Search

Oppdragsgiver: Hedmark Fylkeskommune Fra 1. januar 2020 blir Hedmark og Oppland fylkeskommuner til Innlandet fylkeskommune. Begge fylkeskommunene har hatt samfunnsutvikling med tilrettelegging for næringsliv og utvikling av dette, som strategisk satsningsområder. Som tilrettelegger for næringsutvikling har de to fylkeskommunene ulik tilnærming til både virkemidler og organisering av arbeidet. Ett av områdene der fylkeskommunen har valgt ulike ordninger er satsingen rettet mot bedriftsetablerere. Fylkeskommunene har derfor i fellesskap ønsket en evaluering av de ulike ordningene, der hensikten med evalueringen er å få et kunnskapsgrunnlag for arbeidet med fremtidig organisering av etableringssatsningen til Innlandet fylkeskommune. Evalueringen berører • fylkeskommunenes egne tilbud direkte til etablererbedrifter • tilbud til målgruppen via andre aktører støttet av fylkeskommunene • den samlede konteksten av virkemidler lokalt, regionalt og nasjonalt Evalueringen har hatt et gjennomgående fokus på sluttbrukernes behov. Grunnlaget for analysene er eksisterende kunnskap og undersøkelser, informasjon fra førstelinjetjenesten og andre aktører med god kunnskap om potensielle etablererbedrifters behov. Det ble definert ti evalueringsspørsmål for studien. Det ble samlet inn kvantitativt og kvalitativt datamateriale for å besvare spørsmålene. Datamaterialet har bestått av dokumenter og rapporteringer fra første-linjetjenesten, spørreundersøkelse rettet mot førstelinjetjenesten, innhentet statistikk og intervjuer med utvalgte aktører. Prosess og dialog med oppdragsgiver og førstelinjetjenesten er også en viktig del av kunnskapsgrunnlaget som rapporten og anbefalingene bygger på.

Formål: Å få økt innsikt i temaene ledelse og motivasjon, og å finne årsakssammenhenger som kan øke lederes bevissthet på sin påvirkning på ansattes motivasjon. Vi fokuserte på fullspektrumsteorien fra ledelsesteori og sosiale motivasjonsteorier fra motivasjonsteori. Metode: En kvantitativ undersøkelse i form av et elektronisk spørreskjema vi sendte til økonomiansatte i utvalgte kommuner på Østlandet. I spørreskjemaet hadde vi påstander om lederne basert på fullspektrumsteorien, og vi ba respondentene rangere hvor enig/uenig de var i disse. De fleste av spørsmålene i undersøkelsen var hentet fra sosiale motivasjonsteorier og avslutningsvis var det to spørsmål som skulle måle generell opplevelse av motivasjon. Analyse: Vi brukte faktoranalyse for å redusere antall variabler, og regresjonsanalyse for å undersøke korrelasjonen mellom generell opplevelse av motivasjon og rapporterte lederstiler og sosiale motivasjonsforhold. Analysen viste at det var en signifikant sammenheng mellom transformasjonsledelse og motivasjon. Det var også en signifikant sammenheng mellom de uavhengige variablene som omhandlet interaksjonsrettferdighet, likeverdsteori og prosedyrerettferdighet, og den avhengige variabelen motivasjon. Konklusjon: Vi kunne dermed konkludere med at det er sammenheng mellom lederstil og motivasjon, og at det er sammenheng mellom noen deler av sosiale motivasjonsteorier og motivasjon i vårt utvalg. Purpose: To gain greater insight into the topics of leadership and motivation, and to find causalities that can increase leaders awareness of their influence on employee motivation. We focused on the full range leadership theory from leadership theories and social motivation theories from motivation theory. Method: A quantitative survey in the form of an electronic questionnaire that we sent to finance employees in selected municipalities in Eastern Norway. In the questionnaire, we had statements about the leaders based on the full range leadership theory, and we asked the respondents to rate the statements on a scale from agree to disagree. Most of the questions in the survey were taken from social motivation theories and at the end there were two questions for measuring the respondents general experience of motivation. Analysis: We used factor analysis to reduce the number of variables, and we used regression analysis to investigate the correlation between general experience of motivation and reported leadership styles and social motivation. The analysis showed that there was a significant correlation between transformational leadership and motivation. There was also a significant correlation between the independent variables that was about interactional justice, equity theory and procedural justice, and the dependent variable motivation. Conclusion: We could therefore conclude that there is a connection between leadership style and motivation, and that there is a connection between some parts of social motivation theories and motivation in our selection.

Formål: Oppgaven tar for seg gratisavisene Gjøviks Blad og Totens Blad. Hensikten med oppgaven er å vurdere hvorvidt det foreligger en betalingsvillighet blant leserne slik at avisen kan vurdere en overgang til en betalende abonnementsløsning. Metode: Oppgavens innsamlede data baseres på en kvantitativ spørreundersøkelse som er publisert på hjemmesiden til Gjøviks Blad og Totens Blad. Metodekapitlet har rettet et stort fokus mot komplikasjoner knyttet til selvseleksjon ved spørreundersøkelsen. Analyse: Respondentenes svar på spørreundersøkelsen er analysert gjennom statistikkprogrammet SPSS og gjennom sammenligning opp mot statistikk hentet fra Medienorge og Statistisk Sentralbyrå. Konklusjon: Resultatene fra spørreundersøkelsen bærer preg av flere forskjellige faktorer som virker forstyrrende. Dette medfører at vi ikke kan trekke sikre konklusjoner. Vi kan ut ifra analysene identifisere en viss betalingsvilje blant respondentene, men om dette er en faktisk eller hypotetisk betalingsvilje kan vi ikke bekrefte/avkrefte. Purpose: The thesis studies the free-of-charge newspapers Gjøviks Blad and Totens Blad. The purpose of the thesis is to study if there is a willingness-to-pay among the readers since the owners of the newspapers are concidering changing the structure of the newspaper to a payment-subscription- solution. Method: The thesis relies on a quantitative survey that has been published on the newspapers website with the purpose of recruiting as many of the readers as possible. Our method-chapter has set focus on the challenges with self-selection and discussed what problems that may cause for the result of the thesis. Analysis: The respondants answers has been analysed in a statistical program SPSS and subsidized by comparing our respondants with data from Medienorge and statistics from Statistisk Sentralbyrå. Conclusion: The results from our survey is showing signs of missing validity because of factors that may be disruptive. This means that we cannot draw any secure conclusions. Based on the analyzis we can identify a certain willingness-to-pay, but whether this is a hypothetical or a real willingness-to-pay remains insecure.

Formålet med denne bacheloroppgaven var å kartlegge den personlige økonomien til tredjeklasseelever ved videregående skoler i storby og distrikt. For å undersøke dette temaet har vi valgt å se på betydningen av geografisk tilhørighet, kunnskapsnivået, lånesituasjonen og hvilke forbruk- og sparevaner tredjeklasseelevene har. Vi så det nødvendig å samle inn data om disse elevene og gjennomførte derfor en kvantitativ spørreundersøkelse på to skoler, en skole i Oslo og en skole i Nord-Gudbrandsdalen. Samtidig som vi også har brukt data i form av sekundærdata samlet av andre. Undersøkelsen vår er representativ for de geografiske områdene utvalget vårt tilhører, men kan også være med å gi et bilde av den personlige økonomien til tredjeklasseelever ved videregående skole i andre deler av landet. Ved analyse av resultatene fra spørreundersøkelsen kom vi frem til at det ikke er sammenheng mellom inntekt, forbruk og sparing. Resultatene viser også at geografisk tilhørighet er av betydning for inntekt, men i forhold til forbruk og sparing er geografisk tilhørighet ikke av betydning. Vi kan også vise til at tredjeklasseelevene har en lav gjeldsgrad, men med noen låneavtaler som muliggjør for forbruk utover inntekt. Kunnskapsnivået og et overforbruk viser at elevene har en risikabel finansiell atferd i dag, men ved å sette i gang ulike tiltak kan denne atferden forbedres. The main purpose with this bachelor assignment, was to survey the personal economy of last year students at Norwegian high school in the capitol and in a rural district high school. To survey this topic, we have chosen to look at the importance of geographical affiliation, the level of knowledge, loan situation and what kind of spending-and saving habits these students have. We felt it necessary to gather some data about this student group and implemented therefor a quantitative survey at two schools, one in Oslo and one north of Gudbrandsdalen. We also used secondary data collected by others in our study. Our survey is representative for the geographical area which our selection of students belong but can also be representative for the bigger picture of last year students at Norwegian high school throughout the country. By analysing the results of our survey, we discovered that there is no connection between income, spending and saving for this group of students. The results show us that geographical belonging is of some importance concerning income for the students, but in connection with spending and saving, geographical belonging is of no importance. The last year students in our survey have low level of debt, but with some degree of loan agreements that allows a level of spending higher than their income is. Their low level of knowledge and their (high) level of overspending, shows that these students have a risky financial behaviour today. But by taking various measures, this behaviour may be improved.

Formålet med undersøkelsen var å kartlegge eventuelle årsaker til sykefraværet i Telenor kundeservice, avdeling Gjøvik. I rapporten presenteres relevant teori innenfor sykefravær og motivasjon. Kundeservice Gjøvik har over en lengre periode hatt problem med høyt sykefravær. Undersøkelsen ser på hvordan trivsel og mistrivsel påvirker sykefraværet hos de ansatte. Hovedteorien til undersøkelsen er basert på Frederick Herzberg sin to-faktor modell. Som relevant teori for sykefravær blir Gary Johns dynamiske modell benyttet. Abraham Maslows behovspyramide blir brukt som tilleggsteori for motivasjonskrefter. For å kartlegge respondentenes holdninger rundt temaet, var det nødvendig å undersøke deres trivsel og mistrivsel. Det ble benyttet kvantitativ metode for å svare på problemstillingen, som er: «Er det en sammenheng mellom motivasjon- og hygienefaktorer og korttidsfraværet på Telenor Kundeservice, avdeling Gjøvik?”. Undersøkelsen fokuserer på korttidsfraværet. Datainnsamlingen ble gjort via spørreskjema som ble sendt ut til de ansatte. Videre ble dataen analysert gjennom analyseprogrammet SPSS. Resultatet ble drøftet for å gi en oversikt over mulige årsaker til de høye tallene. Resultatet av analysene konkluderer med at motivasjon- og hygienefaktorene hadde svært signifikante sammenhenger med sykefravær. Rapporten møter utfordringer med å tydeliggjøre skille mellom motivasjon- og hygienefaktorer. Det vil si at faktorer som fører til trivsel og mistrivsel er for like i denne undersøkelsen. Telenor kan fokusere på å designe arbeidsoppgavene slik at alle variablene for henholdsvis motivasjon- og hygienefaktorer blir tilfredsstilt. Dette kan ifølge funnene resultere i en reduksjon i fraværet. The purpose of this research was to assess possible causes to sickness absence in Telenor´s customer service, department Gjøvik. The report presents relevant theory within absence due to sickness and motivation. For a long time Telenor has been facing problems with high percentage of sickness absence. The research provides information about how job satisfaction and dissatisfaction affect the sickness absence in the company. Gary Johns dynamic model of presenteeism and absenteeism is also included as a relevant theory. Finally, Abraham Maslow´s pyramid of needs is used as an additional theory of motivational forces. In order to measure the respondents attitude around the topic, it was necessary to examine their job satisfaction and dissatisfaction. A quantitative method was used to answer the research question, which is: “Is there a connection between motivation and hygiene factors and short-term sickness absence at Telenor customer service, department Gjøvik”. The research focuses on short-term sickness absence. The data was collected by gathering information from a survey. The employees in Telenor was the respondents providing the information. Additionally, the data was analyzed through SPSS Statistics. The results of the analyze concludes that motivation and hygiene factors had a very significant correlation with sickness absence in Telenor. The report faces challenges in clarifying the distinguish between motivation and hygiene factors. In this study, the factors that lead to job satisfaction and dissatisfaction according to Herzberg, were strongly correlated. Telenor can focus on designing work tasks so all variables for both motivation and hygiene factors are satisfied, respectively. According to the results, this may reduce the sickness absence in the company.