Search

In: Roswitha Skare, Niels Windfeld Lund, Andreas Vårheim (eds.) (2007): "A Document (Re)turn". Frankfurt am Main, Peter Lang,pp. 95-116 Reprinted with permission. This article is part of Bernt Ivar Olsen's doctoral thesis. Available in Munin at http://hdl.handle.net/10037/4774

In: Roswitha Skare, Niels Windfeld Lund, Andreas Vårheim (eds.) (2007): "A Document (Re)turn". Frankfurt am Main, Peter Lang,pp. 11-26. Reprinted with permission.

Hvorfor drage til Paris for at arbejde med et dansk sogns historie? Dette spørgsmål rejsste lokalhistorikeren Per Gammelgaard i sin anmeldelse af en antologi vedr. nye strømninger indenfor dansk lokalhistorie.1 Spørgsmålet var specielt møntet på mit bidrag, hvor jeg skrev om hvad dansk lokal- historie kunne hente i den franske historievidenskabelige tradition ved navn Annales-skolen. Man kan sige at den nærværende afhandling er et forsøg på svar til Per Gammelgaard. Jeg vil gennem denne afhandling søge at vise hvad jeg fik ud af ikke alene at følge den danske tradition for historievidenskabelige studier, men også at hente inspiration fra den franske måde at drive historievidenskabelige studier på. Afhandlingen er disponeret således at den giver et indblik i en del af arbejdsprocessen i dette projekt og dermed i hvordan en historiker arbejder med et historisk stof. Første del handler om hvordan den endelig problemstilling for Bording-projektet blev til med vægt på de historografiske forudsætninger for den endelige formulering. Anden del af afhandlingen handler om de teoretiske, metodiske og fremstillingsmæssige overvejelser, som ligger til grund for den konkrete analyse af livet i Bording sogn. I stedet for at andre, specielt historiografiske forskere, skal fremanalysere den teori, metode og fremstillings-struktur, som er anvendt i det følgende studium, vil jeg med det samme søge at lægge kortene på bordet og eksplicit fremlægge hvad jeg mener er mit teoretiske og metodiske grundlag og mine principper for fremstillingens opbygning. Så kan man bagefter diskutere om jeg i den konkrete analyse lever op til dette grundlag og tager den fulde konsekvens af det teoretisk-metodiske oplæg eller "falder i" og ubevidst bruger andre teorier og metoder. Tredie del omfatter den konkrete analyse af det herremandsagtige lag i Bording sogn i perioden 1674 til ca. 1800. I en fjerde og afsluttende del vender jeg tilbage til det principielle spørgsmål om hvordan man efter min mening bedst kan drive historievidenskabelige studier. Jeg vil med udgangspunkt i den fremlagte analyse af det herremandsagtige lag, argumentere for historiske livsstudier forstået som historievidenskabelige studier af menneskers liv i deres fulde mangfoldighed.

This dissertation seeks to discuss how new tools for mediating sounds have developed and changed our aesthetic evaluation and framing of musical sounds. The possibility to create and reproduce sounds has had a great impact on the aesthetic development of music and is a topic that can be approached from many angles. This dissertation focuses on three different technological tools that have been important in shaping music from the 1980s onwards. The first examples discussed are the use of Roland´s early drum machines, the TR-808 and TR-909. Here, the focus is on the synthesised kick drum sound and how it enabled the production of base heavy club music. The second example discusses the praxis of sampling as it developed from the samplers in the early 1980s to present day DAW software. The focus is on how different ways of defining the status and cultural purpose of sound recording facilitated different aesthetic approaches to using such recordings in an artistic creative process. The third example analyses cases where artists themselves use digital and electronic tools to create new sound producing devices; not so much to develop and commodify new instruments, but as a focal point in the actual artistic expression. In all three of the examples discussed, the focus is on how novel possibilities in mediating sounds become part of a renegotiation of existing aesthetic ideals in music. It is not so much the novelty of the different tools themselves that are important, but how the new possibilities these tools enable become interpreted as strengthening or diverging from established aesthetic concepts of music.

Denne oppgaven tar for seg skapelsen av ny teori innen dokumentasjonsvitenskapen, med utgangspunkt i boken The Fold: Leibniz and the Baroque av Gilles Deleuze. Det er brukt tre dokumenteksempler i en analysedel som danner det empiriske grunnlaget for den sammenlignende analysen, konklusjonen forteller om denne analysekategorien tilfører noe nytt innen dokumnetasjonsvitenskapen.

Denne oppgaven diskuterer muligheten for og relevansen av et kjønnsperspektiv i dokumentasjonsvitenskap, basert på en forståelse av dokumenter som objekter knyttet til både produsentene og brukerne, og dermed til de sosiale og kulturelle omstendighetene som har vært en del av både produksjonsmiljø og bruksmiljø. Utgangspunktet for disse diskusjonene er et case studium som består av romanen Rebecca av Daphne du Maurier samt to filmatiseringer av denne, som begge er skrevet, regissert og produsert av menn. Mellom disse tre dokumentene finnes det fundamentale narrative og sosiopolitiske forskjeller, og oppgaven har som mål å drøfte muligheten for at produsentenes kjønn kan ha bidratt til disse forskjellene, og i så fall i hvilken grad og hvorfor. Dette fører også til en diskusjon om hvor vidt produsenten bør behandles som et relevant aspekt i dokumentasjonsvitenskapelige analyser. Avslutningsvis diskuteres også betydningen av dokumentenes brukere, hva det betyr å være konsument av populærkulturell dokumentasjon, og i hvilken grad brukernes kjønn og sosiale forutsetninger kan bidra til tolkningen av narrativt og politisk innhold i denne typen dokumentasjon. Det teoretiske utgangspunktet for de kjønnsrelaterte diskusjonene i denne oppgaven er feministisk, simpelthen fordi kvinners roller som konsumenter av populærkulturell dokumentasjon kan sies å ha vært relativt kompleks, og feministisk teori tilbyr et rammeverk for analyser av dokumentasjon produsert av og for kvinner. Du Mauriers bok Rebecca ble umiddelbart stemplet som en melodramatisk kjærlighetsfortelling da den ble publisert, og ble dermed markedsført som en storslagen romanse, direkte rettet mot et kvinnelig publikum, hvilket kan sies å ha bidratt til at filmatiseringene av denne har blitt fremstilt og markedsført på en tilsvarende måte. Derfor har det vært nettopp disse dokumentenes innflytelse og bruk blant et kvinnelig publikum som har stått i sentrum i denne oppgaven, og et feministisk teoretisk utgangspunkt har dermed virket fornuftig.