Denne oppgaven har tatt for seg Lokal Agenda 21, som er en ny strategi og et nytt grep for å løse de globale miljøproblemene. Lokal Agenda 21 har sin opprinnelse i fra FNs miljø- og utviklingskonferanse i Rio de Janeiro i 1992. På dette møtet ble det nedfelt i dokumentet Agenda 21 at nasjonale myndigheter skulle gå i gang med å lage handlingsplaner for realiseringen av en bærekraftig utvikling. I Agenda 21 beskrives det også hvordan kommuner og regioner verden over skulle ha en viktig rolle for implementering av en bærekraftig utvikling. I kapittel 28 i Agenda 21 settes det fokus på at det skal innledes en prosess hvor målet er å oppnå konsensus om en framtidig strategi for lokalsamfunnet. Et sentralt element er deltakelsesaspektet. Lokale myndigheter skal inngå en dialog med sine medborgere, lokale frivillige organisasjoner, næringsliv og industri om å vedta en handlingsplan eller Lokal Agenda 21. I oppgaven studerer jeg demokratiaspektene ved Lokal Agenda (LA21) og jeg tar utgangspunkt i at LA21 har klare likheter med en demokratiforståelse som vektlegger kommunikasjon og dannelse av felles forståelse. Jürgen Habermas er den mest kjente talsmannen for denne typen tilnærming, som også går under betegnelsen den deliberative demokratiforståelse. Jeg har forholdt meg til problemfeltet på to nivåer: Ett normativ-teoretisk og ett empirisk. Normativ-teoretisk har jeg avklart hvilke aspekter ved Habermas' teori om det deliberative demokrati som kan komme til anvendelse på Lokal Agenda 21, for dernest å kunne utlede kriterier for hvordan vi kan vurdere Lokal Agenda 21. Empirisk har jeg evaluert Fredrikstad kommune ved hjelp av de utledete kriteriene. Problemstillingen i denne oppgaven er: Har arbeidet med Lokal Agenda 21 i Fredrikstad karakter av å være en kommunikativ prosess ? Gjennom en drøfting av LA21 på et normativt-teoretisk nivå, slår jeg fast at Habermas teoriperspektiv har en rasjonalitet som gjør den velegnet til å belyse LA21. Koblingen mellom LA21 og Habermas perspektiv er at Habermas vektlegger at ved å innrette en fri og åpen debatt, kan vi skape fellesskapsløsninger og således håndtere de konflikter en verdipluralistisk verden skaper. I bærekraftig utvikling ligger det et grunnlaget for felles meningsdannelse og politisk meningsbrytning gjennom miljøspørsmål, fordi det angår fellesinteressene som kan stå i motsetning til egeninteressene. Dermed blir det nødvendig at vi tilrettelegger for en bærekraftdebatt hvor disse fellesinteressene blir synliggjort Jeg viser i kapittel 4 ved å legge an et mer pragmatisk perspektiv på Habermas hvordan vi konkret anvender normer om offentlighet og åpenhet på LA21, og jeg skisserer her opp et evalueringsperspektiv som kan benyttes på empirisk tilfeller. Analysen vurderte Fredrikstad kommune på bakgrunn av disse evalueringskriteriene. Jeg kunne ikke gi noe entydig svar på problemstillingen jeg satte opp. Et hovedpoeng med problemstillingen var derimot å kunne synliggjøre utfordringer og problematiske aspekter ved å gå i gang med, og arbeide med, LA21. Til dette formål vil jeg hevde at det deliberative perspektivet fungerte godt. Ikke bare satte jeg fokus på deliberative normer, jeg fikk også ledet oppmerksomheten mot hvordan kommunikasjonsprosesser faktisk kan forstås. Caset viste at kommunikasjonen er skjør, og at et forsøk på å skape samarbeid mellom aktører fra ulike sektorer i kommunen endte på flere områder med konflikt. I det siste kapittelet trakk jeg frem de sentrale funnene fra analysen og satt disse i sammenheng både med det deliberative perspektivet og med det videre LA21-arbeidet. Jeg tillot meg selv å komme med noen antydninger om hvordan vi i større grad kan skape oppslutning og en bredere konsensus for en bærekraftig utvikling. Jeg satte fokus på å finne visse kjøreregler for kommunikasjon og samhandling.. En klarere forståelse for og en klargjøring av slike premisser som; hvilke temaer som skal fokuseres, hvor deltakelsen skal settes inn og hvilke former for medvirkning man setter i gang med, kan bidra til at man kan få mer ut av samhandlingen og kommunikasjonen i LA21-arbeidet. Til tross for at det også må legges noen føringer inn i slike debatter og prosesser, har jeg fremholdt at LA21 må benytte seg av kommunikasjonsteoretiske innsikter. En LA21 prosess er en kontinuerlig etisk selvfortolkningsdiskurs der man klargjør hvorfor bærekraftig utvikling er viktig. LA21 reiser også moralske debatter for å vurdere hvordan interesser skal brynes mot hverandre, og perspektivet i LA21 om demokratisk endring som jeg la vekt på i oppgaven setter et tydelig fokus på at diskurser må institusjonaliseres slik at de kan manifestere seg i politiske beslutninger. Skal LA21 føre til demokratisk endring, er det nødvendig at politikere involveres i arbeidet og at det er en forbindelse mellom det offentlige resonnement og ulike LA21-prosesser og de besluttende organer i kommunen.