Search

Denne utvidede brukerundersøkelsen av programmet SkoleVFL har vært gjennomført av senteret Result ved UiT Norges arktiske universitet ved førsteamanuensis Øystein Lund i samarbeid med førsteamanuensis Anne Mette Bjørgen ved Høgskolen i innlandet, på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Sluttrapport basert på utvidet deltakerundersøkelse av SkoleVFL 1.0 har vært rettet mot tre ulike aspekter: 1- Den digitale læringsressursen, omtalt som MOOCen, både med tanke på oppbygning, funksjonalitet, innhold og form. 2- Den skolebaserte gjennomføringen, med støtte i den digitale læringsressursen, hvor man ser på aspekter som ledelsens eierskap og involvering, implementeringsprosessen, tilrettelegging og oppfølging. 3- Dette aktuelle konseptet for kompetanseutvikling som SkoleVFL er et eksempel på: a. En sentralt utviklet nettbasert læringsressurs som tilbyr faglig innhold, som angir arbeidsoppgaver og som angir en struktur for den faglige progresjon b. Premisser som sier at det er skolen som organisasjon som meldes på programmet, og at skolens ledelse legger til rette for, og leder gjennomføringen. c. Et tiltak som inngår i en større satsing nasjonalt innen den aktuelle tematikk.

Artikkelen bygger på en forskningsbasert evaluering av prosjektet Y-veinord, som er et samarbeidsprosjekt mellom petroleumsnæringen, Høgskolen i Narvik og UiT Norges arktiske universitet. Prosjektet har som målsetting å sikre tilgang til kompetanse for petroleumsnæringen og også øvrig næringsliv i Nord-Norge. «Y-veien» er en betegnelse for høyere utdanning på bachelornivå som er åpen for søkere uten studiekompetanse, forutsatt at de har fagbrev som er relevant for den aktuelle studieretningen. Evalueringen er gjennomført med fire ulike perspektiver: petroleumsnæringens perspektiver, studiestedenes perspektiver, fag- og fagfeltenes perspektiver og studentenes perspektiver. Teoretiske perspektiver som legges til grunn i arbeidet er kritisk konstruktiv didaktikk og teori om situert læring. Artikkelen peker på muligheter og gevinster, men også utfordringer som y-veialternativet representerer, både for enkeltpersoner og for høyere utdanning. Studien bygger på gruppeintervju med y-veistudenter ved Høgskolen i Narvik og UiT Norges arktiske universitet, samt på intervju med ledelse og fagpersoner ved studiestedene og med aktører på ulike nivå innen petroleumsnæringen. Data for rekruttering, gjennomføring og resultater fra «Database for statistikk om høgre utdanning» fra NSD anvendes også. Artikkelen konkluderer med anbefalinger til prosjektledelsen og til fagfeltet, og peker på aktuelle spørsmålsstillinger for videre forskning. The article refers to a research-based evaluation of the project «Y-veinord», which is conducted in collaboration between the petroleum industry, Narvik University College and UiT The Arctic University of Norway. The project aims to provide better recruitment to the petroleum industry and related industry in northern Norway. «Y-veien» is a term describing education at bachelor level, open to applicants without formal admission to higher education, assuming they have a certificate of apprenticeship that is relevant to the current study. The evaluation is carried out with four different perspectives: the perspectives of the employer, of the university sector, of the academic subjects and of students. Theoretical perspectives that form the basis of this work is critically constructive didactic and theory of situated learning. The article discusses the possibilities and gains, but also challenges the «y-vei» option represents, both for individuals and for higher education. The study is based on group interviews with students, as well as with university management and professionals and with management within the petroleum industry. Data from «Database for Statistics on Higher Education» are also used. The article concludes with recommendations concerning further development of «y-veien» and is also suggesting topics for further research.

The papers of this thesis are not available in Munin: 1. Øystein Lund: '”Lærerforum”- Læreres bruk av, og vurdering av et nettbasert veiledningstilbud', Norsk Pedagogisk Tidsskrift (2011) vol. 5 pp. 344-359. Available at http://www.idunn.no/ts/npt/2011/05/art02 2. Øystein Lund: '”Nå har jeg virkelig bruk for noen gode råd”. Læreres spørsmålsstillinger til et nettbasert veiledningsforum', Psykologi i kommunen (2011) vol. 2 pp. 57-64. 3. Øystein Lund: 'Orakel, møteplass eller læringsfellesskap? Samtaler om det nettbaserte veiledningstilbudet Lærerforum', Tidsskriftet FoU i praksis, 5(2), 97-91. Abstract available at http://www.tapirforlag.no/node/1708 Avhandlingen består av tre delstudier, presentert i tre artikler, som omhandler læreres bruk av, og vurdering av det nettbaserte veiledningsforumet Lærerforum. Lærerforum er et åpent forum hvor et veilederteam, og andre brukere av forumet gir tilbakemelding på problemstillinger relatert til praksis i skolen. Artiklene beskriver henholdsvis en spørreskjemaundersøkelse blant brukere av Lærerforum, analyse av problemstillinger sendt inn til forumet og intervju av et utvalg brukere av forumet. Studien viser at forumet vurderes positivt av brukere, særlig i forhold til kvaliteten ”relevans”. Brukere av forumet er imidlertid noe mer tilbakeholdne med å rapportere praksisrelatert effekt av å bruke forumet, noe som i studien ses i sammenheng med en gjennomgående sporadisk bruk av forumet. Bruk av forumet gjennom å lese andres innlegg skjer i større grad enn innsending av egne problemstillinger. Studien viser videre at det er sammenheng mellom hyppig bruk av Lærerforum og tilbøyelighet til å drøfte problemstillinger fra forumet med kolleger. Det er dermed ikke grunnlag for å anta at bruk av Lærerforum fortrenger faglige samtaler med kolleger. Det fremkommer videre ulike tanker om hvordan Lærerforum skal benyttes. Noen ønsker å bruke forumet i fellesskap med det øvrige kollegium, mens andre ønsker å bruke forumet individuelt, for å drøfte spørsmålsstillinger som oppleves vanskelig å ta opp i kollegiet.

The published version of this article is part of Øystein Lunds doctoral thesis, which is available in Munin at http://hdl.handle.net/10037/3823 Mange tiltak foreslås for å ruste norske lærere til å møte stadig større pedagogiske utfordringer. Nettbasert veiledning er ett slikt tiltak, og forventningene til de teknologibaserte løsningene har vært store. Imidlertid mangler forskning på hvordan lærere anvender, og vurderer tilbud om nettbasert faglig støtte. Artikkelen belyser funn fra en studie av læreres bruk av det nettbaserte veiledningstilbudet ”Lærerforum”. Lærerne vurderer forumets relevans som høy, men er mer tilbakeholdne i sin vurdering av effekt av å bruke forumet. Videre ser man at bruk av et nettbasert veiledningsforum ikke synes å fortrenge faglige samtaler med kolleger. Nyansene i funnene gir viktig informasjon for videre utvikling av lignende tilbud.

During the last years, counseling via internet has been established more and more in settings which are traditionally faceto- face. The "Lehrerforum" is a professionally supervised internet forum for teachers and teacher students seeking information, advice or guidance for occupational or even personal problems. The concept was developed in Germany and later on transferred to Norway. Study 1 examines the differences in topics posted by the users in both countries. For all 264 initial postings we found 5 main categories and 25 subcategories in Germany, where about 77% of the postings are concerned with legal issues. A small sample from Norway shows a different distribution. Study 2 examines differences and similarities between the perceptions of the forum by the users with a questionnaire implemented in both countries. Participants experience the Lehrerforum as a helpful support source for job-related problems.

Norsk gartnerinæring bruker anslagsvis 1 000 GWh per år. Planteproduksjon i veksthus her i landet har stort behov for elektrisk energi og avhengig av kultur og produksjonsopplegg varierer andelen elektrisk energi fra 50-80 %.. Naturgass er blitt et supplement til elektrisk energi i Rogaland de siste årene. I arbeidet med å sikre veksthusnæringen tilgang på elektrisk kraft kan kraft/varme-anlegg være et alternativ, ettersom plantene kan nyttiggjøre seg CO2 i avgassen. I utredningen er det skissert et forsøksanlegg for testing av energiløsninger for veksthus basert på naturgass og aktuelt utstyr for produksjon og oppsamling av energi for senere bruk. Energi til norsk veksthusnæring - bruk av naturgass som energibærer og CO2-kilde Energy for Norwegian greenhouse industry – Use of natural gas as energy source and for CO2 supply

Avhandlingens hensikt har vært å undersøke hvordan et arbeid med kvalitetsutvikling realiseres i barnehager gjennom lokal styring og ledelse i kommunale barnehager. Kvalitetsplanen for barnehager i Tromsø kommune er i denne avhandlingen et eksempel på et lokalt styringsdokument som artikulerer ideer om kvalitet i barnehagene. Barnehagelederne blir i avhandlingen blant annet betegnet som translatører fordi de oversetter kvalitetsplanen gjennom ledelse av utviklingsarbeidet. Innenfor et translasjonsteoretisk perspektiv, som tar utgangspunkt i Kjell Arne Røviks analytiske rammeverk, forstår jeg overføring og implementering av ideer som «oversettelse». Oversettelse i denne sammenhengen kan forstås på bakgrunn av hvordan ledere på ulike nivåer tilpasser nye ideer til en etablert kontekst hvor personalet spiller inn på utviklingsarbeidet. Studien viser også hvor avgjørende det er at spesielt faglederne og pedagogiske lederne innehar translatørkompetanse for å få til en vellykket implementerings- og oversettelsesprosess. Oversetterne i eksisterende forskning innenfor translasjonsteori er vanligvis topplederen, mens analysen fra denne avhandlingen viser at oversettelsesprosessene av lokale styringsdokumenter blir til gjennom et samarbeid mellom ledere på ulike ledernivå og mellom det øvrige barnehagepersonalet og barnehageledelsen. Jeg kaller derfor translasjonen som foregår i barnehagene for en kollektiv oversettelsesprosess. I oversettelsesarbeidet fremstår verdsettende ledelse som et omdreiningspunkt for å lykkes med det lokale utviklingsprosjektet som kommunen satte i gang. Informantene sier at denne lederstrategien har bidratt til mer motiverte og fokuserte ansatte, uansett fag bakgrunn. Samtidig sier lederne at det er avgjørende å kjenne både sin kontekst og ansatte i personalet for å realisere et kommunalt utviklingsarbeid i barnehagene. Som en del av kvalitetsarbeidet blir selvevaluering anvendt som et internt verktøy for ledelse av kvalitetsarbeidet. I Kvalitetsplanen inngår det et selvevalueringsskjema, som de ansatte skal bruke for å vurdere egen praksis i henhold til fokusområder og mål. Funnene viser at personalet blir bevisst på hva de selv mestrer i forhold til de målene som er satt i årsplanen til barnehagen. Videre ser man at selvevaluering hjelper barnehagelederne å utarbeide og legitimere målområdene i barnehagens årsplan. Samtidig peker noen av informantene på konsekvensene av at de nå blir kontrollert og styrt av barnehageeier. Det er imidlertid ikke alle informantene som er klar over at de blir kontrollert og styrt på denne måten ifølge mine analysen. Datagrunnlaget i denne avhandlingen baserer seg på en-til-en halvstrukturerte kvalitative forskningsintervju. Informantene har vært 17 barnehageledere fra tre ulike barnehageledelsesnivå, enhetsledere, fagledere og pedagogiske ledere. Siste del av avhandlingen trekker veksler på et kritisk realistisk perspektiv på utviklingsarbeidet. I denne sammenhengen reises det et spørsmål om hva man ikke ser umiddelbart, men som allikevel er der i form av de underliggende strukturene informantene er underlagt. Funnene i avhandlingen synligjør derfor muligheter og utfordringer ved implementeringsprosesser hvor en overordnet myndighet som kommunen pålegger spesielt fagledere, men også andre barnehageledere å realisere på forhånd oppsatte mål som i hovedsak dreier seg om å oppnå resultater. Avhandlingens nøkkelord: Ledelse, barnehage, translasjonsteori, translasjonskompetanse, oversettelse, verdsettende ledelse, selvevaluering, samarbeid, ansvarliggjøring, utviklingsarbeid, implementering, «policy formulations», «agenda settings», styringsdokumenter, lærende organisasjoner og kritisk realisme. Early Childhood Education and Care (ECEC) leadership is a field that is underrepresented in research, especially regarding the implementation of reforms and quality development. The present thesis will therefore contribute to the practice field, ECEC research field and society as a whole. The intention is to show how ECEC leaders approach implementation and translation of local policy-documents. ECEC leaders in this thesis are called translators. The material presented is based on a 17 qualitative interviews with ECEC leaders at three different leadership levels Tromsø, a city in the North of Norway. The results of the study show that ECEC leaders are active translators of local-policy-documents in their own ECEC context, in collaboration with their staff. The translator in existing research is often the senior leader, while in this thesis the leader cooperates with the staff to translate local policy-documents. This study also refers to translators on three leadership levels which influence the implementation of reforms and local quality development. Therefore, the implementation process is a collective translation process. In the present case, the leaders and the ECEC use tools from “appreciation leadership,” in their work to make their staff motivated for the work. These tools were launched as a “soft” development strategy by the municipality and enacted through self-evaluation which seeks to accomplish a set of shared goals. The last part of the thesis draws on the perspective of critical realism. According to this philosophy, the structural conditions are something the actors cannot see or observe, but they are still part of the reality. The study aims to unravel a set of these underlying structures, and the findings show that structural conditions give the leaders opportunities and challenges, and it has an impact when it comes to realization of quality ideas, including the ways in which the ECEC leaders are held accountable for the quality work by the municipality, and to reach the goals in local and national policy-documents for ECEC organization. Key words: Leadership, ECEC, implementation, collaboration, translations and policy-documents, agenda-setting, policy-making, self-evaluation, accountability, learning organization and Critical realism.

Oppgaven har som tema sosiale og emosjonelle vansker hos barn i barnehagen. Jeg har undersøkt hvordan styrere i tre barnehager opplever det å kunne avdekke sosiale og emosjonelle vansker hos barn i barnehagen. For å bli mer spisset har jeg har valgt å se om styrerne ser på språkvansker og sosiale og kulturelle forskjeller i lys å av å oppdage barn med sosiale og emosjonelle vansker i barnehagen. Forskning viser at barn med lærevansker ofte forsterker lærevansken dersom de i tillegg har sosiale og emosjonelle vansker. Det er med andre ord viktig at dette oppdages så tidlig som mulig, og at det sees i sammenheng med andre element. Jeg har benyttet meg av kvalitativt intervju der jeg tar for meg tre barnehagestyreres syn på hvordan sosiale og emosjonelle vansker blir oppdaget i deres barnehage. Intervjuene ble gjennomført hver for seg og jeg har i oppgaven tatt utdrag fra svarene for å belyse enkeltelementer. Tilslutt har jeg sett på helheten i intervjuene. Funnene peker i retning av styrernes usikkerhet i forhold til egen kompetanse og vurdering av barns atferd opp mot sosiale og emosjonelle vansker. Jevnt over støtter de seg på andre fagpersoner i bl.a. PPT, helsestasjon og barneverntjenesten i saker som dreier seg om sosiale og emosjonelle vansker. Selv om barnehagene har klare rutiner for å drøfte barn de er usikker på i forhold til språkvansker og sosiale og emosjonelle vansker, blir dette ikke fulgt slik de blir beskrevet i rutinene. Styrerne har et ambivalent forhold til begrepet sosiale og emosjonelle vansker og ingen klar definisjon av begrepets innhold. Barnehagene sliter i forhold til ansattes kompetanse, det er ikke nok pedagoger i alle stillinger. Det er mange sterke ufaglærte som ikke skaper gode arenaer for pedagoger og det synes som om det blir mangel på møteplasser for å kunne drøfte faglige problemstillinger. Personalet oppleves som noe forutinntatte i forhold til foreldre i forskjellige sosiale forhold og dette påvirker hvordan personalet opptrer ovenfor barna og hva som formidles og forventes av foreldre. Styrerne har begrensede muligheter til å oppdage barn med sosiale og emosjonelle vansker av flere årsaker. Blant annet mangel på felles fagspråk blant ansatte, for dårlig faglig kunnskap om temaet, for varierende foreldresamarbeid og veldig årsaksorientert slik at tiltak ikke drøftes før årsak er kjent

Temaet for denne oppgaven er vennskapsforhold mellom unge ansatte og lett utviklingshemmede ungdommer på Facebook. Vennskapsforhold mellom ansatte og brukere er et komplisert tema, som inkluderer både etiske og psykologiske spørsmål. Studier viser at ansatte har forståelse over sin egen rolle i samhandling med brukere på arbeidsplass. Hva skjer med forståelse av sin rolle hos ansatte når samhandlingen skjer i virtuell virkelighet utenom arbeidsplassen? Forskningsspørsmål blir deretter hvilke refleksjoner har ansatte over å ha to ulike roller: som personale på jobb og Facebookvenn med brukere på fritiden. Oppgaven sikter på å få tak i ansattes egne forståelser over hvilken rolle de har i samhandling med brukere og hvordan den rollen forandres ved virtuell kontakt. Datamaterialet er hentet fra intervjuer med 7 ansatte i alderen 20-30år ved hjemmetjenesten om deres samhandling med utviklingshemmede ungdommer via Facebook. Analysen av materialet presenteres i tre hovedkapitler. Første kapittel tar for seg etiske refleksjoner av ansatte om samhandling med brukere i arbeidshverdagen og forståelse av egen profesjonelle rolle. Ansattes rolle i utvikling av selvbilde og vennskapsforhold hos utviklingshemmede ungdommer på en profesjonell arena. Andre kapittel tar for seg hvordan forståelsen over sin rolle forandres når kommunikasjonen foregår virtuelt. Tredje kapittel tar for seg refleksjoner til ansatte om forskjeller mellom de to ulike rollene. Resultatene av oppgaven tar opp et veldig diskutert i samfunnet problem- samhandling mellom tjenesteytere og tjenestemottakere via sosiale media.

Denne undersøkelsen er et forsøk på å se om ungdoms bruk av sosiale medier er en ny sosial arena der nye normer for kommunikasjon og samhandling gjelder. Undersøkelsen er basert på kvalitative forskningsintervju utført med syv ungdommer som er valgt ut strategisk. Informantene er blitt bedt om å si litt om deres bruk av ulike sosiale medier for deretter å vurdere sin egen og andres bruk av slike medier. For å utforske hvilke normer som gjelder for fremstilling på nett er informantene bedt om å si hva de synes er greit og hva de ikke synes er greit å dele på «nettet». Det som var oppsiktsvekkende var ikke at de var aktive på sosiale medier, men at de brukte så mye av sin tid på å være på Internett. Flertallet av informantene sa at de var pålogget «nettet» hele dagen, uavhengig om de var på skolen eller i fritiden. Som svar på problemstillingen kan jeg si at «nettet» i følge den empirien mine informanter har gitt meg si at «nettet» kan sees på som en ny sosial arena, der andre regler for kommunikasjon og samhandling gjelder enn i andre sosiale sammenhenger som foregår ansikt til ansikt.