Search

Denne rapporten handler om hjelpetiltakene besøkshjem og støttekontakt og er en delrapport i prosjektet «Virkning av hjelpetiltak i barnevernet». Studien bygger på flere metodiske tilnærminger. Vi har gjennomført en litteraturgjennomgang, kvalitative intervjuer med ansatte i barneverntjenester og personer som er engasjert som besøkshjem og støttekontakter, samt foreldre til barn som mottar besøkshjem og støttekontakt som barnevernstiltak. Studien bygger også på et feltarbeid i flere barneverntjenester der vi har vært til stede på drøftingsmøter i barneverntjenesten. I tillegg har vi gjennomført en studie av barnevernsmapper. Intervjuene, feltarbeidet og mappegjennomgangen omfatter alle tiltakene som inngår i prosjektet om virkninger av hjelpetiltak; også tiltakene besøkshjem, støttekontakt og COS-P.

Denne rapporten handler om nettverksmobilisering – familie- og nettverksorienterte tiltak og er en delrapport i prosjektet «Virkninger av hjelpetiltak i barnevernet». Ulike begreper brukes om nettverksmobiliserende tiltak i barnevernet og i litteraturen. I dette prosjektet har vi brukt nettverksmobiliserende tiltak, nettverksarbeid og nettverkstiltak om hverandre. Vi forstår det som tiltak der familie og/eller øvrig nettverk involveres i barnevernets arbeid med hjelpetiltak. Nettverksmobiliserende tiltak bygger på en systemteoretisk og utviklingsøkologisk forståelse.

Denne rapporten handler om bruken av foreldreveiledningsprogrammet Circle of Security (COS-P) i barnevernet og er en delrapport i prosjektet «Virkning av hjelpetiltak i barnevernet». Studien bygger på flere metodiske tilnærminger. Vi har gjennomført en litteraturgjennomgang, kvalitative intervjuer med ansatte i barneverntjenesten, og foreldre som har gjennomført COS-P som et tiltak i barnevernet. Studien bygger også på et feltarbeid i flere barneverntjenester der vi har vært til stede på drøftingsmøter i barneverntjenesten. I tillegg har vi gjennomført en studie av barnevernmapper, og gjort observasjoner i et gruppetilbud med COS-P.

This article examines social workers’ perceptions of youths’ participation and how their perceptions influence their practice towards youths in aftercare. The article is based on qualitative interviews with 38 social workers in child welfare services (CWS) and collaborative welfare services. The interviews were analysed using a hermeneutic approach. We identified two practices with different objectives: practice that accommodates formal requirements for participation and practice that supports empowerment. When social workers prepared and established aftercare, they focused on fulfilling legal and system-oriented requirements. This practice challenged youths’ ability to participate because the social workers focused on the formal conditions for aftercare and youths’ consent to aftercare. While youths received aftercare, the practice, which included self-determination, contributed to empowerment. In this practice, the social workers were available and flexible, mobilising their knowledge and resources to establish trust and relationships with youths, thus helping them to experience support and mastery. We conclude that the accommodation of formalities was a foundation for involving youths in aftercare. However, the formalities were barriers to youths’ participation and empowerment in aftercare if youths’ consent appeared as a threshold to help from CWS.

In this report we present the main findings from a study comparing emergency cases in which ordinary emergency decision-making was used, with cases in which an emergency family group conferences (FGCE) were held. The empirical data is based on client records, altogether 329 records of emergency cases in child protection. 270 of these were ordinary emergency cases and 59 were FGCEs. The findings are to be viewed in the context of the summary of findings from the qualitative study presented at the beginning of this report. It must be stressed that this does not provide a basis for generalisation. Nevertheless, we believe that the survey identifies some important trends. The lack of studies on the use of FGCs makes it difficult to compare the findings with other research. Overall, findings from the study of client records support the findings from the qualitative interviews and demonstrate that the use of FGC in acute situations leads to greater mobilisation of relatives and networks, which better facilitates less-intrusive solutions for children in emergency situations. The findings from our study show that the use of FGC in acute situations creates impetus to find solutions among relatives and networks, leading to a decrease in the use of government measures in both the short and long term. The use of FGCE also appears to contribute to making the acute situation less dramatic and traumatic, and thereby reduces levels of insecurity in children and parents. This is related to the fact that children can be with someone they know, while providing them and their parents with more information and greater understanding of what is about to happen. This creates a greater sense of control and predictability for both children and parents, which reduces the levels of stress in the acute situation while preparing them for a possible relocation. Finally, we would like to mention that the qualitative study also identified challenges in the use of FGCEs, particularly when suspected violence and/or abuse is involved. In such cases, ordinary FGC should be considered, as well as 'shuttle councils' adapted to CWS cases involving violence and high levels of conflict. We are also critical of the use of FGC when children lack trust in the adults in the family and thus do not want to partake in a FGC. Prosjektet er finansiert av Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

​Denne rapporten omhandler pålagte hjelpetiltak. Som hovedregel skal hjelpetiltak i barnevernet være frivillig. Før 2016 fantes det hjemler i barnevernloven § 4-4 til å pålegge tre typer hjelpetiltak dersom det var strengt nødvendig: tilsyn, opphold i barnehage og andre egna dagtilbud og barn kunne pålegges å ta del i foreldrestøttende tiltak. Hjelpetiltak ble pålagt i svært få saker. I juni 2015 vedtok Stortinget et tillegg til barnevernloven som trådte i kraft i 2016, der muligheten for å pålegge hjelpetiltak ble sterkt utvidet. Formålet er å «forbedre situasjonen til barnet og forebygge mer inngripende tiltak som omsorgsovertakelse» (Prop. 72 L, 2014-2015). Denne lovendringen er såpass ny at det foreligger begrenset kunnskap om hvordan den fungerer i praksis. Rapporten oppsummerer funnene fra delprosjekt 1: "Pålagte hjelpetiltak", i prosjektet "Virkning av hjelpetiltak i barnevernet". Prosjektet er et samarbeid mellom NTNU Samfunnsforskning og VID vitenskapelige høyskole, på oppdrag fra Bufdir​.​

Denne rapporten er hovedrapporten fra forskningsprosjektet «Familieråd når det haster med å finne en løsning» som er gjennomført ved VID vitenskapelige høgskole og NTNU Samfunnsforskning. Rapporten sammenfatter funn knyttet til ulike aktørers erfaringer med akutt familieråd.

Dette er den femte delrapporten fra prosjektet «Barnevernets undersøkelsesarbeid – fra bekymring til beslutning». Denne delrapporten dreier seg om barn og foreldres medvirkning i barnevernets undersøkelsesarbeid. Problemstillingene belyses ved hjelp av kvantitative og kvalitative data fra 1123 undersøkelsessaker, samt intervjuer med barn, foreldre og kontaktpersoner i 12 saker. Intervjuene følger informantenes erfaringer fra samarbeidet med barnevernet fra den første kontakten, gjennom undersøkelsen og til konklusjon i saken. Siktemålet med denne studien er å bidra med mer kunnskap om barn og foreldres medvirkning i barnevernets beslutninger generelt og i undersøkelsesarbeidet spesielt, slik at medvirkning kan ivaretas best mulig.

Dette er den femte delrapporten fra prosjektet «Barnevernets undersøkelsesarbeid – fra bekymring til beslutning». Denne delrapporten dreier seg om barn og foreldres medvirkning i barnevernets undersøkelsesarbeid. Problemstillingene belyses ved hjelp av kvantitative og kvalitative data fra 1123 undersøkelsessaker, samt intervjuer med barn, foreldre og kontaktpersoner i 12 saker. Intervjuene følger informantenes erfaringer fra samarbeidet med barnevernet fra den første kontakten, gjennom undersøkelsen og til konklusjon i saken. Siktemålet med denne studien er å bidra med mer kunnskap om barn og foreldres medvirkning i barnevernets beslutninger generelt og i undersøkelsesarbeidet spesielt, slik at medvirkning kan ivaretas best mulig. publishedVersion

​Denne rapporten oppsummerer funnene fra prosjektet «Ettervern – en god overgang til voksenlivet?» som NTNU Samfunnsforskning og UiT har gjennomført på oppdrag fra Bufdir i perioden 2014-2020. Prosjektet er gjennomført av Veronika Paulsen, Christian Wendelborg, Berit Berg, Jan Tøssebro og Joakim Caspersen ved NTNU Samfunnsforskning, og Anne Riise ved UiT. ​Prosjektet har som målsetting å belyse hvordan dagens ettervernstilbud fungerer, og vurdere om dagens innretning av ettervernstilbudet er egnet til å bistå ungdom i barnevernet i overgangen til voksenlivet, og til å oppnå et godt voksenliv. Dette har krevd en helhetlig tilnærming med fokus på blant annet ungdommenes behov, barnevernets tilnærminger og tiltak, og hvordan det går med ungdommene i voksenlivet. Vi har derfor benyttet ulike metodiske tilnærminger, herunder kvalitative intervjuer, registerdata og dokumentstudie.

​I 2018-2020 gjennomførte Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) en utprøving av TryggEst. Dette er et system som skal gi bedre beskyttelse mot vold og overgrep for personer som i liten grad er i stand til å beskytte seg selv. Utprøvingen skjedde i ti kommuner, samt to bydeler i Oslo. NTNU Samfunnsforskning gjennomførte sammen med Fafo og NyAnalyse en studie av utprøvingen etter mønster av følgeforskning. Studien er finansiert av Bufdir og utføres som et oppdrag for dem. Denne rapporten er tredje og siste rapport og har status som sluttrapport. Rapporten har to sentrale formål. Det første er å presentere og diskutere de viktigste erfaringene som man har gjort seg i prosjektkommunene. Dette handler blant annet om organisering, å bygge kompetanse og å spre informasjon, oppbygging av systemer for håndtering av meldinger om vold og overgrep, og samarbeid med ulike eksterne parter. Det andre formålet er å se på endringer i saker som meldes til TryggEst. Dette har element av resultatevaluering ved at en kan se blant annet om antall saker om vold og overgrep øker, og dermed om mørketallene blir mindre. Videre kan en se om TryggEst har blitt en kanal for melding og håndtering av saker, og om meldinger kommer fra ulike deler av samfunnet, eller om TryggEst bare har hatt et begrenset nedslagsfelt. I tillegg vil vi avslutningsvis diskutere veien videre og hva som eventuelt kan justeres før TryggEst rulles videre ut.

Opprettelsen av pilotprosjektet "Nytt institusjonstilbud" har sin bakgrunn i et ønske om å bedre den psykiske helsehjelpen til barn og unge i barnevernet. Det er godt dokumentert at barn og unge i barnevernet har høy forekomst av psykiske lidelser. Samtidig tyder forskning på at helsetilbudet til denne gruppa er utilstrekkelig. I følgeforskningsprosjektet som vi her oppsummerer resultater fra, har vi fulgt de to pilotinstitusjonene Bodø behandlingssenter og Lunde behandlingssenter i perioden oktober 2018 til februar 2020.

I mange tilfeller opplever barn, ungdom og foreldre akuttplasseringer i barnevernet som svært traumatiske. Likevel har barneverntjenesten rett og plikt til å gripe inn når barn eller ungdom befinner seg i en utsatt situasjon og trenger umiddelbar hjelp. Dette skjer ofte gjennom midlertidige akuttvedtak om plassering utenfor hjemmet, men også som frivillige tiltak. Tvangsvedtak utgjør hovedtyngden av akuttvedtak og omfatter bestemmelser om at barn og ungdom kan akuttplasseres dersom de er i fare for å bli vesentlig skadelidende, enten på grunn av forhold ved foreldrene og hjemmet, eller på grunn av alvorlige atferdsproblemer hos barnet. Bruk av familieråd i akuttsaker er i de senere årene implementert i det ordinære tiltaksarbeidet med mål om å bidra til mer skånsomme akuttplasseringer. Det finnes i liten grad systematisert forskning på bruk av familieråd i akuttarbeidet, og om akuttplasseringer generelt. Denne rapporten er den første delrapporten fra prosjektet ‘Familieråd når det haster med å finne en løsning’, og som gjennomføres av VID Vitenskapelige Høgskole og NTNU Samfunnsforskning.

Denne rapporten oppsummerer funnene fra prosjektet «Barnevern i et lhbti-perspektiv» som NTNU Samfunnsforskning og SINTEF har gjennomført på oppdrag fra Bufdir i perioden 2018- 2020.

I 2018-2020 gjennomfører Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) en utprøving av TryggEst. Dette er et system som skal gi bedre beskyttelse mot vold og overgrep for personer som i liten grad er i stand til å beskytte seg selv. Utprøvingen skjer i ti kommuner, samt to bydeler i Oslo. NTNU Samfunnsforskning gjennomfører sammen med Nordlandsforskning og NyAnalyse en studie av utprøvingen etter mønster av følgeforskning. Studien er finansiert av Bufdir og utføres som et oppdrag for dem. ​ Denne rapporten er første avrapportering og skal beskrive situasjonen før tiltakene knyttet til TryggEst iversettes i kommunene. Formålet er dels å beskrive utgangspunktet, slik at en på et senere tidspunkt kan vurdere hvilke endringer TryggEst fører til, men også eventuelt å avdekke problemstillinger som en bør ta høyde for når TryggEst får sin praktiske utforming. Forfatterne bak rapporten arbeider ved NTNU Samfunnsforskning og Nordlandsforskning. Bidragene fra NyAnalyse kommer på et senere tidspunkt i følgeforskningen., TryggEst : Helhetlig beskyttelse av voksne utsatt for vold og overgrep

Dette er første delrapport fra forskningsprosjektet som følger etableringen og implementeringen av nytt tverrfaglig institusjonstilbud innen barnevern og psykisk helsevern. Prosjektet ser på første fase av etableringen av to pilotinstitusjoner i Region sør og Region nord. Erfaringer fra etableringen av pilotinstitusjonene skal brukes når samme institusjonstilbud skal etableres i de tre siste barnevernsregionene. I denne delrapporten ser vi på grunnlaget for etableringen av de to første pilotinstitusjonene, herunder faglige rammer og føringer, planlegging og organisering, økonomi og ressurser, bygningsmessige forhold og opplæring, rekruttering og kompetanse. Delrapporten er basert på to datakilder: gjennomgang av politiske dokumenter, utredninger og rapporter som har dannet et grunnlag for det nye tilbudet, samt intervju med ledelsen ved de to pilotinstitusjonene. Enkelte andre nøkkel-personer har også blitt intervjuet. Basert på dette gir vi en vurdering av det faglige og metodiske grunnlaget for etableringen av de to pilotinstitusjonene, og om det er tilstrekkelig for etableringen av et velfungerende tilbud. Rapporten beskriver hva som har fungert bra i etableringsfasen, samt hvilke forhold som har vært utfordrende, og som det blir særlig viktig å være oppmerksom på i det videre arbeidet med å etablere og implementere et fullverdig tilbud. Oppdragsgiver: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)

Denne evalueringen av kompetansehevinstiltaket Rosa kompetanse barnevern er en del av et større forskningsprosjekt om Barnevern i et LHBTI-perspektiv som gjennomføres fra høsten 2018 til sommeren 2020. Prosjektet utføres av NTNU Samfunnsforskning og SINTEF Helse på oppdrag fra Bufdir., Rosa kompetanse barnevern : Evaluering av kompetansehevende tiltak

Denne rapporten handler om bruk av tolk i barnevernsinstitusjoner og omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere, og er basert på en bred undersøkelse basert på ulike kvantitative og kvalitative metoder. Prosjektet er gjennomført på oppdrag​ for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet i perioden 2016-2018., Bruk av tolk i barnevernsinstitusjoner og omsorgssentre for enslige mindreårige

​Denne kunnskapsoppsummeringen om enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger er utarbeidet på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Arbeidet har foregått i perioden desember 2017 til mars 2018. Ambisjonen har vært å gi en mest mulig oppdatert oversikt over forskningen på enslige mindreårige det siste tiåret (2007-2017), både for å presentere og vurdere den eksisterende kunnskapen på feltet, og for å identifisere kunnskapshull og områder som har behov for videre forskning. Vi har gjennomført omfattende litteratursøk med hovedfokus på publikasjoner relatert til enslige mindreårige i Norge. I tillegg har vi inkludert enkelte publikasjoner fra andre nordiske land. Vi har valgt å inkludere forskning som omhandler alle faser i arbeidet med gruppa – både mottaksfasen og bosettings- og integreringsfasen., Kunnskapsoppsummering om enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger

I rapporten «Barnevernets arbeid med vold i minoritetsfamilier» sammenfattes resultatene fra prosjektet Kartlegging av barnevernstiltak i minoritetsfamilier. Formålet med prosjektet har vært å fremskaffe kunnskap som kan bidra til å forebygge og hindre at barn og ungdom med minoritetsbakgrunn utsettes for vold og seksuelle overgrep. Bakgrunnen for prosjektet var tiltaksplanen En god barndom varer livet ut. Tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom (2014-2017), med spesielt fokus på tiltak nr. 40 i planen, Kartlegging av barnevernstiltak i minoritetsfamilier. Hensikten har vært å få en bedre forståelse av hvilke tiltak som virker, for senere å kunne innrette tiltakene på best mulig måte. Prosjektet bygger på et stort datamateriale bestående av en breddeundersøkelse sendt ut til alle landets barnevernstjenester, intervju med foreldre samt ungdommer som har vært utsatt for vold og/eller trussel om vold, intervju med ansatte i utvalgte barnevernstjenester og med fagpersoner knyttet til vold i minoritetsfamilier. Prosjektet er gjennomført av NTNU Samfunnsforskning etter oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).