Search

The position taken is that elementary schools need a guidance program and an elementary school guidance counselor who is a regular member of a given school staff. However, it is advocated that elementary guidance should not be merely an extension of the secondary guidance program. The viewpoint taken here is that elementary guidance should be developmentally focused rather than remedial, and that great emphasis should be placed on working with parents and teachers as well as students. Stress is placed on group work and consultation; however, individual contact and counseling is still advocated and considered necessary. The need for elementary counselors and the paucity of appropriate training programs is indicated. Finally, a training program to prepare guidance counselors to fulfill certain role functions considered compatible with the developmental viewpoint is described in some detail. (KJ)

GENERAL GUIDELINES FOR THE TRAINING AND THE CERTIFICATION OF ELEMENTARY GUIDANCE WORKERS ARE DEVELOPED AFTER A DISCUSSION OF THE PHILOSOPHY AND GOALS OF ELEMENTARY COUNSELING. THE DEVELOPMENTAL APPROACH, WHICH REQUIRES EMPHASIS ON THE AFFECTIVE, COGNITIVE, SOCIAL, AND PHYSIOLOGICAL DOMAINS, IS STRESSED. THE INTERRELATIONSHIP OF THESE DOMAINS, THE SCOPE OF EACH, THEIR PROBLEMS, THEIR IMPACT UPON THE DEGREE OF LEARNING THAT TAKES PLACE IN THE ELEMENTARY SCHOOL SETTING, AND A SURVEY OF THE LITERATURE ABOUT THEM ARE PRESENTED. THE PROFESSIONAL RESPONSIBILITIES AND PROFESSIONAL COMPETENCIES OF THE ELEMENTARY COUNSELOR ARE DISCUSSED BEFORE A GENERAL PROGRAM AND CURRICULUM ARE OUTLINED. (PS)

The three Developmental Guidance Experiences

Malaysia has undergone rapid pace of industrialization and urbanizationin recent decades and this has brought about imminent changes in the lifestyle of Malaysians. This is a cross-sectional study which attempts to examine the lifestyle practices and the prevalence of obesity of a group of security guards and their spouses of the University of Malaya, Kuala Lumpur. Data collection was conducted by both the methods of face-to-face interview and self-administered questionnaire. Therespondents were surveyed on lifestyle practices such as smoking habits, exercise and eating pattern. Anthropometric measurement such as weight and height were also taken to establish the extend of obesity by using Body Mass Index (BMI). This study reveals that the community did have some unhealthy lifestyle practices such as smoking (27.7%; 95%CI 20.2%, 36.2%), low prevalence of adequate exercise (13.8%;95%CI 8.4%, 21.0%); high prevalence of overweight and obesity (64%; 95%CI 55.1%, 72.3%); and high prevalence of co-morbidities such as diabetes mellitus and cardiovascular diseases. In conclusion, the community is considered to be a vulnerable and high-risk group for morbidity and mortality with the above predisposed risk factors.

Sukkertareprosjektet (2005-2008) har vært finansiert av Miljøvern­departe­mentet (MD) og ledet av Statens foru­rens­nings­tilsyn (SFT) og Direktoratet for naturforvaltning (DN). Prosjektets formål har vært å undersøke omfang og årsaker til bortfall av sukkertare på kysten av Sør-Norge. Kartleggingen av ca 600 lokaliteter viser at sukkertareskogen er sterkt redusert eller mangler helt i fjorder og skjærgårdsområder på store deler av Sørlandet og deler av Vestlandet. På ytre, bølgeeksponert kyst vokser det fortsatt sukkertare (sammen med stortare), slik at bortfallet av sukkertare har skjedd på indre, bølgebeskyttet kyst. I tillegg til redusert geografisk utbredelse, er dybdeutbredelsen for sukkertare også redusert. Bortfallet av sukkertare i dag er anslått til 80 og 40 % i hhv. Skagerrak og Rogaland-Hordaland. Det er stor variasjon i tilstanden på Vestlandet undersøkt opp til Møre og Romsdal. Det er høyst sannsynlig et samspill mellom mange faktorer som er årsak til dagens tilstand. Høy sjøtemperatur i er den enkeltfaktor som kan ha forårsaket en plutselig, regional sukkertaredød i 1997, og slik sett kan klimaendring ha initiert et regimeskifte. Overgjødsling og avrenning fra land gir oppblomstring av trådalger, tilslamming og kystvannformørking, som er sannsynlig årsaker til manglende gjenvekst av sukkertare og vedvarende dårlig tilstand. Tilførsler av næringssalter om sommeren, når de naturlig er lite tilgjengelig (bundet opp i biomasse), forskyver balansen mellom sukkertare og trådalger i favør av trådalger. Stor biomasse av trådalger hemmer taren. Grumsete vann, partikler og humus gir lyssvekning og tilslamming. Verditapet knyttet til tap av naturtype, biologisk mangfold, redusert rekreasjonsverdi og tapt produksjon av fisk og andre ressurser til næringsvirksomhet og tapt CO2-binding, utgjør store beløp. Tiltak som reduserer tilførsler av næringssalter og organisk materiale, sammen med restaureringstiltak for å øke habitatdiversiteten som utplanting av sukkertare i kombinasjon med kunstige rev, mener vi kan snu den negative utviklingen og revitalisere en forringet kystsone. SFT

Årsliste 2008 Rapporten beskriver miljøkvaliteten i kystområdene av Sør-Norge i 2007, med spesiell fokus på tilstand og utvikling i næringssalttilførsler, vannkvalitet og det biologiske mangfoldet i plankton-, bløt- og hardbunns­samfunn i overvåkingsperioden 1990-2007. Klimaet var preget av en mild vinter og kald vår uten normal vårflom. Sommeren hadde mye nedbør og stor avrenning, men dette inntraff etter at innsamling av hard- og bløt­bunns­prøvene var tatt. Det ble ikke påvist forhøyede nitratverdier fra langtransportere tilførsler til kysten av Skagerrak i 2007 og vannkvaliteten var generelt god eller meget god i 2007. Planktonalgeoppblomstringen kom i mars (litt seint) og ble etterfulgt av en god oppblomstring av dyreplankton. Det ble ikke registrert noen blomstring av humantoksiske alger i 2007. Tilstanden i hardbunnssamfunnene langs kysten var generelt god med artsantall og forekomst som gjennomsnittet for 1990-2006 eller bedre. Nedre voksedyp for alger var også bra (merk at innsamlingen ble foretatt før sommerflommen). Tilstanden i bløtbunnssamfunnene i Skagerrak (også innsamlet før sommerflommen) og på Vestlandet var stort sett meget god eller god (etter SFTs miljø­kvalitets­kriterier) i 2007. Det har i overvåkingsperioden 1990-2007 vært en signifikant stigning i artsmangfoldet på stasjonene ute i havet i det østlige Skagerrak. På den kystnære stasjonene var det ikke noen økning artsmanfoldet og på fjordstasjonen på Sør-Vestlandet var artsmangfoldet tydelig lavere i 2007. Statens Forurensningstilsyn

Årsliste 2008 I 2002-2004 ble det påvist bortfall av sukkertare på store deler av indre kyst av Skagerrak. Miljøvern­departe­mentet bevilget midler til et Sukkertareprosjekt ledet av Statens forurensningstilsyn (SFT) og Direktoratet for naturforvaltning (DN) med formål å undersøke omfang og årsaker til bortfall av sukkertare. Tilstandsundersøkelsene i 2007 viser generelt dårlig tilstand med redusert til ingen sukkertarevegetasjon på kysten av Skagerrak og i deler av Rogaland og Hordaland. Klimaendring med høy sjøtemperatur kan ha vært årsak til plutselig, regional sukkertaredød, mens eutrofi med nedslamming og stor produksjon av trådalger er en viktig årsak til manglende gjenvekst av sukkertare vedvarende dårlig tilstand. Verditapet knyttet til tap av naturtype og biologisk mangfold, redusert rekreasjonsverdi (fritidsfiske, fangst og bading) og tapt produksjon av fisk og andre ressurser til næringsvirksomhet, utgjør store beløp. Tap av skjul og redusert matfat for fisk, antas å være de to viktige konsekvenser av sukkertaredøden. Høsten 2007 ble det observert ny tilvekst av små sukkertareplanter på lokaliteter hvor det ble observert taredød den varme sommeren 2006. Det viser en klimatisk betinget svingning i tarebestanden. I andre områder ble det ikke observert tilvekst av ny tare og det settes i sammenheng med andre og vedvarende negative miljøforhold for sukkertaren. Bunnslam er en viktig årsak til manglende gjenvekst av sukkertare på Skagerakkysten. Tilførsler av næringssalter om sommeren, når de naturlig er lite tilgjengelig (bundet opp i biomasse), forskyver balansen mellom sukkertare og trådalger i favør av trådalger og stor biomasse av trådalger hemmer levevilkårene for taren. Stort antall leppefisk som lever i tråd­alge­samfunnet bidrar til å opprettholde trådalgesamfunnet ved høyt beitepress på viktige snegl og andre beitere i sukkertareøkosystemet. Tiltak som reduserer tilførsler av næringssalter og organisk materiale, sammen med utplanting av sukkertare i kombinasjon med kunstige rev for å øke habitatdiversiteten, mener vi kan skape ”grønne oaser” i sterkt berørte områder som øker sjansene for reetablering av sukkertareøkosystemet og revitalisering av kystsonen. Statens Forurensningstilsyn

Årsliste Rapport inneholder tabeller over registrert materiale innsamlet på kystovervåkingens hardbunnstokt gjennomført i tidsrommet 29. mai - 21. juni 2006. Hardbunnsprogrammet i 2006 omfattet 16 stasjoner på kyststrekningen Færder til Fedje. Hardbunnsundersøkelsene inkluderte: registrering av fastsittende algers og dyrs forekomst langs dykketransekt fra fjæresonen og ned til 30m dyp; måling av taretetthet, -alder og -størrelse; stereofotografering av faste arealer; undervannsvideo/fotografering; måling av siktedyp, temperatur; analyser av karbon-, nitrogen- og fosfor-innholdet i stortare. Rapporten inneholder følgende resultattabeller: Siktedyp og værobservasjoner under feltdagene, tareskogregistreringer (plantetetthet, størrelse og alder), karbon/nitrogen/fosfor i tare og forekomst av hardbunnsflora og -fauna registrert i transektundersøkelsene fra fjæra og ned mot 30m dyp. Primærdataene er lagret i databaser (MS Access) på NIVA. Statens Forurensningstilsyn

Årsliste 2007 I 2002-2004 ble det påvist bortfall av sukkertare på store deler av indre kyst av Skagerrak. Miljøvern­departe­mentet bevilget midler til et Sukkertareprosjekt (2005-2007) ledet av Statens forurensningstilsyn (SFT) og Direktoratet for naturforvaltning (DN) med formål å undersøke omfang og årsaker til bortfall av sukkertare. Tilstandsundersøkelsene i 2006 viser vedvarende tilbakegang i sukkertarevegetasjonen på kysten av Skagerrak. Tilstanden for sukkertare var generelt dårlig i Rogaland og viste stor likhet med Skagerrak. Tilstanden i Hordaland var god på 1/3 del og middels på rundt halvparten av stasjonene. Tilstanden på undersøkte lokaliteter i Sogn og Fjordane og i Møre og Romsdal var generelt god med unntak av lokale områder med tydelig menneskelig påvirkning og/eller redusert vanngjennomstrømming og med unntak av enkelte fjorder som Dals­fjorden og Tingvollfjorden/Sunndals­fjorden. Klimaendring med høy sjøtemperatur kan ha vært årsak til plutselig, regional sukkertaredød, mens eutrofi med nedslamming og stor produksjon av trådalger er en viktig årsak til manglende gjenvekst av sukkertare. Høy sommertemperatur i 1997, 2002 og 2006 har hatt negativ effekt på kaldtvannsarter som sukkertare. Nedslamming er en viktig årsak til manglende gjenvekst av sukkertare på Skagerakkysten. Blant annet høyt organisk innhold tyder på at nedslammingen er en sekundæreffekt av eutrofi. Temperatur og næringssalter har sammen bidratt til å forskyve balansen mellom sukkertare og trådalger i favør av trådalger. Naturens tålegrense for næringssaltbelastning under rådende klimatiske forhold kan være overskredet på indre kyst av Skagerrak. Både redusert skjul og redusert matfat for fisk, antas å være to viktige konsekvenser av sukkertaredøden. Statens Forurensningstilsyn

Årsliste 2007 Sommeren 2007 mottok miljømyndighetene en bekymringsmelding fra Hardangerfjorden om tiltakende endringer i sjøvegetasjonen som indikerte eutrofiering, i det ”frisk, ren havbunn, sand med stein og grisetang, nå ser ut som et sammenhengende høyflossteppe av sleipe alger som dekker alt, både sjøbunn og det som er av tang og tare.” På oppdrag fra SFT foretok NIVA en undervannsinspeksjon av sjøvegetasjonen i midtre deler av Hard­anger­fjorden den 2-3. juli 2007 for å kartlegge vegetasjonstilstanden. Sjøvegetasjonen er i dårlig tilstand i området ved Varaldsøy. Videre vurderes sjøvegetasjonen å være i dårlig tilstand med store mengder trådalger og bortfall av sukkertare i store deler av Hardangerfjorden. Indre grense for tett sukkertarevegetasjon er i dag ca 40 km lenger ut i Hardangerfjorden enn hva som ble funnet for 50 år siden (Jorde og Klavestad, 1963). Store mengder hurtigvoksende trådalger og sterk groe av påvekstalger, samt tap av sukkertare i store deler av fjorden, indikerer at overgjødsling, eventuelt også i kombinasjon med høy sjøtempera­tur, høyst sannsynlig er årsak til den dårlige tilstanden i Hardangerfjorden. Sterk økning i menneskeskapte tilførsler av nitrogen og fosfor styrker denne sannsynligheten. Kråkeboller er ansvarlig for nedbeiting av vegetasjonen på dypere vann og opp mot 6-10 m dyp på stasjoner i indre del av det undersøkte fjordområdet. Jorde og Klavestad (1963) fant også store forekomster av kråkeboller på rundt 10 m dyp i indre del av Hardangerfjorden, men samtidig også bestander av sukkertare fra dette dypet og opp mot tangbeltet. Det er derfor ikke sannsynlig at kråkebollebeiting er årsaken. Statens Forurensningstilsyn

Årsliste 2007 Klimatiske- og klimarelaterte endringer eller avvik, er analysert med henblikk på årsaks­sammenhenger – både direkte og indirekte - til sukkertarens (Saccharina latissima) bortfall langs sørlandskysten av Norge. Rapporten sammenstiller tilgjengelige miljøovervåkings- og klimadata, og beskriver de største klimatiske og miljø­messige hendelser og endringer i Skagerrak regionen tilbake til 1960. Eutrofiering siden 1980 har sannsynlig gitt sukkertaren tiltakende dårligere vilkår, og høy sjøtemperatur i 1997 kan sannsynlig ha vært utløsende faktor til regionalt tap av sukkertareskog. Climatic variance and related events have been analysed for plausible changes or anomalies in relation to cause-effect (direct and indirect) for the loss of the sugar kelp forest (Saccharina latissima) along the southern coast of Norway. The report compiles existing environmental and climate data, including an assessment of the largest climate and environmental changes back to 1960. Eutrophication since 1980 has probably reduced the conditions for sugar kelp and high sea temperature in 1997 is probably the triggering factor for regional loss of sugar kelp forest. Statens Forurensningstilsyn

Årsliste 2006 Rapport inneholder tabeller over registrert materiale innsamlet på kystovervåkingens hardbunnstokt gjennomført i tidsrommet 1. juni - 11. juli 2005. Hardbunnsprogrammet i 2005 omfattet 16 stasjoner på kyststrekningen Færder til Fedje. Hardbunnsundersøkelsene inkluderte: registrering av fastsittende algers og dyrs forekomst langs dykketransekt fra fjæresonen og ned til 30m dyp; måling av taretetthet, -alder og -størrelse; stereofotografering av faste arealer; undervannsvideo/fotografering; måling av siktedyp, salt- og temperatur; analyser av karbon-, nitrogen- og fosfor-innholdet i stortare. Rapporten inneholder følgende resultattabeller: Siktedyp og værobservasjoner under feltdagene, tareskogregistreringer (plantetetthet, størrelse og alder), karbon/nitrogen/fosfor i tarebladet og forekomst av hardbunnsflora og -fauna registrert i transektundersøkelsene fra fjæra og ned mot 30m dyp. Primærdataene er lagret i databaser (MS Access) på NIVA. Statens Forurensningstilsyn

Årsliste 2006 Statens Forurensningstilsyn

Årsliste 2006 Rapporten beskriver miljøkvaliteten i kyst­om­rådene av Sør-Norge i 2005, med spesiell fokus på tilstand og utvikling i næringssalttilførsler, vannkvalitet og det biologiske mangfoldet i plankton-, bløt- og hardbunns­samfunn i Skagerrak. Klimaet var relativt normalt, men med noe varmere vinter og kaldere vår enn normalt. Langtransporterte tilførsler til Skagerrak våren 2005 var stor, mens lav vannføring i norske elver ga lave, lokale sommertilførsler. Nedbør ga en flomtopp på høsten. Vannkvaliteten mht. næringssalter i overflatevannet var generelt god eller meget god. Riktig forholdstall mellom nitrat, fosfat og silikat, likeså lav konsentra­sjon av partikulært materiale, ga generelt god vannkvalitet i 2005. Oksygen­metningen i dypvannet var god, men avtagende konsentrasjoner og økt oksygenforbruk indikerer økende organisk belastning. Plankton­biomassen var som året før lavt, men startet med en kraftig våroppblomstring av kiselalgen Skeletonema tidlig i februar, etterfulgt av store mengder av hoppekrepsen Calanus. Potensielt giftige alger ble bare funnet over faregrensen i korte perioder. I 2005 som i 2004 ble det observert store mengder detritus i vannprøvene fra Skagerrak. Hardbunnssamfunnet viste tegn på redusert tilstand ved forringet artsantall og tetthet av dyr i Skagerrak. Fore­komst av makroalger som omtrent som normalt. Tilstanden på Vestlandet var som gjennomsnittet for tidligere observasjoner. Reetablering av sukkertare i sukkertaredøde områder av skjær­gården ble ikke observert. Tilstanden i bløtbunns­samfunnene var generelt god til meget god på alle stasjoner. TOC-inn­holdet i sedimentet var bra bortsett fra på kystnære B-stasjonen, hvor også artssammensetningen viste lavere kvalitet. Statens Forurensningstilsyn

Årsliste 2005 Foreliggende datarapport inneholder tabeller over registrert materiale innsamlet på kystovervåkingens hardbunnstokt gjennomført i tidsrommet 2. - 15. juni 2004. Hardbunnsprogrammet for år 2004 omfattet 12 stasjoner på kyststrekningen Færder til Flekkefjord. Hardbunnsundersøkelsene inkluderer: registrering av fastsittende algers og dyrs forekomst langs dykketransekt fra fjæresonen og ned til 30m dyp; måling av taretetthet, -alder og -størrelse; stereofotografering av faste arealer; undervannsvideo/fotografering; måling av siktedyp, salt- og temperatur; analyser av karbon-, nitrogen- og fosfor-innholdet i stortare. Rapporten inneholder følgende resultattabeller: Siktedyp og værobservasjoner under feltdagene, tareskogregistreringer (plantetetthet, størrelse og alder), karbon/nitrogen/fosfor i tarebladet og forekomst av hardbunnsflora og -fauna registrert i transektundersøkelsene fra fjæra og ned mot 30m dyp. Primærdataene er lagret i databaser (MS Access) på NIVA. Statens Forurensningstilsyn

Årsliste 2004 Rapporten beskriver miljøkvaliteten i kystområdene av Sør-Norge i 2003, med spesiell fokus på tilstand og utvikling i næringssalttilførsler,vannkvalitet og det biologiske mangfoldet i plankton-, bløt- og hardbunnssamfunn i Skagerrak. Klimaet var preget av en kald og lang vinter som førte til islegging i fjorden på Skagerrak og en varm sensommer og høst. Vannkvaliteten mht. næringssalter i overflatevannet var generelt god til meget god, dvs. en forbedring fra i fjor. Men det ble fortsatt målt økt mengde av partikulært materiale i kystvannet, som for de seneste 5-10 år. Spesielt var det høye konsentrasjoner i perioden januar-mars. I mars og i mai var POC-verdiene spesielt høye (planktonoppblomstring). Siste halvår ble det imidlertid målt lite partikulært materialet (klart vann). Oksygenkonsentrasjonene i dypvannet tilfredsstilte kravet til meget god tilstand. Planktonalgebiomassen var den laveste som har vært målt gjennom siste 10 år, samtidig som dyreplanktonbiomassen var den høyeste som har vært målt. Spesielt var det en svært lav algebiomasse gjennom hele sommeren som ga 'klart vann' og liten tilførsel av partikulært karbon. Oppblomstring av dinoflagellater medførte fare for skalldyrgift (DSP og PSP) hele våren og første del av sommeren. En økning i biomassen av store dyrplanktonarter i 2003, ansees som positivt ut fra et næringskjedeperspektiv. Makroalgevegetasjonen på hardbunn var generelt sett svært lik med et middelår. Det ble derimot funnet markert færre dyr på de fleste av stasjonene som også påvist i fjor. Nedgangen i sukkertare som ble omtalt i 2002-rapporten, fortsatte ved at den ikke lenger ble registrert i ytre Oslofjord. På bølgeeksponerte stasjoner var tilstanden generelt god. Tilstanden i bløtbunnssamfunnene var stort sett meget god eller god med høyt artsmangfold på alle stasjoner, bortsett fra på den dype stasjonen i ytre Oslofjord, der artsmangfoldet viste mindre god tilstand. Innholdet av TOC i sedimentet var lavt til moderat gjennom hele perioden på alle stasjonene, bortsett fra på den grunne skjærgårdsstasjonen B05 (mindre god tilstand). Statens forurensningstilsyn (SFT)

Årsliste 2003 Innføringen av Vannrammedirektivet (VRD) medfører at Norges kystvann innen utgangen av 2004, skal deles inn i unike vanntyper etter gitte økologisk relevante kriterier. Denne typeinndelingen skal danne grunnlaget for overvåkning og fastsettelse av økologisk tilstand i vannforekomstene. Denne rapporten gir en evaluering av betydning og bruk av ulike fysiske og kjemiske faktorer for marin typifisering og presenterer et forslag til nasjonal typologi med 23 vanntyper fordelt på økoregionene Barentshavet, Norskehavet, Nordsjøen og Skagerrak. Økologisk status skal fastsettes ut fra avvik fra ren, uforstyrret naturtilstand. Metodikk for karakterisering og klassifisering av vannkvalitet er beskrevet og viser behov for utvikling av verktøy for biologisk klassifisering. Referansetilstanden skal i den grad det er mulig bygge på et nettverk av referansestasjoner med høy status, som også viser tillatt variasjonsbredde for den enkelte vanntype. Kart med stasjonsoversikter og foreslåtte referanseområder er vedlagt. Utkast til faktaark for utvalgte vanntyper er vedlagt. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Årsliste 2003 NIVA fikk i oppdrag av A-T Trepark å gjennomføre en overvåking av sjøområdene ved Langnes (Eydehavn) under bygging av et nytt kaianlegg for utskipning av trevirke. Formålet med overvåkingen var å kartlegge effekter av tiltaket og omfanget av eventuell spredning av forurensede partikler til nærliggende sjøområder under utfylling med sand og sprengstein på nåværende sjøbunn. Fokus lå på en mulig spredning med strømmen nordover mot sørøst-siden av Buøy som i dag antas å være uforurenset. Vannanalysene viste episodisk lokal spredning av partikler under utfyllingsarbeidene. Partiklene var mest sannsynlig ufarlig fin sand og steinstøv siden det ikke ble målt spredning av miljøgifter i vannprøvene. Prøver av bunnsedimentene sørøst for Buøya viste en markert spredning av miljøgiften PAH til et begrenset sjøområde innenfor ca. 100 m avstand til anleggsområdet. Prøver tatt av bunnsedimentet ca. 250 m fra anlegget, viste ingen økt forurensning. Ut fra dette vurderes valgte tildekkingsmetode og utførelse som god med liten spredning av forurensende bunnsedimenter. På bakgrunn av generelt høye PAH-verdier i Tromøysundet, vurderes påviste spredning å gi liten forringelse av miljøkvaliteten i området. A-T Trepark AS

Årsliste 2003 Rapporten beskriver miljøkvaliteten i kystområdene av Sør-Norge i 2002, med spesiell fokus på tilstand og utvikling i næringssalttilførsler, vannkvalitet og det biologiske mangfoldet i plankton-, bløt- og hardbunns-samfunn i Skagerrak. Klimaet i 2002 har vært preget av en mild vinter med sørlige vinder som tilførte kystvannet i Skagerrak store mengder nitrogen og fosfor fra sørlige Nordsjøen og Tyskebukta (klasse III). August og september var varm og tørr og generelt var sommerkvaliteten god, etter SFTs klassifiseringssystem for miljøkvalitet med hensyn til næringssalter, med unntak av flere tilfeller av forhøyede nitrogenverdier målt utenfor Jomfruland. Den totale biomassen av planktonalger i Skagerrak i 2002 var omtrent halvparten av hva som ble målt de to foregående årene, samtidig som biomassen av dyreplankton var den høyeste som har vært målt siden overvåkingen startet i 1994. Makroalgevegetasjonen på hardbunn var i 2002 generelt lik med gjennomsnittet av tidligere år (1995-2001), mens det ble funnet markert færre dyr, spesielt i området ytre Oslofjord til Kristiansand. Tilstanden ble klassifisert som moderat til god i ytre Oslofjord, god langs den ytre Sørlandskysten og meget god på Sør-vestlandet. Klassifiseringen er indikativ da metodikken er under utvikling. Tilstanden i bløtbunns-samfunnene i Skagerrak var meget god til god (SFTs klassifiserings-system) med høy diversitet på alle stasjoner i 2002. I perioden 1990-2002 var det en signifikant stigning i diversiteten på stasjon A05, B05, B35 og C16, men diversiteten var fremdeles lavere enn på stasjonen i havet utenfor Lista (C38). Statens forurensningstilsyn (SFT)

Årsliste 2002 Foreliggende datarapport inneholder tabeller over registrert materiale innsamlet på kystovervåkingens hardbunnstokt gjennomført i tidsrommet 31. mai - 16. juni 2001. Hardbunnsprogrammet for år 2001 omfattet 12 stasjoner på kyststrekningen Færder til Egersund. Toktet ble 1 dag lengre enn planlagt på grunn av sykdom. På alle stasjoner ble det foretatt: registrering av fastsittende algers og dyrs forekomst langs dykketransekt ned til 30 m dyp måling av taretetthet, -alder, stipeslengde av stortare stereofotografering av faste arealer hovtrekk av planteplankton siktedyp, salt- og temperaturmålinger. Rapporten inneholder følgende tabeller: Siktedyp og værobservasjoner under feltdagene, sjøtemperatur (juni 99- juni 01), tareskogregistreringer (plantetetthet, stipeslengde, plantealder), karbon/nitrogen/fosfor i tarelamina og forekomst av hardbunnsflora og -fauna registrert i transektundersøkelsene. Primærdataene er lagret i databaser (MS Access) på NIVA. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Årsliste 2002 I forbindelse med driftstart av det nye rensetrinnet på det kommunale renseanlegget på Utnes, er det utført miljøunersøkelser i sjøområdet utenfor Utnes-Ærøy, for å gi en oppdatert tilstandsvurdering. De hydrografiske forholdene i Ærøy-området er svært like kystvannet utenfor skjærgården, bortsett fra ferskvannstilførsler til overflatelaget. Næringssaltkonsentrasjonene var generelt lave i de øvre 40m, men ved 2 av de 4 målingene ble det observert forhøyede konsentrasjoner av fosfat og ammonium ved utslippsstedet. Oksygenkonsentrasjonene var gode ned til ca. 50m dyp, men avtok i dypvannet og var mindre enn 4,5 ml/l i oktober og november. Undersøkelsen bekrefter en klar forbedring i bunnsedimentene i Utnesbassenget etter flyttingen av utslippet. Bunnen preges imidlertid fortsatt av organiske tilførsler og har høyt organisk innhold og moderat artsrikhet. Det ble ikke påvist metallforurensning eller overkonsentrasjoner av PCB, med unntak av en marginal overkonsentrasjon av kvikksølv. Imidlertid var bunnen fremdeles markert forurenset mht. PAH-forbindelsen benzo-a-pyren, samt at det ble påvist rester av sprøytemidler. Bunnforholdene ved dagens utslipp syd av Ærøya, var meget gode, men med tegn til en svak organisk anrikning (fosfor) og svake overkonsentrasjoner av PAH. I Ærøydypet var tilstanden tilfredsstillende med en normal artssammensetning sammenlignet med dype kystområder i Skagerrak. Arendal kommune

Årsliste 2002 Rapporten beskriver miljøkvaliteten i kystområdene av Sør-Norge i perioden 1990-1999, med spesiell fokus på tilstand og utvikling i næringssalttilførsler, vannkvalitet og det biologiske mangfoldet i plankton-, bløt- og hardbunnssamfunn i Skagerrak. Virkninger av næringssalter på biologien, spesielt i bløt- og hardbunnssamfunn er vurdert. Klimaet i perioden har vært preget av unormalt milde vintre med høy frekvens av sørlige vinder. I 1994 og 1995 var det flomepisoder som tilførte kystvannet i Skagerrak store mengder nitrogen og fosfor. Norske antropogene utslipp av fosfor og nitrogen er i forhold til 1985 redusert med henholdsvis 53% og 29%, men dette overskygges av avrenning fra land (inkl. elver). Generelt klassifiseres vannkvaliteten som gode, etter SFTs klassifiseringssystem for miljøkvalitet med hensyn til næringssalter. Tettheten av bløtbunnsfauna fluktuerte i takt med konsentrasjonene av nitrogen, organisk karbon og ferskvann i vannmassene. I tillegg var faunaen bestemt av dyp, geografisk beliggenhet og sedimentforhold. Flora og fauna på hardbunn i den ytre skjærgården av Sør-Norge, tilhører 3 biogeografiske regioner: Skagerrak, Sørvestlandet og Vestlandet, hvor Skagerrak har signifikante færre arter enn de sør-vestlige og vestlige områder. Tilstanden langs den ytre kyst fra Larvik (Svenner fyr) og vestover, karakteriseres generelt som god. Lokalitetene i ytre Oslofjord var artsfattige og av redusert kvalitet. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Årsliste 2002 Rapporten omfatter undersøkelser av metaller og PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner) i strandsnegl (Littorina littorea) i sjøresipienten til Elkem Aluminium ANS Lista. Nærområdet til bedriftens utslipp (st. 1 Ytre Tjuvholmen) var ubetydelig til lite forurenset (tilstandsklasse I) mht. konsentrasjoner av arsen, bly, kadmium, kobber og kvikksølv i strandsnegl og moderat forurenset (tilstandsklasse II) mht. krom. Nærområdet til bedriftens utslipp (st. 1 Ytre Tjuvholmen og st. 2 Haugestrand) var fremdeles meget sterkt forurenset (tilstands-klasse V) mht. PAH. Konsentrasjonene av PAH i strandsneglen varierer signifikant med årstiden med 5-10x høyere konsentrasjoner om høsten (oktober -november) enn om sommeren (juni-august). Stasjon 3 Havik (3 km unna) var moderat til markert forurenset. Stasjon 4 Litlerauna (referansestasjon 10 km unna) var ubetydelig-lite forurenset dvs. at strandsneglene inneholdt konsentrasjoner under grenseverdien satt for antatt høyt naturlig bakgrunnsnivå. Elkem Aluminium ANS Lista

Årsrapporten fra Sukkertareovervåkingsprogrammet beskriver tilstanden til sukkertare og miljøstatus i kystvannet på indre kyst i Sør-Norge i 2012. Overvåkningen viser generelt litt bedring i tilstanden for sukkertare, men også at tilstanden fortsatt er moderat og dårlig mange steder langs kysten. Det har ikke vært lange perioder med kritisk høy vanntemperatur i overvåkingsområdet siden 2006, og temperatur alene kan dermed ikke forklare mangelen på reetablering. Det er heller ingen annen enkeltfaktor som kan forklare dette, og det peker på at flere ulike faktorer påvirket sukkertarens tilbakegang og mangel på reetablering. Klif

Årsliste 2001 Foreliggende datarapport inneholder tabeller over registrert materiale innsamlet på kystovervåkingens hardbunnstokt gjennomført i tidsrommet 31. mai - 18. juni 2000. Hardbunnsprogrammet for år 2000 omfattet 12 stasjoner på kyststrekningen Færder til Egersund. Toktet ble 3 dager lengre enn planlagt på grunn av meget dårlig vær i toktperioden. På alle stasjoner ble det foretatt: registrering av fastsittende algers og dyrs forekomst langs dykketransekt ned til 30 m dyp måling av plantetetthet, alder, stipeslengde av stortare stereofotografering av faste arealer, hovtrekk av planteplankton siktedyp, salt- og temperaturmålinger. Rapporten inneholder følgende tabeller: Siktedyp og værobservasjoner under feltdagene, sjøtemperatur (juni 98- juni 00), tareskogregistreringer (plantetetthet, stipeslengde, plantealder), karbon/nitrogen/fosfor i tarelamina og forekomst av hardbunnsflora og -fauna registrert i transektundersøkelsene. Primærdatene er lagret i databaser (MS Access) på NIVA. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Årsrapporten fra Sukkertareovervåkingsprogrammet beskriver tilstanden til sukkertare og miljøstatus i kystvannet på indre kyst i Sør-Norge i 2011. Helt siden regimeskifte på 1990-tallet har tilstanden for sukkertare generelt sett vært dårlig på indre kyst i Skagerrak og deler av Vestlandskysten, men i 2011 fant det sted en svak forbedring. Denne var tydeligst på Sør-Vestlandet. Parallelt med forbedringen ble det observert en positiv økning av biomangfold av alger og dyr. Også tilstanden i det øvrige samfunnet på hardbunn har bedret seg i perioden 2009-2011, og det totale biomangfoldet av alger og dyr har økt i hele overvåkingsområdet. Kaldt klima uten kritisk høye sommertemperaturer har sannsynligvis medvirket til bedringen i sukkertarens tilstand. Samtidig viser overvåkingen at tilstanden er uendret eller dårligere i flere av de overvåkede områdene fra 2010 til 2011. Videre viser overvåking i regi av Kystovervåkingsprogrammet en reduksjon i biomangfoldet på hardbunn i Arendalsområdet. Økt biomangfold er derfor ikke en entydig trend. Funnene i den foreliggende undersøkelsen underbygger konklusjonen fra Sukkertareprosjektet om at temperaturøkning kan ha vært hovedårsaken til bortfallet av sukkertare, men at det samtidig er flere faktorer som virker sammen og hindrer reetablering. Klif