Search

NIBIO, avdeling Fôr og husdyr, har i samarbeid med Norsk landbruksrådgiving (NLR) testa sortar av strandsvingel (Kora og Swaj) og engsvingel (Vestar) i blanding med timotei (Liljeros). Desse frøblandingane vart samanlikna med reinbestand av strandsvingel (Kora og Swaj), engsvingel (Vestar), timotei (Grindstad og Liljeros) og bladfaks (Leif). Strandsvingel er aktuell som erstattar for engsvingel i frøblandingar m.a. på grunn av sjukdomsangrep i gjenveksten i engsvingel. Dei fireårige felta vart etablerte i 2017 og 2018 i Sør-Noreg, Trøndelag og i Nordland, frå havnivå til 720 m.o.h. Ved to slåttar gav timotei og bladfaks generelt høgre tørrstoffavling enn strandsvingel, men strandsvingel overvintra og produserte godt også under desse forholda. Ved tre slåttar og lengre vekstsesong gav strandsvingel høgre avling enn timotei, mykje på grunn av stor gjenvekstevne i strandsvingel og tilsvarande liten i timotei. Skilnadar i fôrkvalitet var i stor grad styrt av slåttetidspunktet, spesielt i førsteslåtten, og med små skilnader mellom dei testa artane og sortane. Resultata tilseier at det er relevant å byta ut engsvingel med strandsvingel i vanleg nytta frøblandingar, både på grunn av høgt avlingsnivå samanlikna med engsvingel, og at strandsvingel er varig under svært ulike dyrkingsforhold. Forsøksserien er gjennomført som del av Rettleiingsprøving. Strandsvingel samanlikna med engsvingel, timotei og bladfaks. Avling og fôrkvalitet

Many controversies that beset the digital economy turn on the role of advertising and its use of personal data. We examine the trade-off between privacy and ad targeting accuracy from the advertisers' perspective. By exploiting Apple's gradual restriction, and ultimately the abolition of ad tracking in its Safari browser called Intelligent Tracking Prevention (ITP), we analyse how much advertisers are willing to pay for third-party cookies and how tightening privacy policies affect market outcomes. Our empirical strategy treats Apple's policy change as an exogenous shock to the supply of tracking opportunities and uses a series of event study models to estimate its causal impact. Our novel dataset on billions of online ads spans multiple countries, advertisers, and websites, allowing for a thorough heterogeneity analysis. We find that the estimated treatment effects around the ITP introduction dates are small in magnitude, differ across countries and vary by campaign and type of marketplace. This finding contrasts with anecdotal industry evidence that ads in Safari are sold at a significant markdown relative to other browsers. Moreover, our result suggests that the market failed to adjust immediately to a new, more privacy-sensitive equilibrium.

We propose a demand model where consumers simultaneously choose a few different goods from a large menu of available goods, and choose how much to consume of each good. The model nests multinomial discrete choice and continuous demand systems as special cases. Goods can be substitutes or complements. Random coefficients are employed to capture the wide variation in the composition of consumption baskets. Non-negativity constraints produce corners that account for different consumers purchasing different numbers of types of goods. We show semiparametric identification of the model. We apply the model to the demand for fruit in the United Kingdom. We estimate the model's parameters using UK scanner data for 2008 from the Kantar World Panel. Using our parameter estimates, we estimate a matrix of demand elasticities for 27 categories of fruit and analyze a range of tax and policy change scenarios.

Denne rapporten gir et sammendrag av resultater fra norske forsøk med direktesåing og vedlikeholdssåing gjennomført i perioden 1992-2018. Vi setter også de norske resultatene inn i et internasjonalt perspektiv og peker på behov for fortsatt FoU på problemstillinger vi mener må svares opp før en kan gå ut med godt funderte, praktiske råd. Norsk og utenlandsk forskning viser at det er vanskelig å lykkes med direktesåing i tett eng. Frøspiringen kan være god, men konkurransen fra det opprinnelige plantedekket blir ofte for sterk, slik at det blir liten effekt på botanisk sammensetning og avlingsnivå. Derimot kan en få god virkning av direktesåing på avling i glissen eng med større eller mindre flekker av bar jord forårsaket av vinter- eller kjøreskader. Av prioriterte forskningsoppgaver vil vi først og fremst peke på fastsetting av og teknologi til å identifisere grenseverdier for hvor tett det levende plantedekket kan være for at etablering av nysådde planter blir vellykket og fornyingstiltakene lønnsomme. Vi trenger også flere forsøk som undersøker muligheten til å bedre etablering i tett eng gjennom avbeiting og mekaniske eller kjemiske tiltak.

Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet (www.mattilsynet.no). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på offisiell norsk sortsliste. Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2017 var det sorter av artene timotei og rødkløver som var ferdig testet. I alt 9 sorter var ferdig testet. En timoteisort og en rødkløversort ble anbefalt godkjent.

The multinomial logit model with random coefficients is widely used in applied research. This paper is concerned with estimating a random coefficients logit model in which the distribution of each coefficient is characterized by finitely many parameters. Some of these parameters may be zero or close to zero in a sense that is defined. We call these parameters small. The paper gives conditions under which with probability approaching 1 as the sample size approaches infinity, penalized maximum likelihood estimation (PMLE) with the adaptive LASSO (AL) penalty function distinguishes correctly between large and small parameters in a random-coefficients logit model. If one or more parameters are small, then PMLE with the AL penalty function reduces the asymptotic mean-square estimation error of any continuously differentiable function of the model's parameters, such as a market share, the value of travel time, or an elasticity. The paper describes a method for computing the PMLE of a random-coefficients logit model. It also presents the results of Monte Carlo experiments that illustrate the numerical performance of the PMLE. Finally, it presents the results of PMLE estimation of a random-coefficients logit model of choice among brands of butter and margarine in the British groceries market.

Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet www.mattilsynet.no). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på offisiell norsk sortsliste. Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2016 var det sorter av artene timotei og engsvingel som var ferdig testet. I alt 5 sorter var ferdig testet og en timoteisort ble anbefalt godkjent.

Rapporten er skrevet på oppdrag for Miljødirektoratet og formålet er å vurdere effekten av endringer i gjødselvareforskriften og andre tiltak på utslipp av lystgass, metan og ammoniakk til luft og nitrogen til vann. Miljødirektoratet har kommet med forslag til endringer innenfor følgende områder:  Krav til ulike lagertyper for husdyrgjødsel  Krav til lagerkapasitet for husdyrgjødsel  Krav til spredetidspunkt for gjødselvare  Krav til spredeareal I tillegg er effekten av følgende tiltak utenom gjødselvareforskriften vurdert:  Miljøvennlige spredemetoder  Innføring av en avgift på mineralgjødsel  Strengere krav til regulering av gjødslingsplanlegging Andre alternativer inkluderer:  Krav til tett dekke ved lagring av all bløtgjødsel  Biogas (vurdert i annen rapport) Rapporten vurderer effekten av tiltakene og de samfunnsøkonomiske kostnadene. Det er i størst mulig omfang forsøkt å kvantifisere effektene basert på dagens kunnskap. I kapittel 6 er tiltakseffekter og kostnader oppsummeret for hvert tiltak. Under er tiltakene vurdert samlet. Oppsummert er det mest effektive tiltaket som fører til reduserte utslipp av ammoniakk stripespredning av husdyrgjødsel. Dette tiltaket har god kostnadseffektivitet og forholdsvis stor grad av sikkerhet for effekt. Dessuten vil tak over lager for bløtgjødsel gi reduserte utslipp av ammoniakk, men kostnadene ved dette tiltaket er forholdsvis store. Det er mest effektivt med tak over lager for svinegjødsel. Tiltak som fører til reduksjon i utslipp av lystgass er først og fremst bedre utnyttelse av husdyrgjødsel gjennom forbedret gjødslingsplanlegging. Effekten av tiltaket skyldes redusert bruk av nitrogen i mineralgjødsel. Kostnader ved gjennomføring av dette tiltaket består av økt rådgiving og evt. kontroll. Avgift på nitrogen vil kunne gi reduserte utslipp av lystgass, men bør kombineres med økt rådgiving for å få best mulig effekt. Krav til spredetidspunkt vil også, sammen med økt lagerkapasitet, gi en bedre utnyttelse av husdyrgjødsel i planteproduksjonen og dermed reduserte lystgassutslipp, men dette krever forholdsvis store investeringer. Metanutslipp kan ifølge danske faktorer bli redusert med 15 % ved å etablere tett dekke på lager for bløtgjødsel. Dette er avhengig av et naturlig flytedekke eller flytedekke av halm. Effekten er meget usikker og det kan på samme tid føre til økte utslipp av lystgass. Utslipp av nitrogen til vann vil bli redusert ved forbedret gjødslingsplanlegging sammen med strengere krav til spredetidspunkt som igjen henger sammen med økt lagerkapasitet. Det siste krever store investeringer. For mer detaljert sammendrag og konklusjon se kapittel 6 side 51.

Rapporten gir resultater fra et forprosjekt finansiert av Jæren Biogass og VRI i Rogaland. Jæren Biogass skal separere husdyrgjødsel hos bønder og den tørre fraksjonen skal fraktes til et biogassanlegg. Den flytende fraksjonen skal imidlertid brukes som husdyrgjødsel på bruket der separasjonen blir gjort. I prosjektet har vi fått analysert innholdet av næringsstoffer i separert gjødsel. Resultatene viste at separeringen bevarte en betydelig mengde totalnitrogen og fosfor i den tørre fraksjonen. Dermed må en øke mengden flytende gjødsel tilført på bruket, dersom en skal kompensere for den næringen som forsvinner med den tørre fraksjonen til biogassanlegget. Dersom bioresten etter biogassproduksjon ikke skal brukes på gården der gjødselen hadde sitt opphav, så må en finne nye bruksmarkeder for bioresten. Separert kugjødsel og biorest ble testet som ingredieneser i vekstmedier. Resultatene viste at fraksjonene ikke var gode nok uten innblanding av andre komponenter, men tilveksten til plantene var tilfredsstillende i de beste blandingene. Imidlertid må en videreutvikle vekstmedier med bruk av gjødsel, kompost, biorest og andre komponenter for å kunne produsere optimale blandinger til de mest aktuelle plantene.

Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet (www.mattilsynet.no). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på offisiell norsk sortsliste. Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2015 var det sorter av artene timotei, engsvingel, flerårig raigras og raisvingel som var ferdig testet. I alt 6 sorter var ferdig testet og ingen sort ble anbefalt godkjent.

Using the English Housing Survey, we estimate a supply side selection model of the allocation of properties to the owner-occupied and rental sectors. We find that location, structure and unobserved quality are important for understanding housing prices, rents and selection. Structural characteristics and unobserved quality are important for selection. Location is not. Accounting for selection is important for estimates of rent-to-price ratios and can explain some puzzling correlations between rent-to-price ratios and homeownership rates. We interpret this as strong evidence in favor of contracting frictions in the rental market likely related to housing maintenance.

I 2014 var det sorter av artene timotei, engsvingel, rødkløver, flerårig raigras og raisvingel som var ferdig testet. I alt 21 sorter var ferdig testet, og ingen er anbefalt godkjent. Results from the official variety testing in fodder crops 2014 A. Varieties that have completed the testing program

We use a large repeated cross-section of houses to estimate a selection model of the supply of owner-occupied and rental housing. We find that physical characteristics and unobserved heterogeneity and not location are important for selection. We interpret this as strong evidence in favor of contracting frictions in the rental market relating to maintenance and modification of a dwellings physical characteristics.

I prøvingen av flerårig raigras på Vestlandet var det bare den norske sorten Figgjo som gav statistisk sikkert høyere totalavling enn den danske referansesorten Napoleon. I Trøndelag og på Østlandet gav ingen sorter mer avling enn Napoleon. Mange av sortene hadde en annen avlingsfordeling mellom første- og andreslått enn Napoleon. I Nord-Norge var de norske sortene Trygve og Ivar klart best. De fleste av de prøvde sortene av raisvingel hadde bedre overvintringsevne enn referansesorten Paulita, og forskjellene var spesielt store i Nord-Norge og i fjellbygdene. Hykor og Felina hadde klart størst avling i andre og tredje engår, både i sør og i nord.

Av de prøvde timoteisortene var det bare Lidar, Switch og Liljeros som hadde like høg totalavling som Grindstad i middel for prøvestedene i Sør-Norge. I Nord-Norge og i fjellbygdene kunne også sortene Lynne, Leidang og Taina konkurrere med Grindstad med hensyn til totalavling, i tillegg til Lidar og Liljeros. Engsvingelsorten Vestar var klart bedre enn Fure i Sør-Norge, både med hensyn til totalavling og avling i alle engår. I Nord-Norge og i fjellbygdene gav sortene Vidar og Vinjar klart større totalavling enn de andre sortene. Rødkløversortene Ilte, Lars og Legato gav like stor totalavling som Reipo i Sør-Norge. I Nord-Norge og i fjellbygdene var totalavlingen lik for alle sortene, med ett unntak. Kvitkløversorten Silvester hadde klart større totalavling, mens Norstar og Stine gav mindre enn Milkanova i Sør-Norge. I Nord-Norge og fjellbygdene gav kvitkløversortene høgere avling enn Milkanova, med unntak for Sonja, Liflex og SW Hebe.

Det er god økonomi i å holde oppe en god kalktilstand i gras- og kornproduksjon. En optimal pH gir bedre plantevekst og en høyere utnytting av tilførte næringsstoff i gjødsel, som igjen bidrar til mindre næringstap. Den årlige forsuringen av jordbruksjord er trolig i størrelsesorden 20-30 kg CaO per dekar. Forbruket av kalk har gått sterkt ned de siste ti åra, og i gjennomsnitt for all jordbruksjord i Norge ble det tilført 7 kg CaO per dekar i 2011. Kalkforbruket bør økes i Norge.

I 2013 var det sorter av artene timotei, engsvingel, rødkløver, kvitkløver og westerwoldsk (ettårig) raigras som var ferdig testet. I alt 16 sorter var ferdig testet og av disse er 13 sorter anbefalt godkjent: 1 timoteisort, 5 engsvingelsorter, 1 rødkløversort, 5 kvitkløversorter og 1 sort av westerwoldsk raigras. Results from the official variety testing in fodder crops 2012 A. Varieties that have completed the testing program