Search

Temaet vi har valgt for oppgaven omhandler kaffebarmarkedet i Norge med hovedfokus på Oslo. Ideen er basert på vårt inntrykk av at kaffebarmarkedet i Oslo har blitt større og vokst frem som et urbant fenomen. Vi er også av den oppfatning at kaffebarer både er med på å definere Oslo sitt bybilde og vår generasjon. Av den grunn har vi undersøkt kaffebarmarkedet nærmere, og utviklet en analyse av dette markedet. Vi har avdekket hva som kjennetegner markedet og aktørene, samt identifisert hva som skal til for å lykkes som nyetablert. Vårt formål er å kartlegge de viktigste suksessfaktorene, som kan være fordelaktig å fokusere på i oppstartsfasen for å enklere lykkes i dette markedet. Forhåpentligvis vil resultatet kunne brukes av de som har lyst til å starte en kaffebar i Oslo, samt de som allerede driver en kaffebar i dag. Problemstillingen i oppgaven vår er følgende: «hva skal til for å lykkes som nyetablert kaffebar i Oslo?». For å hjelpe oss på veien mot svaret på denne problemstillingen har vi valgt å inkludere to forskningsspørsmål i oppgaven: «hva kjennetegner kaffebarmarkedet i Norge?» og «hvordan kan nyetablerte kaffebarer opparbeide seg et godt omdømme og en sterk merkevare overfor forbrukerne?». For å kunne besvare problemstillingen og forskningsspørsmålene har vi benyttet oss av både kvalitativ og kvantitativ metode i arbeidet, som i vårt tilfelle innebærer en markedsanalyse, en spørreundersøkelse og flere intervjuer. Å benytte oss av flere metoder for innhenting av data var i vårt tilfelle avgjørende for resultatene våre, da vi ønsket å finne ut hva som var viktigst for både tilbydere og eiere. Arbeidet med oppgaven har resultert i flere faktorer som er viktige for å lykkes som en nyetablert kaffebar, men det er spesielt fire faktorer som har gått igjen som viktige for både eiere og forbrukere. Disse fire faktorene er kaffekvalitet, service, atmosfære og beliggenhet. Dersom man som nyetablert kaffebar fokuserer på dette, i tillegg til å forstå hvorfor det er viktig – vil sjansene bli høyere for å lykkes som en kaffebar i Oslo.

I dette prosjektet har vi undersøkt hva som fungerer innenfor digital markedsføring. Bakgrunn for gjennomføring var at vi ønsket å lære mer om hvordan små bedrifter kan lykkes med sin digitale markedsføring. Innenfor dette vil vi fokusere på hvordan vi kan benytte teori innenfor reklame, markedsføring og merkevare til å belyse problemstillingen. Når vi skulle lage problemstilling ønsket vi å utforme noe som var tidsaktuelt og som kan være aktuelt for videre forskning. Med dette som bakgrunn ble problemstillingen: Hvilken type digital markedsføring merker små bedrifter best respons på og hvilken sammenheng har det med den digitale utviklingen? I dagens samfunn må man stadig følge med på endringer som skjer rundt seg på grunn av den konstante digitale utviklingen. For å svare på problemstillingen har vi benyttet en kvalitativ metode. Den kvalitative metoden gjør at vi kan intervjue små bedrifter om det aktuelle emnet. Resultatene av prosjektet skal vise hvilke verktøy små bedrifter har i den digitale verktøykassen. Av sosiale medier finner vi at Facebook er den mest brukte plattformen. Av type innhold finner vi at innhold som vekker følelser hos mottaker på bakgrunn av at det har et personlig preg gir best respons. Sammenhengen med den digitale utviklingen er at de store mengdene data man eksponeres for daglig og at det digitale er i konstant endring, gjør at man må dele noe personlig for å skinne gjennom mylderet.

I dette studiet undersøker vi hvilke faktorer som påvirker forbrukeres evne og villighet til å ta i bruk selvbetjeningssystemer. Vi undersøker også endring i kjøpsatferd som følge av Covid- 19-pandemien, og bruker resultater fra disse for å konkludere i vår problemstilling. Strukturen i oppgaven følger vår egenutviklede modell, basert på teori fra flere fagartikler og litteratur. Analysen og resultatene baserer seg på svar fra 802 respondenter fordelt på forskjellige aldersgrupper fra hele landet. Metoden vi tar i bruk er et bekvemmelighetsutvalg gjennom en nettbasert spørreundersøkelse, distribuert gjennom ulike sosiale medier. Fra disse kartlegger vi viktigheten av flere attributter, samt deres egne formeninger om endring i kjøpsatferden. Vi har også innhentet sekundærdata fra Meny AS, for å underbygge påstandene i studiet. Ved bruk av illustrasjoner som den overordnede modellen og enkle diagrammer, gir vi leseren gode forutsetninger for å forstå innholdet i både analysene og studiet i sin helhet. Gjennom grundige analyser ved hjelp av Excel og SPSS, vurderer vi økt mottakelighet for selvbetjening etter pandemien. Dette baserer vi på funn i analysene, der vi ser tydelige korrelasjoner mellom funksjoner ved selvbetjeningssystemet, samt ulike variabler tilknyttet personlige faktorer. Resultatene vi avdekker er interessante og åpner for videre forskning og utviklingsmuligheter hos Meny AS.

Hensikten med denne utredningen er å avdekke hvilke faktorer som er avgjørende for å skape lojale kundeforhold i bilbransjen, samt vurdere hvorvidt disse faktorene kan anvendes ved bruk av lojalitetsprogrammer. Det ønskes dermed å skape en økt forståelse for hvordan en bransje som kjennetegnes av høy konkurranse, lav kjøpshyppighet, og hurtig utvikling tilnærmer seg kundelojalitet. For å kunne besvare problemstillingen vil det først og fremst presenteres et teoretisk rammeverk bestående av teori som skal kontekstualisere lojalitetstemaet, og skape grunnlag for å kunne diskutere funnene mot problemstillingens målsetning. Det teoretiske rammeverket baserer seg på generell teori om kundelojalitet, lojalitetsprogrammer, og kjøpsprosessen. Utredningen anvender en kvalitativ metode som baserer seg på en induktiv tilnærming med en fenomenologisk tolkningstradisjon. Studien benytter en syv-stegs prosess egnet for intervjuundersøkelser. Datagenerering har dermed blitt gjennomført ved dybdeintervjuer og én fokusgruppe, og metodekapittelet skal redegjøre for samtlige veivalg knyttet til studiens metodologiske prosess. Dette kapittelet redegjør også for hvordan datamaterialet har blitt kodet, for å kunne presentere funnene i analysen. Studien tilstreber også en tydelig kobling mellom teori, empiri, og analyse som skal tilrettelegge for en relativt stødig gyldighet og pålitelighet. Studiens funn er hovedsakelig av lokal interesse, og har en begrenset generaliserings/overføringsverdi. Funnene viser at bilbransjen er en krevende bransje å bygge lojalitet i. Hyppige lanseringer og høy innovasjonsgrad ser ut til å være grunnlaget for denne lojalitetsbarrieren. Faktorene som viser seg å være avgjørende for kundelojalitet er hver enkelt forhandlers evne til å: tilby verdiskapende tilleggstjenester, være tilgjengelig overfor eksisterende kunder, og redusere kundens oppfattede risiko knyttet til bilkjøp og bilhold. Basert på studiens resultater skal en kombinasjon av disse tre faktorene, kunne legge til rette for lojale kundeforhold i bransjen. Til tross for at bransjen ser viktigheten av kundelojalitet, er det vist at lojalitetsprogrammer ikke er en hensiktsmessig tilnærming. Dette er hovedsakelig på bakgrunn av mulighetene forhandlerne har til å utnytte lojalitetsfaktorene til å oppnå enkelte av programmenes fordeler uten faktisk å anvende dem direkte i driften.

Bedrifter ser stadig etter gode virkemidler for å skape merkekjenneskap. Sponsing er et markedsføringsvirkemiddel som blir stadig mer brukt i dagens marked. Ulike aktører går inn for å sponse alt fra eventer, klubber og festivaler, til enkelte idrettsutøvere i håp om å skape merkekjennskap og positive assosiasjoner blant ulike målgrupper. En av de store aktørene innenfor sponsing i Norge er Red Bull. Red Bull er en av verdens største leverandører av energidrikk, som blant annet også eier et Formel 1-lag, 5 fotballklubber og et ishockeylag. Vi hadde et ønske om å utforske temaet sponsing og merkevaren Red Bull, og valgte på bakgrunn av dette å se på hvordan deres sponsorvirksomhet brukes som et markedsføringsvirkemiddel. Vi kom dermed frem til problemstillingen; «Hvordan bruker Red Bull sin sponsorvirksomhet for å forsterke og tilegne seg nye merkeassosiasjoner?» For å belyse denne problemstillingen har vi funnet frem relevant teoretisk rammeverk. Samtidig har vi gjennomført tre dybdeintervjuer som har gitt oss en dypere innsikt når det kommer til temaet. I denne studien har vi kommet fram til at Red Bull sin sponsorvirksomhet aktivt søker mot å sponse individuelle idrettsutøvere for å tilegne seg deres assosiasjoner. På veien hit har vi kommet frem til at det er noen generelle faktorer som bør ligge til grunn for en assosiasjonsoverføring, samt at klassisk betinging gir en forklaring på hvordan merkevaren og utøveren kan kobles sammen. Samsvar blir trukket frem som en viktig faktor når det kommer til responsen på et sponsorat. Når utøveren oppleves som like eller har egenskaper som passer til merkevaren, finner man gjerne et logisk samsvar. Et logisk samsvar vil gjøre at responsen fra kunder eller publikum blir bedre. Vi har også kommet fram til at samsvar er noe som burde ligge til grunn for et sponsorat, men at aktivering i større grad er viktig i et sponsorat. Gjennom våre funn har vi kunnet konkludere med at Red Bull har forsterket sine eksisterende, og tilegnet seg nye, merkeassosiasjoner. Det må allikevel påpekes at denne studien har svakheter som påvirker reliabiliteten, og vi kan derfor ikke generalisere resultatene.

Denne bacheloroppgaven har til hensikt å undersøke et allerede stort, men samtidig stadig voksende samfunnsproblem. En artikkel om bærekraftig utvikling på FN sine sider skriver at hvis alle mennesker skulle hatt samme konsum som en gjennomsnittlig innbygger i Norge, ville vi trengt 3,6 jordkloder (FN 2019). Samtidig blir Norge ofte omtalt som en ledestjerne innenfor bærekraft, med Oslo som Europas miljøhovedstad i 2019 (Oslo 2019). Med vår undersøkelse ønsket vi derfor å undersøke sammenhengen mellom konsumentenes grønne konsumverdier og deres grønne konsum, og om personlig økonomi eventuelt påvirker denne sammenhengen. I tilknytning til denne problemstillingen har vi fokusert nærmere på tidligere forskning om atferd og atferdsteorier, og hvordan dette kan knyttes opp mot grønt konsum og grønn atferd. Vi ønsket oss et størst mulig utvalg, og valgte derfor et deskriptivt design og kvantitativ metode når vi skulle samle inn data. Vi hadde totalt 258 respondenter, hvor kun 202 av disse fullførte hele undersøkelsen, vi har uansett valgt å inkludere alle svar i vår analyse. For å analysere data, samt teste våre hypoteser har vi brukt en multippel regresjonsanalyse i SPSS. For å undersøke om den moderatoren «personlig økonomi» ville påvirke forholdet mellom den uavhengige variabelen «grønne konsumverdier» og den avhengige variabelen «grønt konsum» brukte vi en utvidelse i SPSS kalt «PROCESS macro». Resultatene våre viste støtte for en av våre to hypoteser, i tillegg viste kontrollvariabelen «kjønn» seg som signifikant, og fortalte oss at forholdet mellom grønne konsumverdier og grønt konsum er sterkere hos kvinner.

Utgangspunktet for vår oppgave er den økende digitaliseringen i samfunnet, og markedsføringens rolle innenfor dette fenomenet. De siste årene har bedrifter sakte, men sikkert gått bort i fra tradisjonell markedsføring, og beveget seg inn i den digitale verden. Gjennom vår studie ønsket vi å kartlegge hvilken påvirkning digital markedsføring har på forbrukere, og derfor tar vår bacheloroppgave for seg hvordan generasjon X og generasjon Y sin kjøpsatferd påvirkes av digital markedsføring i forbindelse med netthandel. Gjennom valgt datainnsamlingsmetode ønsket vi å både avdekke hvordan de blir påvirket, samt om det foreligger eventuelle forskjeller i de to generasjonene. På bakgrunn av dette formulerte vi følgende problemstilling: «Hvordan har digital markedsføring påvirket kjøpsatferden til Generasjon X vs. Generasjon Y i form av hyppighet og impuls ved netthandel?» For å svare på problemstillingen benyttet vi oss av en kvalitativ studie basert på et eksplorerende fenomenologisk design. Innsamling av data ble gjort gjennom dybdeintervjuer, der informantene bestod av to utvalg: generasjon X, personer født mellom 1961 og 1979, og generasjon Y, personer født mellom 1980 og 1999. Formålet med intervjuet var å avdekke funn, som sammen med relevant teori, skulle danne grunnlaget for vår konklusjon. Oppgaven tar utgangspunkt i en forskningsartikkel som argumenterer for at generasjon Y er mer mottakelig for digital markedsføring enn generasjon X. Vår analyse viste at det er foreligger forskjell i de to generasjonene knyttet til hvordan digital markedsføring påvirker deres kjøpsatferd i form av hyppighet og impuls. Funnene viser at begge generasjoner handler hyppigere som følge av eksponering av ulike former for digital markedsføring, derimot er kun generasjon Y preget av impulsstyrte kjøpsbeslutninger som følge av eksponering. Dermed kan vi konkludere med at våre funn både samsvarer med og avkrefter teorien fra forskningsartikkelen.

Vi har i løpet av denne oppgaven gått igjennom hvordan et norsk cannabismarked kan bli regulert, samt sett på markedsføring og salg innenfor dette markedet. Dette har vi gjort 3 gjennom å se på ulike reguleringsmodeller i allerede eksisterende cannabismarkeder i tre ulike land, herunder Canada, Uruguay og USA. I tillegg vurderte vi nærmere noen allerede eksisterende reguleringsmodeller i Norge som vi anså som relevante for implementering i et potensielt cannabismarked, herunder tobakk, legemidler, alkohol og pengespill. Dette ble gjort gjennom å se på sekundærdata, samt informasjon gitt til oss av anonyme informanter. Under drøftingen av disse reguleringsmodellene kikket vi også på hvordan markedsføring og salg foregår, samt hvilke gråsoner som eksisterer innenfor disse områdene, for så å knytte dette opp mot marihuana. Videre gjorde vi rede for vår metodedel og hvordan denne egentlig skulle gjennomføres før Covid-19 inntraff, samt fortelle om de hindringer vi opplevde i forbindelse med dette. Når alt dette lå til grunne gikk vi videre til del 2 av oppgaven hvor arbeidet med å analysere og sammenligne innhentet data i del 1 begynte. Først drøftet vi rundt hvilke sektorer i det norske markedet et potensielt cannabismarked burde falle innenfor, basert på hvordan dette har blitt løst i de tre ulike landene vi så på i del 1, samt hvilke sektor de fire lignende markedene faller inn under i Norge. Videre gjorde vi utregninger og vurdering rundt størrelsen og potensialet på det norske markedet, blant annet ved å se på priselastisitet i det ulovlige markedet og gjennom en vurdering av dokumentet “Rusreformen - fra straff til hjelp”, for å kunne se på hvordan salg i et norsk cannabismarked vil kunne se ut, samt trekke dette opp mot salg i de fire ulike kategoriene tobakk, legemidler, pengespill og alkohol. Når dette lå til grunne kikket vi på hvordan markedsføringen i et norsk cannabismarked vil kunne se ut, både i offentlig, men også i privat sektor. Dette for å se på eventuelle fordeler og ulemper. Videre vil vi legge frem en konklusjon basert på funnene våre gjort i løpet av denne oppgaven.

I vår undersøkelse har vi forsket på hvilke faktorer som påvirker en selgers prestasjoner i Orkla House Care, som er ledende leverandør av kjente merkevarer til faghandelen. Modellens hovedpunkter støttes av flere forskningsartikler og fagbøker for å få en dypere teoretisk innsikt og forståelse. Vi har gjennomført en kvalitativ metode gjennom et casedesign og har utført seks dybdeintervjuer med erfarne selgere innen faghandelen. Empirien skal besvare vår problemstilling: «Hva påvirker selgers prestasjoner?». For å besvare og avgrense forskningen har vi ulike forskningsspørsmål som skal hjelpe oss å svare på problemstillingen. Faktorene vi undersøker er: empati, ego-drive, produktkunnskap og aktiv lytting. Videre vil vi presentere funnene gjennom analysering og drøfting av empiri. Her vil vi kartlegge dybdeintervjuene opp mot teorien vi har brukt i oppgaven. Dette vil gi oss forståelse og svar til problemstilling og forskningsspørsmålene vi har foretatt innledningsvis. Formålet er å se sammenhengen mellom selgers erfaringer, meninger og oppfatning på hvilke faktorer som påvirker deres prestasjoner. Alle faktorene viser å gi en positiv påvirkning på prestasjoner, bare i ulik grad. Ved utdypningen av undersøkelsen fant vi ut at produktkunnskap viste til stor variasjon i svarene fra respondentene. Gjennom empiri viste det seg at aktiv lytting har en sterk indirekte sammenheng med prestasjoner, mens empati har i større grad en direkte sammenheng. Funnene tilsier at ego-drive er den viktigste faktoren en selger bør ha for å oppnå prestasjoner i Orkla House Care. Som en avsluttende del i forskningen ser vi at utvalget av respondenter er for lite til å generalisere funnene. Empirien indikerer sterkt hvilke faktorer som påvirker selgers prestasjoner. Forskningen kan overføres til andre lignende bedrifter eller brukes som utgangspunkt til videre forskning. Ved hjelp av reliabilitet og validitet har vi kvalitetssikret forskningens funn.

Denne bacheloroppgaven har tatt utgangspunkt i den stadig økende bruken av og viktigheten influencere og influencer marketing har fått. Vi ønsket å studere i hvilken grad gitte egenskaper med utgangspunkt i et gitt produkt har påvirkning på en forbruker sin interesse for produktet, holdning til produktet og kjøpsintensjon. Med bakgrunn i dette utviklet vi følgende problemstilling: “Har en influencers egenskaper og samsvar mellom produkt og influencer påvirkningskraft på forbrukerrespons?”. I arbeidet med denne bacheloroppgaven har det blitt gjennomført en kvantitativ spørreundersøkelse. Denne ble distribuert via sosiale medier og ble besvart av totalt 309 respondenter. Undersøkelsen var et verktøy for å belyse vår problemstilling samt de tilhørende forskningsspørsmålene. Undersøkelsen tar utgangspunkt i de tre ulike influencerne Funkygine, Vegard Harm og Caroline Berg Eriksen og et fiktivt case. Resultatene viser at følgende egenskaper: troverdighet og attraktivitet i stor grad har påvirkning på forbrukeren sin respons på det presenterte produktet. Samsvar mellom influencer og produkt ble også bekreftet at var avgjørende for å stimulere forbrukeren sin respons på produktet. Resultatene kan trolig være relevante for både influencere og bedrifter som benytter seg av influencer marketing som en del av sin markedsføringsstrategi. Da det er begrenset kunnskap og forskning på dette temaet per i dag håper vi denne oppgaven vil føre til inspirasjon for videre forskning. Samtidig vil det være viktig å påpeke at resultatene kun er gjeldende for vårt case på undersøkelsestidspunktet og at undersøkelse omkring andre influencere og produkter vil kunne gi andre resultater.

TV2 sin entré i markedet med TV-serien “Hvor er Thea?” la grunnlaget for vår bacheloroppgave, og resulterte til at vi ønsket å analysere norske ungdomsserier og avgjørende elementer som ledet til popularitet og suksess. Formålet med oppgaven var å undersøke hva som avgjorde at en TV-serie oppnådde grad av popularitet og suksess, og hvilken rolle distributørene samt integrert markedskommunikasjon spilte i forhold til dette. Vi ønsket å undersøke på hvilken måte innovativt innhold kunne oppnå positiv eller negativ respons av markedet, og hva dette kunne lede til. Det teoretiske rammeverket i oppgaven er basert på tidligere forskning ved diffusjonsprosessen, kommunikasjonsformer, kvalitetsbedømmelse og integrert markedskommunikasjon. Vi har undersøkt hvilke effekter produsentskapt innhold kan ha på markedet, og hvilket forhold seerne danner til de ulike seriene. Dette ledet oss til problemstillingen: “Hva er det som gjør at et TV-program oppnår suksess, og hvilken rolle spiller integrert markedskommunikasjon fra distributørenes side?”. For å besvare problemstillingen har vi benyttet TV-seriene “Hvor er Thea?”, SKAM og BLANK som gjennomgående analyseenheter ved å analysere brukergenerert innhold, samt observasjon og over tid utviklet grafiske fremstillinger av seernes engasjement ved seriene. Ved hjelp av en kvalitativ undersøkelsesmetode benyttet vi et casestudie for å sammenligne seriene med hverandre, og undersøke om vi fant kausale årsakssammenhenger til forskningsspørsmålene. Vi undersøkte hvorvidt kunnskap, kvalitet, timing og ulike kommunikasjonsmetoder var avgjørende for seernes adopsjon av TV-seriene. Vi fant kausale årsakssammenhenger til alle forskningsspørsmålene basert på det teoretiske rammeverket, samt forskningen vi har utført på ulike digitale plattformer og fokusgruppeintervjuet. Avslutningsvis har vi drøftet kritikk til egen oppgave og forslag til videre forskning. Vi håper forskningen kan bidra til å belyse viktigheten av hvilken revolusjonerende effekt ungdomsserier kan ha på markedet.

Corporate Social Responsibility (CSR) er de aktivitetene bedriften bidrar med i samfunnet for å ta ansvar for omgivelsene rundt seg, utover det som er lovpålagt. Bakgrunnen for oppgaven vår er at denne typen markedsføringstiltak- i form av støtte til en samfunnssak, har nærmest blitt en nødvendighet for mange virksomheter og hvordan forbrukeren responderer på dette er avgjørende for enhver bedrift. Vi ønsker gjennom oppgaven å undersøke hvordan CSR påvirker forbrukerens holdninger til merkevaren, og om dette modereres av fit. Med fit menes grad av samsvar eller kongruens mellom bedriften og den veldedige saken. Oppgavens problemstilling lyder dermed som følger: “Har CSR en positiv effekt på forbrukerens holdninger til merkevaren, og modereres denne effekten av fit mellom bedriften og den veldedige saken?”. På bakgrunn av eksisterende teori ble det utledet to hypoteser ut fra problemstillingen, H1: “Forbrukernes holdninger til merkevaren påvirkes positivt av at bedriften tar samfunnsansvar” og H2: “Høy grad av fit mellom samfunnsansvar og merkevaren fører til mer positive holdninger til merkevaren enn hva lav fit vil”. Teorifundamentet vårt er basert på artikler og forskning som belyser at CSR vil ha en positiv effekt på forbrukerens holdninger til merkevaren, og at denne effekten vil bli mer positiv når det er oppfattet en naturlig fit mellom bedriften og den veldedige saken. Vi brukte eksperimentell metode for å kunne avkrefte eller bekrefte hypotesene. Eksperimentgruppene ble presentert for enten et høy fit- eller et lav fit-stimuli gjennom Norges Blindeforbund sitt samarbeid med Specsavers eller Stormberg. Vi benyttet oss av Enveis-ANOVA analyse for å teste H1. Resultatene fra denne analysen støtter hypotese 1, da vi ser at eksperimentgruppene har sterkere holdninger til merkevarene enn det kontrollgruppene har. I tillegg viser analysen at Specsavers (høy fit) har en større endring i holdningene enn det Stormberg (lav fit) har, noe som gir en indikasjon på at H2 stemmer. Dette testes videre i en moderatoranalyse, som viser at det er en signifikant interaksjonseffekt. På grunnlag av funnene fra analysene kan vi gi støtte for begge våre hypoteser.

I denne studien har vi undersøkt i hvilken grad en emballasje kan påvirke forbrukeren. Oppgaven fokuserer på hvordan emballasjens preg av luksus påvirker forbrukerens smaksopplevelse og betalingsvilje. Videre ble det tatt hensyn til respondentenes designfølsomhet, som kan være tenkt å ha en innvirkning på emballasjens påvirkningskraft. Begrepet omfatter betydningen visuell estetikk har for en bestemt forbruker i han eller hennes relasjon med et produkt. Det teoretiske rammeverket ble brukt til å utvikle fire hypoteser som skal belyse oppgavens problemstilling: “Hvordan kan emballasje påvirke forbrukerens smaksopplevelse og betalingsvilje?” For å teste hypotesene ble det benyttet en kvantitativ forskningsstrategi med et eksperimentelt undersøkelsesdesign. Det ble gjennomført et laboratorieeksperiment i klasserom og grupperom, med studenter og ansatte ved Høyskolen Kristiania som deltagere. Resultatene fra analysene viser at emballasjens preg av luksus har en signifikant påvirkning på forbrukerens smaksopplevelse og betalingsvilje. Effekten er størst på forbrukerens betalingsvilje. Vi fant ingen signifikante modererende effekter av designfølsomhet. Dette tyder på at effektene våre er relativt generelle og i liten grad påvirket av forbrukernes individuelle følsomhet for emballasjedesign.

Utgangspunktet for denne bacheloroppgaven kommer fra vår interesse for påvirkningen forbrukere blir utsatt for gjennom sosiale medier. Vi ønsker at bacheloroppgaven skal handle om Robert Cialdini sine påvirkningsprinsipper og hvordan disse kan implementeres gjennom influencer marketing. Cialdini har utviklet universale påvirkningsprinsipper som han gjennom vitenskapelig forskning har systematisert i seks kategorier (Cialdini 2011, 11). I Norge anvender stadig flere bedrifter seg av influencer marketing (Fossbakken 2018). Bedrifter benytter seg av såkalte opinionsledere for å reklamere for produkter og tjenester gjennom sosiale medier. Vi ønsker derfor å fordype oss i disse fenomenene og har av den grunn kommet frem til følgende problemstilling: “Hvordan vektes Cialdinis påvirkningsprinsipper når følgere betrakter opinionsledere?”. For å besvare problemstillingen ble det utformet to hypoteser: H1: Det er ingen signifikant forskjell mellom påvirkningsprinsippene til Cialdini når de blir benyttet i influencer marketing . Formålet med hypotese 1 er å avkrefte at det ikke er en signifikant forskjell mellom påvirkningsprinsippene. Videre ble hypotese 2 utviklet og er direkte knyttet opp mot vår problemstilling og vektingen av prinsippene. H2: Enkelte av påvirkningsprinsippene vil ha en sterkere effekt enn andre når de blir benyttet i Influencer Marketing. Det blir benyttet kvantitativ forskningsmetode for å oppnå en større bredde i oppgaven. Vi utformet en spørreundersøkelse med tverrsnittsdesign. Hensikten med spørreundersøkelsen var å se hvordan påvirkningsprinsippene benyttet gjennom influencer marketing påvirker hvordan en følger betrakter en opinionsleder. Undersøkelsen resulterte i 157 respondenter. Gjennomføringen av analysen resulterte i forkastelse av hypotese 1. Våre funn viser at det er en signifikant forskjell mellom påvirkningsprinsippene når de benyttes i influencer marketing. Vi hadde ikke støtte i våre data til å foreta en vurdering av prinsippet like og bli likt, og måtte eliminere dette fra hypotesetesting.Videre testet vi hypotese 2 hvor vi observerte hvilke av prinsippene som har sterkere effekt enn andre. Vi fikk støtte til hypotese 2 og kom frem til følgende rangering: 1.Autoritet 2. Indre konsistens 3. Sosiale bevis 4. Gjensidighet 5. Knapphet

Høsten 2017 begynte arbeidet med å kartlegge temaet til bacheloroppgaven. Med grunnlag i egen interesse falt valget innenfor forbrukeratferd og markedsføring. Fra dette utgangspunktet og i tråd med veileder, lyder problemstillingen: Påvirkes merkevarens oppfattet kvalitet og forbrukerens kjøpsintensjon av butikkens prisimage ved salg av eksklusive merkevarer, og vil materialistisk forbruk moderere dette forholdet? Teorikapittelet starter med å belyse begrepet merkevare, der fokuset er merkevarer som kjennetegnes som eksklusive ut i fra høy prissetting, høy kvalitet og differensiering. Dette sees i sammenheng med butikkens prisimage, som dannes ut i fra faktorer som pris, sortiment og kundebaserte drivere. Videre diskuteres aspekter ved oppfattet kvalitet og forbrukernes kjøpsintensjon. Når det kommer til materialistisk forbruk tar vi utgangspunkt i Veblen sin teori. I tillegg belyses kjennetegn ved hedonistisk forbruker og referansegruppens påvirkning for ytterligere innsikt. Forskningen er deduktiv, med et kausalt design og eksperiment som metode. Gjennom å utsette forbrukeren for et høy- og lavpris butikkimage testet vi om dette ga utslag på pris, som igjen skulle påvirke kvalitetsoppfatning og kjøpssannsynligheten. På bakgrunn av dette ble det utviklet 5 ulike stimuli hvor respondentene ble eksponert for en skjorte fra Polo Ralph Lauren. Stimuliene våre hadde delvis effekt da 4 av hypotesene fikk støtte av totalt 8. Det viser seg at butikkens image har effekt på pris og at sammenhengen mellom pris og kvalitet ga et signifikant resultat. Vi fikk derimot ikke støtte for en sammenheng mellom butikkens prisimage og kjøp. Det viste seg også at materialistisk forbruk heller ikke ga noen signifikante funn. For videre forskning bør undersøkelsen velge et merke med større grad av eksklusivitet. Det bør vurderes en større populasjon, hvor vi anser utdanning, inntekt og bosted som attraktive variabler å kontrollere for. Det foreslås også at materialistisk forbruk bør testes isolert for å få større innsikt i dette fenomenet.

Denne bacheloroppgaven setter søkelyset på hvordan nettbutikker kan påvirke forbrukere til å kjøpe mer enn de i utgangspunktet hadde planlagt. Vi opplever til stadig at flere nettsider informerer oss om at hvis kjøper mer enn planlagt, så kan man oppleve å få tilbud om fri frakt. Nettbutikker gjør alt de kan for at forbrukere skal kjøpe så mye som mulig, og har derfor gjort det mulig for forbrukere å legge til flere produkter ved betaling. Formålet med denne oppgaven er å finne ut av hvilke egenskaper ved en nettbutikk som påvirker forbrukere til å foreta et impulskjøp. Da det er mange ulike egenskaper som kan påvirke forbrukere, har vi valgt å avgrense oppgaven vår til to ulike egenskaper, og dette førte til følgende problemstilling: I hvilken grad påvirker presentasjon av fraktkostnader og kjøpsmulighet ved checkout forbrukerens sannsynlighet for impulskjøp i en nettbutikk? For å skrive den teoretiske delen av oppgaven, har vi innhentet informasjon fra tidligere forskningsstudier knyttet til vår problemstilling, samt at vi har utviklet hypoteser til hvert av begrepene i forskningsmodellen vår. For å besvare problemstillingen på best mulig måte ble det benyttet kvantitativ metode med et eksperiment forskningsdesign, og på grunnlag av forskningsmodellen utarbeidet vi en spørreundersøkelse. Vi benyttet oss av analyseprogrammet SPSS når vi skulle analysere svarene fra våre 150 respondenter. Når vi skulle forske på hvordan presentasjon av fraktkostnader påvirker impulskjøp, valgte vi å utsette respondenter for to ulike stimuli som inneholdt det samme produktet. Det som var ulikt med hva respondentene ble utsatt for, var hvilken type presentasjon av frakt de ble eksponert for. Funnene fra vår oppgave viser at det er “presentasjon av fraktkostnader” som har en betydelig påvirkning på om en forbruker foretar seg et impulskjøp, og “kjøpsmulighet ved checkout” er ikke en egenskap som påvirker en forbruker i like stor grad.

I denne studien har vi sett på selvbetjeningsteknologien sin påvirkning på kundetilfredshet, i forhold til personlig service. Settingen vi testet dette i var gjennom billettkjøp til kollektivtransport. Det har tidligere vært forsket på dette i andre settinger, som selvbetjening i hotelltjenester og matbutikker. Vi ønsket derimot å se på dette i en annen sammenheng, hvor vi antok at selvbetjeningsteknologien ville forenkle tjenesteleveransen i høy grad for kundene. Vi benyttet i dette studiet kvantitativ metode. Vi forsøkte å hente inn respondenter fra hele landet, da vi ønsket å se på generelle tendenser for hele befolkningen. Vi fikk inn 329 responser på vår undersøkelse. Denne var utformet som et spørreskjema som vi delte gjennom sosiale medier. Studien hadde tre hypoteser. De to første hypotesene testet om bruk av selvbetjeningsteknologi og bruk av personlig service hadde en positiv effekt på kundetilfredshet. Den siste hypotesen testet om selvbetjeningsteknologi hadde en mer positiv effekt på kundetilfredshet, enn det personlig service hadde. Gjennom våre analyser fikk vi støtte for hypotese 1 og 2, men ikke for hypotese 3. Disse resultatene samsvarer med tidligere forskning. I følge vår forskning ser det ut til at selv om mange kunder mener tjenesteleveransen blir enklere og mer effektiv ved hjelp av selvbetjeningsteknologi, har personlig service likevel en større påvirkning på deres tilfredshet.

Hensikten med bacheloroppgaven er å illustrere hvordan sensoriske stimuli “design” og “duft” påvirker forbrukernes betalingsvillighet. For oss var det interessant å se hvordan teorien om sensoriske stimuli kan gi ytterligere kunnskap om forbrukeren, innenfor en kontekst som har i mindre grad blitt forsket på. Denne studien er avgrenset til å kun studere en sans, lukt. Det blir også tatt hensyn til synet, da det er vår dominerende sans. Problemstillingen er som følger: “Hvordan kan duft og design påvirke forbrukernes betalingsvillighet?” Forskningslitteraturen viser at sensorisk markedsføring kan brukes slik at forbrukere kan påvirkes på et dypere psykologisk nivå. Som følge av dette kan oppfattingen av et produkt endres. For å besvare problemstillingen ble det utviklet fire hypoteser. To av de omhandler effektene av duft og design hver for seg, mens de to andre omhandler interaksjonen mellom de to. I denne oppgaven benyttet vi oss av et kvantitativt forskningsdesign i form av et kausalt eksperiment. I eksperimentet ble det brukt frisk og tung parfymeduft i kombinasjon med tradisjonelt og utradisjonelt flaskedesign for å avdekke om de ulike stimuliene økte betalingsvilligheten til respondentene. Datamaterialet ble bearbeidet i det statistiske analyseprogrammet SPSS. Resultatene fra analysen viser at “tradisjonelt” design (vinkelform) og “utradisjonelt” design (til dels avrundet form) har signifikant effekt på betalingsvillighet. Videre ble det undersøkt i hvilken grad personlighet hadde en effekt på resultatene, som viste seg å ikke ha noen signifikant effekt. I neste omgang reviderte vi modellen og endret ”Holdning” og ”Kvalitet” til avhengige variabler. Dette medførte at den uavhengige variabelen ”Duft” viste en signifikant påvirkning på respondentenes holdningsdannelse og kvalitetsoppfatning. Med dette i betraktning har vi tro på at vår studie kan bidra til praktiske implikasjoner for næringslivet.

Er det noen korrelasjon mellom den symbolske betydningen bak bekledning og en persons prestasjon? Dette er et spørsmål vi har forsøkt å finne svar på de siste seks månedene. Hva om noe så enkelt som et klesplagg kan påvirke deg til å prestere bedre? Det teoretiske rammeverket tar utgangspunkt i kroppslig situert kognisjon, som omhandler effekten bekledning har på menneskers psykologiske prosesser. I tillegg redegjøres det for andre psykologiske fenomener, som kan forklare dette fenomenet. Som følge av det teoretiske rammeverket ble det utviklet fire hypoteser, som har som hensikt å besvare våre studier. Metodekapittelet starter med å introdusere metodetilnærmingen, samt redegjør for selve gjennomføringen av eksperimentet. Hensikten med forskningen var å finne årsakssammenhenger mellom den avhengige variabelen og de uavhengige variablene. Utvalget bestod av studenter ved Høyskolen Kristiania. Vi valgte å begrense prestasjon til selektiv oppmerksomhet, som vi målte ved hjelp av en Stroop-Effect test. Utviklingen av stimuli vokste ut i fra antagelser om at visse klesplagg er stereotypiske for oppmerksomhetsrelaterte attributter. Antagelser som vi videre bekreftet i to pre-tester. Pre-test 1, hadde som hensikt å undersøke om en hvit frakk som ble presentert som en labfrakk kunne assosieres med oppmerksomhetsrelaterte attributter. Pre-test 2, hadde som hensikt å undersøke om den samme hvite frakken kunne assosieres med oppmerksomhetsrelaterte attributter, om den ble presentert som en malefrakk. Resultatene viser at vi ikke fikk noen signifikant støtte for noen av våre fire hypoteser. Vi kan derfor ikke påvise at det er noen korrelasjon mellom den symbolske betydningen bak bekledning og en persons prestasjon. Da kroppslig situert kognisjon er et tema det er forsket lite på, mener vi at vår forskning kan bidra med et teoretisk grunnlag for videre forskning.

Denne oppgaven tar utgangspunkt i en antagelse om at etablerte merkevarer reduserer opplevd risiko for forbrukeren, sammenliknet med dagligvarekjedenes egne merkevarer (EMV). Denne antakelsen legges til grunn for en studie av den økende andelen av EMVer som tilbys i norske dagligvarebutikker og av den konkurransen med allerede etablerte merkevarer som denne økningen skaper. For å motivere forbrukeren til å velge EMV, trass i den økte risikoen, er det rimelig å regne med at forbrukeren må tilbys en prisrabatt som kompensasjon. I denne bacheloroppgaven studerer jeg – for utvalgte produkter – hvor stor denne prisrabatten må være. Oppgaven søker å besvare følgende todelte problemstilling: 1. Avhenger kravet til prisrabatt for å velge EMV fremfor etablert merkevare av den opplevde risikoen ved det aktuelle produktet? 2. Avhenger kravet til prisrabatt av sosiale kjennetegn ved den enkelte forbruker? For å besvare denne problemstillingen benytter jeg en kvantitativ tilnærming. Jeg utvikler et sett av hypoteser, som deretter blir testet dels ved hjelp av regresjonsanalyse (OLS) og dels ved hjelp av «paired-sample» t-tester. Jeg studerer blant annet effekten av fem sosiale bakgrunnsvariabler: inntekt, kjønn, alder, utdanning og husholdningsstørrelse. Undersøkelsen og analysen jeg rapporterer i denne oppgaven er basert på et begrenset materiale, som dessuten lider av noen svakheter. Blant annet er antall respondenter begrenset. Det er heller ikke brukt sannsynlighetsutvelging. Det er derfor vanskelig å si hvor representativt utvalget er og i hvilken grad resultatene fra utvalget kan generaliseres til hele populasjonen av kunder i dagligvaremarkedet. Så langt resultatene rekker, tyder de imidlertid på at det har liten hensikt for kjedene å prøve å skreddersy prisrabatter for produkter rettet mot bestemte sosiale grupper. Bakgrunnsvariablene har liten eller ingen betydning for hvor stor prisrabatt som er nødvendig for å motivere kunden til å velge EMV. Resultatene peker derimot i retning av at størrelsen på prisrabatten må avpasses etter den opplevde risikoen som det enkelte produktet medfører for kundene. Spesielt tyder mine funn på at det fordres en høyere prisrabatt for produkter med høy risiko enn for produkter med lav risiko. Utfordringen for kjedene er dermed todelt: For det første må de estimere størrelsen på hvert produkts risiko. For det andre må de finne ut av hvor stor prisrabatt som må til for gitte nivåer på produktrisikoen. Litt spissformulert kan man kanskje si at min hovedkonklusjon er følgende: Kundenes krav til prisrabatt er påvirket av deres oppfatning av produktrisiko, men ikke av deres sosiale gruppetilhørighet.

Denne bacheloroppgaven tar for seg eventdesign ved et mega- sportsevent. Mer spesifikt er den rettet mot om, og eventuelt hvilke elementer som har effekt på tilskuernes totale tilfredshet. Hensikten er å bedre kunnskapen innenfor eventledelse og hvordan man ved effektivt bruk av eventdesign kan maksimere verdi. I henhold til dette har følgende problemstilling blitt utarbeidet: “Hvilken effekt har designelementene på tilskuernes totale tilfredshet under Raw Air?” Basert på både tidsperiode og tema, er det sportseventet Raw Air denne studien vil ta for seg. Valget er også basert på eventets aktualitet i media, ettersom det var første gjennomføring i Norge. Deres situasjon passet godt sammen med vårt tema, i henhold til å unngå sterkt etablerte assosiasjoner og forventninger hos tilskuerne. Det er syv ulike designelementer som er benyttet som variabler, og disse er forankret i tidligere forskning. Undersøkelsen tar for seg syv analysespørsmål som alle er utviklet for å både teste og videreutvikle eksisterende teori og øke kunnskap. Oppgaven vil gi en redegjørelse av de ulike designelementene og hvordan de strategisk kan brukes. Aktualiteten rundt sportseventer i samfunnet vil også bli belyst. Videre tar oppgaven for seg kognitiv psykologi og tilfredshet, som blir knyttet opp mot eventdesign. For å best mulig måte besvare problemstillingen ble det brukt kvantitativ metode. Datainnsamling og analyse ble gjennomført med en deskriptiv tilnærming hvor surveymetoden og spørreskjema ble benyttet. De analytiske funnene viser at designelementene innhold og program, catering, informasjon og pris, har en positiv effekt på tilskuernes totale tilfredshet. Det kan dermed sies at tilstedeværelse av disse elementene vil kunne påvirke tilskuerne på en positiv måte, og gi dem større verdi gjennom opplevelsen under arrangementet. Resultatene viser også at elementene innhold og program, samt pris, har den største effekten på total tilfredshet. Det kan antas at det er disse elementene som bør vektlegges når et event skal planlegges og designes.

Formålet med oppgaven har vært å undersøke om fulltids - og deltidsansatte blir motivert av indre - eller ytre motivasjon for å oppnå jobbengasjement på arbeidsplassen. Oppgaven ble avgrenset til butikkbransjen og problemstillingen ble; “Blir fulltidsansatte motivert av andre belønningssystem enn deltidsansatte i butikkbransjen?” Bakgrunn for oppgaven er interesse for å bli ledere og klare å motivere ansatte i fremtiden. Det er studert teori om motivasjon og ulike belønningssystem, før oppgavens modell og hypoteser presenteres. Det ble benyttet kvantitativ metode, data ble innsamlet gjennom spørreundersøkelse via internett. Kvantitativ tilnærming gav mulighet til svar fra flest mulig respondenter. Undersøkelsen ble sendt ut via Facebook og mail, noe som resulterte i 405 totale svar fra respondenter, der 183 respondenter oppnådde alle krav til ønsket utvalg. Undersøkelsen bestod av femten spørsmål som målte jobbengasjement, indre motivasjon ytre motivasjon. Det ble også stilt spørsmål om kjønn, alder, hvor lang arbeidserfaring, bransje og hvilken stilling den ansatte hadde for å sile ut irrelevante respondenter. Spørsmålene fra undersøkelsen er lagt ved som vedlegg. Innsamlet data ble registrert i SPSS. Det ble utført en frekvensanalyse, konvergent faktoranalyse, KMO test og Cronbachs Alfa analyse. Det ble utført tre regresjonsanalyser, en av fulltidsansatte, en av deltidsansatte og en samlet regresjonsanalyse. Det ble også utarbeidet P-P Plot og Scatterplot og histogram med normalfordeling. Analysen gav støtte til hypotesene H1 og H2, det er negativ sammenheng mellom ytre motivasjon og jobbengasjement for fulltidsansatte og det er positiv sammenheng mellom indre motivasjon og jobbengasjement for fulltidsansatte. H3, det er positiv sammenheng mellom ytre motivasjon og jobbengasjement for deltidsansatte ble ikke signifikant og H4, det er negativ sammenheng mellom indre motivasjon og jobbengasjement for deltidsansatte, fikk ikke støtte. Konklusjonen består av hva resultatene kan brukes til, forslag til videre forskning, styrker og svakheter, konkrete tiltak man kan iverksette, og anbefalinger til hvordan resultatene kan bli brukt i en organisasjon.

Studiet bygger på våre antagelser om at eksponering av et ikke-kommersielt stimuli kan minne en forbruker ubevisst på et behov, som igjen kan utløse en kjøpsintensjon eller atferd som er imot avsenderens reelle formål. Vi har valgt å avgrense oppgaven til Vinmonopolet, ved å undersøke om holdningskampanjen “Vis leg” kan ha en indirekte effekt på kjøpsintensjon rettet mot alkohol. Interessen for denne tematikken kan forklares som et resultat av gjentatt eksponering av holdningskampanjen til Vinmonopolet via ulike medier. Vi synes i tillegg at dette er et interessant tema ettersom holdningskampanjer anvendes uten kommersielle motiver, samt som at det vil være lærerikt å undersøke et tema som har vært lite forsket på i Norge. I dette studiet ble kvantitativ metode med eksperimentell design benyttet for å gi svar på studiets problemstilling. Utvalget i oppgaven består av både kvinner og menn som fullfører tredjeklasse ved Kristelige gymnasium, Mailand og Ullern videregående skoler. Vi fikk inn svar fra totalt 117 respondenter, hvorav eksperimentet ble gjennomført i respondentenes klasserom ved de ulike skolene. Eksperimentet besto av å eksponere gruppene for to like stimuli og ett unikt, hvorav det unike stimuliet var enten holdningskampanjen “Vis leg” (eksperimentgruppe) eller en reklamefilm fra Tine (kontrollgruppe). Studiet har fire ulike hypoteser, hvorav den første hypotesen hadde til hensikt å vise en potensiell effekt på kjøpsintensjon. De tre andre hypotesene hadde derimot til hensikt å gi oss innsyn i hvorfor en potensiell effekt er tilstede. Vi brukte t-tester for å svare på hypotese 1 og 2, mens vi benyttet PROCESS-plugin til å svare på hypotese 3 og 4. Våre funn viser til at eksponering av holdningskampanjen har en tilsynelatende positiv effekt på kjøpsintensjon av alkohol, som vi kan påstå er en indirekte effekt. Respondentene oppfattet ikke holdningskampanjen som et innflytelsesforsøk, som igjen kan forklare en positiv kjøpsintensjon av alkohol. Subjektiv norm og holdning til atferd (TRA) har en positiv effekt på kjøpsintensjonen, men dette er tilsynelatende ikke et resultat av eksponering av kampanjen. Vi vil til slutt påpeke at ”persuasion knowledge” ikke har en modererende effekt på kjøpsintensjon. Dette viser til at det kan være andre teorier som forklarer forskjellen i kjøpsintensjonen mellom eksperiment- og kontrollgruppen.

Kan bedrifter bevisst påvirke forbrukere gjennom ubevisst påvirkning, og kan dette skape konkurransefortrinn? I denne oppgaven har det blitt lagt fokus på sensorisk markedsføring gjennom varm/kald kognisjon og berøringssansen. Oppgaven ønsket å kartlegge hvilken effekt varm/kald kognisjon og ulik tekstur kunne ha på en forbrukers smakspreferanse og oppfattet kvalitet. Studien inneholder fire hypoteser som har til hensikt å teste og svare til problemstillingen. Studiens formål er å undersøke om forbrukere kan bli påvirket av varm/kald kognisjon og berøringssansen. Hypotesene er basert på oppgavens teorikapittel og har blitt undersøkt og testet gjennom ulike analyser i SPSS. Det ble benyttet kvantitativ metode for å samle inn datamaterialet, da studien var ute etter fenomenet og omfanget. Som undersøkelsesdesign ble det benyttet et laboratorieeksperiment, og validiteten ved eksperimentet var viktig for gjennomføringen. Hoved eksperimentets stimuli ble utviklet etter å ha gjennomført en fokusgruppe og en pre-test. Studiens utvalg var frivillige studenter ved Høyskolen Kristiania, og ingen av respondentene ble benyttet til mer enn én av de tre undersøkelsene ved gjennomføringen av studiet. Resultatene i dataanalysen fra eksperimentet viser at ingen av de fire hypotesene ble støttet. To av hypotesene hadde marginale signifikante funn, men retningen på hypotesene ble motsatt enn hva som var antatt. Det kan dermed konkluderes med at det finnes tendenser til en interaksjon mellom de uavhengige variablene varm/kald kognisjon og tekstur, og de avhengige variablene smakspreferanse og oppfattet kvalitet.

I denne oppgaven har vi gjennomført en eksplorativ studie for å belyse problemstillingen «Hvilke konsekvenser har e-handelens utvikling på de fysiske butikkene?». Som følger av den økte e-handelen verden over, ønsker vi å se på hvilke konsekvenser dette kan ha for de fysiske butikkene. Vi har valgt å avgrense problemstillingen til klesbransjen med fokus på de luksuriøse merkene. Situasjonen i klesbransjen er under en sterk omveltning. Det skjer stadig nye disruptive endringer og innovasjoner, som betyr noe banebrytende nytt som gjør at eksisterende og etablerte forretningsmodeller blir irrelevante. E-handelen er et eksempel på en slik disruptiv innovasjon. For å belyse problemstillingen vår har vi delt teorien inn i fire deler. Det første vi ser på er ehandelens utvikling, for å få en oversikt over hvor mye det faktisk har økt de siste årene og hvilke forventninger det er til årene som kommer. Videre ser vi på hvordan utviklingen av ehandel har påvirket de fysiske butikkene på markedet. Vi skal også finne ut hvordan fenomenet freeriding har oppstått i forbrukernes kjøpsprosess som følger av den digitale utviklingen. Til slutt har vi valgt å ta med et konsept kalt showrooms, som i lang tid har vært brukt i blant annet bilbransjen og som nå kanskje er på vei til klesbransjen. Teorien er at fremtidens måte å handle på blir en kombinasjon av disse to salgskanalene, gjennom et «brick-and-click» konsept. Vi intervjuet i tillegg en ekspert fra Oslo handelsstand som ga oss mye kunnskap om vårt tema. Dette intervjuet vil bli representert i metodedelen av denne oppgaven. Det vi fant ut var at e-handelens utvikling har vært jevn, og det antas at økningen vil bli opprettholdt i årene fremover. Et eksakt tall er vanskelig å forutse, men et sted mellom 20- 50% av markedet kommer til å flytte seg over til nett. Gjennom studien kom det frem at flere predikerer at antall fysiske butikker i klesbransjen forventer å synke, og statistikker bekrefter at det allerede er en nedgang. Noen av årsakene til dette kan være at kjedene ikke lenger trenger så mange butikker som følger av e-handelen. Det kan også være for å unngå dumping av priser blant uavhengige aktører. En annen årsak er merkevareprodusentenes stadig økende satsing på egne brand stores og nettbutikker. Dette kan være begynnelsen på slutten for de uavhengige aktørene og multibrand-butikkene. Det kommer frem flere faktorer som er potensielle årsaker til at fysiske butikker opplever en nedgang, i tillegg til årsaker som ikke er tilknyttet e-handelen. Det vi med sikkerhet kan si er at faktorene har en sammenheng med nedgangen til de fysiske butikkene.

I denne oppgaven skal vi svare på problemstillingen: Hvilken faktor har størst påvirkning på kundetilfredshet i mobilabonnement-bransjen i Norge. For å belyse dette har vi foretatt en kvantitativ undersøkelse der vi har avgrenset populasjonen til alderen 17-30 år. Undersøkelsen bestod av 320 respondenter fra Øst- og Vestlandet. Oppgaven baserer seg på fire faktorer som kan påvirke kundetilfredshet i mobilabonnementbransjen. Disse er: pris, dekning, kundeservice og tilleggstjenester. For å undersøke hvilken av faktorene som hadde størst effekt på kundetilfredshet ble det laget en hypotese for hver faktor. Hypotesene er utarbeidet på bakgrunn av teori og har til hensikt å se om teorien stemmer med resultatet fra undersøkelsen. Resultatene fra undersøkelsen viser at 30 prosent av variasjonen i kundetilfredshet skyldes faktoren dekning. Faktoren kundeservice har også en effekt med 22.3 prosent. Med andre ord har dekning størst effekt på kundetilfredshet etterfulgt av kundeservice. Når det gjelder faktorene pris og tilleggstjenester, ga ikke disse oss et statistisk signifikant resultat, noe som gjør at vi ikke kan uttale oss om dem med sikkerhet. Vi vil bemerke at regresjonsmodellen vår hadde en relativt lav forklaringskraft, så det er mye av variasjonen i kundetilfredshet vi ikke fanger opp med vår modell.

Blogging er blitt til en kjent kanal for annonsering av produkter. Flere virksomheter ønsker å benytte store bloggere for å formidle informasjon om deres produkt og få budskapet ut til så mange som mulig. I dag leser 1.3 millioner nordmenn regelmessig blogger, dette åpner for gode muligheter til å drive markedsføring gjennom bloggere. Denne bacheloroppgaven er en kvalitativ studie. Oppgavens problemstilling har som mål å se nærmere på hvordan to ulike bloggere benytter seg av retorikk i sponsede blogginnlegg, og hvordan dette oppfattes hos leserne. Ved hjelp av kvalitative dybdeintervjuer får jeg innsikt i bloggleseres tanker om sponsede innlegg, og hvordan retorikkens ethos kommer til uttrykk. Jeg bruker Jens E. Kjeldsen (2006) moderniserte språk av Aristoteles retorikk for å kartlegge hvilke virkemidler som er med på å skape ethos. Dette innebærer å se på bloggernes evne til å formidle kunnskap, utøve moralsk karakter og vise velvilje ovenfor leserne. Jeg har analysert kommersielle bloggtekster fra to forskjellige bloggere med ulik popularitet, for å danne meg et bilde av hvordan ethos kommer til uttrykk. I dybdeintervjuene kommer det frem at informantenes oppfatning av de retoriske virkemidlene skyggelegges av bloggerens skriftlige egenskaper og markedsteorier som persuasive knowledge.

Vi har i vår undersøkelse prøvd å avdekke hvilke faktorer som påvirker salgsledere sine prestasjoner i Adams Matkasse, med forankring i den teoretiske modellen til Mark W. Johnson og Greg W. Marshall. Det ble også tatt i bruk en kvalitativ metode, med semi-strukturerte dybdeintervjuer for å fremskaffe dype og nyanserte svar til å besvare følgende utarbeidet problemstilling: « Hvilke faktorer påvirker salgsledere sine prestasjoner i Adams Matkasse?» Faktorene vi mente kunne påvirke salgsledere sine prestasjoner var eksterne faktorer og interne faktorer, rolleforståelse, egnethet, kunnskap og ferdigheter, samt motivasjon. Oppgavens teoretiske gjennomgang er satt opp slik at de ulike faktorene vi mener kan påvirke er hovedoverskrifter. Teoriene vi anså som best egnet til å besvare problemstillingen, er plassert under de forskjellige punktene. Dette for å gi leserne en dypere forståelse av oppsettet og en bedre leseropplevelse. Vår metodiske gjennomgang tar for seg hvilke metodeform, forskningsdesign, intervju, og utvalg som vi følte var mest gunstig for vår undersøkelse. Videre blir det forskningsetiske aspektet belyst, samt oppgavens reliabilitet, validitet og generalisering presentert. I analysedelen tar vi for oss innhentet data og drøfter dette opp mot teoretisk forankring for å finne ut hvilke faktorer som påvirker salgsledere i Adams Matkasse. Det vi har konkludert med er at fire av seks faktorer kan påvirke salgslederne i Adams Matkasse. Dette med forankring i empiri og teori. Disse er eksterne faktorer, interne faktorer, rolleforståelse og motivasjon. Vi konkluderte også med at faktorene egnethet og kunnskap og ferdigheter ikke påvirket salgslederne på bakgrunn av for uklare svare eller at de ikke mente det påvirket.

Det er stor konkurranse blant norske dagligvarekjeder, og Norge er et av de landene i Europa med høyest butikktetthet. Likevel er nordmenn generelt ikke særlig lojale, på bakgrunn av dette har vi valgt å undersøke hvilke underdimensjoner ved et kundelojalitetsprogram som kan føre til tilfredshet og økt lojalitet i dagligvarebransjen. I denne oppgaven ønsker vi altså å se om dagligvarekunder er mer lojale når dimensjoner ved et kundelojalitetsprogram gir dem en tilfredsstillende verdi. Vår problemstilling er; Hva er effekten av dimensjonene sosiale fordeler, kundeverdi og spesialbehandling ved kundelojalitetsprogram på kundenes overordnede tilfredshet og lojalitet til norsk dagligvarehandel? I teoridelen har vi valgt å fokusere på teori som omhandler begrepene tilfredshet og lojalitet, vi ser på hva som egentlig ligger i de to begrepene, samt forholdet mellom dem. Videre ser vi om det finnes andre variabler som er med på å påvirke forholdet mellom disse to begrepene. Da tilfredshet og lojalitet er to komplekse begrep, valgte vi å begrense teorien til det vi følte var relevant for vår oppgave. Helt til slutt vil vi definere og gå dypere inn i hva som ligger i de ulike begrepene i forskningsmodellen vår. Etter teoridelen kommer et kapittel som tar for seg forskningsmodellen og hypotesene vi har utarbeidet. I metodekapittelet har vi valgt å bruke kvantitativ metode med et deskriptivt design. Vi gjennomførte en nettbasert spørreundersøkelse som vi sendte ut på sosiale medier(Facebook) som resulterte i totalt 631 respondenter. Spørreundersøkelsen er basert på tidligere studier. Videre i analysekapittelet har vi tatt for oss blant annet krysstabeller og regresjonsanalyser. Konklusjonen vår er at underdimensjonene sosiale fordeler, kundeverdi og spesialbehandling ved et kundelojalitetsprogram har en positiv innvirkning på tilfredshet blant dagligvarekunder. Men vi kunne ikke se at tilfredshet hadde noen medierende effekt til lojalitet, derimot kunne vi se at begrepene tilfredshet og lojalitet for seg selv korrelerte høyt med hverandre.

Rapporter viser at fjernsynsmarkedet er i nedgang og det er spesielt vanskelig å nå unge seere. Dette så vi som en kontrast til TV-serien SKAM sin seersuksess og ønsket å undersøke hvordan dette kunne oppstå. Formålet med denne oppgaven er å undersøke vennskapsforholdet seere danner med TV-karakterer og hvordan dette kan påvirkes av sosiale medier. Det teoretiske rammeverket i oppgaven er i hovedsak basert på tidligere forskning på temaet parasosiale forhold og sosiale medier. Vi har undersøkt hvilke effekter ulike sosiale medier kan ha på forholdet seere danner til fiktive TV-karakterer. Dette ledet oss til problemstillingen: - Hvordan kan sosiale medier brukes for å forsterke parasosiale forhold i norske TV-serier? For å besvare problemstillingen har vi anvendt SKAM som et gjennomgående eksempel i oppgaven. Dette har vi gjort ved å analysere SKAM-relatert innhold på sosiale medier i form av produsentstyrt- og brukergenerert innhold. Ved hjelp av en kvantitativ undersøkelsesmetode benyttet vi tverrsnittundersøkelse for å finne spesifikk informasjon og undersøke om vi fikk støtte for fire hypoteser. Vi undersøkte hvilke forhold respondentene hadde til TV-serien SKAM, for deretter å fokusere på det produsentstyrte- og brukergenererte innholdet på sosiale medier. Til forskjell fra våre hypoteser indikerte resultatene fra undersøkelsen at produsentstyrt innhold hadde sterkest effekt på parasosiale forhold. På bakgrunn av dette drøftet vi hvilke implikasjoner produsentstyrt innhold på sosiale medier kan ha og hvordan det kan anvendes for norske TV-serier. Avslutningsvis har vi drøftet kritikk til egen oppgave og forslag til videre forskning. Vi håper at oppgaven kan bidra til å belyse hvordan skapere av norske TV-serier kan anvende sosiale medier for å forsterke parasosiale forhold mellom seere og fiktive karakterer.

Denne bacheloroppgaven ble gjennomført med hjelp fra programvareselskapet ACOS, og har som formål å undersøke to hovedproblemstillinger. Vi undersøker hvordan ACOS sin vekst, fra etablering til i dag, har påvirket deres organisasjonsstruktur, og hvordan ledelsen i organisasjonen har påvirket deres vekst og utvikling. Oppgaven inneholder analyse av utviklingen i organisasjonsstruktur, ledelse og ulike bestanddeler i organisasjonskulturen. For datainnsamling i vår undersøkelse benyttet vi triangulering, en kombinasjon av metodene dybdeintervju og spørreundersøkelse. Vi innhentet også informasjon om organisasjonen fra sekundære datakilder, som ACOS sitt nettsted og brønnøysundregisteret. Vi gjennomførte dybdeintervju med topplederen i ACOS og spørreundersøkelsen ble besvart av seks av organisasjonens 141 ansatte. Resultatene av de analyserte dataene indikerer at ACOS har utviklet strukturen i likhet med Greiners (1998) teori om evolusjoner og revolusjoner i organisasjoners vekst. I resultatene fremkommer det også at ledelsen i organisasjonen har en betydelig innvirkning på deres vekst og suksess. I oppgaven konkluderes det med at ledelsen også har hatt en betydning på organisasjonens kultur, som igjen har har hatt en positiv innvirkning på organisasjonens vekst. Til videre forskning vil det være interessant å samle inn informasjon fra flere respondenter for å kunne skape et større helhetsbilde og for å optimalisere undersøkelsen. Det vil også være spennende å utforske ledelsen i ACOS sine holdninger og erfaringer nærmere, sammenligne med flere organisasjoner eller følge ACOS over en lengre tidsperiode. Denne bacheloroppgaven undersøker også undersøkelsens og analysens begrensninger. Den gjennomførte spørreundersøkelsen har ikke et representativt utvalg. Vi undersøker også mulige feil i undersøkelsens måleprosess. Vi som forskere har ikke samlet inn tilstrekkelig med data til å kunne skape et fullstendig bilde av ACOS sin organisasjonsstruktur, ledelse eller organisasjonskultur.

Når vi skrev denne oppgaven om eWOM og kunders påvirkningskraft, ønsket vi å undersøke om informasjonssøking, personlig innflytelse og negativ omtale hadde en påvirkning på kjøpsintensjonen til en forbruker. Vi ville spesielt teste ut om negative omtaler har en sterk påvirkningskraft, når kunden gjennomfører et kjøp. Vi valgte på bakgrunn av dette følgende problemstilling: Hvordan påvirkes forbrukerens kjøpsintensjon av negativ kundeomtale på Facebook? For å begrense oppgavens omfang ville vi fokusere på en bransje, hvor vi valgte forsikringsbransjen. Grunnlaget for valget, er at forsikringsbransjen er stor og kundene har en vanskeligere avgjørelse å ta, enn ved mange andre typer kjøp. Forbrukeren vet ikke hvor bra produktet er før etter det er testet, og av den grunn vil andre forbrukeres erfaringer ha en stor påvirkning på både holdningen og kjøpet. Vi hadde på forhånd noen tanker om hvilke faktorer som påvirker forbrukerens kjøpsintensjon ved kjøp av forsikring. Gjennom vår undersøkelse fant vi ut at tre av våre faktorer hadde en betydning for kjøpsintensjonen. Vi fant også at negative omtaler på Facebook var en påvirkningsfaktor som kan få forbrukerne til å avstå fra kjøp. Forbrukere som har forsikring i dag tenderer til å sjekke omtaler før et kjøp. Kvantitativ metode er benyttet for innsamling av data, som en følge av at studien er ute etter meninger fra mange forbrukere. Vi fikk totalt 316 svar på undersøkelsen, som ga et godt grunnlag for å svare på problemstillingen. Basert på analyseresultatene, konkluderer vi med at de uavhengige variablene korrelerer med kjøpsintensjonen.

I denne bacheloroppgaven vil markedsføring, merkevarebygging og forbrukeratferd være sentrale fagområder, da vi har fått stor interesse for dette i løpet av vår utdanning. Med problemstillingen; “Hvordan oppfatter forbrukere Nespresso og hva er avgjørende for at merkevaren kan anses som eksklusiv til tross for at de operer med overkommelige priser?” har vi sett på ulike faktorer som vi mener er sentrale for merkevaren Nespresso. I den teoretiske gjennomgangen startet vi med Kellers ”brand equity model”. Videre har vi tatt for oss begrepene luksus og eksklusivitet for å få en forståelse av begrepene knyttet opp mot merkevarer. Vi har også trukket inn litt psykologi da det er interessant å få greie på hvordan forbrukere blir påvirket. Her benyttet vi oss av knapphetsprinsippet til Cialdini, som vi ble introdusert for i kurset påvirkning og forhandlinger. Prinsippet omhandler hvordan folk oppfatter et objekt som mer verdifullt dersom det er mindre tilgjengelig, som vi diskuterte i sammenheng med eksklusiv distribusjon, en strategi Nespresso benytter seg av. Problemstillingen legger føring for hvilken metode man tar i bruk. I denne oppgaven benyttet vi oss av kvalitativ metode med en fenomenologisk tilnærming, da det ga oss en dypere forståelse av forbrukernes oppfattelser og holdninger kontra bruk av kvantitativ metode. For å samle inn data, gjennomførte vi dybdeintervjuer med strukturerte intervjuer. Vi valgte ut 6 informanter som vi anså som kvalifiserte da vi satte krav om at de skulle være kunder av Nespresso og bo i Oslo vest. Etter analysen så vi at alle informantene assosierte merkevaren enten direkte med begrepene luksus og eksklusivitet eller faktorer som beskriver begrepene, og vi ser en tydelig sammenheng mellom deres beskrivelse av begrepene knyttet opp med hvordan de ser på Nespresso og andre luksuriøse merkevarer. Vi konkluderte videre med at deres unike gjennomtenkte strategi som klarer å koble sammen ulike elementer på en sterk måte med tydelig preg av eksklusivitet, var grunnen til at de kan anses for å være en luksuriøs og eksklusiv merkevare, til tross for lave priser.

Denne bacheloroppgaven tar for seg oppfatninger knyttet til en navneendring hos en bedrift, og i hvilken grad tidligere erfaringer vil påvirke oppfatningene. Vi har valgt å ta for oss bedriftene Telia, Circle K og stiftelsen Høyskolen Kristiania, nettopp på grunn av at alle tre nylig har vært igjennom en navneendring prosess. Problemstillingen for dette studiet er følgende: “Hvilke oppfatninger er knyttet til en bedrifts navneendring hos forbrukere, og i hvilken grad vil tidligere erfaringer påvirke disse oppfatningene?” For å kunne besvare vår problemstilling har vi valgt en kvantitativ tilnærming på studiet. Vi konstruerte en spørreundersøkelse på bakgrunn av teori innenfor det aktuelle temaet. På bakgrunn av denne teorien har vi også laget tre hypoteser som skal hjelpe oss å besvare vår problemstilling. Spørreundersøkelsen ble distribuert via sosiale medier og e-post via skolens læringsplattform, Luvit. Vårt utvalg har vært bestående av studenter på Høyskolen Kristiania. Vi fikk inn 112 svar på undersøkelsen, noe som var under det vi hadde håpet på, men allikevel grunnlag til å gjennomføre en statistisk undersøkelse. På bakgrunn av vår problemstilling og relevant teori utarbeidet vi tre hypoteser, som skulle være med å svare på vår problemstilling, gjennom svar fra vår spørreundersøkelse. Av våre 3 hypoteser, fikk vi interessante funn, hvor resultatene ga støtte til 2 av disse 3. Resultatene våre vil være med å vise til at en navneendring er avhengig av svært mange ulike faktorer. Her vil eksempelvis om man er aktiv bruker, spille en stor rolle, noe resultatene fra hypotese to og tre viser til. Her viste resultatene at aktive brukere av et produkt/tjeneste gjerne er mer negativ mot en navneendring enn ikke aktive brukere, noe vår teori på forhånd kunne indikere. En av våre hypoteser viste også til at en navneendring både kan skape negative oppfatninger, så vel som positive oppfatninger. I følge vår undersøkelse ser det ut til at våre respondenter har mer positive oppfatning av Telia enn hva de hadde til Netcom, mens respondentene ser ut til å foretrekke Statoil fremfor Circle K. Oppfatningene mot Høyskolen Kristianias navn, vil som nevnt over være preget av om man var bruker før eller etter endringen.

Denne bacheloroppgaven tar for seg hvordan sammensetning av produkter og prisnivå påvirker kjøpsintensjonen for pakkeløsninger. Pakkesammensetninger (bundling) er en prisstrategi som kan bidra til at bedrifter skaper større fortjeneste og redusere kostnader. Denne oppgaven tar sikte på å undersøke viktigheten av hvordan bedrifter utvikler pakkeløsninger og hvordan dette kan bidra til å øke forbrukernes kjøpsintensjon og fortjeneste for bedrifter. I oppgaven har vi en forklarende problemstilling med formål om å avdekke faktorer som påvirker kjøpsintensjonen av bundler. Oppgavens problemstilling er som følgende: “Hvilke faktorer påvirker kjøpsintensjonen av pakkeløsninger?” For å kunne svare på problemstillingen benyttet vi oss av eksperimentell design ettersom det er ansett som en god metode for å finne ut hvordan uavhengige variabler påvirker de avhengige. Vi benyttet et 2x2 eksperiment med to ulike stimuli produktsammensetning og prisnivå. Formålet med studien er å teste hvordan komplementær versus ikke-komplementær produktsammensetning og lav versus høy pris påvirker kjøpsintensjonen av pakkeløsninger. I tillegg benyttet vi risiko som moderator for å undersøke hvordan dette modererte effekten av pris og produktsammensetning på kjøpsintensjon. Vi utformet fire ulike stimuli med hensikt av å avdekke kjøpsintensjon og utvalget vårt bestod av studenter på høyskolen Kristiania hvor undersøkelser ble sendt ut på e-post. For å kunne svare på problemstillingen utformet vi fem hypoteser. Hypotese en, to og tre ble analysert ved hjelp av “General Linear Model” som vi benyttet for å avdekke effekten av komplementaritet og prisnivå på kjøpsintensjon. Deretter testet vi hypotese fire og fem ved hjelp av “process” for å avdekke hvordan risiko som moderator påvirket kjøpsintensjonen. Vår studie fikk støtte for to av våre fem hypoteser og våre funn indikerer at produktsammensetning har en positiv effekt og dette innebærer at komplementære produkter kan bidra til å øke kjøpsintensjonen hos forbrukerne. Vi fant også ut at økonomisk risiko hadde en signifikant negativ interaksjonseffekt på produktsammensetningen noe som tyder på at økonomisk risiko negativt modererer effekten av kjøpsintensjon.

Formålet med denne oppgaven er å kunne gi en dypere forståelse av fenomenet empowering leadership, et begrep som tilhører ledelsesforskningen, med lite preg av empirisk forskning. Besvarelsen tar utgangspunkt i en bedrift i norsk næringsliv og vektlegger hvorvidt eksisterende teori samsvarer med praksis i Chess, som opplever suksess på området. Med utgangspunkt i eksisterende teori på området og sammenfatning av tiltakene Gary Yukl presenterer, ble det sett på som ønskelig å besvare følgende problemstilling: I hvilken grad samsvarer teoretiske tiltak, innenfor fenomenet empowering leadership, med praktiseringen i norsk næringsliv? For å undersøke problemstillingen ble det benyttet flere datainnsamlingsmetoder, basert på et kvalitativt, fenomenologisk design. Empiri er samlet inn ved hjelp av ikke-deltakende, åpen og naturlig observasjon. Samtidig er oppgaven belyst med perspektiver fra sentrale personer og ekspertkunnskap. Resultatene viser til at det er samsvar mellom teori og praksis. Chess evner å delegere beslutningsmyndighet, ansvar og makt i ulik grad med forankring i beslutningen som skal fattes. Samtidig er leder dyktig på å delegere beslutningsmyndighet til personer med god situasjonsforståelse, som sannsynligvis er et resultat av gode relasjoner til sine medarbeidere. Slike tiltak kommuniserer tillitt, og kan være bidragsytende for god problemløsning, høy motivasjon og selvtillit. Chess benytter mye tid på anerkjennelse, for å fremheve gode prestasjoner og god innsats, med ønske om å øke motivasjon og spre informasjon om hvorfor prestasjonene er som de er. Avslutningsvis legges det til at organisasjonsstruktur og hierarkisk sammensetning er av større betydning enn først antatt. En generell anbefaling vi ønsker å gi på bakgrunn av arbeidet Chess gjør på dette området, er å kvalitetssikre at delegert beslutningsmyndighet faktisk bidrar til å øke effektiviteten, samt skape autonome medarbeidere.

Denne Bacheloroppgaven handler om hvordan forbrukere rettferdiggjør sine kjøp. Vi vil se på to egenskaper hos forbrukere som kan differensiere mellom hvordan de begrunner kjøp: (1) deres økonomi og (2) deres behov for status. Vi har valgt å avgrense problemstillingen til «luksuskjøp», dvs. valg av kostbare produkter når rimeligere alternativer er tilgjengelige. Problemstillingen vi vil forsøke å besvare er: Er det forskjell på forbrukere, inndelt etter personlig økonomi og behov for status, når det gjelder hvordan de rettferdiggjør «luksuskjøp»? Hvor viktige er rettferdiggjøringsmekanismene funksjonelt alibi og sosial påvirkning hos de ulike forbrukergruppene? Vi delte forbrukerne i fire forbrukergrupper på grunnlag av deres økonomi («rikdom») og behov for status, basert på en publisert modell. Vi gjennomførte en kvantitativ spørreundersøkelse, med datainnsamling via Facebook, men også ved å kontakte potensielle respondenter på togstasjoner i Oslo og Akershus. Vi antok at det ville være en forskjell mellom forbrukergruppene, ved at forbrukere med høyt behov for status ville begrunne kjøp med sosial påvirkning, mens andre forbrukergrupper ville vektlegge produktets funksjonelle egenskaper sterkest. Vi fant imidlertid at produktets funksjonelle egenskaper, var den viktigste kjøpsbegrunnelsen innenfor alle de fire forbrukergruppene. Vi undersøkte også hvordan ulike respondenter svarte når det gjelder prangende versus diskré logoer på vesker/skuldervesker, og funnet at respondenter som begrunnet kjøp med sosial påvirkning var mer tilbøyelige til å velge vesker/skuldervesker med prangende logo.

I denne bacheloroppgaven forsøker vi å belyse hvordan man kan ivareta kunderelasjoner når merker går igjennom endringer, og hvordan riktig kommunikasjon kan være med på å bidra til dette. Forbrukernes behov endrer seg kontinuerlig, og i et dynamisk marked må merkene stadig tilpasse sine tilbud. Det er derfor viktig å undersøke hvordan disse endringene kan iverksettes på best mulig måte, for å bevare gode kunderelasjoner. Vi valgte å benytte en kvantitativ metode, med et eksperimentelt design. Dette er et forskningsdesign som er godt egnet for å finne årsakssammenhenger, noe som er viktig for å sikre god indre validitet i studiet. Oppgaven tar for seg fusjonen mellom Høyskolen Kristiania og Westerdals. Vi ser på hvilke holdninger studentene ved Høyskolen Kristiania har til fusjonen med Westerdals, og hvordan holdningene endrer seg ved ulik grad av involvering. Dette tester vi ved å involvere respondentene ulikt gjennom kommunikasjon. Vi tar også for oss hvordan følt tap av personlig frihet påvirker holdning til fusjonen. For å komme frem til våre hypoteser startet vi først med en grundig gjennomgang av relevant teori. Videre testet vi hypotesene ved hjelp av programvaren SPSS. Analysene ble gjennomført på bakgrunn av innsamlet data fra en spørreundersøkelse, besvart av et utvalg studenter ved Høyskolen Kristiania i Oslo. Ut i fra analysene kom vi fram til følgende: Følt tap av personlig frihet har en negativ effekt på holdning til fusjonen. Vi finner også en sammenheng mellom grad av identifisering med merket og holdning til fusjonen. Vi finner derimot ingen modererende effekt av kommunikasjon som skaper involvering, på forholdet mellom identifikasjon og følt tap av personlig frihet. Dette til tross for at tidligere studier har signifikante funn i lignende undersøkelser.

Opportunisme er et sentralt begrep innenfor økonomisk transaksjonsteori. Fenomenet har hatt, og kan ha, stor innvirkning på̊ norsk og internasjonal økonomi. Derfor kan det tenkes å være svært viktig for bedrifter i stor og liten skala å vite hvordan en skal forholde seg til fenomenet. Besvarelsen har som formål å teste hva som avgjør hvorvidt en opptrer opportunistisk eller ikke og om machiavellisme kan forsterke eller redusere effekten sanksjonssystemer har på̊ en avgjørelse av denne typen. Det er benyttet en kvantitativ tilnærming og lab-eksperiment som designvalg. Eksperimentet gikk ut på å teste utvalgets vurdering av egenvinning og risiko (X) og hvorvidt de ville ty til en opportunistisk handlemåte deretter (Y). Stimuli ble utviklet gjennom flere pretester for å forsikre oss om at eksperimentgruppen oppfattet oppgaven slik vi ønsket det. Utvalget er studenter ved Høyskolen Kristiania. Selve eksperimentet ble utført via Qualtrics, en nettbasert plattform for datainnsamling. Endelig størrelse på utvalget ble N=137. Respondentene ble inndelt i 4 ulike grupper basert på ulike stimuli hvor nivå på belønning og risiko var forskjellig. Undersøkelsen ble randomisert for å viske ut systematiske forskjeller. Vi har også undersøkt om et personlighetstrekk; machiavellisme påvirker forholdet mellom uavhengig og avhengig variabel. Deskriptiv statistikk og fordeling kommenteres sammen med faktorladninger. Relabilitet er testet med Cronbach´s Alpha og validitet er testet med konvergent og diskriminant faktoranalyse. Problemstillingen har resultert i to hovedhypoteser og en underhypotese. Analysene som ble benyttet for å teste disse er; Oneway-ANOVA og Process, en tilleggsfunksjon til SPSS. Vi gjorde ingen signifikante funn i resultatene og hypotesene fikk ikke støtte, men implikasjoner, begrensninger og muligheter blir presentert avslutningsvis.

Litteratur belyser at forbrukeres oppfattede autentisitet på merkevarer avgjør hva de kjøper og hvem de kjøper fra. Samtidig fremlegges det at autentisitet derfor en av kjernekomponentene bak de mest suksessfulle merkevarene. For å studere oppfattet merkeautentisitet ønsker vi å måle hvilke effekter oppfattet merkeautentisitet har på forbrukeres merkeholdning. Fordi autentisitet er subjektivt vil vi samtidig studere om forbrukeres personlighetstrekk gir utslag på merkeholdning. På bakgrunn av dette ble det utviklet tre hypoteser som vi har som formål å besvare gjennom vår studie. Metodekapittelet introduserer eksperiment som metodisk tilnærming da formålet med studien er å finne kausale sammenhenger mellom de uavhengige og den avhengige variabelen. For å måle effekter av autentisitet valgte vi å ta utgangspunkt i oppfattet autentisitet på talsperson knyttet opp mot merke i reklame som dermed utgjør vår ene uavhengige variabel og personlighetstrekket, åpenhet, som utgjør vår andre uavhengige variabel. Utvalget til studien var studenter ved Høyskolen Kristiania. Prosessen før eksperimentet bestod av å utføre et fokusgruppeintervju og to pretester. Pretest 2 hadde som hensikt å tallfest autentisitetsgraden til de valgte talspersonene. Vi kom frem til to talspersoner, hvorav talsperson 1 innehar høy oppfattet autentisitet og talsperson 2, lav oppfattet autentisitet. Studiens resultater viser til at vi ikke fikk støtte for noen av våre tre hypoteser. Dette vil si at vi ikke fant ut om oppfattet autentisitet på talsperson, eller personlighet har en effekt på merkeholdning. Fordi autentisitet er et tema det finnes lite norsk litteratur på, har vi tro på at vår studie kan bidra til teoretiske implikasjoner for videre forskning.

Stadig flere søker gjennom internett før de kjøper et produkt eller de ønsker andres erfaringer om en tjeneste de vurderer å bruke. Forum, blogger eller andre lignende nettsider kan være plattformer man bruker for å finne denne typen informasjon (Cheung & Lee, 2012). Fenomenet ”elektronisk vareprat” har sammen med internett vokst mye de siste årene, og vi kan se fra tidligere forskning (Hennig- Thurau et al. 2004; Sun et al. 2006; de Matos & Rossi, 2008; Alexandrov et al. 2013) at en av grunnene er at forbrukerne i større grad deler personlige erfaringer og meninger om produkter og tjenester på internett. Denne delingen gir andre tilgang til brukerinformasjon og erfaringer som kan hjelpe vedkommende med å fatte en kjøpsbeslutning eller danne seg en mening om et produkt eller en merkevare (Sun et al. 2006). Vi har i denne oppgaven undersøkt psykologiske aspekter som motivasjon for elektronisk vareprat med utgangspunkt i en studie av Alexandrov, Lilly & Babakus (2013). Dette studiet ser på effekten av flere psykologiske motiver som drivere til elektronisk vareprat og kommer, i likhet med denne undersøkelsen, frem til at motivene har en påvirkning på elektronisk vareprat. Ønsket om å hjelpe andre er den motivasjonen som viser seg å ha størst påvirkning, noe som kan tyde på at forbrukerne er opptatt å advare andre mot dårlige merkevarer eller oppfordre til å kjøpe gode produkter. Samtidig som forbrukeren er opptatt av å hjelpe andre, brukes varepraten som et verktøy for å kunne sammenligne seg med andre. Et sterkt og grunnleggende behov for mange mennesker (Bukimham & Alicke, 2002). Våre resultater er nyttig for bedrifter og personer med markedsføringsansvar da våre funn, sammen med tidligere forskning, gir et grunnlag for å forstå hvorfor forbrukeren engasjerer seg i elektronisk vareprat. Dette kan videre brukes for å tilrettelegge for bedre kommunikasjon fra bedrifter, som kan engasjere forbrukeren ytterligere.

Dopingsaken til Therese Johaug har blitt mye omtalt helt siden den ble kjent for offentligheten i oktober 2016. Therese befinner seg da i en situasjon hvor dette kan skade henne rykte, troverdighet og merkevare. Et annet alternativ er at det vil ha motsatt effekt og at den norske befolkning tror på henne og ønsker å støtte henne ved å kjøpe merkevaren «Johaug». Bakgrunn for denne utredningen baserer seg på vår genuine interesse for påvirkning. Her spesielt for Cialdinis påvirkningsprinsipper og hvordan disse kan ha innvirkning på oss mennesker. Vi ønsker å se på hvordan påvirkningsprinsippene har dannet grunnlag for målgruppens holdninger til merkevaren «Johaug». For å undersøke dette har vi utviklet fem hypoteser, hvor fire av hypotesene tar utgangspunkt i forskjellige påvirkningsprinsipper vi mener er relevante for utredningen, samt en hypotese som tar for seg merkeverdi. Vi benyttet oss av et kvalitativt forskningsdesign. Grunnen til dette er at vi ønsker å komme mer i dybden på våre informanter for å kartlegge deres holdninger og hva som påvirker dette. Vi har utført ni individuelle dybdeintervjuer for å besvare vår problemstilling. Informantene våre er aktive jenter i alderen 16-30 år. Geografisk er utvalget vårt begrenset til Oslo. Funnene i undersøkelsen peker mot en støttende og sympatisk holdning til Therese. Vi ser at de informantene som er mer sympatiske og igjen har en mer positiv holdning også er de som har blitt mest påvirket av påvirkningsprinsippene. Spesielt prinsippene som tar for seg like og bli likt med forsterkning fra sosiale bevis har stått sterkt hos disse informantene. Hos informantene som har en mer negativ holdning kan det ut i fra undersøkelsen se ut som denne holdning har blitt forsterket av prinsippene som tar for seg indre konsistens, samt Therese sin svekkede autoritære posisjon etter skandalen. Videre kan det være interessant å forske på om Therese sin prestasjon i OL 2018 vil ha noen innvirkning på målgruppens holdninger til merkevaren «Johaug».

I denne oppgaven har vi tatt utgangspunkt i brand love, et begrep som indikerer at forbrukere elsker merkevarer. Vi ønsket å fordype oss i fenomenet brand love ettersom det er et relativt nytt begrep som har fått økende interesse de siste årene. For å måle brand love tok vi utgangspunkt i teori fra artikkelen “Brand love: development and validation of a practical scale” fra 2017 skrevet av Richard P. Bagozzi, Rajeev Batra og Aaron Ahuvia. De har utarbeidet en skala på bakgrunn av at brand love består av seks overordnede kjernefaktorer. Før vi gikk i gang med vår undersøkelse var det essensielt å se på hvorvidt det eksisterer en forskjell mellom brand love og merkelojalitet. Ved teorigjennomgang oppdaget vi at forpliktelse var en av de viktigste fellesnevnerne, og at brand love skiller seg fra merkelojalitet ved at forbrukerne opplever en emosjonell tilknytning til merkevaren. Det er denne affektive dimensjonen ved en kunde-merkevare-relasjon vi ønsket å fokusere på. Vi ønsket å se hvilke konsekvenser dette har for bedrifter når de tar strategiske beslutninger vedrørende merkeutvidelser. Derfor valgte vi å se på hvilke holdninger som oppstår hos forbrukere med ulik grad av brand love, både til merkevaren og merkeutvidelsen. For å besvare problemstillingen: I hvilken grad påvirker brand love holdninger til merkevarer og merkeutvidelser? benyttet vi oss av kvantitativ metode med et eksperimentelt design. Det er fordi eksperiment muliggjør å påvise årsakssammenheng. Da vi manipulerte stimuli, presenterte vi respondentene for to fiktive merkeutvidelser. Halvparten av respondentene fikk en kort merkeutvidelse, og de resterende en lang merkeutvidelse. Hvilken gruppe som ble presentert for de ulike merkeutvidelsene ble randomisert gjennom Qualtrics. Vi fikk støtte for én av våre tre hypoteser (H2). Den viser at kunder med høy grad av brand love, moderert av en lang merkeutvidelse, har en negativ effekt på holdninger til merkeutvidelser. Resultater fra H3 indikerer at holdninger til merkeutvidelser delvis positivt medierer effekten av brand love på holdninger til merkevarer. Manipulasjonssjekken gav ikke like stor effekt som ønsket, hvilket begrenser verdien av resultatene våre. Likevel fikk vi et skille mellom kort og lang merkeutvidelse som gir indikasjoner som eksisterende teori støtter oppunder. Etter endt gjennomføring ser vi at det kan være interessant med ytterligere forskning på brand love, samt sammenhengen mellom brand love og bedrifters strategiske tiltak.

Denne bacheloroppgaven er basert på den økende trenden av reklamering og annonsering gjennom sosiale medier. Vi opplever til stadighet å bli eksponert for reklame frontet av attraktive mennesker på ulike plattformer. Formålet med denne oppgaven ble derfor å finne ut i hvilken grad det forekommer holdningsendringer og endringer i prisoppfattelsen når en reklame inneholder en attraktiv formidler. Dette førte til følgende problemstilling: ”I hvilken grad påvirker fysisk attraktive formidlere i reklame den interne referanseprisdannelsen og kunders holdninger til et produkt?” Vi ønsker i tillegg å se hvorvidt påvirkningen forklares eller endrer seg ved å tillegge variabler som involvering, produktrelevans, ”similarity” og holdning til modell. En av årsakene til at vi valgte nettopp denne problemstillingen er fordi fysisk attraktivitet er et aktuelt og tabu-belagt tema. I denne studien skiller vi mellom en mindre og en mer attraktiv modell, og ønsker å finne ut om effekten av en mindre attraktiv modell er negativ i forhold til en mer attraktiv modell når det gjelder holdninger mot produkter og den interne referanseprisen. Studien er gjennomført som en kvantitativ undersøkelse med et eksperimentelt forskningsdesign. Undersøkelsen ble distribuert via mail til alle 2. årsstudenter ved Høyskolen Kristiania i Oslo, og ble deretter analysert gjennom IBM SPSS. Om lag 100 studenter fra Høyskolen Kristiania deltok i eksperimentet, hvor om lag halvparten ble eksponert for en reklameannonse med en ”attraktiv” formidler, og den andre halvparten ble eksponert for en reklameannonse med en ”mindre attraktiv” formidler. Vi manipulerte også involvering for å se på effekten av grad av fordypning i reklamen. Både reklameannonsene og involvering ble randomisert i eksperimentet, for å se effektene på tvers av gruppene. Videre målte vi grad av oppfattet relevans mellom produktet og annonsesettingen, samt oppfattelser vedrørende respondentens interne referanseprisdannelsen. Resultatene fra vår studie viser at en attraktiv formidler, i sammenheng med produktrelevans, gir en positiv effekt på holdninger til et produkt og referanseprisdannelsen. Det viser seg også at involvering har en sentral rolle, da effekten av attraktivitet snus i interaksjon med involvering. Dette tilsier at attraktivitet har en negativ effekt når involveringen er høy. Kontrollvariablene ”similarity” og ”holdning til modell” viste henholdsvis ingen eller en delvis effekt på de ulike variablene.

Vår interesse for ledelse og de negative aspektene ved det var utgangspunktet for denne bacheloroppgaven. Tidligere er det forsket lite på destruktiv ledelse sett i sammenheng med kjønn. Destruktiv ledelse bør ses på som et normalfenomen i organisasjoner, fordi det kan medføre store konsekvenser for den enkelte medarbeideren og organisasjonen som helhet. Temaet er stort og omfattende og vi valgte derfor å avgrense oppgaven til å omhandle destruktiv lederatferd. Problemstillingen er derfor følgende: “I hvilken grad eksisterer det kjønnsforskjeller i oppfatningen av destruktiv lederatferd?”. For å svare på problemstillingen ble det utviklet en hypotese: “Kvinner oppfatter destruktiv lederatferd mer negativt enn menn”. Hypotesen bygger på vår subjektive oppfatning på bakgrunn av myter som tilsier at kvinner er mer sårbare enn menn. Myter kan være et hinder for fremgang i samfunnet og vi kan derfor tenke oss at grunnen til at det videreføres tradisjonelle holdninger om kjønnsforskjeller (Drake og Solberg 1995, 36). Vi valgte kvantitativ tilnærming for å oppnå en større bredde i oppgaven. Det ble utformet en spørreundersøkelse med tverrsnittdesign, som resulterte i 198 besvarelser. Hensikten med spørreundersøkelsen var å måle respondentenes oppfattelse av en destruktiv leder ved hjelp av et stimuli og tilhørende påstander som skulle besvares. Etter gjennomføring av dataanalysene kom vi frem til resultater som viser at det er en liten, men signifikant forskjell i hvordan kvinner og menn oppfatter destruktiv lederatferd. Kvinner oppfatter det mer negativt enn menn, og oppgavens hypotese ble dermed bekreftet.

Hensikten med denne oppgaven var å besvare spørsmålet om hvordan en bedrift skulle gå frem i valg av digitale medier i sin mediemiks, og avdekke om det var noen av mediene som genererte mer inntekt og interesse enn andre. Etter å ha studert sosiale mediene og deres potensiale igjennom denne skriveperioden har vi sett at nyere medier like godt kan brukes til private sosiale event, som salgs og markedsføringskanal, informasjonskanal og som et kommunikasjonsmiddel innad i bedriften. Med dette konkluderer vi med at bruksområdene til de nyere mediene er komplekse, men også danner grunnlaget for store muligheter om bedriftene utnytter disse på riktig måte. Vi ønsket å se nærmere på de nyere mediene der interaksjon mellom bedriften og sluttkunden (B2C) skjer. Denne bacheloroppgaven er skrevet med hovedfokus på hvordan en bedrift mest effektivt kan nå sine kunder, hva som igjennom teori og empiri er blitt bevist at fungerer, og et forsøk på å komme med eventuelle nye forslag til kanalvalg. Vi opplevde at sosiale medier er svært komplekse og at det var en utfordrende prosess å samle inn nyere oppdatert informasjon på temaet. Samtidig opplevde vi at mye teori var lik, og at vår innsamlende empiri samsvarte godt med teorien. Sosiale medier er under stadig endring og det blir hyppig publisert oppdateringer og nye funksjoner på området. Det viste seg derfor å være en omfattende oppgave da teorien vi hadde skrevet måtte endres ut fra endringene underveis og nye muligheter måtte legges inn i oppgaven. I resultatene fremkom det at sosiale medier bør være en sentral del av markedsmiksen hos dagens bedrifter, men at dette også krever stor oppfølging og vurderinger av ressursbruk. Vi opplever også evalueringsarbeidet og bedriftens evne til å optimalisere som kritisk for hvor godt bedriften lykkes i denne type markedsføring. Vi har også fått bevist at interaksjon i sosiale medier både kan ha en positiv- og negativ effekt for bedriftene, men også for kundenes opplevelser og evalueringer av bedriften. I tillegg opplever vi at oppgaven er vanskelig å generalisere selv om både teori og empiri samsvarer godt da det er store individuelle forskjeller mellom bedrifter, og mediene ofte endres raskere enn markedet klarer å følge opp endringene. Vi konkluderer derfor med at det er vanskelig å ligge forut disse endingene, men at det i dag finnes noen kriterier som for eksempel analyse av bedriftens overordnede mål og målgrupper som gjør at Facebook, Instagram og nyhetsbrev fungerer godt for de fleste bedrifter ved god oppfølging og godt innhold. Vi har også sett at bedrifter med tilgjengelige ressurser og gode budskap burde supplementere med medier som Instagram, Youtube, og så videre.

Det nettbaserte pengespillmarkedet domineres av utenlandske aktører som med høy konkurranseevne og kompetanse truer Norsk Tipping sin posisjon som monopolist. Dette er kampen mellom de kommersielle tilbyderne og den samfunnsorienterte statlige virksomheten hvor ulike verdisyn og holdninger skiller deres praksis. Hensikten med denne bacheloroppgaven er å undersøke om identitet og tilhørighet har en betydning for valg av spillselskap. Norsk Tipping gir hele overskuddet tilbake til samfunnet, i motsetning til de utenlandske selskapene som ønsker å maksimere egen profitt. Vi mener det er interessant å undersøke i hvilken grad forbrukeridentitet, lokal tilhørighet og engasjement i breddeidretten har innvirkning på valgprosessen. På bakgrunn av temaet har vi valgt følgende problemstilling: “I hvilken grad påvirker identitet, tilhørighet og engasjement i breddeidretten valg av spillselskap” Det teoretiske grunnlaget for oppgaven tar utgangspunkt i studier av blant andre Tajfel (1982), Sirgy (1982) og Kihlstrom, Beer og Klein (2002) sine teorier om identiteter. Vi har også brukt Strizhakova og Coulter (2015) sin studie om preferanser mot lokale produkter og forskningsstudier fra andre land for å belyse oppgaven. Med utgangspunkt i tidligere forskning og teori utarbeidet vi fire hypoteser, hvorav to ble bekreftet og to avkreftet. Resultatene tyder på at det er viktigere faktorer som spiller inn på valget av spillselskap enn de vi har undersøkt, men hypotesene indikerer likevel en forklaringsverdi. Det er benyttet kvantitativ metode for innsamling av data gjennom en tverrsnittsundersøkelse. Undersøkelsen ble delt via Facebook som resulterte i et utvalg på 205 respondenter. Ettersom dette forskningstemaet er relativt ukjent og lite utbredt, mener vi at denne undersøkelsen danner grunnlag for videre forskning ved bruk av et forbedret spørreskjema som måler begrepene dypere og et mer representativt utvalg.

Gjennom denne oppgaven har vi hatt som mål å teste hvordan positive og negative hendelser av samme verdi påvirker kunder ulikt, med utgangspunkt i prospect theory. Vi ønsker med dette å se om forbrukere vil få en større holdningsendring gjennom å oppleve tap, enn de forbedrer holdningen gjennom å motta noe fra en bedrift. Vi har også sett på i hvilken grad disse hendelsene påvirker forbrukere til å drive vareprat. I tillegg har vi med bakgrunn i service recovery paradox sett hvordan kundeservice har mulighet til å gjenvinne og forbedre holdningen til forbrukere. Med utgangspunkt i dette temaet har vi gjennom en spørreundersøkelse prøvd å besvare følgende problemstilling: I hvilken grad påvirker positive og negative hendelser hos Norwegian ulikt og hvilken effekt gir kundeservice? Vi har gjennom en kvantitativ metode besvart problemstillingen ved å teste dette via et eksperiment og manipulere enkelte variabler for å isolere effekten av tap og gevinst. Vi designet eksperimentet slik at to grupper opplevde ulikt stimuli med lik verdi av tap og gevinst, og en kontrollgruppe som fikk et stimuli som ikke skulle ha noen effekt. For at respondentene i undersøkelsen skulle ha noe å vurdere, valgte vi å benytte oss av flyselskapet Norwegian. Den negative gruppen ble så fordelt på to nye grupper der vi ønsket å teste hvordan ulik respons fra selskapet påvirket ulikt, og teste service recovery paradox teorien. I vårt eksperiment hadde vi 182 respondenter og de ble presentert en rekke spørsmål for å få belyst fenomenene vi ønsket å analysere. Ut fra hypotesene vi har formulert, testet vi dataen i analyseprogrammet SPSS. Her har vi testet de ulike gruppene opp mot hverandre for å se om de ulike stimuliene ga ulikt utfall og hva som påvirket mest. Vi fant flere interessante elementer i analysen. Vi fikk blant annet støtte for alle våre hypoteser, men ikke i de teoretiske sammenhengene som vi trodde. Vi ser tendenser til at negative hendelser påvirker mer enn positive, både når det gjelder holdningsendring og vareprat. Videre finner vi at kundeservice kan ha mulighet til å forbedre holdning etter negativ service. Utenom hypotesene så vi flere ting som var interessant, som beskrevet i diskusjon- og videre forskningskapitlene.