Search

On 30th March 2022, all Russian participation in ICES was suspended. Although the announcement of the suspension stressed the role of ICES as a “multilateral science organization”, this suspension applied not only to research activities but also to the ICES work providing fisheries advice for the sustainable management of fish stocks and ecosystems. As a result of the suspension, it is not possible to run ICES stock assessments or provide ICES advice for the Barents Sea stocks of NEA cod, NEA haddock, Sebastes mentella or Greenland Halibut, as management and data collection for these stocks are shared between Norway and Russia. There are therefore no AFWG stock assessments for these stocks this year. This is especially unfortunate as NEA cod is currently declining, and updated assessments are required to ensure an appropriate management response. It is to be hoped that the political decision to exclude Russia from the ICES advice process which underlies our sustainable fisheries management does not lead to mismanagement of the shared stocks and the consequent ecological harm.

Den Strategiske instituttsatsingen CoastRisk (2019–2023) har hatt som mål å styrke kunnskapsgrunnlaget om ulike påvirkningsfaktorers betydning for kystøkosystemenes tilstand, funksjon og utvikling. Vestland fylke er ett av flere studieområder i prosjektet, med bla. dypvannsreke (Pandalus borealis), kysttorsk (Gadus morhua), tobis og dyreplankton valgt ut som fokusarter/-grupper. Toktrapport fra økosystemtokt i Vestlandsfjordene — Hydrografi, vannkjemi, reker, krill, bunnfisk, tobis og perifylla

Taskekrabbetoktet ble lagt til området mellom Molde og Frøya, som er et av de viktigste områdene for kommersielt krabbefiske i Norge. Det er referansefiskere som foretar fangstregistreringer i dette området og Havforskningsinstituttets (HI) årlige tokt med garn –og ruser blir gjennomført i samme område. Sistnevnte tokt har jevnlige fangster av taskekrabbe (Cancer pagurus) og det har blitt stilt spørsmål hvorvidt det toktet kunne tjene som en troverdig dataserie for bestandsestimeringer av taskekrabbe. Dette ble undersøkt ved å sammenligne fangstrater i teinene fra to stasjonstyper, (i) en stasjon parallelt til garn og ruse-stasjonen og (ii) en stasjon tilfeldig plassert innenfor en 20km radius av den første stasjonen. I tillegg hadde toktet til hensikt å evaluere referansefisket, ved å sammenligne fangstrater og størrelsessammensetningen fra toktet med data fra referansefiskere i det samme området, i samme periode. Fangstratene på de tilfeldig plasserte stasjonene var signifikant høyere enn fangstratene på stasjonene parallelt med garn-og rusestasjonene. Data fra garn- og rusetoktet blir derfor vurdert som lite egnet for bruk i bestandsestimering av taskekrabbe. Det ble ikke observert signifikante forskjeller mellom fangstratene og sammensetningen i fangsten ved toktet og referansefisket, og sistnevnte blir derfor vurdert som en troverdig kilde for bestandsestimater. Taskekrabbetokt: Molde – Frøya 2021 — Havforskningsinstituttets første taskekrabbetokt

Informasjonen om ikke-omsettelig fangst (utkast) fra Kystreferanseflåten (KRF) blir i denne rapporten benyttet til å oppskalere utkastet til å gjelde hele flåtesegmentet ved bruk av ulike innsats-faktorer. Rapporten presenterer estimeringer av utkast av torsk (Gadus morhua), hyse (Melanogrammus aeglefinus) og breiflabb (Lophius piscatorius) i perioden 2012-2018, og estimater av utkast av alle arter i kystfiske med garn i 2018. Det antas at de deltakende fiskebåtene er representative for resten av flåtesegmentet. Samarbeidet er basert på at både beholdt omsettelig fangst og gjenutsatt ikke-omsettelig fangst (utkast) blir registrert og rapportert i henhold til avtale.

Parasitic salmon lice cause great economic losses in the aquaculture of Atlantic salmon and rainbow trout. It also has a significant impact on wild populations of salmonids, particularly sea trout in areas with aquaculture activity. Several pharmaceuticals have been used for treatment of salmon lice infestations, but over time the lice have developed resistance to these treatments, and there is a growing concern regarding the environmental impact of chemical and pharmaceutical treatments on non-target organisms. Consequently, there has been a strong incentive to find alternative methods for de-lousing. The use of cleaner fish, which pick lice from the skin of infested salmonids, has become an important tool to fight lice. Lumpfish and several species of wrasses are used as cleaner fish. There are extensive fisheries for wrasses in the UK, along the Swedish west coast and in Norway. In addition, there is aquaculture of ballan wrasse and lumpfish in Norway, and lumpfish in the UK and Iceland. The fisheries and use of cleaner fish have evolved relatively fast, whereas scientific data collection, as well as the development of a regulatory framework, has lagged behind. Challenges linked to poor welfare, transmission of diseases and changes in the genetic structure of local populations as a result of translocations have raised questions regarding the sustainability of the current cleaner fish practice. Both ballan wrasse and lumpfish are relatively new as farmed species, and as new species in aquaculture, there are knowledge gaps that must be filled. Research on different aspects for each of the two species has recently increased to address problems and prepare the fish for a life as cleaner fish in sea cages. There is also an increase in research that aims to increase survival and welfare of cleaner fish. There is still a way to go, but information from farmers who have good results show that it should be possible to achieve improvement. A wide range of research projects and studies have been initiated in Scandinavia and the UK over the last decade. In order to facilitate a more rapid spread and implementation of good management solutions that are based on knowledge of the species, it is therefore important that scientists and regulating authorities in different institutions and countries have a common knowledge-base and are collaborating efficiently. This report presents the state-of-knowledge on the biology of cleaner fish, the challenges regarding environmental impacts of fishing, translocation and how management have dealt with the fisheries in the Nordic countries. The development and challenges related to the use and welfare of cleaner fish in captivity are presented and discussed. Based on our shared expert knowledge, we hopefully provide management recommendations on how the fisheries and use of cleaner fish can become more sustainable. A sustainable fishery should allow the target species to replenish and have no long-term or permanent negative changes on ecosystem diversity, function, or productivity. A sustainable practice should minimize the harm and death of cleaner fish, as well as escapement and the associated risks; including transfer of new diseases to new species and areas, and irreversible genetic changes in the wild populations that reduce fitness or adaptability. The report also identifies data gaps that may be filled with future, hopefully collaborative, research or monitoring activities. Although there is an active collaboration between Swedish and Norwegian cleaner fish researchers there is still a considerable potential for improvement through exchange of knowledge and experiences between scientist and managers in Norway, Sweden and the UK, as well as with those in other countries with developing or emerging fisheries for wrasses, like Denmark.

Salmon lice cause economic losses in salmonid aquaculture. The use of cleaner fish has become an important tool to fight lice. Lumpfish and several species of wrasses are used. There are extensive fisheries for wrasses, and aquaculture of ballan wrasse and lumpfish. Fisheries and use have evolved fast, but the development of a regulatory framework has lagged behind. Challenges linked to poor welfare, diseases and changes in the genetic structure have raised questions on the sustainability of the current practice, and The Norwegian Food Safety Authorities stated that if the welfare is not improved and the effect of cleaner fish better documented, the use can be reduced or terminated. This will have implications for the Swedish and potential future Danish fishery. This report presents the state-of-knowledge on biology, fisheries and how management have dealt with the fisheries and use.

Catch quotas are used for the sustainable management of fish stocks and are based on official catch statistics and research surveysSustainable management of the Norwegian fisheries depends on quota advice that is based on stock assessments, using scientific data from research surveys and official landings statistics. The official landings statistics are given in metric tons, and for vessels less than 15 meters only include rough information on fishing effort. The research cruises, on the other hand, only take place in certain areas and at certain times of the year. However, these methods provide only partial information, as the official catch data at best include rough measures of effort, and the survey data are only collected at certain times of the year. In 2005, the Norwegian Coastal Reference Fleet (CRF) was established by the Institute of Marine Research (IMR) ,to obtain data at-sea on in order to register catches in numbers per species including size- and age composition, discards, and bycatch, as well as data on fishing , gear, and effort. The vessels in the CRF were selected along the entire coast using criteria to ensure that they as represent able for the Norwegian coastal fishing fleet as closely as possible. These historic data and the development of the CRF are evaluated have been ccomprehensively visualisedin , and this report, using descriptive methods and provides a description and visual displaysanalysis of the CRF data. Between 2007-2019, a total of 64 fishing vessels particip ated in the CRF along the Norwegian coast collecting data from a cumulated total number of 287 taxa, and from 29 137 individual fishing operations. The most common species was cod (Gadus morhua), which occurred in 60.9% of the fishing operations. Throughout the study period gillnet was the most common gear in all years, but there were small shifts in the gear composition over time of the CRF shifted, however gillnet was the most common gear in all years. Catch per unit effort (CPUE) from fisheries standardises catch data for comparisons in both space and time and is often used as a proxy indices of for fish abundance, assuming constant catchability (the probability from 0 to 1 of a fish being caught per unit effort) over time. When collecting fisheries dependent data, however, fishers actively try to maximise catchability of their target species or species composition, by e.g., using different gears to handle natural variations in catchability dependent on season, and area. Broad coverage in space and time may reduce this human bias as well as providing information on the behaviour of the fishers and the effect of technological advancements. This report includes CPUE timeseries for cod, haddock (Melanogrammus aeglefinus), and golden redfish (Sebastes norvegicus) north of 62°N.

Denne rapporten setter søkelys på vurdering av status for kysttorsk nord for 62 o N, bestandsstruktur, overvåkning, gjenoppbyggingsplan og mulige forvaltningstiltak. Rapporten inneholder lite om biologi, alder, vekst og torskens diettsammensetning, og går heller ikke nevneverdig inn på naturlige dødsårsaker og økosystem aspekter. Rapporten beskriver heller ikke kystklimaet inkl. temperatur og saltholdighet, eller miljøstatus.

Porsanger- og Tanafjorden har siden tidlig på 1970-tallet vært stengt for reketråling, men vurderes nå åpnet igjen. I den anledning ba Fiskeridirektoratet Havforskningsinstituttet utarbeide en plan for kartlegging av økosystemet i de to utrålte fjordene. Kvænangen ble valgt ut som en referansefjord med et aktivt reketrålfiske. Kartleggingstokt ble gjennomført i 2018-2019, tre med reketrål, og to med reketeiner. Bomtrålundersøkelser ble gjennomført i Porsangerfjorden i mai 2019, som en fortsettelse av en tidsserie fra 2007. Den indre delen av Porsangerfjorden innenfor og øst for Reinøya har spesielle miljøforhold med svært lav bunntemperatur og svært stor tetthet av dypvannsreke. Resultater for dette området presenteres derfor separat. Totalt 158 forskjellige arter og artsgrupper ble funnet på tråltoktene gjennomført høsten 2018, samt våren og høsten 2019.

Taskekrabben (Cancer pagurus) er en viktig kommersiell krabbeart i Norge og finnes i betydelige mengder langs kysten helt nord til Troms med sporadisk forekomst til Nordkapp. Etter 2007 har de årlige landingene vært rundt 5000 tonn årlig, og de to siste årene har de ligget høyere enn gjennomsnittet for perioden. Totalt sett er utviklingen i landinger stabil med regionale svingninger som kan forventes. Variasjon i landingene kan ha mange forskjellige årsaker, blant annet endringer i mottaksstruktur (konkurser/selskaps-avviklinger og flytting av fiskemottak fra et område til et annet), forandringer i lokal utbredelse av krabber, eller endring i adferd og vandringsmønster som følge av miljøsvingninger (f.eks. matmengde og -fordeling, og temperatur). Det er bekreftet i tidsserien fra taskekrabbe-referansefiskere som viser ingen betydelige endringer i størrelsessammensetningen eller fangstratene. Regionale trender i bestandsutviklingen er sammenlignbar med de vi fant i andre undersøkte tidsserier: garn- og rusetoktet som den eneste fiskeriuavhengige datakilden, data fra den kystnære referanseflåten, og data fra leppefisk-referansefiskerne. Alle disse datasettene er ikke rettet mot taskekrabben, og detaljerte analyser er nødvendig for å finne ut om en eller flere av tidsseriene kan bidra til overvåking av taskekrabbebestanden. Generelt er fangstratene fra taskekrabbe-referansefiskerne mer nøyaktig og anses som beste tidsserie for utviklingen av krabbebestanden enn fangstratene til garnfiskerne som prøver å unngå bifangst av krabbe. Vi konkluderer også at bifangst i fisket etter leppefisk og bruk til agn har ikke en stor påvirkning på den totale norske taskekrabbebestanden, men tatt i betraktning størrelsen av leppefisk-fiskeriet, kan agnbruk derfor likevel utgjøre et betydelig regionale uttak av taskekrabber. Fangst til agnbruk bidrar derfor sammen med fritidsfisket til et betydelig uregistrert uttak og mer kunnskap om disse uregistrerte landingene er nødvendig. Regulering av fiskeriet med minstemål er per i dag tilstrekelig, men en økning av minstemålet i sør kan bidra til å øke bærekraften i fisket i sørlige områdene.

Porsangerfjorden gikk fra å være en fiskerik fjord i første halvdelen av 1900-tallet, til en mye mer fiskefattig fjord i den andre halvdelen. Den fiskefattige tilstanden har vedvart fram til i dag. Den invaderende kongekrabben har i stor grad kompensert det verdimessige, men bare i liten grad det kulturelle tapet. Basert på diskusjoner mellom fjordbrukere med lokalkunnskap og forskere, samt vitenskapelig litteratur, presenteres det i denne rapporten noen hypoteser og resonnementer rundt årsakene til endringen. Fra februar og ut april foregikk det tidligere vinterfiske etter torsk i tilknytning til minst fem gyteplasser på vestsiden av Porsangerfjorden. Da gytingen var ferdig i slutten av april flyttet mesteparten av fisket seg over til østsiden og innover i de indre delene av fjorden. Fiskernes oppfatning er at torsken, både lokal utgytt og innsigstorsk, i stor grad fulgte lodda innover i fjorden. Siden kom stabb- og storseien til og beitet på sil og sild i tillegg til lodde. Dette fiskeriet var best tidlig på sommeren, men varte til godt utpå høsten. Noen steder i de indre områdene på vestsiden kunne man fiske torsk som hadde spist lodde hele året, noe som tyder på at fjorden har en lokal loddestamme. I dag foregår det et lite fiskeri etter torsk (ca. 150 tonn per år) i forbindelse med én av gytefjordene på vestsiden, men der er intet påfølgende fiskeri på østsiden eller innover i fjorden, verken av torsk eller sei. Det pekes på flere mulige faktorer, som enten hver for seg eller i samvirke, kan være årsaken til disse endringene. Nyere undersøkelser tyder på at loddestammen i fjorden er liten i dag, kanskje fordi den blir utkonkurrert av den massive forekomsten av reker i de indre, kalde og loddevennlige områdene. Siste rest av den lokale sildestammen med innslag av mye stor sild forsvant på begynnelsen av 1990-tallet. Det er likevel mye sild i fjorden i dag, men den stammer i hovedsak fra stammen Norsk Vårgytende Sild (NVG), som i stor grad gyter på kysten av Nordland og Troms. En del av denne silda driver inn i fjorden om sommeren i sitt første leveår, og svømmer ut igjen som småsild ett til to år senere. Det er en sannsynlig overlapp mellom ungsildas overvintringsområder og fjordtorskens nygytte egg. Siden få beiter på silda kan den bli tallrik og føre til stor predasjon på torskeeggene. Torskeyngel som klarer seg gjennom sommeren er utsatt for predasjon fra ulker og større torsk og sei, når de om høsten slår seg ned på bunnen i grunne områder. Hardt fiske på mulige kråkebollepredatorer var sannsynligvis årsaken til at kråkebollebestanden eksploderte og beitet ned tareskogen i fjorden på 1970-tallet, noe som igjen kan ha redusert oppvekstområder for spesielt yngel og ungfisk. Sjøfuglene har sannsynligvis fått det vanskeligere fordi det gytes færre egg på bunnen, og fordi store predatorfisker i mindre grad jager sild, sil og lodde til overflata. Sel har alltid vært til stede i fjorden, og har blitt jaktet på av lokalbefolkningen som en ettertraktet ressurs. Etter 1970 økte antall sel i de indre fjordområdene, men det er usikkert om tilstedeværelse av sel skremmer torsk fra å gå inn i de indre delene av fjorden for å utnytte åte-ressursene der. Ambisjonsnivået for gjenoppbygging av torskestammen må være at den på ny etablerer seg i de forlatte gytefjordene, at mengden og individstørrelsen øker, og at bestanden tar i bruk hele fjorden som beiteområde.

Denne rapporten er ei samling av alle toktrapportar frå dei årlege kartleggingstokta etter 0-gruppe sei (Pollachius virens) som vart gjennomført av Havforskingsinstituttet i perioden 1985-1992 for området nord for 62°N, og i 1986-1993 i Nordsjøen. Formålet med tokta var å kartleggje utbreiing og mengd av 0-gruppe sei for å få ein indeks på årsklassestyrken før yngelen kom inn til Norskekysten. Dette lukkast vi berre delvis med. Nord for 62°N lukkast vi med å dekke hovudutbreiinga av 0-gruppe sei frå gytinga sør for Lofoten/Vesterålen, men det meste av 0-gruppe sei frå gyting i Lofoten/Vesterålen hadde truleg kome inn på kysten og i ytre fjordstrøk før toktet rakk å kome dit. For Nordsjøen var tidspunktet for toktet særs viktig sidan tidleg dekking (1988-1990) gav svært lite yngel, mens yngelen hadde kome inn på kysten om vi venta for lenge. Toktserien vart avslutta då årsklassestyrken av seien målt på dette tidlege stadiet ikkje samsvara med årsklassestyrken då seien rekrutterte til fiskeria som 2-3 åringar, av ovanfor nemnte grunnar og/eller ei variabel dødlegheit på yngelstadiet.