Search

Masteroppgave i praktisk kunnskap - Nord universitet, 2022

Masteroppgave i praktisk kunnskap - Nord universitet, 2020

Masteroppgave i praktisk kunnskap - Nord universitet, 2020

Masteroppgave i praktisk kunnskap - Nord universitet, 2020

Masteroppgave i praktisk kunnskap - Nord universitet, 2020

Masteroppgave i praktisk kunnskap - Nord universitet, 2020

Masteroppgave i praktisk kunnskap - Nord universitet, 2020

Masteroppgave i praktisk kunnskap - Nord universitet, 2019

Masteroppgave i praktisk kunnskap - Nord universitet, 2019

Master i psykisk helsearbeid Bakgrunn og formål: Norsk Psykomotorisk Fysioterapi (NPMF) er en spesialisering innen fysioterapi. Samfunnet stiller nå økende krav til forskningsbasert kunnskap, men det er publisert få studier om NPMF i internasjonale og skandinaviske databaser. NPMF har blitt kritisert for å ha et manglende forskningsbasert kunnskapsgrunnlag. Formålet med oppgaven er å øke kunnskapen omkring psykomotoriske fysioterapeuters forståelser og refleksjoner omkring forskningsbasert kunnskap og hva forskningsbasert kunnskap forstås som. I et samfunnsperspektiv undersøkes dette for å forstå hvordan faget kan møte samfunnets krav til forskningsbasert kunnskap i helseprofesjoner. Teoretisk forankring: Det teoretiske rammeverket for masteroppgaven er forankret i teori om NPMF, teori om ulike former for kunnskap og kunnskapsbasert praksis. Metode: Masteroppgaven er en kvalitativ studie. Datamaterialet er innhentet ved semistrukturerte intervjuer av åtte psykomotoriske fysioterapeuter. Vi har latt oss inspirere av hermeneutisk metode og en trinnvis strukturering av analyseprosessen presentert av Kvale og Brinkmann (2017). Resultater: Resultatene peker på at det er flere og komplekse forhold som synes å ha hatt innvirkning på forskningsproduksjonen i NPMF og at dette har hatt konsekvenser for fagutviklingen. Gjennom analysen av datamaterialet kom vi frem til tre ulike temaer som problematiserer fagets akademiske status og kunnskapssynet i fagtradisjonen: Intern fagutvikling og indre dynamikk og eksterne krav og påvirkning som forklaringer på mengden av forskningsproduksjon i NPMF og Forskning i NPMF, som beskrivelse av kunnskapsstatusen i faget. Konklusjon: Datamaterialet kan ikke generaliseres til å gjelde hva hele fagmiljøet mener om temaet. Det empiriske materialet i denne oppgave synliggjør at det har rådet en kritisk holdning til teoriens betydning i profesjonskvalifisering og -uvikling i NPMF tradisjonslinjer. Kunnskapssynet ser ut til å ha blitt opprettholdt av maktstrukturer i faggruppa og manglende ytre krav til utdanning og dokumentasjon, og kan ha hatt stor betydning for hvilken posisjon både ervervelse og produksjon av forskningsbasert kunnskap har hatt i NPMF. Det vises nå til endringer i kunnskapssynet og at NPMF har behov for forskningsbasert kunnskap for å tydeliggjøre og posisjonere seg i helsevesenet. Praksisnær forskning kan ha potensielle positive konsekvenser for dette. Integrert mastergrad i profesjonskvalifiseringen antas å være nødvendig for å stimulere til videre forskningsproduksjon. Background and purpose: Norwegian Psychomotor Physiotherapy (NPMP) is a physiotherapeutic specialization. There are increasing demands for evidence and research in making decisions about patient care and documentation of practice. However, few studies have been investigating NPMP and NPMP has been criticized for being insufficiently documentet. The purpose of this study is to increase knowledge about psychomotor physiotherapists' understanding and reflections on research and documentation and how research and documentation is understood. In a social perspective, this is investigated to understand how the NPMP can meet the demands for evidence, research and documentation in health professions. Theoretical basis: The theoretical framework in the study is based on theory from NPMP, theory about different understandings of theoretical and practical knowledge and evidence based practice. Method: A qualitative approach was used based on semi-structured interviews with eight psychomotor physiotherapists. The data were analyzed with an inspiration from hermeneutic method and a step by step structuring of the analysis process presented by Kvale and Brinkmann (2017). Results: Three main categories indicate that there are several and complex conditions that seem to have an impact on the production of research in NPMP. Internal professional development and internal dynamics and External requirements and influence – are explanations of the amount of studies that are published, investigating (NPMP). Research, investigating NPMP is a description of the status of production of knowledge in the discipline and the need for research and documentation investigating NPMP. Conclusion: Findings from eight informants are not sufficient to generalize the results to representant what all psychomotor physiotherapists reflects around this subject. Allthougt the findings shows that a critical attitude towards the importance of reading theory and the need for documentation in professional qualification and - development has existed in the NPMP tradition. This may have had a great significance for the amount of studies that has been published. There are now changes in the view of knowledge and it is clear that NPMF needs research and evidence to clarify and position itself in the health service. Research on practice can have potential positive consequences for this. The academic positioning that is gained in NPMP is assumed to be necessary for production of research and documentation of NPMF.

Masteroppgave i praktisk kunnskap - Nord universitet, 2018

Masteroppgave i praktisk kunnskap - Nord universitet, 2018

Masteroppgave i praktisk kunnskap - Nord universitet, 2018

Masteroppgave i praktisk kunnskap - Nord universitet, 2018

Masteroppgave i praktisk kunnskap - Nord universitet 2017

Sammanfattning Utgångspunkten i masteravhandlingen är att mellanmänsklig dialog är en förutsättning för tänkande i konstnärliga processer. Mitt syfte är att undersöka vilka dialogiska former som är verksamma i tänkande och hur relationen mellan dialog och tänkande kan interagera i olika konstnärliga kontexter. Masteravhandlingen är uppbyggd med tre spår: teorispåret, samtalsspåret och dramatikspåret. I teorispåret utgår jag ifrån Martin Bubers, Michail Bachtins och Hannah Arendts texter om dialog och tänkande. I samtalsspåret diskuterar jag teoretikernas idéer med en fokusgrupp bestående av yrkesverksamma konstnärer inom skilda konstnärliga discipliner. Informanternas erfarenheter kommer i dialog med teorierna. I dramatikspåret presenterar jag exempel på hur sceniska dialoger kan tillföra ytterligare en komplexitetsnivå i diskussionen om vår förmåga och oförmåga till mellanmänsklig dialog. De tre spåren visar tillsammans, utifrån skilda infallsvinklar, att dialog i konstnärligaprocesser inte är möjlig utan en ömsesidig tillit. Tilliten ska i sammanhanget förstås som en aktiv handling att vilja samtala, för att kunna samtala. Det framkommer också hur betydelsefull frågan och lyssnandet är för att kunna tänka och ha en dialog. När vi ställer frågor behöver vi öppna oss för att vi inte vet och lyssna för att höra även det vi inte förväntar oss. De oväntade frågorna och det oväntade lyssnandet. Spåren visar också hur tänkande inbegriper ett görande, i en konkret och fysisk bemärkelse, som en förutsättning för att fördjupa tankeprocesser. Kroppen som en del av tanken. Till detta utmärks konstnärligt arbete av att ha en riktning utanför sig själv, en riktning vars vilja är att kommunicera med den andre. Utan riktning till konstverkens mottagare faller dialogen samman. Abstract The premise of this master’s thesis is that - within the context of the artistic process -interpersonal dialogue is a prerequisite for the act of thinking. My aim is to investigate which dialogue forms are active in such acts of thinking and how dialogue and thinking can interact in different artistic contexts. The thesis consists of three tracks: a theory track, a conversation track and a drama track. In the theory track, I expand on Martin Buber’s, Michail Bachtin’s and Hannah Arendt’s texts on dialogue and the act of thinking. In the conversation track I discuss these theories with a focus group of professional artists active in a variety of fields. Here the practical experiences of the informants come into dialogue with the theories expressed in the thesis. In the drama track, I show how different scenic dialogues are able to add yet another level of complexity to the discussion of our ability (or inability) to participate in interpersonal dialogue. The three tracks show from a variety of perspectives that dialogue within the artistic process is not possible without mutual trust. In this context trust is understood as an act of intending to engage in dialog. Mutual trust also exposes the importance of questioning and listening in order to be able to think and participate in dialogue. When we ask a question we must be open to that which we do not know and to that we do not expect to hear. The tracks also show that the act of thinking is also an action, in a physical, practical sense, which is itself a prerequisite to being able to think more deeply. It is also important that artistic work be characterized by having an aim beyond itself - an ambition to communicate with an Other. Without such an aim, dialogue can only fail.

Masteroppgave i praktisk kunnskap - Nord universitet, 2016

Masteroppgave i praktisk kunnskap - Nord universitet, 2016

Masteroppgave i praktisk kunnskap - Nord universitet, 2016

Masteroppgave i praktisk kunnskap - Nord universitet, 2016

Masteroppgave i praktisk kunnskap - Nord universitet, 2016

Masteroppgave i praktisk kunnskap - Nord universitet, 2016

Masteroppgave i praktisk kunnskap - Universitetet i Nordland, 2015

Masteroppgave i praktisk kunnskap - Universitetet i Nordland, 2015

Masteroppgave i praktisk kunnskap - Universitetet i Nordland, 2015

Masteroppgave i praktisk kunnskap - Universitetet i Nordland, 2014

Masteroppgave i praktisk kunnskap - Universitetet i Nordland, 2014

Masteroppgave i praktisk kunnskap - Universitetet i Nordland, 2014

Masteroppgave i praktisk kunnskap - Universitetet i Nordland, 2014

Masteroppgave i praktisk kunnskap - Universitetet i Nordland, 2014

Masteroppgave i praktisk kunnskap - Universitetet i Nordland, 2014

Masteroppgave i praktisk kunnskap - Universitetet i Nordland, 2013 Undersøkelsen er relatert til studentenes tanker og refleksjoner rundt nyttig og god undervisning, mindre nyttig og mindre god undervisning. Den er knyttet til seks heltidsstudenter ved universiteter i Norge og Russland. På bakgrunn av dette blir problemstillingen følgende: ”Hvordan studenter fra forskjellige kultur- og skoletradisjoner i Norge og i Russland analyserer undervisningssituasjonen og kommer til beslutning om å definere undervisning som nyttig og mindre nyttig ”. I undersøkelsen legger jeg vekt på meningen og resonnement bak individenes erfaringer med et fenomen. Ved tolkingen av datamaterialet tar jeg utgangspunktet i eksisterende pedagogiske teorier. Derfor har jeg valgt fenomenologisk forskningsdesign. Datainnsamling i undersøkelsen ble gjort ved hjelp av studentfortellinger. Fortelling som kvalitativ forskningsmetode er en hensiktmessig måte å få kunnskap fra informantens forståelse og deres perspektiv på. Undersøkelsen har vist at det finnes variasjon ved definering av nyttig og mindre nyttig undervisning, uansett at studentene knytter ord ”nyttig” til kunnskapsinnhold og ”god” til kunnskapsformidling. Informanter fra to land mener at nyttig kunnskap er hovedpoenget i undervisning, men de har ulike meninger om anvendelse av undervisningskunnskapen. De norske og russiske studentene fokuserer på ulike momenter i undervisningens kunnskapsinnhold og metoder. Lærerensevne og erfaring har vesentlig betydning i vurdering av nyttig undervisning. Felles mening er at underviser bør være flink til å formidle kunnskap, men vurdering av faglig, pedagogisk, vitenskapelig kompetanse til underviseren er ulik. Personlige egenskaper til universitetslæreren som er en engasjert og vennlig person er felles studentmening. Analysen av meningene til de russiske studentene i Norge dokumenterer at de har noen forventninger til undervisning som faller sammen med de norske studentforventninger. Det er foranderlige forventninger til undervisning som viser sosialisering, internalisering av de russiske studentene i norsk samfunn. Det finnes tre eksplisitte forskjeller i undervisningsvurderingen mellom de russiske studentene i Norge og de norske studentene. Det er stabile russiske forventninger til undervisning. Forskjellene i undervisningsvurdering preges av ulikt historisk didaktisk syn på undervisning i Norge og Russland og større prestisje av høyere utdannelse i Russland enn i Norge.

Masteroppgave i praktisk kunnskap - Universitetet i Nordland, Bodø, 2013

Masteroppgave i praktisk kunnskap - Universitetet i Nordland, 2013

Masteroppgave i praktisk kunnskap - Universitetet i Nordland, 2013

Masteroppgave i praktisk kunnskap - Universitetet i Nordland, 2013

Bachelor i sykepleie, 2013 Bakgrunn: Kunnskap og klinisk blikk er en viktig del av sykepleierens fagutøvelse i observasjon av pasienter. Hensikt: Undersøke hvordan kunnskap påvirker utviklingen av sykepleierens kliniske blikk. Metode: Fordypningsoppgave basert på litteratur og erfaringer fra praksis. Resultater: Teoretisk kunnskap som styrker utviklingen omhandler medisinsk og naturvitenskapelige emner, kunnskap om normalitet og anvendelse av forskning. Teoretisk kunnskap som svekker utviklingen er stressende situasjoner, mangel på,- eller oppdatering av teoretisk kunnskap. Praktisk kunnskap kan styrke utviklingen ved å holde fokus på pasienten, fremfor prosedyrer eller tekniske apparater. Øvelse kreves for å fokusere på pasienten som en helhet og ikke enkeltelementer. Håndtering av teknologiske apparater kan fungere som en forlengelse av sansene og det kliniske blikket. Praktisk kunnskap kan svekke utviklingen dersom sykepleieren blir for trygg på måleresultater. Vi er avhengige av vårt kliniske blikk for å kunne vurdere om tekniske målinger viser feil i forhold til pasientens tilstand. Erfaringskunnskap kan styrke utviklingen ved å gjenkalle og bruke tidligere erfaringer i nye pasientsituasjoner. Erfaringskunnskaper bidrar til automatikk slik at sykepleierens fokus kan rettes mot anvendelse av det kliniske blikket. Praktisk kunnskap kan svekke utviklingen dersom det kliniske blikket overskygges av rutiner eller mangel på erfaring og evne til refleksjon. Konklusjon: De tre kunnskapsformene som er drøftet i denne oppgaven kan både styrke og svekke utviklingen av sykepleierens kliniske blikk. Sykepleieren kan utvikle seg innenfor en av kunnskapsformene raskere enn andre. Det forutsettes anvendelse av refleksjon for å kunne overføre de ulike kunnskapsformene til praksis og bidra til å utvikle sykepleierens kliniske blikk.

Bak evidensbevegelsen ligger en visjon om at den forskningen som er best dokumentert, skal tas i bruk i profesjonell praksis. En slik visjon har appell i sosialt arbeid, sosialpedagogikk og andre helse- og sosialfagsprofesjoner. Det vises både en direkte interesse for yrkesutøvernes problemer i den praktiske virkelighet, og man ønsker å bidra til løsningen av disse ved bedret tilgang til forskningskunnskap. I denne artikkelen hevder jeg at visjonen dessverre ikke lar seg oppfylle fordi evidenstenkningen bygger på en forfeilet forståelse av forholdet mellom praksis og teori. Det er tvert i mot grunn til å være oppmerksom på en iboende tendens i evidenstenkningen til å marginalisere praktisk kunnskap.

Masteroppgave i praktisk kunnskap - Universitetet i Nordland, Bodø, 2013

Masteroppgave i praktisk kunnskap - Universitetet i Nordland, 2012

Masteroppgave i praktisk kunnskap - Universitetet i Nordland, 2012

Masteroppgave i praktisk kunnskap - Universitetet i Nordland, 2012 Genom textskapande och samtal med kolleger narmar jag mig, reflekterar och provar några sidor av min yrkestillvaro som joker i forumteater och som forumspelspedagog. Forumteater ar en interaktiv teaterform som jag arbetar med i syfte att nå kunskaper i att forhindra diskriminering, krankningar och fOrtryck. Jokern ar den person som ar lank mellan publik och scen i forumteater. Jag anvander också forumteatems arbetssatt inom grupper, som jorumspelspedagog; då skapar deltagama sjalva korta scener,jorumspel. Min text om detta ar essaistiskt skriv en och rymmer fOrst tillbakablickar på tre problematiska situationer som genom texten gestaltas ingående och darefter provas. Det sker dels genom eget resonerande, dels via genomlysning med hjalp av texter till exempel hamtade från fålten sociologi, pedagogik och yrkeskunnande, men i synnerhet genom filosofiska texter. Under textens andra halft skriver jag bland annat fram kunskaper som framtratt genom reflektion med fem erfama kollegor. Reflektionen har skett i flera steg. Forst har jag varit med kollegoma ideras arb ete som jag dels har filmat, dels har observerat. Darefter har jag filmat sjalva samtalen med kollegorna. Det som vi, genom att betrakta situationer från det arb ete de utfOrde, lyfter fram i dessa samtal utgor grund fOr mitt fortsatta reflekterande i essan. Jag har också, sarskilt under essans andra halft, sokt och skrivit fram min kunskap genom att anvanda flera olika liknelser och metaforer. Arbetet med essan har gjort mig observant på vikten av att uppmarksamma de mer ovantade ogonblicken. Jag har fått mojlighet att utveckla tankar om hur reflektion gors, hur den uppstår och tankar om olika lager av reflektion. Vidare har jag begrundat hur man som forumspelspedagog drar gransen mellan arbete med forumspel och terapi. Genom essan har jag också belyst tankegångar om hur personers stallning och makt påverkar mitt arbete. Jag har reflekterat over vikten av motstånd och risken att bli del av samhallets disciplineringsapparat. Jag har genom texten i sig velat ge gestalt åt delar av dess innehåll. Genom att skriva essan har jag ratt syn på glip or av olika slag, och på vardet av glipor. Jag menar att mycket kunskap kan nås genom vår rorelse i glipor. I glip om a skapas, menar jag, mojlighet till dialogisk rorelse.

Masteroppgave i praktisk kunnskap - Universitetet i Nordland, 2012 Tanken på å skrive om helsesøsters arbeid mot og forhold til kvinnelig kjønnslemlestelse kom etter en erfaringssamling i Helsedirektoratet der jeg deltok sammen med en lokalt bosatt somalisk kvinne. Det var en samling der norske helsearbeidere og andre involvert i forebygging av kvinnelig kjønnslemlestelse møtte sammen med kvinner fra kulturer der tradisjonen er levende. Både før og etter har det vært mye samarbeid med innvandrerkvinner på mange arenaer. Tradisjonen med kvinnelig omskjæring er brutal og har mange konsekvenser for den som utsettes for det. Den har også konsekvenser for de kvinnene som lever i kulturen og ikke er omskjært. Foreldres valg om å omskjære døtrene utfordrer norske helsearbeideres forståelse av hva som er godt, riktig og viktig i livet. Jeg har spurt helsesøstre hva de har lært om tradisjonen og hvor de har hentet sin lærdom fra. Dette feltet kan helsesøster ikke overse fordi skadene etter kjønnslemlestelse kan være store både fysisk og psykisk. Vi er lovpålagt å forebygge at dette skjer mot jenter i alle aldre. Jeg lurte på hvilken måte helsesøstre jobbet med temaet omskjæring, og hvordan deres forståelse av innvandreres liv her i landet var. I feltarbeidet har jeg fått intervjue fire kolleger som har delt sine tanker om kjønnslemlestelse. Det har dreid seg om reaksjoner på tradisjonen, om de har kontakt med familier fra land der tradisjonen praktiseres, og hva de gjør i forebyggingsøyemed. Samtidig har jeg reflektert i lys av egne erfaringer. Behovet for egen refleksjon har vært stort fordi temaet ikke er ofte framme i kollegiet. Helsesøster arbeider mye alene i møtet med kvinner, barn og familier på helsestasjonen. Hun skal ivareta kvinna som er omskåret, og hindre at det samme skjer med jentebarnet. Hennes kunnskap om kjønnslemlestelse og evne til å kommunisere med foreldre blir viktig hvis hun skal nå fram med budskapet om helseskader fra tradisjonen. Vi tenker ut fra et helseperspektiv, mens for kvinna er det et spørsmål om kultur og tradisjon, endatil om godt liv i et hardt samfunn. Trenger vi andre metoder for forebygging? I oppgaven har jeg prøvd å finne ut hva en norsk helsearbeider forstår av kompleksiteten som ligger i feltet når vi møter våre nye landsmenn.

Gjennom en kvalitativ studie bestående av observasjoner og intervjuer, har jeg sett på hva politiet selv opplever som relevant kunnskap, eller kompetanse, for å møte publikum på en god måte. ’Møtet’ med mennesker og ulike situasjoner er det sentrale i det publikumsnære politiarbeidet, og skiller seg fra andre profesjoner ved at politiet ofte møter på mennesker som ønsker at møtet ikke fant sted. Utfordringene i politiarbeidet vil, slik jeg tolker det, i stor grad ligge i de mellommenneskelige relasjonene og hvordan politiet velger å bruke sin kompetanse for å dempe konfliktnivået i samhandlingen. Liv Finstad viste med det analytiske begrepet ”politiblikket”, i boka med samme navn, hvordan politiet leser den sosiale virkeligheten på. Hun beskriver hvordan publikumsnært politiarbeid i stor grad preges av unge menns arbeidsstil, med synet på at ordentlig politiarbeidet er ”å fange tyver”. Et hovedfokus i dette studiet har derfor vært å undersøke i hvilken grad dette politiblikket fortsatt er rådende Jeg fulgte en mindre politienhets operative arbeid opp mot målgruppen barn og unge. Politienheten har til hensikt å avdekke og synliggjøre ungdommers problemer på et tidlig stadium. Mye tyder på at politiet hadde et langsiktig perspektiv på politiarbeidet som påvirket prioriteringene opp mot sin målgruppe. Målsettingen om å gripe inn på et tidlig tidspunkt for å avdekke et problem, var legitimert ut fra en langsiktig samfunnsmessig gevinst. Det medførte at politiet i mindre grad var ute etter store beslag eller saker med høy strafferamme. Politiets blikk var derfor like mye fokusert på bekymringsverdige forhold og beskyttende tiltak for ungdommene. Mine funn tyder på at politibetjentene hadde opparbeidet seg god kjennskap til ulike ungdomsgrupper og miljøer gjennom en sivil tilnærming og patruljering til fots i området. En større grad av ”nærhet” mellom politi og publikum øker det sosiale engasjementet og medfører mindre behov for å markere hva som tilhører politirollen. En slik positiv relasjon kan lett forsvinne i storbyen og medføre anonymitet og en mer repressiv arbeidsstil. Politiyrket har tradisjonelt vært beskrevet som mannlig kjønnet, noe som gir seg utslag i maskuline uttrykk og uttrykk for at ”ordentlig” politiarbeid er å fange tyver. Det har derfor vært relevant å se hvordan kjønn kommer til uttrykk i politiarbeidet. Mine funn tyder på at politiet hadde en kommunikativ måte å jobbe på som i stor grad dempet konflikten i møte med sin målgruppe. Å ha autoritet som politi, knyttet de selv i stor grad til gode kommunikative evner og å opptre på en trygg og rolig måte. For å oppsummere hva politiet selv opplever som relevant kunnskap for å møte publikum på en god måte, er det å finne gode løsninger i et oppdrag mer enn tekniske ferdigheter og teoretisk viten; det krever god vilje og praktisk erfaring. Dette er kompetanse som i stor grad knyttes til personlige egenskaper og praksisnær kompetanse. Samtidig er denne kompetansen på lik linje med annen politikunnskap, noe som må trenes opp gjennom praksis.

Masteroppgave i praktisk kunnskap - Universitetet i Nordland, 2012. Fra jeg begynte i arbeidslivet har arbeidet vært en viktig del av mitt liv. Fordi det er viktig for meg, har jeg også et behov for at det skal være en mening med, og mening i, arbeidet jeg utfører. Derfor har jeg også hatt et ønske om å forstå mer av hva det er som gjør at arbeidet oppleves meningsfullt eller ikke. Mange av oppgavene som utføres i dagens arbeidsliv er kompliserte og krever ansatte med både avansert og spesialisert kunnskap for å komme fram til gode løsninger. Ofte kreves det at ansatte med ulik fagbakgrunn må samarbeide for å kunne lage et godt produkt. På min arbeidsplass, Nasjonalbiblioteket, er tverrfaglig samarbeid en vanlig arbeidssituasjon for mange av oss ansatte. A få tverrfaglige samarbeid til å fungere godt kan være krevende. Med utgangspunkt i seks ulike erfaringer fra denne typen arbeid, har jeg forsøkt å forstå mer av det som gjør at samarbeidet oppleves godt eller ikke for oss som deltar i det. Min erfaring er at de gode opplevelsene gir oss arbeidsglede og mening med arbeidet. Vi bruker mye tid på arbeid. Det må derfor være viktig å vite mest mulig om hva som gjør at vi opplever at tida og innsatsen på arbeid gir arbeidsglede og mening. Et felles arbeid kan utføres på ulike måter. I fortellingene som er mine kilder i dette arbeidet, tyder det på at det er en sammenheng mellom det å ha en helhetlig forståelse av arbeidet og arbeidsplassen, og det å oppleve arbeidet som meningsfullt. I tverrfaglig samarbeid ser det ut som det krever at de ansatte har en forståelse som går ut over eget fagområde. Ulike fagområder skal virke sammen for å skape nye løsninger. A få mulighet til en mer overordna forståelse av sammenhengene i arbeidet gir oss perspektiv. Jeg har forsøkt å vise hvordan vi forstår, og hvordan en felles arbeidsprosess er sentralt for å forstå, og dermed skape noe som er nytt. Dessuten hvordan vi klarer å få perspektiv på vårt eget bidrag i sammenheng med de andres. Om vi skal forstå målet vi arbeider mot, krever det at vi også forstår en del av de andre fagområdene som trengs for å nå målet. A få perspektiv gir oss forutsetninger for å tenke sjøl. Jeg opplever at jeg gjennom Masterutdanninga i praktisk kunnskap har utviklet min egen forståelse for arbeidshverdagen. A få reflektere over min egen virkelighet og de ulike lagene den består av - med bakgrunn i det jeg har lært i denne utdanninga - har gitt meg et annet perspektiv på det jeg er omgitt av.

Masteroppgave i praktisk kunnskap - Universitetet i Nordland, 2011

Masteroppgave i praktisk kunnskap - Universitetet i Nordland, 2011 I denne oppgaven, rettes søkelyset mot undervisningsformer som kan gi kvalitet i utdanningen av sykepleiestudenter, ved små og store fakultet. Hensikten har vært å øke fokus på studentene i deres læreprosess. Kvalitetsreformen som tredde i kraft i 2003, la føringer for en tettere oppfølging av studentene i hele læringsløpet. Reformen lå i bunn når jeg gikk til intervju av tre lærere. Jeg ønsket å se om den hadde lagt føring for nytenkning eller nye arbeidsmetoder, til bruk i kvalitetssikringsarbeidet. Min egen erfaring har også blitt brukt som forskningsmateriale, og jeg er den fjerde læreren i kapittelet ”fire læreres faglige perspektiv”. Erfaringene som ble framtredende, var metoder som brukes for å kunne se den enkelte student. Jeg har valgt å bruke eksempler fra min erfaring som lærer, sykepleiestudent og som sykepleier, fordi dette har gitt meg verdifull kunnskap. I tillegg har jeg vekselvis brukt litteratur og funn fra intervju, som samtalepartner i oppgaven. Refleksjon og gruppearbeid fikk kanskje størst fokus av mine funn fordi dette var noe alle informanter vektla i stor grad. I mitt essay tar jeg opp møte med Anna, en student vi strøk i praksis. Temaet som omtales er metoder som brukes til å kvalitetssikre studentene i sykepleierutdanningen. Mitt vendepunkt i egen tenkning kom etter møte med Anna. Det fikk meg til å reflektere over metodene som brukes for kvalitetssikre studentene. Er måten vi arbeider på alltid den rette? Hvilke andre metoder kan brukes for å se den enkelte student? Dette, og flere spørsmål reises i oppgaveteksten.