Search

Innledning Gratis skolemat blir sett på som et tiltak som kan påvirke både helse og skolerelaterte utfallsmål. Hensikten med denne rapporten er å oppsummere hva forskningen sier om effekten av et gratis skolemåltid. Sentrale utfall er deltakelse ved skolemåltidet, vektstatus, kosthold, akademiske resultater, fravær samt sosial ulikhet. I tillegg til disse utfallsmålene vil vi beskrive skolemåltidet opp mot bærekraft. Metode Vi tok utgangspunkt i en nylig publisert oversiktsartikkel (Cohen, 2021), som oppsummerte effekten av gratis skolemåltid i høyinntektsland. Videre gjennomføre vi tre litteratursøk etter 1) systematiske litteraturstudier publisert de siste 10 årene, 2) nyere empiriske studier publisert i 2021 og 2022 (altså en oppdatering av Cohen), og 3) empiriske studier publisert i Norden (uten tidsavgrensning). Videre inkluderte vi relevante studier fra litteraturlisten til inkluderte studier. For å gi en rikere beskrivelse av hva den potensielle effekten av et skolemåltid kan være, eller andre relevante betraktninger rundt et skolemåltid, beskriver vi også grå litteratur som tidligere utredninger og evalueringer fra Norge. Dette ble gjort usystematisk, og må ses på som et tillegg til oppdraget, og ikke som en del av hovedoppdraget. Resultat En systematisk oversiktsartikkel, åtte empiriske studier publisert i 2021 og 2022 og 13 studier fra Norden, samt tre studier fra litteraturlister til de inkluderte studiene, var relevant og oppfylte inklusjonskriteriene. Videre beskriver vi i tillegg tre tidligere utredninger, en rapport og tre evalueringer. Oversiktsartikkelen viste at majoriteten av inkluderte studier rapporterte at gratis skolemåltid, særlig lunsj, var assosiert med økt deltakelse ved skolemåltider, bedre kosthold og forbedret matsikkerhet, og måltidet førte enten til ingen endring i vekt, eller mindre overvekt, blant elever. For frokost var resultatene sprikende. Generelt var resultatene fra den nordiske litteraturen sprikende og flere av studiene hadde lav kvalitet. Majoriteten av studiene fra Norden viste at et gratis skolemåltid (frokost eller lunsj) hadde en positiv effekt på noen kostutfall. Videre tyder resultatene på at et gratis skolemåltid kan bidra til å redusere sosiale forskjeller i kostholdet. Totalt tre nordiske studier undersøkte sammenhengen mellom gratis skolemåltid og vekt, hvorav en studie viste økt vekt og en annen viste økt midjemål, og en viste ingen endring som følge av et gratis skolemåltid. To nordiske studier undersøkte effekten av et gratis skolemåltid på akademiske prestasjoner, hvor ingen av disse viste tydelig positiv effekt. Ingen av de nordiske studiene fant en sammenheng mellom gratis skolemåltid og fravær (to studier), trivsel (to studier) eller skolemiljø (to studier). I henhold til bærekraft, var det bare en studie fra Danmark som undersøkte effekten av matsvinn. Resultatene viste at et varmt skolemåltid førte til mer matsvinn sammenlignet med medbragt matpakke. To studier som så på langtidseffekten av gratis skolemåltid, implementert i Norden på 1920-1940-tallet, viste at skolemåltidet førte til lengre skolegang og økt inntekt. Diskusjon En rekke studier undersøker effekten av et gratis skolemåltid, men denne har begrenset relevans for norske forhold. Det er generelt mangel på relevant forskning som undersøker effekten av et gratis skolemåltid. Resultatene av studiene som er overførbare til en norsk setting er sprikende. Konklusjon Den internasjonale forskningslitteraturen viser positive effekter av å tilby et gratis skolemåltid på flere utfallsmål, men resultatene er i mindre grad overførbare til en norsk kontekst. Det er mangel på robuste studier av effektene av å tilby et gratis skolemåltid i kontekster som den norske.

In a relationship, it is natural that one person lives longer than the other, leading to many challenges, including the possibility of loneliness. This article focuses on how food and meals can help reduce loneliness among the elderly. There are many reasons for loneliness or emptiness, including being a widow or a widower, illness, and poverty. As the number of elderly people is greatly increasing in all welfare states, meals are an important function that should be maintained throughout life. This study used CurroCus® group interviews, or fast focus groups. Nine CurroCus® groups were conducted, lasting for 37–56 min (average = 45 min). Altogether, 76 persons participated, ranging in age from 60 to 87 years; participants were predominantly female (> 80%). The collected empirical data were recorded, transcribed, and entered into NVivo 11.0. Interviews were analysed using a grounded theory approach. The main findings of this article fall into two main categories: togetherness and life action. Based on the interpretation of respondents’ answers, elderly people make both conscious and unconscious choices that help reduce loneliness. They also gather around food and meals to experience more togetherness. In future research, loneliness strategies carried out unknowingly should be investigated more closely. In addition, elderly participants should self-report on meal activities throughout the day.

BakgrundFysisk aktivitet ses vanligtvis som hälsosamt, men elitidrott kan i vissa fall vara tvärtom eftersom det vanligtvis medför en mycket stor belastning på kroppen och dessutom ställer stora krav på ätandet både vad gäller innehåll och tajming. Att avsluta en elitidrottskarriär kan därför föra med sig en del omställningar, inte minst när det gäller personens tankar kring hälsa, mat och måltider. SyfteSyftet har varit att undersöka upplevd hälsa och tankar kring mat och måltider efter avslutad elitidrottskarriär jämfört med under tidigare satsning.MetodKvalitativa semistrukturerade intervjuer hölls med sex stycken före detta aktiva elitidrottare i åldrarna 20-30 år. Intervjuerna spelades in och transkriberades ordagrant och analyserades därefter genom en kvalitativ innehållsanalys. ResultatBland respondenterna fanns en gemensam upplevelse av att elitkarriären var påfrestande både fysiskt och psykiskt. Vidare upplevde nästan alla respondenter mindre stress och prestationskrav kring mat och måltider efter sin avslutade karriär. Viktiga verktyg under karriären var utbildning, att ha en strikt och planerad kosthållning och livsmedelsval gjordes framförallt för att maximera sin prestation. Detta påverkade såväl livet utanför träningen som tankarna kring hälsa, mat och måltider. De flesta respondenter hade även, via sin idrottsorganisation eller utomstående personer, fått utbildning inom kost som var av varierande kvalité. SlutsatsDen här studien har visat att samtliga respondenter upplevde att elitkarriären var krävande och att hälsan var bättre efter avslutad elitsatsning. Majoriteten ansåg sig även ha ett mer avslappnat tänk kring mat och måltider efter sin elitkarriär jämfört med under den. Mer kunskap och förståelse inom forskningsområdet behövs för att bli medveten om vad elitidrottare kan ställas inför under och efter sin avslutade karriär, vilket denna studie skulle kunna bidra med.

Studiens syfte var att undersöka arbetet med barns delaktighet och inflytande vid måltider utifrån förskollärares perspektiv. Studien har utgått från en kvalitativ ansats med semistrukturerade intervjuer och datamaterialet har analyserats utifrån ett sociokulturellt perspektiv. Resultatet visar att måltidssituationer är en vuxenstyrd aktivitet där regler, normer och värderingar inverkar på barns inflytande och delaktighet. Via samtal görs barn delaktiga och ges inflytande. Slutsatsen är att förskollärares egen barnsyn och förhållningsätt påverkar hur barn görs delaktiga och hur mycket inflytande de ges.

Bakgrunn: Barn og ungdom som blir plassert i barnevernsinstitusjoner har større risiko for å ha usunne spisevaner og utvikle overvekt og fedme. For å legge grunnlaget for god helse og et aktivt liv skal barnevernsinstitusjonene dekke barn og ungdommenes grunnleggende ernæringsbehov. Holdninger og kunnskap om sunn mat blant ansatte kan påvirke mat- og måltidsstilbudet på barnevernsinstitusjonen. Hensikten med studien er å utforske praksis og holdninger rundt kosthold og ernæring blant ansatte i barnevernsinstitusjonene, og ungdommenes medvirkning og deltagelse i måltidene. Metode: I oppgaven ble det benyttet kvalitativ metode. Det ble gjennomført 13 individuelle dybdeintervju med ansatte i ulike barnevernsinstitusjoner. Intervjuguiden var semi-strukturert og bestod av sju ulike tema. Intervjuene ble tatt opp, transkribert og analysert med tematisk analyse. Studien er godkjent av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. Resultat: Det er fastsatte rutiner rundt måltidene på de ulike barnevernsinstitusjonene. Middag er lagt opp som et samlingspunkt for ansatte og ungdommene. Det er ikke et krav for ungdommene å delta på felles måltider, og de har muligheten til å velge å trekke seg fra måltidene. Det er ulik oppfatning om sunn mat og varierende mat og ernæringskompetanse blant ansatte. Dette bidrar til å skape en variasjon i måltidssammensettingen som serveres på barnevernsinstitusjonene. Det blir ikke gitt strukturert informasjon om kosthold og ernæring til ungdommene, og det varierer mellom de ulike institusjonene hvordan ungdommene medvirker på menyplanlegging og ungdommenes deltagelse i handling av mat og matlaging. Konklusjon: Det bør innføres initiativer som kan bidra til å heve mat og ernæringskompetansen blant ansatte. Økt medvirkning og deltagelse i mat relaterte aktiviteter kan gi ungdommene mat og ernæringskompetanse som de trenger når de skal flytte ut fra barnevernsinstitusjonen og bo for seg selv. Medvirkning og deltagelse bør derfor i større grad prioriteres i de ulike barnevernsinstitusjonene.

Older adults, also known as the silver generation, are the new healthy generation. This generation has for many decades formed the basis for the prosperity found in Norway. The ageing population is growing rapidly in many countries around the world. The aim of this paper is to understand healthy active older adults’ interpretations of food and meals and their focus on food and future living. Nine CurroCus® group interviews, or fast focus groups, were conducted, lasting 37 to 56 minutes with an average of 45 minutes. Altogether, 76 persons from both genders participated, with an age span of 60 to 87 years, although participants were predominantly female (80%). The main findings indicated that older adults expect good overall experiences at nursing homes, including food and drink with good standards adapted to the individual’s needs and smaller apartments with common rooms for activities; they also actively use technology in their everyday lives. Future research should focus on areas such as user interaction strains around food in nursing homes and home residents, various measures for enabling the elderly to stay at home longer, and the mapping of combinations of food and medicines. In addition, different types of housing units should be better investigated.

Aims: As the proportion of elderly increases rapidly in all industrialised countries, more knowledge is needed on how to enable this group to stay active and live home longer in older years. In this study, importance of health-related aspects and eating contexts for daily food related behaviour is addressed. Methods: A quantitative web survey (N=782, 65-89 years) and an exploratory qualitative study (N=15, 67-84 years) were conducted among active home-living Norwegian older adults. Results: The study showed that health considerations such as changes in consumption of foods and ingredients influence eating behaviour for Norwegian older adults. Eating context was important for their daily routines and eating behaviour. Conclusion: This study focused on exploring how health aspects and daily routines influence eating behaviour of active home-living older adults. The results implicate that using the meal context as a venue for improving eating behaviour as well as providing information may be a way towards upholding health among less healthy and active older adults. The study was funded by the Norwegian Fund for Research Fees for Agricultural Products (FFL).

Leve hele livet beskrives som en reform for større matglede, og målet for myndighetene er å skape gode måltidsopplevelser og redusere underernæring blant eldre (Helse- og omsorgsdepartementet, 2018). For alle personer – både eldre og yngre – er kosthold, mat og måltider viktig. Mat og måltider har innvirkning på helse og trivsel og er en sentral del av hverdagen, og mange eldre synes det er en av dagens viktigste begivenheter. Mat og måltider har også en sentral plass i mange kulturelle aktiviteter og i et sosialt fellesskap. Et usunt kosthold er på sin side en av de viktigste risikofaktorene for sykdom og for tidlig død (Departementene, 2017; Helse- og omsorgsdepartementet, 2018). I kunnskapsoppsummeringen som ble gjort i forbindelse med utarbeiding av Leve hele livet-reformen slår forfatterne fast at mat og ernæring blant eldre i høyeste grad er satt på dagsordenen i Norge. Forfatterne refererer til et stort antall stortingsmeldinger, handlingsplaner, kostholdsanbefalinger, retningslinjer, veiledere og tiltakspakker som har blitt utarbeidet. Likevel viser det seg å være et stort gap mellom anbefalt praksis og utøvet praksis (Bøhn, Medbøen, Langballe, & Totland, 2017), og det er grunn til å tro at ikke alle eldre får ivaretatt sine grunnleggende behov for mat, ernæring og gode måltidsopplevelser (Helse- og omsorgsdepartementet, 2018).

SAMMANFATTNING Bakgrund. Födoämnesallergierna i Sveriges skolor ökar och allergiska reaktioner förekommer, men trots det saknas nationella riktlinjer om rutiner för hur insamling och kommunikation om elevernas födoämnesallergier ska skötas i kommunerna. Den ökade mängden specialkoster gör skolmåltiden dyr och många kommuner kräver därför läkarintyg trots att skolan skall servera näringsrik kost till alla och vara kostnadsfri enligt lag. Syfte. Att utforska olika kommuners kommunikationsrutiner mellan berörda parter inom skolorganisationen angående elevers födoämnesallergier, vilka riktlinjer som finns och om skolornas kommunikationsrutiner motsvarar de önskemål myndigheterna har. Metod. I denna studie genomfördes 30 semistruktuerade kvalitativa intervjuer i tolv skolor i nio kommuner av olika storlek. För att få ett så brett underlag som möjligt hade de stor socioekonomisk spridning och var väl fördelade i Sverige. Datamaterialet bearbetades med kvalitativ innehållsanalys. Resultat. Studien visar på stor spridning av kommunernas kommunikationsrutiner och att enhetliga rutiner för kommunikationen inte fanns inom de undersökta skolorganisationerna. Vid de tillfällen det fanns allvarliga allergier bland eleverna fanns det tydliga rutiner för hur dessa skulle hanteras. Vid mindre allvarliga allergier saknades ofta fungerande kommunikationsrutiner vilket gjorde att det faktum att födoämnesallergier omfattas av sekretessregler utgjorde ett hinder för att kunna säkerställa de födoämnesallergiska elevernas säkerhet. Slutsats. Det behövs nationella riktlinjer för kommunikationsrutiner mellan berörda parter inom skolorganisationen angående elevers födoämnesallergier. I dessa riktlinjer bör det framgå vem som ansvarar för det lokala informationsflödet och hur det ska fungera. Det bör även framgå om läkarintyg skall uppvisas och att kostnaden för läkarintyg i så fall inte skall läggas på individen. Dessutom bör ett ställningstagande göras om huruvida födoämnesallergier skall undantas från sekretessreglerna inom skolorganisationen.

Syftet med studien var att synliggöra pedagogernas sätt att kommunicera med barn, som inte har svenska som förstaspråk, vid måltider. Detta har vi studerat genom observationer på en mångkulturell förskola vid lunch och mellanmål. Vid vår studie observerade vi två pedagoger och deras sätt att kommunicera med fyra barn i fyra–fem årsåldern vid måltider. Resultatet visade att pedagoger är öppna till kommunikation med barn vid måltider och börjar dialogen kring ämnet mat och utifrån det leds diskussionen vidare utifrån barnens intresse. Olika begrepp, frågor och inkludering av barn som sitter på samma bord är några av språkstimulerande sätt när det gäller kommunikationen. Däremot upptäckte vi att det saknas möjlighet för användning av flera språk under måltiderna. Vidare konstaterade vi också att även kroppsspråket användes i kommunikationen genom “ramsan” där barn gör rörelser samtidigt som de sjunger. Förskoledidaktik

Sunde mad- og måltidsvaner kan være med til at fremme og bevare et godt fysisk og mentalt helbred livet igennem og kan også blandt børn og unge være af betydning for læringsforudsætninger, trivsel og sociale tilhørsforhold. Mange børn og unge i Danmark efterlever ikke de officielle danske kostråd, og forekomsten af overvægt har været et stigende problem frem til for 10-15 år siden, hvorefter udviklingen er stagneret – dog stadig, med stor social slagside. Usunde mad- og måltidsvaner er en væsentlig årsag til (svær)overvægt, som ifølge WHO er en af de største trusler mod folkesundheden. I tillæg hertil har en relativ stor andel af danske børn og unge problemer med caries og syreskader i tænder pga. sukkerforbrug og stort indtag af sukkersødede læskedrikke. Denne statusartikel er baseret på en rapport fra Vidensråd for Forebyggelse, der giver overblik over status og udvikling i 3-18-åriges kostvaner og kortlægger, hvilke sundhedsfremmende indsatser, der dokumenteret kan forbedre mad-og måltidsvanerne i aldersgruppen.

Kronik i Politiken

Artiklen præsenterer en diskurs analytisk undersøgelse af danske kommuners kostpolitikker. Formålet med studiet er at kortlægge kommunernes forhandling af mangfoldighed og den måltidspædagogiske opgave, hvilket udgør et arbejdsredskab for pædagogerne i kommunale dagtilbud. Studiet er baseret på en Laclau og Mouffe (1985) diskurs analyse. Studiet viser, at der ikke findes en entydig fælles forståelse af mangfoldighed og den måltidspædagogiske opgave i danske kommuner. Kommunernes forskellige tilgange og forhandlinger af den måltidspædagogiske opgave optræder i et kontinuum mellem en nationalkonservativ yderpol og en kosmopolitisk yderpol. The article presents a discourse analytical exploration of Danish Municipal meal guidelines. The purpose of the study is to map the municipalities' negotiation of diversity and the pedagogical meal assignments, which constitutes a tool for practitioners in municipal preschools. The study is based on a Laclau and Mouffe (1985) discourse analysis. The study indicates that there is no clear common understanding of diversity and the pedagogical meal assignment in Danish municipalities. The Municipalities' different approaches and negotiations of the pedagogical meal assignment appears in a continuum between a national conservative pole and a cosmopolitan pole.

Bakgrund Inflammatoriska tarmsjukdomar är kroniska och kräver kontinuerlig kontakt med sjukvården. Syfte Att utforska individers upplevelser kring hur deras inflammatoriska tarmsjukdom påverkat deras liv med inriktning på mat och måltider och hur de upplevt bemötandet och stödet från närstående och sjukvårdspersonal. Metod Sju kvalitativa intervjuer med semistrukturerad frågeguide genomfördes. Intervjuerna spelades in och transkriberades ordagrant. Datainsamlingen analyserades med en kvalitativ innehållsanalys. Resultat Resultatet delades in i fyra kategorier: Min kropp påminner mig om min sjukdom, maten och måltiderna behöver anpassas, acceptera och vara öppen med min sjukdom och bemötandet och stödet från närstående och sjukvården är viktigt. Sjukdomarna var påtagliga även i remission och påverkade deltagarna fysiskt, emotionellt och psykosocialt. Majoriteten rapporterade att de inte kunde äta och dricka allt och att måltiderna innebar mycket planering. Stödet från de närmaste och sjukvården beskrevs viktigt och många hade accepterat att de hade en kronisk sjukdom. Deltagarna var öppna med sin kroniska sjukdom men det fanns tillfällen när de dolde sitt tillstånd. Bemötandet och stödet från familjemedlemmar, vänner och kollegor beskrevs överlag som positivt men inte från vårdpersonalen. Slutsats Maten var viktig i sociala sammanhang och måltiderna kunde bli en utmaning då de innebar mycket planering och anpassningar. Utifrån deltagarnas perspektiv behöver vårdpersonalens bemötande förbättras. Det är också viktigt att denna patientgrupp blir erbjudna kontakt med en dietist som är specialiserad inom gastroenterologi. Det behövs en ökad kunskap och förståelse för dessa sjukdomar både inom sjukvården och i samhället. Sjukdomarna syns sällan på utsidan och det är viktigt att bryta tabun kring magtarmbesvär. Background Inflammatory bowel diseases are chronic and require continuous contact with the healthcare. Objective To explore individual’s experiences of how their inflammatory bowel disease affected their daily life focusing on food and meals and how they experienced the support from next of kin and healthcare professionals. Method Seven qualitative interviews with a semi-structured interview guide were conducted. The interviews were recorded and transcribed accurately word for word. The data collection was analyzed using a qualitative content analysis. Results The results were divided into four categories: My body reminds me of my illness, the food and meals need to be adapted, accept and be open with my illness and the treatment and support from next of kin and healthcare is important. The diseases were noticeable even in remission and affected the participants physically, emotionally and psychosocially. The majority reported that they could not eat and drink everything and the meals meant a lot of planning. The support from those nearest and healthcare was described as important, and many had accepted that they had a chronic disease. The participants were open with their chronic disease but there were occasions when they concealed their condition. The treatment and support from family members, friends and colleagues was generally described as positive but not from the healthcare professionals. Conclusion The food was important in social context and the meals could be a challenge as they often required a lot of planning and adaptations. Based on the participants’ perspective, the treatment from healthcare professionals needs to be improved. It is also important that this patient group is offered contact with a dietician who is specialized in gastroenterology. There is a need for increased understanding of these diseases both in health care and society. These diseases are rarely visible on the outside and it is important to break taboo around gastrointestinal disorders.

Innledning Et globalt engasjement for ernæring og ernæringstiltak kommer fra FN og WHO: i form av konkrete og ambisiøse målsetninger som tar sikte på å bedre helsesituasjonen hos verdens befolkning, og sørge for lik fordeling av resurser. Barn og unge er en del av befolkningen som har fått spesielt fokus, og tiltak rettet mot måltider i skolen er et satsningsområde. I Norge er hovedsakelig skolemåltidet basert på medbrakte matpakker, mens det er i landets skolefritidsordninger det eventuelt lages og serveres et måltid. De enkelte skoleeierne (kommunene) står fritt til å stille krav og forventinger til et SFO-tilbud, og det blir opp til SFO-ansatte og skoleledelse å utforme det tilbudet de ønsker til sine elever. Det er gjort få studier som ser på SFO-tilbudet som helhet og det er færre som går inn i hvordan måltidene organiseres og hva disse inneholder. I 2015 ble revidert utgave av Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen utgitt. Del 1 av retningslinjene omhandler grunnskolen og SFO, og skal være et hjelpemiddel for ansatte i skolen og SFO. Denne studien undersøker retningslinjens posisjon og bruk i SFO og på hvilken måte de ansatte forstår begrepene «fullverdig», «variasjon» og «miljøvennlig praksis»/«bærekraft» som her er ansett som sentrale for å sette sammen og servere kvalitetssikrede måltider. Innledningsvis undersøkes dagens måltidspraksis i SFO og hvilke muligheter og utfordringer som SFO-ansatte opplever i forbindelse med måltidet. Avslutningsvis har studien sett på hva de SFO-ansatte mener at de behøver for å øke kvaliteten på sitt måltidstilbud i tråd med retningslinjen. Metode Kvalitative semistrukturerte intervjuer ble brukt som metode i denne studien for å kunne belyse forskningsspørsmålene. Utvalget bestod av 11 SFO-avdelinger fordelt på seks kommuner i studieperioden høst 2017 til våren 2018. Avdelingene varierte i størrelse, beliggenhet og hadde ulike forutsetninger i forhold til fasiliteter, pris og tilbud. Analysene ble gjennomført basert på metodene kvalitative beskrivelse (QD) og rammeverksmetoden (FM). Resultater Studiens deltakere var SFO-ledere og to baseledere som hadde det overordnede ansvaret for matserveringen. De fleste var i alderskategorien 40-49 år og hadde gjennomsnittlig nesten ti års erfaring fra arbeid i SFO. De aller fleste hadde utdanning innen arbeid i skole eller arbeid med barn og unge. Så godt som ingen hadde formell ernæringskompetanse. De ansattes arbeidslengde i SFO førte til at flere hadde vært igjennom utviklingsfaser innen sin avdeling. Det ble dermed uttrykt frustrasjon over å ha jobbet opp en viss kvalitet på måltidet, for så å måtte redusere dette igjen. Gjennomgående ønsket de ansatte å opprettholde og servere et måltid de visste var bra for barna, og som de kunne være stolte av. Tilgjengelige resurser flere steder gjorde dette lite gjennomførbart. Måltidstilbudene bestod av flest kalde måltider (brød og pålegg, korn og melk, yoghurt o.l.) og noen ganger varme måltider (supper, grøt og andre enkle retter med pasta og ris) per uke. De ansatte ønsket å ha et måltid og fremhevet denne situasjonen som en viktig del av SFO. Måltidsituasjonen ble også eksemplifisert som en unik situasjon til flere pedagogiske aktiviteter. Hvilke muligheter og utfordringer de enkelte SFO-avdelingene hadde kunne gjenspeile seg i de ansattes kompetanse og samarbeid med ledelse, fasiliteter, økonomi og tilrettelegging. Hovedfunnene med hensyn til forståelsen av begrepene «fullverdig», «variasjon» og «miljøvennlig praksis»/«bærekraft» varmangetydige. Det virket som om disse begrepene var lite brukt når det kom til planlegning og servering av måltider. Begrepene lå derfor ikke til grunn for kvaliteten på måltidet i SFO. Ut i fra egen erfaring og tanker omkring måltidet som helhet i SFO kom deltakerne frem til to hovedkategorier av ønsker for hva de trengte for å kunne følge retningslinjene. Det var ønsker om tilrettelagte kurs og materiell konkretisert til bruk i den enkelte SFO og ønsker om tydelige krav og støtte fra skoleledelsen og –eier om at måltidet er viktig. Konklusjon Ansatte ønsket å tilrettelegge for måltider av god kvalitet på sin SFO-avdeling. Forståelsen av hva som er et fullverdig, variert eller miljøvennlig/bærekraftig måltid varierte og kan være medvirkende til at kvaliteten på måltidstilbudet og valg av matvarer også varierte. Det virker til å være et behov for kompetanseøkning blant ansatte omkring teoretisk og praktisk kunnskap om mat og ernæring. Økt tilgjengelighet av sammenfattede retningslinjer ansatte forstår og med enkle tips de ansatte har mulighet til å gjennomføre virker også viktig. Fra denne undersøkelsen ser det ut til at retningslinjer, kurs og materiell konkretisert til SFO vil kunne gi mestringsfølelse og kunne øke motivasjon omkring kvalitetssikring av måltidstilbudet på SFO-avdelinger.

Background: The aim of palliative care is to keep the quality of life by integrating a person-centered care at the end of life. Palliative care and hospice care do not focus only on symptoms and medication. Self-esteem, dignity and support were major components for the patient at the end of life. Aim: The aim of this study was to describe how palliative care is given at a hospice in a developing country. Method: The used method was a qualitative participant observation study. The participants were health care staff at a hospice, they were chosen before the study began. The observation took place three times per week for six weeks. The researcher intertwined volunteering and observing at the same time. The data was analyzed with a qualitative content analysis. Result: The study resulted in six categories: environment, nursing records, nursing care, infection control and meals. Conclusion: The conclusion was that nature and safety had a big impact on the environment. The health care staff worked as a team to fulfill their goals. Bakgrund: Syftet med palliativ vård är att hålla välbefinnandet genom att integrera en personcentrerad vård i livets slutskede. Palliativ vård och hospicevård fokuserar inte bara på symptom och medicinering. Självkänsla, värdighet och stöd är viktiga komponenter för patienten i livets slutskede. Syfte: Syftet med denna studie var att beskriva hur palliativ vård ges på ett hospice i ett utvecklingsland. Metod: Den använda metoden var en kvalitativ deltagande observationsstudie. Deltagarna var vårdpersonal på ett hospice, de valdes innan studien började. Observationen ägde rum tre gånger per vecka i sex veckor. Forskarna sammanflätade volontärarbetet och observationen samtidigt. Uppgifterna analyserades med en kvalitativ innehållsanalys. Resultat: Studien resulterade i sex kategorier: miljö, omvårdnads register, omvårdnad, infektionskontroll och måltider. Slutsats: Slutsatsen var att natur och säkerhet hade stor inverkan på miljön. Vårdpersonalen arbetade som ett team för att uppfylla sina mål.

Bacheloroppgave i barnehagelærerutdanning, Høgskolen i Innlandet, 2018. Norsk:Tema for denne bacheloroppgaven er de yngste barnas medvirkning i rutinesituasjoner i barnehagen. Oppgaven tar for seg hvilke forståelse barnehagelærere har for ettåringers muligheter for medvirkning under måltider. Barns rett til medvirkning er lovfestet gjennom FNs barnekonvensjon, barnehageloven og rammeplan, og teori fra Berit Bae er denne oppgavens grunnlag for hva denne medvirkningen betyr i et relasjonelt perspektiv. Gjennom kvalitativt intervju, viser funnene at den praktiske gjennomføringen av de yngste barnas medvirkning omtales som utfordrende i møtet med deres faglige forståelse. Funnene viser også at ettåringenes kroppslige kommunikasjon står i fare for å bli oversett i den travle barnehagehverdagen. English: The topic for this bachelor assignment is the youngest children’s participation in routine situations in childcare centre. This assignment takes into account what kind of understandings kindergarten teachers have for the one-year olds opportunities for participation during meals. Children’s right to participate is statutory by the UN Convention on the Rights of the Child, the Kindergarten Act and the Framework Plan, and the theory from Berit Bae is the basis for this task for what this participation means in a relational perspective. Through qualitative interviews, the findings show that the practical implementation of the youngest children's participation is referred to as challenging in the face of their academic understanding. The findings also show that the nonverbal communication of one-year-olds is at risk of being overlooked during hectic days in the childcare centres.

Problemstilling: Hva er det som preger de ansattes kommunikasjon med de yngste barna i måltidssituasjon? bachelor-v2018

Manglende viden om madens kvalitet, måltidets rammer, funktionsevne og livskvalitet blandt ældre i eget hjem danner baggrund for denne afdækning. I rapporten undersøges ældres selvvurderede ernæringsstatus og madrelateret funktionsevne, samtidig med at de ældres tilfredshed med madens kvalitet, ønsker til madservice, meninger om måltidets rammer og madrelateret livskvalitet undersøges. 1041 spørgeskemaer besvaret af ældre 65+ år bosiddende i eget hjem i 6 danske kommuner ligger til grund for undersøgelsens resultater. Resultaterne viste stor tilfredshed med madens kvalitet og god funktionsevne i forhold til borddækning, anretning, opvarmning og indtagelse af måltidet. En stor andel af alle ældre fandt socialt selskab med familie og venner under måltidet attraktivt, og mange enlige ældre fandt det attraktivt at spise alene. Få ældre deltog i madfællesskaber, og for mange ældre lød begrundelsen: føler ikke behov for det. En relativ høj madrelateret livskvalitet for alle ældre blev angivet. Denne viden kan bruges til udarbejdelse af nye studier eller anbefalinger indenfor ældreområdet.

Master i psykisk helsearbeid Introduksjon: På mange rusbehandlingsinstitusjoner spiser ansatte og pasienter sammen, men ofte har man ikke et bevisst forhold til hva fellesskapet rundt måltidene kan bety. Måltider kan skape fellesskap i familier, blant venner, kollegaer og på institusjoner. Mennesker som har vært rusavhengige lenge, har ofte opplevd å stå utenfor slike fellesskap. I denne studien har man undersøkt hvilken betydning fellesskapet rundt måltider kan ha på en rusbehandlingsinstitusjon. Metode: Kvalitativ metode egnet seg for å undersøke dette. Tre pasienter og tre ansatte på en rusbehandlingsinstitusjon ble intervjuet om opplevelser knyttet til fellesskapet rundt måltidene. Materialet ble deretter analysert hjelp av tematisk analyse. Funnene fra analysen ble så diskutert i lys av relevant teori. Funn: De tre hovedtemaene fra den tematiske analysen er: • Måltidets spesielle egenskaper: Disse er knyttet til at måltidet oppleves som en naturlig setting, maten som serveres og at måltidene gir hverdagen struktur. • Hverdagslig samvær: De dagligdagse samtalene, humoren, omsorg og inkludering som både ansatte og pasienter bidrar med, er viktig for å skape hverdagslig samvær og opplevelsen av det. I dette hverdagslige samværet blir man kjent på en annen måte enn i grupper og samtaler, og informantene beskriver hvordan relasjonene blir annerledes og bedre. I det hverdagslige samværet opplever pasientene seg akseptert for den de er, og som likeverdige mennesker. • Faglig bevissthet: De ansattes faglige bevissthet i fellesskapet rundt måltidene ble tydelig i intervjuene. Det ser ut som denne bevisstheten skaper en god ramme rundt det hverdagslige samværet. Konklusjon: Fellesskapet rundt måltider på en rusbehandlingsinstitusjon har betydning ved at det skaper en opplevelse av hverdagslig samvær. Det får betydning ved at relasjonene mellom ansatte og pasienter blir bedre. Dette kan også få positiv effekt på den konkrete behandlingen. I tillegg får det betydning ved at pasientene opplever seg likeverdige og akseptert for den man er. Noe som kan virke positivt på pasientenes selvbilde. Introduction: At drug rehabilitations centres, patients and employees enjoy their meals together, but often without considering the value of companionship. Meals may create community in families, among friends, between colleagues and also at institutions. People who have been addicted to drugs for a long time have often experienced exclusions from such communities. This study´s scope has been to examine what significance community and fellowship might have in communal meals at a drug rehabilitation centre. Methodology: Qualitative method has been appropriate for this study. Three patients and three employees at a drug rehabilitation centre have been interviewed about their experiences connected to community around meals. This material has been analysed by thematic analysis. The findings in this study were later discussed in light of relevant theory. Findings: The three main themes from this thematic analysis are: • The meal’s distinctive characteristics: First, the experience of the meal as a natural setting; second, the food being served; and finally, that the meals themselves provide structure to the day. • Informal interaction situations: Informal conversations, humour, comfort and inclusion – which both employees and patients contribute to – are all important factors for creating an atmosphere and an experience of community. Relationships improve and it is also easier to get to know one-another through daily community practices; which is often the case compared to situations with only groups and therapeutic conversations. Through daily community situations, patients experience increased acceptance for who they are, and also as equals. • Professional awareness: The professional awareness and responsibility of creating good community in and around meal situations were apparent in the interviews. It appears that this professional awareness creates a good situation around the daily community. Conclusion: Community around meals at drug rehabilitation centres have importance by creating an experience of normal daily interaction. Community around meals contribute to improving relationships, and when these improve they lead to better therapeutic relationships. In addition, community leads to improved self-esteem, and well-being among patients. It follows that patients will feel more accepted for whom they are, and also a greater sense of equality.

Inledning I Sverige har matkulturen länge vilat på en tradition som kretsat kring kött då det ansetts som den viktigaste delen av en måltid. Samtidigt har populationen av unga som väljer bort kött ökat de senaste åren. Men när valet görs när en ung människa fortfarande bor hemma påverkas inte bara denne själv utan hela familjen, och i synnerhet föräldrarna. Syfte Att undersöka hur en tonårings vegetariska kostval påverkade familjens måltidsprocess och hur föräldrarna upplevde de eventuella förändringar som uppstod. Bakgrund Den forskningsbakgrund som använts för studien var matkultur och kommunikation, livsmedel sam nutrition och hälsa - varför äter vi som vi gör, vad innebär måltidsprocessen och hur påverkar valen vårt välbefinnande? Material och metod Semistrukturerade grupp- och telefonintervjuer med föräldrar och tonåringar med kvalitativ innehållsanalys efter Graneheim och Lundman. Resultat Föräldrarna uttryckte samma initiala oro för deras barns näringsintag och deras egen okunskap kring att laga vegetarisk mat. De tog samtidigt ansvar och såg till att hjälpa barnen lösa det genom att själva ta reda på mer. Även om familjerna tidigare haft liknande måltidsmönster var det skillnad på hur omfattande omställningen blev. De upplevde att tonåringarna engagerat sig mer och blivit bättre på att laga sin egen mat. Slutsats Med bakgrund i aktuell forskning visar denna studie på tendenser att en omfattande ändring av kostval kan påverka flera faktorer i en familjs måltidsprocess, men att mer forskning behövs på ämnet för att förstå detta närmare., Introduction Sweden has a strong tradition regarding meat, as it has been the most important part of a meal. At the same time, the population of young people choosing to remove meat from their diet has increased in later years. But, when a young person that still lives with their family makes this choice, it not only affects their own life but also the whole family, especially the parents. Purpose To analyze how a teenager’s vegetarian food choice affected the family meal process and how the parents experienced the possible changes. Background The research background used for the study was food culture and communication, foods, as well as nutrition and health - why do we eat as we do, what is included in the meal process, and how do our choices affect our wellbeing? Material and method Semi-structured interviews in group and by phone with qualitative content analysis according to Graneheim and Lundman. Results The parents expressed the same initial concern for their children's nutrition and their own ignorance when it comes to vegetarian food. At the same time, they felt their responsibility and made sure to help the children solve it by finding out more for themselves. Although the families previously had similar meal patterns, there was a difference regarding how extensive the changes were. The parents experienced that their teenagers became more involved and better at cooking. Conclusion Based on current research, this study shows that extensive change in diet choices can affect several factors in the family meal process, but also that more research on the subject must be done to get better understanding.

In Sweden, as most parts of the world, the proportion of elderly is increasing. Thenumber of the elderly will shortly exceed the number of younger people. Between2010 and 2030, the number of Europeans aged over 65 will rise by nearly 40%.According to the UN, the increase in life expectancy is mainly due toimprovements in nutrition and hygiene. The growing number of older peopleposes major challenges, but also opportunities for society, business andentrepreneurship.Health issues, primarily food, and quality of life are in focus and strongly relatedto autonomy. It should be possible to live an active and independent life, andpossible to make independent choices, regardless of age, disease and disability.This adds to Quality of Life! To achieve this we created a project in collaborationbetween partners from academia, research institutes, business, industry andsociety. The idea was in a first step to identify target groups along with their needsand desires. Then to design foods and meals adapted to the elderly’s needs andpreferences. Further to develop packaging of the meals that can be used forinformation as well as in the distribution chain. The project invented value chainsfor different types of ordering and distribution of the foods and meals as well as toinclude waste management. The outcome of the project are new knowledge aswell as food products available on the market and other products soon ready to beput on the market.

Bakgrund Den svenska förskolan ska enligt läroplanen främja barns utveckling på många sätt. Ett sätt att utöka lärandet i verksamheten är att använda sig av pedagogiska måltider och på så vis implementera läroplanens olika delar även i måltidssituationerna. Syfte Att undersöka hur läroplanen integreras i förskoleverksamhetens måltidssituationer genom att utforska hur förskolepersonal arbetar och tänker kring den pedagogiska måltiden. Metod Fem intervjuer med förskolepersonal genomfördes i Umeå med hjälp av en semistrukturerad frågeguide. Intervjuerna spelades in och transkriberades ordagrant för att sedan analyseras med kvalitativ innehållsanalys. Resultat Den pedagogiska måltiden användes och olika pedagogiska strategier för detta beskrevs, som till exempel matematik med potatisar. På grund av tidsbrist var detta dock inte alltid möjligt att göra fullt ut i alla måltidssituationer och det var därför främst under luncherna som planerad pedagogisk verksamhet pågick. Huvudmålet var att främja barnens utveckling och inflytande genom att stötta dem att klara av måltidssituationerna så självständigt som möjligt. Barnens inflytande över sin måltid var viktigt, och än viktigare var det förhållningssätt som informanterna förmedlade till barnen. Inför barnen försökte informanterna hålla sina egna åsikter och tankarna om den mat som serverades, till exempel kvaliteteten, för sig själva. Slutsats Informanterna såg måltiderna som ett tillfälle för pedagogisk verksamhet och ett sätt att implementera läroplanens delar. Tidsbrist och andra yttre faktorer var saker som kunde påverka och minska den pedagogiska insatsen kring vissa måltider. Barnens inflytande över och delaktighet i måltidssituationerna var ett sätt att utöka barnens självständighet och förmåga att kunna själv. Den pedagogiska måltiden uppfattades som en naturlig del av verksamheten men även som ett område värt att utöka längre fram.