4) leverandørforhold og 5) måling av leveringsservice. For å oppnå endring på de respektive områdene er det utarbeidet en rekke tiltak. På det første området, relasjonsbasert samarbeid, er tiltaket relasjonsbygging gjennom sosiale interaksjoner med leverandør. Under området bruk av digitale verktøy er det anbefalt opplæringskurs i WELS. Ved endring innen grad av involvering er det kommet frem til to tiltak; benytte høy leverandørinvolvering med krav om logistikkoordinator og organisering av morgenmøtene slik at logistikkoordinator kan delta på samtlige. Under leverandørforhold er det anbefalt å fokusere på strategiske mål, for å underbygge Equinor sitt formål. Tiltaket KPI er anbefalt på området måling av leveringsservice. Endring på de respektive områdene er ressurskrevende ved oppstart, men vil basert på Statfjords levetid være lønnsomme over tid, og gi en bærekraft og sikker forsyningsprosess. Equinor ASA is the leading offshore operator on the Norwegian continental shelf, with the purpose of “turn natural resources into energy for people and progress for society”. Equinor has weekly supplies out to all their offshore installations, where drilling and well accounts for 80% of these supplies. The purpose for this report is to produce a list of specific measures that should be enhanced within the areas of cooperation and supplier involvement. The objective for this report is defined as follows: In which areas will change in supplier involvement and cooperation provide a sustainable and secure supply process for drilling operations at Statfjord? This report addresses key issues on supplier involvement and collaboration on various installations, but the information is limited to supplier involvement at Statfjord. The results are based on experiences and observations from the informants which have been analyzed and discussed based on relevant theory. The methods used in this report are conversations with informants, scientific articles and books. The information was obtained through conversations with the drilling supply manager at Equinor, the logistics coordinator, and the Service Pusher at the supplier. The conversations are based on questions from the students’ questionnaire, recommended in the book Case Study Research. A conclusion has been produced through analysis and discussion which points to the most critical areas for change within supplier involvement. The following areas are: 1) relationship-based collaboration, 2) use of digital tools, 3) degree of involvement, 4) supplier relationships and 5) measurement of delivery service. Several measures have been taken to achieve change in the respective areas. Training courses in WELS are recommended in the second area. In the event of a change in the third area, two measures were identified: increased supplier involvement with requirements for the logistics coordinator and improvement in organizing morning meetings. Under supplier conditions, it is recommended to focus on strategic goals to substantiate Equinor’s purpose. The KPI measure is recommended in the area of measurement of delivery service. Changes in the respective areas are resource demanding at first, but based on Statfjord’s lifetime the mentioned change will be profitable, and provide a sustainable and secure supply process.

The aim of this master thesis was to study how teachers can contribute to creating a safe classroom where pupils participate in oral activity in the English classroom without insecurity, nervosity and anxiety. We have conducted a mixed method research at a lower secondary school in Tromsø, where we have carried out a questionnaire, action research and observation. There was a total of 144 participants of the questionnaire and one class of 8th graders that participated in the action research. Our findings reveal that there are several factors that affect pupils’ degree of oral activity in the English classroom and teachers have the ability to adapt the teaching to take care of the pupils needs. The factors that can affect pupils’ willingness to communicate are their confidence, motivation, nervosity and anxiety in English. The findings further indicate that a lack of confidence and low self-esteem can lead to low amounts of oral participation from pupils, and this can develop to psychological difficulties such as nervosity and anxiety. In order to avoid this negative development and increase pupils’ oral participation in English, teachers can benefit from teaching strategies. Our findings suggest that Think-Pair-Share and scaffolding are teaching strategies that have a positive effect on the pupils’ willingness to communicate and considers pupils’ psychological difficulties.

Det ønskes med denne rapport og det tilhørende arbejde, at afklare, om der er efterspørgsel efter en mærkningsordning for IndeklimaKvalitet for enfamiliehuse i et marked med andre certificeringssystemer. Afklaringen foretages med henblik på en evt. videreudvikling af det nuværende værktøj IK-kompas til etageboliger (udviklet i REBUS-projektet), til også at kunne beregne IndeklimaKvalitet for enfamiliehuse. Arbejdet har omfattet en vurdering af hhv. 1. IK-Kompas i relation til andre certificerings- og mærkningsordninger 2. Efterspørgsel på mærkning af IndeklimaKvalitet samt udkast til forretningsmodel 3. Pilottest af indeklimamærkning og IK-kompas hos ejendomsmæglere samt via Bolius Det ønskes med denne rapport og det tilhørende arbejde, at afklare, om der er efterspørgsel efter en mærkningsordning for IndeklimaKvalitet for enfamiliehuse i et marked med andre certificeringssystemer. Afklaringen foretages med henblik på en evt. videreudvikling af det nuværende værktøj IK-kompas til etageboliger (udviklet i REBUS-projektet), til også at kunne beregne IndeklimaKvalitet for enfamiliehuse.Arbejdet har omfattet en vurdering af hhv.1. IK-Kompas i relation til andre certificerings- og mærkningsordninger2. Efterspørgsel på mærkning af IndeklimaKvalitet samt udkast til forretningsmodel3. Pilottest af indeklimamærkning og IK-kompas hos ejendomsmæglere samt via Bolius

Resultater og konklusioner fra et samfundspartnerskab om renoveringer. Samfundspartnerskabet REBUS har siden 2016 udarbejdet metoder, værktøjer og produkter, som er blevet demonstreret og evalueret undervejs. Denne publikation præsenterer de vigtigste resultater, evalueringspunkter og afklaringspunkter for fremtidige undersøgelser.

IK-kompas Etageboliger – værktøj til holistisk vurdering af indeklima er en dokumentationsrapport, der forklarer brugen af værktøjet IK-kompas. Værktøjet bruges til at vurdere bygningens mulighed for at opnå et godt indeklima. Værktøjet tager udgangspunkt i bygningens fysiske rammer og er uafhængig af brugernes adfærd i bygningen. Værktøjet vurderer bygningens IndeklimaKvalitet, ikke brugernes adfærd. Værktøjet er som udgangspunkt udviklet til at kunne bruges bredt således, at det på sigt vil kunne benyttes til vurdering af indeklima i alle bygningstyper, men i første omgang afgrænses udviklingen til at omfatte etageboligbyggeri. Dokumentationsrapporten henvender sig til bygherrer, rådgivere og eksperter, lejere og Almene Boligselskaber som ønsker at kende til eller forbedre deres indeklima. Værktøjet kan benyttes i alle former for etageboliger. Denne publikation er udgivet som støtte og dokumentation for IndeklimaVurderingsværktøjet IK-kompas, der beregner en boligs potentiale for et godt indeklima, angivet ved en IndeklimaKvalitet. Værktøjet er udviklet i samfundspartnerskabet REBUS (Renovating Buildings Sustainably) og er støttet af Realdania, Grundejernes Investeringsfond og Innovationsfonden. Det er målrettet renovering i etageboliger, men perspektivet for udviklingen af værktøjet til holistisk vurdering af indeklima er, at det på sigt også skal omfatte andre bygningstyper.Formålet med IK-kompas er at vurdere potentialet for at opnå et godt indeklima. værktøjet angiver en IndeklimaKvalitet (angivet som et bogstav fra A til G) i enten eksisterende byggeri eller ved design af nybyggeri. Det kan også benyttes til at sammenligne IndeklimaKvaliteten før og efter en bygningsrenovering, og dermed fungere som dokumentation af, at de forventede indeklimaforbedringer er opnået.IK-kompas omfatter en samlet vurdering af indeklimaets kvalitet baseret på fire overordnede evalueringsområder, hhv. akustisk, atmosfærisk, termisk og visuelt indeklima, der hver vurderes ud fra tre bygningsrelaterede parametre og en brugerrelateret parameter. I den brugerrelaterede parameter indgår beboerens muligheder for justering af indeklimaet i boligen, da beboernes handlemuligheder spiller en stor rolle for deres tilfredshed med indeklimaet og dermed for opfattelsen af dets kvalitet.Akustisk indeklima; lyd udefra, fra andre lejligheder og fra egen boligAtmosfærisk indeklima; påvirkning fra udeluft, fra bygning og materialer samt fra egen boligTermisk indeklima; temperatur sommer og vinter samt trækVisuelt indeklima; dagslys, direkte sollys samt udsyn, indkig og afskærmningDenne publikation består af dokumentationen til værktøjet, men også en beskrivelse af tilgangen og de valg, der er truffet ved udviklingen af værktøjet. Der er for hvert evalueringsområde beskrevet, hvilke metoder, der benyttes til vurdering af de enkelte parametre og kriterier, som udgør evalueringsområdet.

IK-kompas Etageboliger – værktøj til holistisk vurdering af indeklima er en dokumentationsrapport, der forklarer brugen af værktøjet IK-kompas.Værktøjet bruges til at vurdere bygningens mulighed for at opnå et godt indeklima. Værktøjet tager udgangspunkt i bygningens fysiske rammer og er uafhængig af brugernes adfærd i bygningen. Værktøjet vurderer bygningens IndeklimaKvalitet, ikke brugernes adfærd.Værktøjet er som udgangspunkt udviklet til at kunne bruges bredt således, at det på sigt vil kunne benyttes til vurdering af indeklima i alle bygningstyper, men i første omgang afgrænses udviklingen til at omfatte etageboligbyggeri.Dokumentationsrapporten henvender sig til bygherrer, rådgivere og eksperter, lejere og Almene Boligselskaber som ønsker at kende til eller forbedre deres indeklima.Værktøjet kan benyttes i alle former for etageboliger. IK-kompas Etageboliger – værktøj til holistisk vurdering af indeklima er en dokumentationsrapport, der forklarer brugen af værktøjet IK-kompas.Værktøjet bruges til at vurdere bygningens mulighed for at opnå et godt indeklima. Værktøjet tager udgangspunkt i bygningens fysiske rammer og er uafhængig af brugernes adfærd i bygningen. Værktøjet vurderer bygningens IndeklimaKvalitet, ikke brugernes adfærd.Værktøjet er som udgangspunkt udviklet til at kunne bruges bredt således, at det på sigt vil kunne benyttes til vurdering af indeklima i alle bygningstyper, men i første omgang afgrænses udviklingen til at omfatte etageboligbyggeri.Dokumentationsrapporten henvender sig til bygherrer, rådgivere og eksperter, lejere og Almene Boligselskaber som ønsker at kende til eller forbedre deres indeklima.Værktøjet kan benyttes i alle former for etageboliger.

The 17 Sustainable Development Goals (SDGs) presented in the 2030 Agenda by the United Nations in 2015 provide an ambitious, global framework for sustainable development. The construction industry holds great potential for contributing to achieving the goals towards 2030. This study investigates the current state of implementation of the SDGs within the Danish construction industry, both on a strategic and project specific level. It provides insights into the barriers for implementation. A survey was distributed to actors within the construction industry and responded by 54 people, involving architects, engineers, building owners, contractors, suppliers and manufacturers, along with academic experts. The results indicate that 90% agree that the SDGs can add value to construction project, and 79% had implemented the SDGs on a strategic level. 45% had worked with the SDGs on a project level, where the goals 7 (clean and affordable energy), 12 (responsible consumption) and 13 (climate action) were most often applied. The main barriers to implementing the SDGs were a lack of measurability, time, and resources. The prioritization of goals was discussed in the light of previous research. This study provides valuable insights into the current state of implementation of the SDGs in the Danish construction industry and points towards the following directions for future research: 1) further development of tools and methods to support the actors within the construction industry, especially focusing on measurability and prioritization, 2) indepth investigation of the state of implementation of the SDGs for the different actors within the construction industry, and, lastly, 3) further studies on the challenges and barriers for implementing the goals within the construction industry.

Denne rapport omhandler arbejdet med identifikation af de parametre, der i vores indeklima påvirker vores komfort og/eller sundhed. Rapporten skal ses som en afrapportering af de overvejelser og valg, der er truffet forud for identifikationen af de centrale parametre, som kommer til at danne grundlaget for vurdering af indeklimaet i boliger i det videre arbejde i REBUS. 2. udgave af denne rapport er udgivet i december 2020. I 2. udgave er kun afsnit vedrørende akustik revideret. De øvrige afsnit er de samme som 1. udgave fra 2017. Arbejdet med indeklima i REBUS spænder vidt og omfatter både kortlægning af de centrale parametre, der bør indgå ved vurdering af indeklima samt kvantificering og håndtering af parametrene fx ved måling og registrering eller ved brug af spørgeskema. Herudover udvikles et værktøj til vurdering af indeklimaet, IK-kompas, og i sammenhæng med dette en metode til indeklimaklassificering. Arbejdet og de løsninger, der udvikles i forbindelse hermed, er alle målrettet almene boliger som udgangspunkt, men vil på et senere tidspunkt kunne videreudvikles til andre bygningstyper. I forlængelse af arbejdet med indeklima udarbejdes der desuden en SBi-anvisning om indeklimaforbedringer ved renovering.Resultaterne fra arbejdet med indeklima i REBUS skal danne baggrund for dialogen med relevante myndigheder og andre interessenter ifm. implementering, så det sikres at resultaterne bruges fremadrettet til fremme af det gode indeklima også efter REBUS-projektets ophør i fx Bygningsreglement 2020 eller andre relevante steder.Denne rapport er én ud af tre rapporter, udgivet i forbindelse med arbejdet gennemført under arbejdspakke WP2a.3A - Definition af indeklimaaspekter og –parametre, som er den første arbejdspakke af i alt 6 arbejdspakker, der alle omhandler indeklima.Arbejdet i denne delopgave har resulteret i identifikation og definition af de centrale parametre og indeklimaaspekter, der skal beskrive den indeklimamæssige kvalitet i det fremadrettede arbejde med indeklima og totalværdi i REBUS. Resultaterne fra arbejdet er:- En nettoliste med centrale indeklimaparametre, beskrevet i denne rapport.- Et kort spørgeskema til evaluering af det oplevede indeklima blandt lejere i almene boliger før og efter en renovering af deres boliger, beskrevet i rapporten ”Oplevet indeklima”. (Knudsen et al., 2017)- En række testscenarier for kommunikation til brugerne målrettet en forbedret indeklimamæssig brugeradfærd, beskrevet i rapporten ”Brugerkommunikation – vejen til et bedre indeklima?” (Larsen and Knudsen, 2017)Arbejdet er målrettet vurdering af indeklimaet i boliger før og efter renovering med henblik på forbedringer, men værktøj og metode kan også benyttes til vurdering af indeklima i nybyggeri. Spørgeskemaet og testscenarierne vil senere blive anvendt og evalueret via feltstudier i en række almene boliger, som en del af REBUS.2. udgave af denne rapport er udgivet i december 2020. I 2. udgave er kun afsnit vedrørende akustik revideret. De øvrige afsnit er de samme som 1. udgave fra 2017.