Search

The overall goal is to professionalize and strengthen the disseminating and communicating elements of protected areas in Vietnam in order to increase the impacts of projects, and to establish a set of “best practise” recommendations/manual that can be common protected areas. A workshop and a training course has been conducted, and the manual is planned to be completed and tested late 2013.

Bakgrunn I Norge er det hvert år ca 9000 tilfeller av hoftebrudd, og ca 90% av disse skyldes osteoporose. Dette medfører en betydelig mortalitetsrisiko for pasienten samtidig som de samfunnsøkonomiske kostnadene er store. Manglende behandling av osteoporose og av pasienter med økt risiko for lavenergibrudd er et dokumentert problem. Vi ønsker å se på hvordan man kan sørge for at pasienter innlagt med osteoporotiske lårhalsbrudd ved ortopedisk avdeling ved Ullevål sykehus får optimal behandling med bisfosfonater for å forhindre nye osteoporotiske brudd. Kunnskapsgrunnlaget Som bakgrunn har vi brukt retningslinjer fra legemiddelverket , helsedirektoratet, og oppsummert forskning med internasjonale retningslinjer fra UpToDate. Flere randomiserte kontrollerte studier har vist at behandling med bisfosfonat øker benmineraltetthet og reduserer risiko for osteoporotiske brudd. En norsk studie fra 2012 viser at bare 17% av kvinnene, og 5% av mennene som fikk hoftebrudd i 2003–04 fikk adekvat bruddforebyggende behandling med bisfosfonater i etterkant. Dagens retningslinjene ved ortopedisk avdeling ved Ullevål sykehus sier at pasienter med lavenergibrudd skal ha DXA-måling og settes på bisfosfanater. Disse retningslinjene blir pr i dag ikke fulgt på en tilfredsstillende måte. Tiltak og indikatorer Vi ønsker å gjennomføre fem tiltak for å sikre optimal behandling og oppfølging av denne pasientgruppen. Innføring av sjekkliste i pasientkurven sørger for henvisning til DXA-måling og igangsetting av bisfosfonatbehandling. Gjennomføring av DXA-måling vil bekrefte behandlingsindikasjon og utløse refusjonsrettigheter. Pasientbrev vil bedre pasientinformasjonen og innføring av epikrisemal vil sikre god informasjon til fastlege. Informasjonsmøte for alle ansatte vil legge grunnlaget for gjennomføringen av prosjektet. Prosessindikator vil være andelen pasienter der sjekklisten benyttes, mens resultatindikator vil være andelen pasienter der bisfosfonatbehandling igangsettes. Prosess og organisering Prosjektet baserer seg på PDSA-sirkelens elementer for planlegging, gjennomføring og evaluering. Både leger, sykepleiere, sekretærer og radiografer er deltagende i prosjektet, og en sykepleier får ansvaret for å følge opp prosjektet gjennom å registrere, sortere og presentere data. Prosjektet skal gjennomføres ved hjelp av to 3 måneders sykluser i PDSA-sirkelen. Konklusjon Ut fra kunnskapsgrunnlaget, nåværende praksis og god oppslutning for prosjektet blant de ansatte tror vi at det er gode muligheter for å få forbedret behandlingen av pasienter innlagt med osteoporotiske lavenergibrudd ved avdelingen.

This paper first gives an introduction to the neurological disease hereditary spastic paraparesis (HSP), and then concentrates on the database on HSP from Ullevål Sykehus. HSP is a hereditary progressive degenerative disease, with spastic muscular function as the main symptom. However, the disease shows great variety both concerning symptoms and progression, and new understanding of the genetic foundation is increasingly available today. The database on which this paper concentrates contains a great proportion of all the patients with HSP in Norway, and the purpose is to sum up and make the actual information visible and accessible, and then discuss the findings. The type of transmission, mutations, clinical form, age of debut, and debut symptoms will be the main focus of the paper. The age of debut for most patients is before they are 10 years old, but varies greatly for all forms of transmission. As is also found in other populations, dominant HSP tend to more often show a simple expression, and recessive forms tend to more often be complicated, with a greater range of symptoms. Sporadic cases in the database show both forms of expression in a more even distribution. SPG4 is the most common known gene that is mutated, followed by SPG3, SPG11 and SPG31. There is still a lot of information about the genetic foundation and environmental influence that we still do not know about today, and this will be the main area of focus in the future. Today there is no effective treatment or known prevention of HSP, and the goal for affected individuals is relief of symptoms, and technical aims for everyday life. With increasing information about genetic mutations and causality, genetic consultation will be easier, and increasingly important for the families and individuals affected.