Search

This chapter contains a critical discussion of constructions of center and periphery in a Nordic context, and the discursive and material implications thereof. Specifically, it takes its starting point in representations of northernmost Denmark, Norway and Sweden, and discusses how discursive constructions of these geographic localities as backwards and peripheral contribute to a co-production of a presumably egalitarian and forward-looking Nordic center; i.e. the national capital regions. We use the term “representations” in a very general sense as any means of communication by which people tell stories about places. The chapter draws on examples ranging from newspaper articles, to film, place marketing campaigns, interview material and other modes of representing “peripheral” regions in Denmark, Sweden and Norway.

Denne studien har undersøkt elevers erfaringer og opplevelse av mat- og helse faget i grunnskolen, og om faget har vært en motivasjon til at de nå har en sunnere livsstil. Studier viser at overvekt og fedme er en av de alvorligste helseutfordringene verden står ovenfor i vårt århundre, og Norge er i ferd med å bestige toppen av land med stor grad av overvekt. I tillegg har det vært en gradvis økning i vekt hos ungdom over tid. Ikke bare bidrar dette til en belastning for vårt helsevesen, men det er en stor belastning for den det gjelder og for samfunnsøkonomien. Studier har også vist at unge i dag mangler nødvendig kunnskap om sunn livsstil, noe som ikke gjør det enklere å ta de rette valgene i en hektisk hverdag. Ungdom får informasjon om kropp, helse og livsstil i media og sosiale media uten å selv ha kunnskap nok til å skille ut hva som er bra informasjon, eller ikke. Dette kan bidra både til en usunn livsstil og overvekt, eller en usunn livsstil gjennom undervekt og forstyrret fokus på kropp og helse. Mat- og helsefaget i skolen har mål om å fremme god helse gjennom å gi elevene kunnskap, ferdigheter og holdninger som fremmer bedre helse gjennom gode vaner i hverdagen. Faget skal også bidra til at elevene får innsikt i og evne til å velge og reflektere kritisk rundt måltid og mat, slik at de får kunnskap til å møte livet praktisk, sosialt og personlig. Faget skal også inspirere elevene til å bruke kompetansen sin utenfor skolen og senere i livet. Deltakerne i denne studien er 15 ungdommer som alle er ferdig med grunnskolen og de går nå på videregående skoler ulike steder i landet. Datamaterialet består av kvalitative intervjuer og det teoretiske grunnlaget baserer seg på ulike motivasjonsteorier. Analysen er gjort fenomenologisk og basert på å sammenligne funn opp mot det teoretiske grunnlaget. Funnene fra denne studien viser at informantene opplever at de har lite faglig utbytte fra mat- og helsefag undervisningen fra grunnskolen. De fleste av dem har fortalt at undervisningen ikke har vært motiverende eller lærerik nok til at det har endret sine mat- og livsstils valg idag. Den mat- og helse undervisningen som blir trukket frem som motiverende, er timene der de selv har laget mat, fått ansvar og jobbet sammen om en oppgave de selv har opplevd som spennende, og som samtidig har gitt de noe utfordring. Funnene sett opp mot motivasjonsteoriene som er presentert her, så sammenfaller svarene fra informantene godt med det motivasjonsteoriene viser er viktig for at et menneske skal motiveres. Selv om studien ikke er stor nok til å konkludere med at det generelt er for lite faglig utbytte i mat- og helsefaget alle steder i landet, så gir den likevel et innblikk i at det kan være en tendens. Særlig sett i sammenheng med annen forskningen det henvises til i denne studien, som viser at kunnskapsnivået til ungdom idag om mat- og helse er for lavt. Man kan kanskje si at mat- og helse som fag i skolen ikke har oppnådd sitt mål om å fremme sunne gode matvaner og gode helse, og heller ikke for informantene som har deltatt i denne studien. Stikkord; mat- og helsefag, mat- og helsefaglærere, forebyggende helse, livsstil, motivasjon, motiverende undervisning, overvekt, kunnskap, spiseforstyrrelse, skolekjøkken og helse.

Dette er en kvalitativ studie av høyt utdannede innvandrere og integrasjon på det norske arbeidsmarkedet. Med utgangspunkt i semistrukturerte intervju av et varierende utvalg av 10 høyt utdannede innvandrere fra ulike land, kartlegges noen av de mest sentrale aspektene og mekanismene som har hatt innflytelse på informantenes tilgang til arbeid på det norske arbeidsmarkedet. Formålet med denne studien har vært å undersøke hvorvidt høyt utdannede innvandrere har lik tilgang til arbeid som etnisk norske, med et fokus på avgjørende årsaker for tilgang til arbeid. Utgangspunktet for studien er en interessere i å avdekke hvorvidt årsakene for manglende tilgang til arbeid skyldtes rettmessige eller urettmessige årsaker. Problemstillingen var som følgende: “Opplever høyt utdannede innvandrere at utdanningen deres ivaretas gjennom integrasjon i arbeidslivet?”. I forbindelse med integrering og tilpasning til et nytt land og samfunn, har jeg vært opptatt av å undersøke hvordan høyt utdannede innvandrere kan oppleve en nedadgående yrkesmessig mobilitet og forandring av klassetilhørighet og sosial posisjon. Det teoretiske fundamentet har bestått av Pierre Bourdieu sin praksisteori om menneskets ulike former for kapital, Basil Bernstein om språkkoder, Charles Taylor sin teori om anerkjennelse, Erving Goffman om stigmatisering, Jon Rogstad om diskriminering i norsk arbeidsliv og Richard Ryan og Edward Deci om motivasjon. Analysen har kartlagt ulike årsaker til manglende integrasjon på arbeidsmarkedet blant de innvandrere som her er studert. I tillegg har det vært viktig å vise hvordan dette kan påvirke anerkjennelse, tilhørighet, motivasjon og integrering på individnivå. Flere av studiens resultat stemmer overens med tidligere studier og litterære bidrag av hvordan arbeidssøkere med etnisk bakgrunn opplever tilgang til arbeid. Informantene fortalte om sterke opplevelser, hvor flere ga uttrykk for at de ikke fikk anerkjennelse for utdanningen de har og som en konsekvens ikke følte seg verdsatt. Funnene viser at tilgang til arbeid blant annet avhenger av språk, lokal kunnskap, humankapital, manglende kvalifikasjoner, utdanning, sted og arbeidsmarkedet sitt behov for kompetanse. Vi ser både tegn til diskriminerende atferd på arbeidsmarkedet, så vel som legitime forklaringer på hvorfor innvandrere som har utdanningen som kreves mangler andre forutsetninger for tilgang til arbeid. Samtidig viser funnene at den indre motivasjonen svekkes dersom behov og følelser av kompetanse, autonomi eller tilhørighet hindres. Videre har oppgaven tatt for seg betydningen av holdninger, maktstruktur, det sosiale miljøet og arbeidsgivers rolle for integrering. Tid virker til å være en sentral faktor for integrering og jeg har stilt spørsmål hvorvidt integrering fordrer assimilering av innvandrere. Et av hovedfunnene var en innsikt i de ulike ordningene som er etablert for å hjelpe innvandrere inn i norsk arbeids- og samfunnsliv. Ordningene virket ikke til å være godt nok egnet for å ivareta og bidra til integrering av innvandrere med høyere utdanning i arbeidslivet. Min intensjon har vært å bidra til forskning om temaet, samt belyse faktorer som kan være mulige årsaksforklaringer for hvorfor noen innvandrere med høy utdanning opplever å ikke få tilgang til arbeid.

Oppgaven handler om russiske studenter på Universitetet i Tromsø, som tidligere har vært elever på Den Norsk-Russiske Videregående Skolen (NRS) i Murmansk, Russland. NRS er et resultat av samarbeid om internasjonal studentutveksling mellom Troms fylkeskommune og Murmansk fylke. På NRS går 10 russiske elever og 10 norske elever i samme klasse i ett studieår og følger VG3 programmet . Russiske elever tar et intensivt kurs i norsk på skolen. Etter beståtte eksamener får alle elevene generell studiekompetanse, noe som innebærer at de russiske elevene kan søke om studieplasser på universiteter i Norge. Mange av dem velger å ta høyere utdanning på Universitetet i Tromsø (UiT). Som elever på NRS og deretter som studenter på UiT, får de opplevelser som står i kontrast til deres erfaringer fra skoletiden i Russland. I samhandlingen med sine norske medelever på NRS, medstudenter på UiT og andre nordmenn i ulike sammenhenger i daglig livet erfarer de ofte kontraster med de sosiale praksiser de ble vant til på hjemstedet i Russland. I den oppgaven vil jeg å studere hvordan deltakelse i dette internasjonale (interkulturelle) utvekslingsprogrammet kan øke innsikt i norsk kultur hos de russiske studentene? Og hvordan kan slik deltakelsen gi en økt forståelse av en selv og bevissthet på egen kultur? I analysen anvender jeg sosiokulturelle teori om læring og Wengers sosiale teori om læring i praksisfellesskaper, som vektlegger at læring er situert og sosialt distribuert gjennom menneskelig samhandling. Begrepet habitus (Bourdieu), ontologisk trygghet og selvrefleksivitet (Giddens) utdyper det sosiokulturelle perspektivet i den oppgaven. Jeg tar utgangspunktet for analysen av ulikheter mellom utdanningssystemer i Norge og Russland i komparativ pedagogikk, som studerer utdanningssystemer i deres uløselig tilkopling til sosiokulturelle kontekster i ulike land.

Denne undersøkelsen er et forsøk på å se om ungdoms bruk av sosiale medier er en ny sosial arena der nye normer for kommunikasjon og samhandling gjelder. Undersøkelsen er basert på kvalitative forskningsintervju utført med syv ungdommer som er valgt ut strategisk. Informantene er blitt bedt om å si litt om deres bruk av ulike sosiale medier for deretter å vurdere sin egen og andres bruk av slike medier. For å utforske hvilke normer som gjelder for fremstilling på nett er informantene bedt om å si hva de synes er greit og hva de ikke synes er greit å dele på «nettet». Det som var oppsiktsvekkende var ikke at de var aktive på sosiale medier, men at de brukte så mye av sin tid på å være på Internett. Flertallet av informantene sa at de var pålogget «nettet» hele dagen, uavhengig om de var på skolen eller i fritiden. Som svar på problemstillingen kan jeg si at «nettet» i følge den empirien mine informanter har gitt meg si at «nettet» kan sees på som en ny sosial arena, der andre regler for kommunikasjon og samhandling gjelder enn i andre sosiale sammenhenger som foregår ansikt til ansikt.

Denne undeersøkelsen har sett på hvordan enslige forsørgere og deres barn opplever og håndterer sine liv med varierende betingelser. Utgangspunktet for studien var å se på betydningen av faktorer som økonomi og sosialt nettverk for aleneforeldre, og hvordan disse aspektene influerer på barns deltakelse på viktige sosiale arenaer. Undersøkelsen har en kvalitativ tilnærming, med intervju av voksen og barn som metodisk verktøy. Seks eneforelderfamilier ble intervjuet om sine opplevelser og erfaringer i hverdagen. Familiene har sin geografiske spredning fra ulike steder i nord-Norge. Resultatene viste at også andre faktorer foruten økonomi og sosiale relasjoner har betydning for hvordan disse familiene mestrer sin hverdag og sine liv. Store belastninger og utfordringer i livet hos mange av familiene håndteres og mestres på ulikt vis. Tilpasning av resiliens og evne til mestring er et viktig aspekt i denne studien. Psykiske problemer hos noen av foreldrene kombinert med manglende arbeidstilknytning og mangelfullt sosialt nettverk viste seg å være sårbarhetsfaktorer i enkelte av familiene, der barna står i fare for å være i en utsatt posisjon. Marginaliserende prosesser over tid, kan for enkelte av barna i denne studien føre til sosial eksklusjon. Svak økonomi gjør at flere av de voksne må ty til ulike strategier for å skjerme barna. I undersøkelsen kom det også fram funn på at også barn skjermer foreldrene, ved egne mestringsstrategier av både direkte og passiv art. Funnene indikerer på at det å være en del av en eneforsørgerfamilie ikke er ensbetydende med problemer økonomisk eller sosialt. Bildet er mer sammensatt. Når flere uheldige prosesser får virke sammen over tid - som manglende yrkesaktivitet, helseproblematikk og mangelfullt sosialt nettverk, kan dette få større konsekvenser i en familie der det bare er en voksen, og det har betydning for barns oppvekstvilkår. Kunnskap om variasjoner innen eneforsørgerfamilier kan ha relevans for alle som jobber med barn og familier.

Artiklene i avhandlinga er ikke tilgjengelige i Munin på grunn av restriksjoner fra utgivere. 1. Rolf Wynn, Kjetil Karlsen, Bianca Lorntzsen, Trond Nergaard Bjerke and Svein Bergvik: "Users’ and GPs’ causal attributions of illegal substance use: An exploratory interview study". Publisert utgave: Patient Education and Counseling (2009), 76(2), 227-232. doi:10.1016/j.pec.2009.01.001 2. Trond Nergaard Bjerke, Per Egil Kummervold, Ellen K. Christiansen and Per Hjortdahl: "“It Made Me Feel Connected”—An Exploratory Study on the Use of Mobile SMS in Follow-Up Care for Substance Abusers". Publisert utgave: Journal of Addictions Nursing (2008), 19(4), 195–200. doi:10.1080/10884600802504735 3. Trond Nergaard Bjerke: "Cross-cultural gateway to recovery: a qualitative study of recovery experiences in international online AA groups". Publisert utgave: International Journal of Self Help & Self Care (2006/2007), 5(1), 73-104. doi:10.2190/SH.5.1.g 4. Trond Nergaard Bjerke: "When My Eyes Bring Pain to My Soul, and Vice Versa: Facing Preconceptions in Email and Face-to-Face Interviews". Publisert utgave: Qualitative Health Research (2010), 20(12), 1717-1724. doi:10.1177/1049732310375967 I denne avhandlingen utforskes potensialet ved å bruke SMS og Internett-baserte selvhjelpsgrupper i behandling av rusavhengighet. Problemstillinger er: Hva er viktige aspekter i kommunikasjonen mellom rusavhengige pasienter og leger eller andre ansatte i helsevesenet? Hvordan opplever rusavhengige å bruke SMS og Internett-basert selvhjelpsgruppe i sin rehabiliteringsprosess? Hvilke fordeler og ulemper er knyttet til bruk av elektroniske medier i rehabiliteringsprosessen til rusavhengige? Det er benyttet kvalitative metoder i form av intervjuer, deltagende observasjon og innholdsanalyse av SMS meldinger og foruminnlegg på Internett. Resultatene indikerer at det å kommunisere ved hjelp av elektroniske medier kan gi noen ruspasienter en opplevd tilstedeværelse av en støttende person uavhengig av tid og sted. Det synes også å være mindre psykologisk stressende og mer praktisk for en del pasienter. Bruk av elektroniske medier i rusbehandling synes også å ha potensial til å påvirke interaksjonen mellom pasienter og profesjonelle helsearbeider ved at det gir pasienter et helt annet grunnlag for å bestemme når og hva det skal kommuniseres om. Dette bidrar til at interaksjonen mellom pasienter og profesjonelle helsearbeider får en annen karakter enn det som vanligvis gjenspeiler seg i en mer formell terapeutisk sammenheng. Hverdagslig prat (meldinger) er viktig i denne sammenheng, i det dette synes å kunne fremme en mer uformell kontaktform som i neste omgang kan ha en nyttig og viktig terapeutisk funksjon.

På grunn av samfunnsendringene, som seksualiseringen kan tenkes å innebære, er det ikke lenger like selvsagt at ungdom følger i tidligere generasjoners fotspor og de kan sies å orienterer seg i et kulturelt landskap med nye og flere valgmuligheter. I denne sammenheng har jeg undersøkt i hvor stor grad tradisjonene kan se ut til å være svekket når det gjelder spørsmål knyttet til seksuelle normer og verdier. Er det kanskje slik at mange av valgene til dagens ungdom fremdeles er knyttet til tradisjon og tidligere generasjoners holdninger og verdier på dette området? I følge min egen og andres empiri ser det ut som at jentene blant annet ikke vil ”spille for mye på sex” . Årsaken til dette ser i hovedsak ut til å være risikoen, eller frykten, for å bli stemplet som ”laus”. Kan dette kanskje tyde på at tradisjonelle normer, - og kjønnsrollemønster, er godt forplantet i deres habitus ? Til tross for blant annet seksualiserte bilder av jenter i media, ”glamourmodellenes” høye status, samt at seksualiserte iscenesettelser på nettet kan sies å ha blitt vanlig, så ser jentene fremdeles ut til å være varsomme med seksuelle preferanser i sine uttrykk. Dette bildet kan virke motstridende i seg selv; det er vanlig at jentene ”spiller på sex” samtidig som det kan sies å være vanlig for jentene å ikke ville gjøre det. Slik kan bildet også tolkes ut fra mine informanters fortellinger Ungdommene står kanskje friere til å ta egne valg , men det trenger kanskje ikke nødvendigvis å bety at de ikke velger å gjøre som andre har gjort tidligere?

Dette er en hovedfagsoppgave. Oppgaven drøfter hvilke kontekstuelle og relasjonelle aspekter som påvirker tospråklige barns språkutvikling og hvordan språkutviklingen innvirker på barns opplevelse av sin identitet, med spesielt vekt på hvordan en flerkulturell identitet kan utvikles. Teoretisk baserer oppgaven seg på teorier om tospråklig utvikling, som blant annet framstilt i Skuttnabb-Kangas (1981), Øzerk (1992, 2000), Romaine (1995), Hamers/Blanc (2000) og Oksaar (2003). Videre tas det utgangspunkt i teorier om sosialisering og identitetsutvikling – G.H. Mead (1934), Frønes (1994) og Hurrelmann (2002) – samt i teorier om kulturoverføring, som beskrevet av Mollenhauer (2003) M. Mead (1971) og Assmann (2002). Disse blir knyttet sammen i analysen av de empiriske funn. Den empiriske delen av oppgaven baserer seg på intervju med fem norsk-tyske familier i Norge. Oppgaven undersøker barnas språkkontakt i og utenfor familien og drøfter innflytelsen av kontakt med voksne og jevnaldrende. Den tar videre opp spørsmålet om hvilken rolle kvalitet og kvantitet av språkkontakt spiller for flerspråklig utvikling. Oppgaven stiller spørsmål om hvordan språkkontakten påvirker barns identifisering med språk, med kultur og landet språkene tilhører, og diskuterer til slutt hvordan dette kan påvirke tospråklige barns identitetsutvikling.

Mitt prosjekt kan sies å være delt i to, hvorav den første er den forskningsmessige (empiriske) delen av oppgaven og den andre er den teoretiske delen. Det første er at jeg ønsker å se og forstå anoreksi gjennom den anorektiske levde kroppens erfaring ved å studere et visst antall anorektikeres erfaring. Dette gjøres ved 2 egne intervju og 4 skriftlige kilder. Det andre er å se og forstå anoreksi gjennom begrepet levd kropp og den teorien Merleau-Ponty knytter til dette begrepet. Viktige problemstillinger er hvordan anorektikeren selv har erfart sin livssituasjon og sykdom, forholdet mellom ordene og kroppslig tilstand og kommunikasjon med nære mennesker i sitt miljø, sin livsverden. Jeg vil også undersøke om anorektikeres egne metaforer kan være en vei inn for å forstå deres levde erfaringer og om Bruchs metafor ”spurv i gullbur” fortsatt er gjenkjennelig.