Search

Resultat frå koronaundersøkinga desember 2021: • Deltakarar frå Bergen hadde høgare nivå av psykiske plager og lågare livstilfredsheit enn dei andre regionane. Ein høgare andel i Bergen rapporterte at innføring av smitteverntiltak ville medføre ei høg grad av belastning enn i dei andre regionane. Dette gjaldt på tvers av tiltak, med unntak av påbod om munnbind og det å halde minst éin meter avstand frå andre. • Likt med tidlegare Folkehelseundersøkingar i fylket, er det ein klar utdanningsgradient i favør dei med høgare utdanning. Di høgare utdanning, dess høgare andel rapporterte god helse, og lågare andel rapporterte einsemd. Vidare går nivået av psykiske plager ned og kor fornøgd ein er med livet stig med utdanningslengd. I kontrast til dette bildet, er andelen som rapporterte høg grad av belastning knytt til smittervernstiltak større blant dei med høgare enn blant dei med lågare utdanning • En lågare andel av dei yngste kvinnene rapporterte god helse og høgare andel einsemd samanlikna med dei andre aldersgruppene. Vidare er skåren på psykiske plager høgast og skåren på fornøgdheit med livet lågast i den yngste aldersgruppa. Også desse resultata er i tråd med funn i tidlegare Folkehelseundersøkingar i fylket. Ein høgare andel i den yngste aldersgruppa rapporterte at smitteverntiltak ville innebere høg grad av belastning enn dei eldre aldersgruppene. • De som rapporterte endring i arbeidssituasjon eller forverra økonomi under pandemien rapporterte også dårlegare fysisk og psykisk helse enn dei som ikkje opplevde endring i arbeidssituasjon eller berre hadde hatt heimekontor og stabil/forbetra økonomi. • Stengte butikkar, det å unngå heimebesøk og karantene etter nærkontakt med ein smitta, er dei tre enkelttiltaka som blei oppfatta som mest belastande. • Skjenkestopp, munnbind og det å halde éin meters avstand blei oppfatta som dei minst belastande tiltaka. • 65,5 % rapporterte at dei ønsker å fortsette med heimekontor, men berre om lag halvparten av dei som bur aleine og éin av tre av dei yngste kvinnene (18-24 år) rapporterte at heimekontor fungerte bra. • Resultata knytt til landbakgrunn er usikre. Likevel indikerer resultata at deltakarar som er fødd i Norge, med foreldre fødd i Norge kjem meir gunstig ut enn deltakarar med annan landbakgrunn på tvers av tema undersøkt i denne rapporten. Endringar frå før til under koronapandemien: • Andelen som oppgav god helse var om lag seks prosentpoeng lågare våren 2022 enn målingane både før (2018/2019) og under koronapandemien (2021 og 2022) (frå om lag 76 % til 70 %). • Nivået på psykiske plager og einsemd var noko høgare, både ved målingane vinteren 2020 og 2021, og våren 2022, enn før pandemien.

When COVID-19 started spreading in Norway in early 2020, the government, with strong support from the Directorate of Health and the Norwegian Institute of Public Health, launched the most comprehensive health education effort ever seen in Norway. Information about spread of the virus and precautions that needed to be taken were communicated continuously, in all possible media channels and with heavy appeal over several months. There were no obvious and visible disagreements among the central level communicators. From a health education research perspective it is interesting to examine the compliance with the recommendations advocated and its relationship with demographic factors. Knowledge about differences in compliance across population segments and insights into processes determining compliance are important for our ability to cope with future pandemics and health crises.

Utvalgte funn • 82 prosent av dem som deltok er fornøyde med livet • 72 prosent oppgir at helsen er god eller svært god • 11 prosent opplever ensomhet • 74 prosent trives godt eller svært godt i nærmiljøet Om rapporten og metodisk tilnærming I denne rapporten presenteres bakgrunn, metode, gjennomføring og en del utvalgte resultater fra Folkehelseundersøkelsen i Viken 2021. Datainnsamlingen ble gjennomført av Folkehelseinstituttet på vegne av Viken fylkeskommune i perioden 8.-28. november 2021. Temaområdene som blir dekket i denne rapporten inkluderer blant annet tilgjengelighet av tjenester og fasiliteter lokalt, helserelatert atferd, selvrapportert helsetilstand, skader, nedsatt funksjonsnivå, ulike aspekter ved sosialt miljø og nærmiljø og subjektiv livskvalitet. Vi analyserer temaområdene på tvers av kjønn, alder, utdanning og regioner innen fylket. Vi presenterer også resultater for Viken samlet sett og sammenligner med de fylkene som tidligere har gjennomført Folkehelseundersøkelsen. Videre diskuteres ulike forbehold knyttet til representativitet og frafall. Disse forbeholdene må man ta høyde for når funnene i rapporten blir vurdert. Resultatene som presenteres gir et første, beskrivende bilde av det som ligger av informasjon i datamaterialet. Kommunene får i tillegg en separat rapport med egne tabeller som viser lokale resultater. Anonymiserte data vil bli gjort tilgjengelige for Viken fylkeskommune. Forskningsmiljøer kan søke både om tilgang til anonymiserte data og om utvidet tilgang til datamaterialet fra undersøkelsen. Utvalget som ble invitert til å være med var voksne fra 18 år og oppover. Hvor stor prosentandel som ble trukket ut i hver kommune varierte; I kommunene med mindre enn 1 500 innbyggere i alderen 18 år og eldre, inviterte vi alle (100 %) vi kunne nå elektronisk. I øvrige kommuner ble rent tilfeldige utvalg inviterte; i kommunene med 1 500-2 000 voksne innbyggere ble det trukket utvalg på 75 %, i kommunene med 2 001-3 000 voksne innbyggere ble 50 % trukket ut til å delta og i kommunene med over 3 000 voksne innbyggere ble 25 % trukket ut. Dette ble gjort for å sikre et stort nok antall deltakere til å kunne presentere lokale tall. I denne rapporten har vi vektet ned kommuner der vi har trukket ut høyere andeler av befolkningen (såkalt «designvekting»). Slik sikrer vi at hvert område får en innvirkning på totaltallene som svarer til befolkningsstørrelsen. Av alle som ble inviterte til å delta i undersøkelsen, var det 40,9 % som svarte på skjemaet. Blant de 108 738 som svarte var 55,1 % kvinner. Gjennomsnittsalderen var 51,8 år. Nær halvparten av utvalget (46,7 %) oppgav at de hadde fullført utdanning fra høyskole eller universitet (designvektede tall). Prosentandelen som oppgav at de har fullført utdanning på universitets- eller høyskolenivå er høyere blant kvinner enn blant menn i dette utvalget fra Viken (49,2 % og 43,8 %, designvektede tall). Også nasjonalt er andelen med høyere utdanning større blant kvinner enn blant menn. Samtidig er personer med utdanning fra høyskole eller universitet overrepresenterte blant dem som deltok i undersøkelsen, både blant menn og kvinner. Vi har også en underrepresentasjon av unge menn og eldre kvinner (særlig fra 85 år og eldre). Kommunene er delt inn i delregioner for bruk i rapporten. Vi skiller mellom 11 slike delregioner i Viken (se figur under). I analysene der vi sammenligner regioner, justerer vi statistisk for kjønn, alder og utdanning, men vi presenterer både ujusterte og justerte tall. Det gjøres ikke populasjonsvekting. Analysene av sammenhenger mellom alder og svar på ulike spørsmål (utfallsvariabler) blir gjort separat for menn og kvinner. Det samme gjelder sammenhengene mellom utdanningsnivå og utfallsvariabler. Her justeres det for alder, og alle som er 25 år eller yngre samt de som er under utdanning er tatt ut av analysene.

Hovedbudskap Datainnsamlingen ble gjennomført av Folkehelseinstituttet på vegne av Vestfold og Telemark fylkeskommune i perioden 27. september til 18. oktober 2021. Utvalgte funn • 83 prosent av de som besvarte undersøkelsen er fornøyde med livet • 71 prosent oppgir at helsen er god eller svært god • 12 prosent opplever ensomhet • 77 prosent trives godt eller svært godt i nærmiljøet Kjønnsforskjeller • De fleste kjønnsforskjellene som handler om levevaner, går i retning av sunnere levevaner blant kvinner enn menn. Dette gjelder særlig spørsmål om kosthold, snusbruk og alkoholbruk. • Menn oppgir derimot færre fysiske og psykiske helseplager. Dette gjelder for eksempel nakkesmerter, søvnproblemer og psykiske plager. • Kvinner og menn er omtrent like fornøyd med livet. Kvinner oppgir imidlertid bedre, gjensidige sosiale relasjoner, mens menn oppgir mindre ensomhet og føler seg mer trygge i nærmiljøet. Aldersforskjeller • Jo høyere alder, desto høyere andeler oppgir å ha et sunt kosthold. Blant kvinner øker andelene så å si lineært med alder, mens økningen er tydeligst fra 50-års alder blant menn. • Andel som røyker daglig er svært lav blant de yngste. Andelen som rapporterer daglig snusbruk er derimot så høy som 24 prosent blant kvinner og 31 prosent blant menn i den yngste aldersgruppen (18-29 år). • De fleste aspekter knyttet til psykiske plager og livskvalitet viser en sterk sammenheng med alder; livet oppleves bedre med høyere alder. Det gjelder både for de mer generelle livskvalitetsmålene, som tilfredshet med livet, og for flere av mer spesifikke mål som trivsel og trygghet i nærmiljøet. Utdanning • Jo høyere utdanning, desto høyere andel oppgir et sunt kosthold og er fysisk aktive, og jo lavere andel røyker eller bruker snus. • For alle mål på helseplager og funksjonstap er det en klar utdanningsgradient i favør av de med høyere utdannelse. Eksempler på dette er nakke- og korsryggsmerter, søvnplager og funksjonsnedsettelse på grunn av skade. • Jo høyere utdanning, desto lavere skår på psykiske plager og ensomhet, og høyere skår på høy sosial støtte og opplevelse av at tilværelsen er meningsfull. Vestfold og Telemark sammenlignet med andre fylker • Andel som rapporterer stor grad av trivsel i nærmiljøet, er like høy eller høyere enn de andre fylkene vi kunne sammenligne med. • Det samme gjelder andel som opplever god eller svært god tilgang på kulturtilbud, idrettstilbud, og butikker, spisesteder og andre servicetilbud. Men det er til dels stor variasjon innad i fylket. • Samtidig oppgir en litt høyere andel i Vestfold og Telemark å drikke alkohol minst to-tre ganger i uken enn de andre fylkene som har gjennomført undersøkelsen. Også på dette spørsmålet er det en del variasjon innad i fylket.

Innledning I rapporter fra Folkehelseinstituttet (Indseth et al, 2020; Indseth et al, 2021a) er det vist at andel smittede av Covid-19 og andel innlagte på sykehus kan variere mye avhengig av landbakgrunn. De som kommer fra Afghanistan, Irak, Pakistan, Somalia eller Tyrkia har spesielt høye smitte- og sykdomsrater. De landene det gjelder tilhører alle kategorien lav eller middelinntektsland etter Verdensbankens inndeling i landgrupper. Det er viktig å undersøke om det finnes forhold og faktorer som kan forklare disse forskjellene. I den foreliggende rapporten ser vi på forskjeller i koronarelatert atferd og et utvalg av forhold som kan ha sammenheng med atferd etter landbakgrunn. Med koronarelatert atferd mener vi atferd som kan bidra til å redusere risikoen for å bli smittet, for eksempel det å bruke antibakteriell væske når en går inn på en butikk eller unngå å håndhilse eller klemme personer en møter. Metode Dataene som analyseres i denne rapporten ble samlet inn i fire fylker i november og desember 2020: Agder, Nordland, Oslo og Vestland. I Agder og Nordland ble det trukket representative utvalg blant de som tidligere hadde deltatt i folkehelseundersøkelser i disse fylkene. I Oslo og Vestland ble det trukket nye, representative utvalg. Av de 58 839 som ble inviterte til delta i undersøkelsen var det 26 039 (42,5 %) som besvarte skjemaet. Noen av analysene av seleksjon som feilkilde som presenteres i denne rapporten omfatter også de som deltok i korona-undersøkelsene i Agder og Nordland i juni 2020 (n=11 953, 59,2 % av de inviterte). Datainnsamlingen ble gjennomført rent elektronisk ved bruk av et spørreskjema som inneholdt til sammen 180 enkeltspørsmål. Resultat Analyser som presenteres i denne rapporten viser at atferd som har sammenheng med risiko for å bli smittet eller smitte andre kan deles inn i to brede grupper: (i) Koronahygiene og (ii) Sosial distanse. Vi har laget gjennomsnittsskårer for hver av disse to gruppene av atferder. Vi har benyttet tre ulike systemer til inndeling etter landbakgrunn. De er basert på inndelinger som tidligere er benyttet av (i) Det globale sykdomsbyrdesenteret i Seattle (Global Burden of Disease – GBD), (ii) Statistisk sentralbyrå og (iii) Verdensbanken (inndeling etter landenes inntektsnivå). Disse tre inndelingene viste seg å fungere omtrent like bra. Uansett inndeling i landgrupper ble resultatet at deltakere med landbakgrunn fra Norge, Norden, Vest-Europa og høyinntektsland i andre deler av verden kom ut med lavest gjennomsnittlig skår på «Koronahygiene». Siden Verdensbankens system fanger dette opp på en god måte, og siden deres system gir færre og dermed større grupper, har vi stort sett benyttet denne inndelingen. For bestemte formål har vi også delt landene inn i enda færre grupper. Når vi skiller mellom Vest-Europa og de rike land i andre deler av verden på den ene siden og øvrige land på den andre, viser det seg ved analyser på enkeltvariabler at de som var født i land som tilhører den siste gruppen (de ikke-rike landene) kom best ut på de fleste spørsmål som har med Koronahygiene å gjøre. De kom også best ut på de fleste spørsmålene om Sosial distanse. Men her var det to viktige unntak, der de som kom fra Vest-Europa (inkludert Norge og Norden) eller rike land i andre deler av verden hadde høyere andeler som svarte «Alltid» på: • Har latt være å håndhilse eller klemme (andre enn mine nærmeste) • Har unngått å ta kollektivtransport Også blant de som var født i ett av de fem landene som er assosiert med høye forekomster av smittede og innleggelse på sykehus (dvs. Afghanistan, Irak, Pakistan, Somalia eller Tyrkia) finner vi lave prosenter som svarte «Alltid» på disse to spørsmålene. Gjennomsnittsskåren for Sosial distanse gir ikke tilsvarende klare og konsistente forskjeller over grupper definert ved landbakgrunn. Dette har sannsynligvis sammenheng med at enkeltvariablene som inngår gir forskjeller som går i ulike retninger. Egne analyser der vi sammenligner de som er født i Norge og har norske foreldre med de som kommer fra ett av de fem landene som er assosiert med høy forekomst av smitte og sykehusinnleggelser viser at sistnevnte gruppe skåret klart høyere på Koronahygiene og noe høyere på Sosial distanse. Spørsmålene om bekymringer og engstelse kunne deles inn i to grupper: (i) Bekymringer og engstelse for smitteoverføring og (ii) Pessimisme og problemer med nattesøvnen. Skåren på Bekymringer og engstelse for smitteoverføring var omtrent like høy blant de som var født i lav- og middelinntektsland som blant de som var født i Norge. Skåren på Pessimisme og problemer med nattesøvnen var høyere blant de som var født i lav- og middelinntektslandene enn i noen andre landgrupper. Blant de som var født i ett av de fem landene som er assosiert med høye andeler smittede var gjennomsnittlig skår på «Pessimisme og problemer med nattesøvnen» svært mye høyere enn blant de som var født i Norge med norske foreldre. Forskjellen tilsvarte en Cohens d på 0,83. De skåret også mye høyere enn de som var født i Norge med foreldre som også var født i Norge på psykiske plager (Cohens d=0,79). Spørsmålene om endringer i sosial kontakt kunne deles inn i tre kategorier: (i) Bruk av telefon og digitale medier (Digital kontakt), (ii) Samvær med andre innendørs og (iii) Samvær med andre utendørs. Naturlig nok rapporterte deltakerne i studien gjennomsnittlig en økning i kontakt gjennom telefon og digitale medier, en sterk nedgang i samvær med andre innendørs og en noe svakere nedgang i samvær med andre utendørs. Den mest markerte forskjellen på tvers av landgrupper var at de som kom fra lavinntekts eller middelinntektsland hadde en sterkere nedgang i samvær med andre utendørs enn de som kom fra Vest-Europa (inkludert Norge og Norden) og fra høyinntektsland. De som var født i land som er assosiert med høye forekomster av smitte, hadde en litt mindre økning i bruk av telefon og digitale medier, en litt mindre nedgang i sosialt samvær med andre innendørs, men samtidig en noe sterkere nedgang i samvær med andre utendørs når vi sammenlignet med de som var født i Norge med norske foreldre. Spørsmålene om holdninger til myndighetenes innsats kunne deles inn i tre grupper. Tiltakene har vært: (i) For inngripende, (ii) For svake og (iii) Gode (Klare og tydelige, Viktige og nødvendige). Deltakerne i studien hadde stort sett positive holdninger til myndighetenes innsats. Dette gjaldt uansett landbakgrunn. På ett punkt var de som var født i andre land (landbakgrunn gruppert) noe mer kritiske. De mente i litt større grad enn de som var født i Norge at tiltakene har vært for inngripende. Dette gjaldt også de som var født i de fem landene som var assosiert med høy forekomst av smittede. Diskusjon Analysene av dimensjonalitet har vært sentrale i denne studien. Av de til sammen 25 spørsmålene som ble stilt om koronarelatert atferd, kunne 23 plasseres inn i to brede grupper, «Koronahygiene» og «Sosial distanse». Tilsvarende analyser av andre skalaer førte også til at mange enkeltspørsmål kunne reduseres til et mindre antall sumskårer. Noen av disse skalaene kan være aktuelt å benytte i framtidige studier. Noen av dem gjerne i utvidet og forbedret form. I mange av analysene gikk det et skille mellom de som var født i rike land (Vest-Europa og rike land i resten av verden) mot de som var født i middels- og lavinntektsland. Den siste gruppen kom blant annet bedre ut på Koronahygiene. Analyser spesifikt på de som var født i de fem landene som er funnet å ha høye forekomster av smitte og sykehusinnleggelser (Afghanistan, Irak, Pakistan, Somalia eller Tyrkia) gir heller ikke holdepunkter for å anta at dårlig koronahygiene skulle forklare forskjeller i andel smittede. Snarere tvert imot. Analyser på sosial distanse viser noe av det samme. Skåren er minst like høy eller høyere i lavinntektsland og i middelinntektsland. Her fant vi imidlertid, i analysene av enkeltvariabler, to unntak; å unngå kollektivtrafikk og det å unngå å håndhilse og å klemme på andre enn sine nærmeste. Her var andelene som alltid fulgte rådene lavere blant de som var født i Lav- eller middelinntektsland. Selv om det med å reise kollektivt i spørreskjemaet er formulert som et valg en kan ta, vil det for mange ikke være mulig å velge. Hvis en har en jobb som krever tilstedeværelse og ikke har andre transportmuligheter enn offentlig kommunikasjon, vil ytre faktorer og omstendigheter være avgjørende. I analysene av de som kom fra de fem landene med høy smitte/sykehusinnleggelser var skåren på sosial distanse høyere enn blant de som var født i Norge. Dette betyr at de i større grad enn de som var født i Norge rapporterer at de holder avstand. På de samme to leddene som ble nevnt i forrige avsnitt kom de imidlertid ut med prosenter som gir et annet bilde. Lavere andeler rapporterte at de unngår kollektivtrafikk og at de unngår å håndhilse og å klemme på andre enn sine nærmeste. Vi kan ikke si sikkert om disse forskjellene kan forklare noe av de høye forekomstene av smitte og innleggelser på sykehus for Covid-19 blant de som kommer fra Afghanistan, Irak, Pakistan, Somalia eller Tyrkia. De som ikke var født i Norge, herunder også de som var født i de fem landene med høy forekomst av smittede, mente i større grad enn de norskfødte at inngrepene fra myndighetene har vært for sterke. Dette kan være et utgangspunkt for en diskusjon om inngrepene rammer innvandrergrupper sterkere enn de som er født i Norge. Det kan også tenkes å handle om utilstrekkelig kommunikasjon overfor innvandrergruppene. De høye skårene på «Pessimisme og problemer med nattesøvnen» knyttet til koronapandemien og på psykiske plager mer generelt kan bety at det er nødvendig å supplere med en helt annen type tiltak enn bare korona-informasjon til noen av gruppene med utenlandsk bakgrunn. Mange har sannsynligvis gode grunner til pessimisme. Flere kan ha mistet jobben og de kan ha venner og kjente som er blitt smittet og syke både i Norge og i landene de kommer fra. Det bør vurderes om en kan yte mer støtte og hjelp til å mestre en situasjon som for mange kan være psykisk belastende. En mulig feilkilde i en studie der grupper med ulik landbakgrunn sammenlignes er seleksjon. Hvis de som deltar i studien skiller seg fra de som ikke deltar på utfallsvariablene, kan en få et feil totalbilde. Dersom seleksjonen er sterkere i noen grupper enn i andre grupper definert ved landbakgrunn, kan sammenligningen mellom gruppene bli misvisende. Analyser av seleksjon på det foreliggende materialet viser ingen tendenser til seleksjon i materialet sett under ett eller ulik seleksjon på tvers av landgrupper. Analysene av seleksjon har imidlertid sine begrensninger, siden de bare omfatter de som har deltatt i studien. Vi vet ikke sikkert hvor mye det bildet vi har tegnet ville endret seg dersom vi hadde hatt ett hundre prosents oppslutning om undersøkelsen. Kanskje ville bildet sett nokså annerledes ut. Det er stort behov for undersøkelser som kan kaste lys over dette. Konklusjon Grunnet høyt frafall blant de som var født i lavinntektsland og middelinntektsland, kan vi ikke uten videre generalisere resultatene fra den foreliggende undersøkelsen for disse gruppene ut over det foreliggende materialet. Noen funn er imidlertid lettere å generalisere enn andre. Dette er trolig tilfelle med dimensjonaliteten i skalaer og forskjeller i prevalens på tvers av utfallsmål. Det er vanskeligere å generalisere når det gjelder forskjeller i prevalenser mellom grupper. Når det gjelder hygiene, kommer de som er født i lav- og middelinntektsland godt ut. Når det gjelder sosial distanse, virket det i første omgang som de kom like bra ut eller minst like bra ut som de som var født i Norge, Norden eller Vest-Europa. Analyser av enkeltvariabler viser et litt annet bilde. De som er født i lav- og middelinntektsland kom mindre gunstig ut på to variabler; det å unngå kollektivtrafikk og det å håndhilse og klemme på andre enn sine nærmeste. Resultater fra denne studien tyder på at det blant de som kommer fra lav- og middelinntektsland, og ikke minst fra de landene som er assosiert med høy grad av smitte, ikke bare bør møtes med informasjon om hva som er ønskelig atferd for å unngå å bli smittet. Det bør vurderes om disse gruppene også trenger støtte og hjelp til å mestre en situasjon som av noen trolig oppleves som sterkt belastende. At de opplever situasjonen rundt koronapandemien som belastende, kan også ha med kontekstuelle forhold å gjøre (bosituasjon, jobbsituasjon etc.)

Innledning Innvandrere i Norge har, sammenliknet med resten av befolkningen, vært særlig hardt rammet av pandemien og er betydelig overrepresentert både i form av påvist smitte og antall innleggelser. Informasjon om smittevernadferd og holdninger til tiltak og koronavaksine i disse gruppene er derfor viktig for å kunne målrette effektive tiltak. Metode Opplysninger fra fire utvalgsundersøkelser, perioden september 2020-februar 2021 er grunnlag for analysene. Undersøkelsene er nettbaserte og gjennomført på norsk. Utvalg er trukket fra folkeregisteret og kontaktinformasjon fra kontakt og reservasjonsregisteret. Resultat Holdninger til koronavaksine varierer mellom landgrupper. Personer født Øst-Europa, Vest-Asia og Afrika har til dels betydelig lavere vaksinevillighet en øvrige landgrupper og personer født i Norge med norske foreldre. Forskjellene kan i liten grad forklares med for eksempel botid, utdannelse, kontakt med nordmenn, m.m. Det er en betydelig økning i vaksinevillighet etter at vaksinasjonen har startet. Smittevernatferd er like god eller bedre i de ulike landgrupper sett opp mot majoritetsbefolkningen. Diskusjon Vi regner med at utvalget ikke er representativt for innvandrerbefolkningene som helhet. Deltakelse krever både relativt gode norskkunnskaper og pålogging med Bank -ID. I den grad estimatene er skjeve, antar vi at skjevheten heller mot en underestimer av forskjeller mellom ulike landgrupper og majoritetsbefolkningen. Mål på koronahygiene og sosial distansering viser at de ulike landgrupper i like stor, eller større grad, enn majoritetsbefolkningen, tar pandemien på alvor. At de som vegrer seg for koronavaksine stort sett ellers følger råd om vaksinering viser at skepsisen mot koronavaksine sannsynligvis er en skepsis mot en helt ny vaksine med begrenset erfaringsgrunnlag. Konklusjon Myndigheter/helsetjenester med ansvar for vaksinasjon bør være oppmerksom på at det kan være reelle forskjeller i holdninger til koronavaksine basert på landbakgrunn. Årsaker til disse forskjellene er ikke forklart, og i den grad man ønsker å påvirke ulike deler av befolkningen med tanke på å øke vaksineopptaket, bør videre undersøkelser gjøres.

Korrigert utgåve, august 2021: Dette er ein korrigert versjon av rapporten. Førre versjon, datert 23. april 2021, innehaldt ein beklageleg i feil prosentdelar for høvesvis «Korsryggsmerter siste 28 dagar» og «Nakkesmerter siste 28 dagar». Rapporterte tal for nakkesmerter viste tal for korsryggsmerter og motsett. Rettingar er gjort i kap. 3.52 og 3.53, med tilhøyrande omtale av tal i samandrag og gjennomgang av funn (kap. 4.1.10). I denne rapporten presenterast bakgrunn, metode og gjennomføring av Folkehelseundersøkinga i Møre og Romsdal 2021 og ein del utvalde resultat. Områda som blir dekka i denne rapporten inkluderer blant anna tilgjenge til tenester og fasilitetar, helserelatert åtferd, sjølvrapportert helsetilstand, ulukker, nedsett funksjons¬nivå, ulike aspekt ved sosialt miljø og nærmiljø, psykiske plager og aspekt av livs¬kvalitet og ulønt omsorgsarbeid. Vi analyserer slike forhold på tvers av kjønn, alder, utdanning og regionar innan fylket. Vi presenterer også resultat for Møre og Romsdal samla sett og samanliknar med dei fylka som tidlegare har gjennomført undersøkinga. Spørjeskjemaet som blei brukt i Møre og Romsdal er basert på ein revidert versjon av kjernemodulen, som låg klar 4. januar 2021. Datainnsamlinga blei gjennomført av Folkehelseinstituttet på vegne av Møre og Romsdal fylkeskommune i perioden 1. til 14. februar 2021. Vi diskuterer også ulike atterhald knytt til representativitet og fråfall. Desse atterhalda må ein ta høgde for når ein skal vurdere funna som blir presenterte i rapporten. Dei presenterte resultata gir berre eit første, nokså beskrivande bilete av det som ligg av informasjon i dette datamaterialet. Anonymiserte data vil bli gjort tilgjengelege for Møre og Romsdal fylkeskommune og andre, mens aktuelle forskingsmiljø kan søke om utvida tilgjenge til datamaterialet frå undersøkinga. Kommunane får ein separat rapport med eigne tabellar som viser lokale resultat. Utvalet som blei invitert til å vere med var vaksne frå 18 år og oppover. Kor stor prosentdel av den vaksne befolkninga som blei trekt ut i kvar kommune varierte. Dette for å sikre eit større tal på deltakarar der folketalet var lågt. Det blei gitt påminningar to gangar. Av alle som blei inviterte til å delta i undersøkinga, var det 45,8 % som svarte på skjemaet. Blant dei 24 967 som svarte var 52,7 % kvinner. Gjennomsnittsalderen var 50,3 år. Fire av ti (40,2 %) oppgav at dei hadde fullført utdanning frå høgskule eller universitet (vekta tal). Personar med utdanning frå høgskule eller universitet er sannsynlegvis overrepresenterte blant dei som deltok i undersøkinga. Vi har også ein under¬representasjon særleg av unge menn og eldre kvinner. I denne rapporten har vi vekta ned kommunar der vi har trekt ut høge andelar av befolkninga og vekta opp der vi har trekt ut låge andelar. Dette er gjort for å sikre at kvart område får innverknad på totaltala som svarar til befolkningsstørrelsen (18 år og eldre). I analysane av data skil vi mellom fire regionar i Møre og Romsdal: Nordmøre, Romsdal, Nordre Sunnmøre og Søre Sunnmøre. I analysane der vi samanliknar regionar, justerer vi statistisk[1] for kjønn, alder og utdanning, men vi presenterer både ujusterte og justerte tal. Analysane av samanhengar mellom alder og utfallsvariablar[2] blir gjort separat for menn og kvinner. Det same gjeld samanhengane mellom utdanningsnivå og utfallsvariablar. Men her justerast det for alder, og alle som er 25 år eller yngre samt dei som er under utdanning er her teke ut av analysane. Prosentdelen som oppgir at dei har fullført utdanning på universitets- eller høgskulenivå er klart høgare blant kvinner enn blant menn i dette utvalet frå Møre og Romsdal (45,8 % og 34,0 %) (vekta tal). Ein tilsvarande kjønnsforskjell, nokre gonger litt større, andre gonger litt mindre, finn vi i alle regionane i fylket. Også nasjonalt er andelen med utdanning på universitets- eller høgskulenivå høgare blant kvinner enn blant menn.

Additional file 1.

Om rapporten Datainnsamlingen ble gjennomført av Folkehelseinstituttet fra 27. januar til 16. februar 2020 på oppdrag fra Nordland fylkes¬kommune. Områdene som blir dekket i denne rapporten inkluderer blant annet tilgang til tjenester og fasiliteter, helserelatert atferd, ulykker, nedsatt funksjonsnivå, ulike aspekter ved sosialt miljø og nærmiljø, psykiske plager og aspekter av livskvalitet. Vi analyserer slike forhold mot kjønn, alder, utdanning og region innen fylkene. Vi presenterer også resultater for Nordland som helhet sammenlignet med de fylkene som tidligere har gjennomført undersøkelsen. Vi diskuterer også ulike problemer knyttet til representativitet og frafall. Disse problemene må en ta høyde for når en skal vurdere funnene som blir presenterte i rapporten. De resultatene som presenteres gir bare et første, nokså beskrivende bilde av det som ligger av informasjon i dette datamaterialet. Data vil bli gjort tilgjengelige for Nordland fylkeskommune samt for aktuelle forskningsmiljø, blant annet lokalt i Nordland. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet vil lage en egen rapport som er basert på data fra den delen av spørreskjemaet som omhandler aspekter ved kultur og språk blant de med samisk, kvensk eller norskfinsk bakgrunn. Utvalget som ble invitert til å være med omfattet voksne fra 19 år og oppover. Av alle som ble invitert til å delta i undersøkelsen, var det 46,5 prosent som svarte på skjemaet. Blant de 24 222 som svarte var det 53,3 prosent kvinner. Gjennomsnittsalderen var 49,6 år. Nesten halvparten (45,4 prosent) oppga at de hadde utdanning fra høgskole eller universitet. Personer med utdanning fra høgskole eller universitet er overrepresenterte blant de som deltok i undersøkelsen. Vi har også en underrepresentasjon av unge menn og eldre av begge kjønn. I denne rapporten har vi vektet ned de kommunene der vi oversamplet, men vi har ikke gjort noen populasjonsvekting for å kompensere for skjevheter relatert til alder og utdanning. I analysene av data skiller vi mellom syv regioner i Nordland: Vesterålen, Lofoten, Ofoten, Salten, Helgeland, Indre Helgeland og Sør-Helgeland. I analysene der vi sammenligner regioner, justerer vi statistisk for kjønn, alder og utdanning, men vi presenterer både ujusterte og justerte tall. Analysene av sammenhenger mellom alder og utfallsvariabler blir gjort separat for menn og kvinner. Det samme gjelder sammenhengene mellom utdanningsnivå og utfallsvariabler , men her justeres det for alder, og alle som er 25 år eller yngre samt de som er under utdanning er her tatt ut av analysene. Prosentdelen som oppgir at de har utdanning på universitets- eller høgskolenivå er klart høyere blant kvinner enn blant menn i dette utvalget Nordland (50,7 og 39,9 prosent) (vektede tall). En tilsvarende kjønnsforskjell, noen ganger litt større, andre ganger litt mindre, finner vi i alle regionene i fylket. Nordland sammenlignet med andre fylker Undersøkelsen i Nordland 2020 ble gjennomført med et revidert skjema som ble utarbeidet våren 2018, og som senere ble utvidet ved at en la inn spørsmål om livskvalitet. På til sammen 46 utfallsvariabler sammenligner vi med tall fra undersøkelsene som ble gjennomført i Troms og Finnmark våren 2019 og i Agder høsten 2019. På 21 av utfallsvariablene kan vi sammenligne også med undersøkelser gjennomført i Hordaland 2018 og i Sogn og Fjordane våren 2019. I sum skiller ikke Nordland seg ut særlig mye fra andre fylker, hverken samlet sett eller på enkeltvariabler. Vi skal likevel peke på noen mindre forskjeller mellom fylkene. Andelen som spiser fisk minst en gang per uke er noe høyere i Nordland enn i de fylkene der vi tidligere har gjennomført fylkeshelseundersøkelser. Få av utfallsvariablene som handler om egenrapportert helse, skade eller funksjonsevne varierer noe særlig over fylker. På noen punkter var tallene for Nordland nokså like tallene for Troms/Finnmark, men litt mindre gunstige enn for Hordaland, Sogn og Fjordane og Agder. Det gjelder andel som rapporterte om god eller svært god helse, andel som rapporterte om god eller svært god tannhelse (Hordaland og Sogn og Fjordane ikke med i sammenligningen), og andel som svarte at det var mer enn to år siden de var hos tannlege eller tannpleier. Nordland fylke skiller seg lite fra andre fylker på psykiske plager og livskvalitet. Unntaket er tilfredshet med tilværelsen der tallene er litt lavere enn i de tre fylkene sørpå og omtrent tilsvarende tallet for Troms/Finnmark. Nærmiljøene oppleves litt tryggere i Nordland (og Troms/Finnmark) enn i Agder. Nordland skiller seg svært lite fra andre fylker på opplevelsen av støy i hjemmet og opplevelse av husholdningens økonomiske situasjon. Forskjeller mellom regionene i Nordland Internt i Nordland fylke er der stor variasjon når det gjelder tilgang på offentlig transport. Best ut kommer Salten. De to regionene som kommer dårligst ut er Sør-Helgeland og Vesterålen. Sør-Helgeland har lave tall på flere av de utfallsvariablene som dreier seg om tilgang på tjenester og fasiliteter. I Sør-Helgeland var det en lav andel som drakk alkohol minst to ganger per uke. Vesterålen og Lofoten hadde lave andeler som snuste daglig. Indre Helgeland hadde høye prosenter på det å drikke alkohol minst to ganger per uke og på episodisk høyt forbruk av alkohol. Salten kom på noen punkter godt ut av sammenligningen over regioner. Dette gjelder andelen som rapporterte at de hadde svært god eller god helse (høy andel), andelen som rapporterte at de hadde svært god eller god tannhelse (høy andel), og andelen som oppgav at det var mer enn to år siden de var hos tannlege (lav andel). Andelen som rapporterte at de hadde svært god eller god tannhelse var spesielt lav i Sør-Helgeland. Regionene innen fylket skiller seg ikke nevneverdig fra hverandre på de målene som hadde med psykiske plager og livskvalitet å gjøre. Blant regionene i Nordland kom Helgeland mest positivt ut på Trivsel i nærmiljøet, Trygghet på stedet og Stedstilhørighet. Forskjellene til flere av de andre regionene var imidlertid små. Blant de som bor i Ofoten var det relativt høye andeler som opplevde støy hjemme fra trafikk eller fra andre kilder. I Salten var det en høy andel som rapporterte at de var plaget av støy hjemme fra andre kilder enn trafikk. Kjønnsforskjeller Kvinnene skårer litt høyere enn mennene på «Engasjement» og en litt høyere andel blant kvinnene enn blant mennene rapporterte at de deltok i «Andre aktiviteter» (ikke-organiserte). Blant de som er 70 år eller eldre er det særlig kvinnene som deltar i organiserte og andre aktiviteter. Kvinner kommer bedre ut enn menn på nokså mange utfallsmål som handler om helserelatert atferd. Høyere andeler blant kvinner enn blant menn oppgir at de sjelden eller aldri drikker sukkerfri brus eller leskedrikk, spiser frukt eller bær daglig og spiser grønnsaker daglig. Lavere prosenter blant kvinner enn blant menn sier de bruker snus daglig, drikker alkohol minst to ganger i uken og har et episodisk høyt forbruk av alkohol. På andre områder fant vi svært små eller ingen kjønnsforskjeller. På noen av utfallsvariablene som handler om egenrapportert helse, skade eller funksjonsevne fant vi kjønnsforskjeller. En høyere andel kvinner enn menn rapporterte om helseproblemer som i stor grad påvirker hverdagen. En høyere andel kvinner enn menn mente at de hadde god tannhelse og det var en høyere andel menn enn kvinner som ikke hadde vært til tannlege siste 2 årene. En høyere andel menn enn kvinner rapporterte at de hadde blitt utsatt for skade siste 12 månedene. Kvinner skårer gjennomsnittlig høyere enn menn på psykiske plager og på negative følelser (negativ affekt) og en langt høyere andel blant kvinner enn blant menn svarte at de var veldig mye eller ganske mye plaget av søvnproblemer. Den klart høyeste andelen med høy skår på psykiske plager fant vi blant kvinnene i den yngste aldersgruppa (18-29 år). Målt på en skala fra 0-10 kom mennene ut med høyere skår enn kvinnene på «Trygg på stedet». Derimot kom kvinnene ut med høyere skår enn mennene på «Gjensidig positive sosiale relasjoner». Der var ingen nevneverdig forskjell mellom menn og kvinner når det gjaldt opplevelsen av støy hjemme. Andelen som rapporterte at det var vanskelig å få pengene til å strekke til var også temmelig lik for kvinner og menn. Alder På de fleste områder øker tilfredsheten med tjenester og fasiliteter med alderen. I en del tilfeller finner vi at den helserelaterte atferden blir sunnere med høyere alder (kosthold, andel som er moderat fysisk aktive, røyking, snus). Andelen som rapporterte at det var mer enn to år siden de var hos tannlegen synker med økende alder helt til og med nest høyeste aldersgruppe. Sammenhengene er til dels sterke. Andel som rapporterte at de hadde god eller svært god helse synker forbausende svakt med alderen både blant kvinner og menn. Andel som drikker alkohol minst to ganger i uka øker med alderen (inntil 60-69). Andel dagligrøykere er høyest blant de som befinner seg midt i livet. Høyest andel som har fedme finner vi i de to midterste aldersgruppene. Andel som rapporterte at de hadde god eller svært god helse synker overraskende lite med alderen både blant kvinner og menn. Det kanskje mest forbausende funnet i fylkeshelseundersøkelsene er sammenhengen mellom psykiske plager og alder. Jo høyere aldersgruppe, desto lavere skår. Sammenhengene er sterke. Også positiv affekt, det å være fornøyd med livet og det å oppfatte livet som meningsfullt stiger nokså sterkt med alderen. De yngste har den høyeste andelen som plages av søvnproblemer. På de fleste utfallsmål som sorterer under overskriften Sosial interaksjon og sosial kapital blir tallene gunstigere med stigende alder. Dette gjelder trivsel, trygghet i nærmiljøet, trygghet på stedet, tillit til andre og stedstilhørighet. Ensomheten synker med alderen, men flater ut fra nest eldste (60-69 år) til eldste (70+) aldersgruppe. Det er blant de yngste kvinnene (18-29 år) vi finner den laveste andelen som føler seg trygge i nærmiljøet. Det å være sammen med gode venner ukentlig er høyt blant de yngste, faller deretter sterkt og øker så med økende alder. Jo eldre, desto lavere andeler plages av støy hjemme. Andel som rapporterte at det er vanskelig for husholdningen å få pengene til å strekke til synker kraftig med alderen. Når en skal vurdere sammenhengene mellom alder og utfallsmål, er det viktig å ta i betraktning at vi har et stort frafall av eldre som ikke er registrert med digital kontakt-informasjon i Kontakt- og reservasjonsregisteret. Dersom disse eldre skiller seg fra de som deltar i undersøkelsen ved for eksempel å ha dårligere helse eller mer negativ helserelatert atferd, vil vi sannsynligvis ha tegnet et litt for positivt bilde av situasjonen i de eldste gruppene. Utdanning Jo høyere utdanningsnivå, desto høyere skår på «Engasjement» og jo høyere andel deltar i organiserte og til en viss grad også uorganiserte aktiviteter. I en del tilfeller finner vi at den helserelaterte atferden blir sunnere med høyere utdanning (kosthold, andel som er moderat fysisk aktive, røyking, snus). Et unntak er andel som drikker alkohol minst to ganger i uka, som øker med utdanningsnivå. Et annet unntak er det episodisk høye alkoholforbruket, som ikke har sammenheng med utdanning. Antall timer stillesitting per dag er høyest blant de som har utdanning på høgskole- eller universitetsnivå. Når det gjelder selvrapportert helse, skader og funksjonsevne blir det meste bedre med økende utdanningsnivå: Andel som rapporterte at de hadde god eller svært god helse stiger sterkt, andel som rapporterte at de har helseproblemer som i stor grad påvirker hverdagen synker sterkt, andel som svarte at de har god eller svært god tannhelse stiger sterkt og andel som rapporterte at det er mer enn to år siden de var hos tannlegen synker nokså sterkt med økende utdanning. Andelen som rapporterte at de hadde vært utsatt for skade i løpet av de siste 12 månedene er noe lavere blant de som har minst 4 års utdanning fra høgskole eller universitet. Andelen som svarte at de har stor grad av funksjonsnedsettelse på grunn av skade synker relativt kraftig med økende utdanning. Når det gjelder psykiske plager og aspekter ved livskvalitet, blir så å si alt bedre med lenger utdanning: Nedgang i psykiske plager, negativ affekt og søvnproblemer, økning i positiv affekt, tilfredshet med livet og det å finne tilværelsen meningsfylt. Under sosial interaksjon og sosial kapital finner vi at alt som varierer systematisk går i favør av de med høy utdanning: Sosial støtte, trygghet i nærmiljøet, trygghet på stedet og gjensidig positive sosiale relasjoner stiger alle med utdanningsnivå. Opplevelsen av ensomhet synker. Jo høyere utdanning, desto lavere er andelen som rapporterer om støy hjemme fra trafikk. Alt i alt bekrefter de funnene vi har gjort i undersøkelsen i Nordland det vi vet fra tidligere om forholdet mellom helse og utdanning. Jo høyere utdanning, desto bedre er situasjonen både med hensyn til helse og helsedeterminanter. Viktige forbehold Når vi både i dette sammendraget og i teksten for øvrig har karakterisert tallene for undergrupper som «høye» eller «lave» eller som «positive» eller «mindre positive», dreier det seg hele tiden om sammenligninger med gjennomsnittene på tvers av grupper. Tallene for andel som spiser frukt eller bær hver dag i en bestemt region kan for eksempel karakteriseres som høye. Men så lenge tallet ligger langt under 100 prosent, er det selvsagt for lavt. Alle vurderingene er med andre ord relative og ikke normative. Deltakelsen i undersøkelsen var, som allerede nevnt, på 46,5 prosent. Dette er et godt resultat sammenlignet med andre undersøkelser av tilsvarende type, og det er litt høyere enn det en har klart å oppnå i de fylkene som tidligere har gjennomført undersøkelsen. At under halvparten av alle inviterte deltok, skaper likevel en del usikkerhet omkring resultatene. Bare resultater som er nokså klare, eller som inngår i konsistente mønstre av resultater, er det grunn til å legge vekt på.

Er man født leder eller er det noe man først og fremst blir? Ledelsesforskning har stort sett vært en del av samfunnsvitenskapene, og forklaringen på hvorfor noen er ledere og andre ikke, forklares etter en samfunnsvitenskapelig modell hvor ytre miljøfaktorer i hovedsak vektlegges. Siden Sir Francis Galton i boken Hereditary Genuis (1869) påsto at den menneskelige karakter og talenter er arvelige, slik som fysiske trekk, har debatten om ”nature versus nurture” pågått. Adferdsgenetikken har vist at arv spiller en betydelig rolle for en rekke trekk og egenskaper ved mennesket. Et av de mest kraftfulle verktøy i adferdsgenetikken er tvillingforskning. Den ser på forskjeller mellom eneggede tvillinger og toeggede tvillinger for å fastslå grad av arvelighet av denne og hin egenskap. Sett i lys av resultatene fra adferdsgenetikken er det åpenbart at arv spiller en rolle med hensyn til hvem som blir ledere. Det er relativt veletablert at ledelse korrelerer med en rekke personlighetstrekk og egenskaper, og disse er igjen påvist arvelige i ulik grad. Denne studien viser ved et utvalg norske tvillinger, født i perioden 1915-1960, at variasjonen i ledelse kan delforklares av arvelige faktorer. Analysen baseres på rapportert yrke fra spørreskjemaer fra rundt 1980, hvor yrker er klassifisert etter hvorvidt det er ledelsesyrker eller ei. To underutvalg er analysert, basert på ulik yrkesinndeling. Resultatene viser at for utvalg 1 kan 65 % av variasjonen i ledelse forklares av arvelige faktorer, og 54 % for utvalg 2. Den andre signifikante faktoren er det som kalles unikt miljø, dvs. det miljø som ikke er likt individer imellom. Familiemiljø er ubetydelig, og vil kanskje være overraskende siden ”sosial arv” har vært sterkt fremhevet av samfunnsvitenskapen, eller som rådene legmannsoppfatning. Dette viser at man til en viss grad er født leder. Men det innebærer ikke noen form for determinisme. Resultatene er populasjonsbaserte, og sier kun noe om gjennomsnitt i befolkning, og ikke for det enkelte individ.

Innledning Livskvalitetsmåling retter oppmerksomhet mot viktige menneskelige faktorer som har fått større aktualitet i møte med dagens utfordringer innen helse, velferd og bærekraft. God livskvalitet er en felles verdi og et felles mål på tvers av mennesker, kommuner og nasjoner, faglige og politiske skillelinjer. God livskvalitet har også sammenheng med en rekke positive livsutfall - for den enkelte og samfunnet som helhet, som bedre psykisk og fysisk helse, mindre sykefravær og lavere dødelighet. Innen helse- og velferdssystemet har friskhetsfaktorer, helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid derfor fått stadig høyere prioritet. Temaer som brukermedvirkning, demokratiutvikling, medborgerskap og samskaping har blitt viktige. Livskvalitetsmålinger i befolkningen utgjør ett av flere verktøy for å involvere befolkningen til deltakelse og samskaping i samfunnsutvikling. Hvordan hadde vi det egentlig i Norge i 2019? Og hvor jevnt var livskvaliteten egentlig fordelt? Denne rapporten gir en første oversikt over sider av livskvaliteten i Norge som vi tidligere har hatt lite kunnskap om. Den gir et utgangspunkt for å studere utviklingen i livskvalitet i befolkningen og befolkningsgrupper i årene fremover. Metode Rapporten bygger på data fra folkehelseundersøkelsene i fylkene (FHUS) Hedmark, Østfold, Finnmark, Troms og Agder (fylkesstrukturen i 2019), samt en omfattende pilotundersøkelse i Hallingdal i 2019. I folkehelseundersøkelsen i Østfold inngår også livskvalitetsdata fra et mindre utvalg informanter i Akershus og Buskerud. Data ble samlet inn av Kantar i Østfold2 og Hedmark3, av Folkehelseinstituttet i Agder og Finnmark/Troms4 og av SSB i Hallingdal. Undersøkelsene var selvadministrerte webundersøkelser foruten i Hedmark. Her ble det gjennomført en postal utsendelse i tillegg til nettskjema med tanke på de eldste aldersgruppene. Svarprosenten i undersøkelsene varierte fra rundt 20 % i Østfold og Hedmark til 53 % i Hallingdal. Det samlede datasettet inkluderer svar fra nærmere 80 000 mennesker i alderen 18 til 93 år. Deltakerne i FHUS besvarte 23 spørsmål om livskvalitet og bakgrunnsfaktorer («minimumslisten»), samt et sett med spørsmål om helse og lokalsamfunn. I undersøkelsen i Hallingdal5 besvarte deltakerne totalt 168 spørsmål inkludert minimumslisten om livskvalitet. Datasettet fra Hallingdal ble koblet til registerdata om inntekt, formue og utdanning av SSB. I denne rapporten presenterer vi hovedsakelig tall for de 23 livskvalitetsspørsmålene som inngikk i alle undersøkelsene. Her inngår blant annet 14 enkeltspørsmål med en svarskala fra 0 til 10. To av disse spørsmålene omhandler globale vurderinger av fornøydhet med livet og opplevelse av mening i det daglige. Åtte spørsmål handler om følelsesmessige opplevelser siste uke (glad, engasjert, rolig og avslappet, bekymret, engstelig, trist og nedstemt, irritert), to spørsmål om gjensidige sosiale relasjoner og tre spørsmål om sosial kapital (tillit til andre mennesker, trygghet i nærmiljøet, tilhørighet til stedet hvor en bor). I tillegg inngår det ett spørsmål om sosial deltakelse (hyppighet av kontakt med gode venner), ett om sosial støtte (antall som står en nær), ett om generell helse, to spørsmål om psykisk helse (PHQ-2) og fire spørsmål om bakgrunnsfaktorer (sivilstatus, utdanning, hovedaktivitet, økonomisk romslighet). Se appendiks for detaljer. For å se på sammenhenger på et aggregert nivå for kommunene har vi også benyttet tall fra Kommunehelsa statistikkbank, henholdsvis frafallsprosent i videregående skole (2015–2017), andel aleneforsørgere (2016–2018), arbeidsledige i kommunen (2017), bruk av reseptbelagte legemidler som antidepressive medikamenter (2016–2018) og beroligende/hypnotika (sovemidler) (2016–2018), samt forskjeller i levealder totalt (1990–2004 til 2004–2018), et mål på sosial ulikhet. Folketall i kommunen ble hentet fra SSB (2020). Resultater • På spørsmål om fornøydhet med livet alt i alt skårer deltakerne 7,5 på en skala fra 0 til 10. Det er 16,1 % som oppgir lav (0–5) fornøydhet. Det tilsvarer rundt 684 000 personer i alderen 18 år og eldre på landsbasis. • Kvinner skårer høyere enn menn på spørsmål om negative følelser som nedstemthet og bekymring, men noe høyere på spørsmål om gode, støttende og gjensidige sosiale relasjoner. • Vi ser en klar aldersgradient for de fleste sider av livskvaliteten. Livskvaliteten stiger frem til 70-års alder og nivået av psykiske plager og ensomhet synker. Datamaterialet er imidlertid noe skjevt for de øvre aldersgruppene (over 80) og inkluderer sannsynligvis de friskeste av de eldste. • De som lever i samliv eller har kjæreste er mer fornøyde enn dem som er enslige. Blant par er andelen som er svært (skårer 9–10) fornøyde 39,0 % og 12,3 %oppgir å være lite (skårer 0–5) fornøyde med livet. Tilsvarende tall for dem som ikke har en partner er 20,6 % (svært fornøyde) og 29,0 % (lite fornøyde). Andelen som oppgir å være ensomme er betydelig høyere blant enslige (29,2 %) enn de som er gift, samboende eller har en kjæreste (10,1 %). • En høy andel av dem som mottar sosialhjelp, som er uføre, arbeidsledige, eller som opplever dårlig psykisk eller fysisk helse oppgir dårlig livskvalitet. Andelen som oppgir å være lite fornøyd med livet (skårer 0–5) er 40–65 % blant dem som ikke er integrert i arbeidsliv, som mottar sosialhjelp eller lever med psykiske og fysiske helseproblemer. Personer som er uføre, arbeidsledige og sykemeldte har en firedobbel risiko for lav livstilfredshet, mens personer som mottar sosialhjelp har en seksdobbel risiko. • Helse henger sammen med samtlige dimensjoner av livskvaliteten. Personer som rapporterer om dårlig/svært dårlig helse har betydelig forhøyet risiko for å være lite fornøyd med livet (relativ risiko: 3,5, KI: 3,4–3,6). Resultater fra den utvidede undersøkelsen i Hallingdal viser også at de som oppgir dårlig helse har lavere økonomisk tilfredshet, større sannsynlighet for ikke å kunne klare en uforutsett utgift og for å ha opplevd diskriminering. • Andelen som opplever å ha lite innflytelse på hva myndighetene gjør, og som har lite tillit til offentlige tjenester ved sykdom, uførhet, alderdom og arbeidsledighet, er betydelig høyere blant personer som oppgir helse- og funksjonsnedsettelser. • Livskvaliteten henger sammen med økonomisk situasjon. Personer som oppgir vanskelig eller svært vanskelig økonomisk situasjon har en betydelig forhøyet risiko for å være lite fornøyd med livet (relativ risiko: 5,9, KI: 5,6–6,1) sammenlignet med dem som oppgir å ha en lett/svært lett økonomisk situasjon. Tilsvarende har personer med vanskelig eller svært vanskelig økonomisk situasjon høyere risiko for bekymring siste uke (relativ risiko 2,7, KI: 2,6–2,8). Sammenhengene er sterkere for de subjektive vurderingene av økonomien enn for de registerbaserte. • Tall fra den utvidede undersøkelsen i Hallingdal viser at en av fire av de som er uføre, som har betydelig redusert psykisk og fysisk helse, eller som er aleneforsørgere oppgir å ha vansker med å få endene til å møtes - og rundt halvparten har ikke råd til å klare en uforutsett utgift. I utvalget for øvrig er tilsvarende andeler 8 % og 23 %. • Hallingdalundersøkelsen viser at andelen med lav livstilfredshet blant enslige forsørgere er noe høyere enn gjennomsnittet (25 versus 20 %). Blant enslige forsørgere opplever 72 % å være fysisk utmattet etter jobb, 44 % opplever å være psykisk (44 %) utmattet etter jobb og 58 % oppgir å ikke kunne klar en uforutsett utgift. • Vi ser en klar og lineær sammenheng mellom opphopning av risikofaktorer og dårlig livskvalitet. I undersøkelsen har vi sett på seks konkrete risikofaktorer (enslig, lite sosial støtte, lite vennekontakt, dårlig helse, vanskelig økonomi, å ikke være integrert i arbeid). Andelen med lav livstilfredshet er 6,9 % blant personer som ikke oppgir slike utfordringer, 63,5 % og 84,2 % blant de som oppgir tre eller fire slike utfordringer. • Aggregerte mål viser forskjeller mellom kommunene og både sammenheng mellom ulike livskvalitetsmål og mellom livskvalitetsmål og objektive indikatorer på kommunenivå. Kommuner som for eksempel skårer høyt på tillit og tilhørighet skårer også høyere på fornøydhet, har høyere forventet levealder og lavere andel frafall i den videregående skolen. • Livskvaliteten er generelt dårligere for personer som har en vanskelig økonomisk situasjon, som lever med helseplager, som ikke er integrert i arbeidslivet og som er enslige. Tiltak som retter seg mot å styrke deltakelse og sosiale fellesskap hvor folk lever og bor, trygg økonomi og et trygt arbeidsliv, og meningsfulle aktiviteter for de som faller utenfor arbeidslivet, kan være viktige. • Undersøkelsene gjennomført av SSB og Folkehelseinstituttet hadde forholdsvis høy svarprosent (>45 %). Svarene viste god spredning og forventede assosiasjoner. For optimal sammensetning av spørsmål til konstruksjon av sammensatte indekser kan en vurdere å endre kombinasjonen av spørsmål noe. Før det gjøres endringer er det hensiktsmessig å dra erfaring også fra den nasjonale pilotundersøkelsen som ble gjennomført av SSB i mars 2020. Diskusjon og konklusjon De fleste oppgir god livskvalitet i Norge. Majoriteten føler seg trygge, har høy tillit til andre, er fornøyde med livet og føler at de hører til på stedet der de bor. Men livskvaliteten varierer både på tvers av kommuner og innad i kommunen. Ikke alle har gode nok liv i Norge, også her er fordeler og ulemper skjevt fordelt. Det eksisterer en rekke utsatte grupper med gjennomgående lav livskvalitet. De som særlig faller utenom er unge, de som ikke er integrert i familie, samliv, skole og arbeid, de som har helseproblemer - særlig psykiske men også fysiske, de som opplever diskriminering og de som har en vanskelig økonomisk situasjon. I tillegg tyder den helhetlige undersøkelsen på at eneforsørgere er en utsatt gruppe, særlig med tanke på stress og dårlig økonomi. Opphopning av slike risikofaktorer er særlig uheldig. Livskvaliteten er altså ujevnt fordelt og det blir viktig å følge utviklingen over tid, spesielt i en periode som nå er preget av store omveltninger i arbeidsliv, økonomi og sosial deltakelse som følge av den pågående koronapandemien. Enkelte undersøkelser tyder på en økning i bekymring og depresjonsproblemer og redusert tilfredshet som følge av pandemien og de strenge tiltakene som ble innført etter 12. mars. Tall fra undersøkelser av ungdom tyder for eksempel på en betydelig økning i andelen som oppgir lav tilfredshet med livet etter 12. mars. Hvordan kan vi bidra til en jevnere fordeling av livskvaliteten i befolkningen? Opphopning av levekårsutfordringer og dårlig livskvalitet har sammensatte årsaksmekanismer. Trygge økonomiske betingelser og tilgang på meningsfylte aktiviteter og sosiale arenaer er forutsetninger for god livskvalitet og tiltak som retter seg inn mot å styrke disse faktorene bør prioriteres. Helhetlig og regelmessig livskvalitetsmåling kan bidra som et viktig verktøy for å følge utviklingen fremover, for hensiktsmessig tilrettelegging og for å evaluere tiltak og politiske beslutninger.