Search

For mange formål er det større interesse knyttet til volumutviklingen i nasjonalregnskapet enn til utviklingen i de løpende tallene. Volumutviklingen, utviklingen i faste priser, beregnes ut fra løpende tall ved å korrigere for prisstigningen. Til dette brukes SSBs tilfang av prisindekser, men også i blant andre metoder. Notatet beskriver prismaterialet og øvrige data som brukes til å beregne volumutviklingen. Nasjonalregnskapsbestemmelsene setter krav til prisindekser og metoder som er akseptable i nasjonalregnskapet. Stort sett bruker vi akseptable metoder i det norske nasjonalregnskapet, men enkelte steder mangler det data for prisutvikling. Det er et formål med notatet å vise hvor disse manglene finnes.

Ønsket om en mer utfyllende versjon av Fylkesfordelt nasjonalregnskap (FNR) ble sist tatt opp av Sintef. Sintef ønsket mer detaljer, særlig om regionale produktstrømmer, til bruk i arbeidet med utvikling av regionale modeller. I utgangspunktet ønsker de seg en regionalisering av tilgangs- og anvendelsesmatrisene i nasjonalregnskapet. Fra SSBs side ble det ønsket et prosjekt der en kunne utvide FNR for 2012 ved å trekke inn mer grunnlagsdata. En ønsket ikke kun mekanisk produksjon av syntetiske data. De dataene som er produsert tar i bruk mer grunnlagsdata på et par viktige felter, men er likevel preget av mange forutsetninger som gir dem et klart syntetisk preg. I prosjektet ble produksjon, produktinnsats og brutto realinvestering i fast realkapital fordelt etter fylke, næring og produkt. Konsum, eksport og import samt rater for avanse/produktskatter ble fordelt etter fylke og produkt. Lønnskostnader ble fordelt etter fylke, næring og lønnsart. SINTEF og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

I de reviderte retningslinjene for nasjonalregnskap (SNA 2008, ESA 2010) er det bestemt at forskning og utvikling, heretter kalt FoU, skal oppfattes som en investering i fast realkapital, på linje med investering i oljeleting mv. Tidligere har FoU blitt betraktet som produktinnsats. Det har vært flere internasjonale arbeidsgrupper i sving som har diskutert data og metoder for å kapitalisere FoU. I Eurostats metodeveiledning (se Eurostat,2013) er det anbefalt å ta utgangspunkt i data fra FoU-undersøkelsene som gjennomføres i tråd med OECD Frascatimanual. Anslag på investering i FoU bygges så opp fra kostnadssiden. Denne strategien er også valgt i det norske nasjonalregnskapet. Våre beregninger viser i likhet med resultatene fra de andre landene i OECD at mesteparten av FoU-utgiftene er til eget bruk. Ifølge de forrige nasjonalregnskapsretningslinjene (ESA95) ble dette oppfattet som produksjon av produktinnsats til eget bruk, noe som ikke er med i nasjonalregnskapets produksjonsbegrep. Når FoU-utgiftene nå kapitaliseres, så faller produksjonen av FoU til eget bruk inn under nasjonalregnskapets kategori egne investeringsarbeider. Dette fører til at produksjon og BNP i markedsrettet produksjon øker. For offentlig forvaltning blir kostnadene, og dermed produksjonen, uendret. Imidlertid regnes det med at FoUkapitalen er gjenstand for et kapitalslit, og dette kapitalslitet gir økt BNP i forvaltningen. I alt medførte den nye føringen av FoU at BNP for 2011 økte med 1,4 prosent.

Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen skal Statistisk sentralbyrå oppgis som kilde. Artiklene er tilgjengelig på internett: www.ssb.no/oa SSB arbeider med et satellittregnskap for forskning og utvikling (FoU). Dette er ledd i en internasjonal ambisjon om å integrere FoU-data bedre i nasjonalregnskapene. Foreløpige resultater viser at dersom FoU føres som en investeringsaktivitet, vil bruttonasjonalproduktet øke med over én prosent. Øke vil også investeringene og kapitalbeholdningen. Det blir imidlertid små forskjeller i volumveksten i BNP, og det blir små utslag for disponibel inntekt for Norge.

Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen skal Statistisk sentralbyrå oppgis som kilde. Artiklene er tilgjengelig på internett: www.ssb.no/oa Statistisk sentralbyrå har revidert nasjonalregnskapet fra 1970 og fram til i dag. Resultatet er at bruttonasjonalproduktet (BNP) i løpende priser er hevet. Årlige vekstrater for BNP er også revidert, mest for de senere årene. De viktigste årsakene til hovedrevisjonen tilbake til 1970 er nye konvensjoner for føring av banktjenester og merverdiavgift (moms). For de siste årene er det foretatt revisjoner også på en rekke andre områder.

Økonomiske analyser er tilgjengelige via www.ssb.no Nasjonalregnskapet publiserte nylig endelige tall for 2002, foreløpige tall for 2003 og første halvår 2004, samt nye tall for 3. kvartal 2004. I denne artikkelen omtales hovedsakelig utviklingen i de tre årene 2001 - 2003. En sentral konklusjon er at de nye tallene i stor grad bekrefter tidligere omtale av den økonomiske utviklingen. Volumveksten i bruttonasjonalproduktet (BNP) er for årene 2002 og 2003 beregnet til henholdsvis 1,1 og 0,4 prosent. Dette medfører en nedjustering av veksten i 2002 på 0,3 prosentpoeng, mens veksten for 2003 er uendret, sett i forhold til forrige publisering.

I denne rapporten legger Statistisk sentralbyrå (SSB) fram hovedresultatene fra regionalfordelt satellittregnskap for turisme. Fylket er valgt som regional enhet og 1997 er valgt som beregningsår. Denne rapporten beskriver de fylkesfordelte tallene, rammeverket, datagrunnlaget og metoden som ligger til grunn for beregningene. Fordelingen er delt inn i to hoveddeler; fordeling av produksjonen og fordelingen av konsumet. Hovedkildene for fordelingene har vært fylkesfordelt nasjonalregnskap fra SSB, og overnattingsstatistikk og forbruksdata fra TØI. Prosjektet er en del av et samarbeidsprosjekt mellom Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR), og Transportøkonomisk institutt (TØI). Formålet med prosjektet har vært å utvikle data og modeller for bedre å kunne analysere regionale effekter av turisme. Resultatene er publisert i tre rapporter og denne rapporten bør også ses i sammenheng med de to øvrige rapportene.

Økonomiske analyser er tilgjengelige via www.ssb.no I denne artikkelen gjør vi rede for hvordan dataene i nasjonalregnskapet kan brukes til å belyse grønne skatter nærmere. Dette gjelder både omfanget av skattene og hvem som betaler dem. I perioden 1994-1996 har grønne skatter utgjort i overkant av 8 prosent av totale skatter og trygdepremier, og om lag 3,5 prosent av BNP. Begge andelene har vært forholdsvis stabile med en svak nedgang for perioden som helhet. Andelene er noe høyere enn gjennomsnittet i EU (henholdsvis 7,2 prosent og 3,1 prosent).

Denne rapporten dokumenterer den glattingen av flytteratene som ble foretatt i befolkningsfremskrivingen 1979

Statistisk Sentralbyrå har utviklet en kryssløpsmodell for analyse av nærings- og sysselsettingsutviklingen på fylkesnivå. Modellen, som har fått navnet REGION, er tallfestet på grunnlag av data fra de fylkesfordelte nasjonalregnskapene for 1973 og 1976. I arbeidet med modellen er det imidlertid også behov for regionale tidsseriedata for en noe lenger periode. I denne rapporten gis det en vurdering og presentasjon av den del fylkesfordelte sysselsettingstall for perioden 1962-1980. Utviklingen innen industrien er viet spesiell oppmerksomhet. Det legges vekt på å vurdere hvilke muligheter og begrensninger tilgangen på regionale data utgjør for det framtidige arbeidet med regionale modeller. Ved å belyse og analysere noen hovedtrekk ved den regionale næringsutviklingen i Norge de siste 10-20 årene, får vi dessuten viktige holdepunkter for å vurdere modellutforming og modellberegninger. Arbeidet med rapporten har vært finansiert ved forskningsmidler fra Miljøverndepartementet og Kommunal- og arbeidsdepartementet.

Paper presented at the 29th European Congress of the Regional Science Association, St.John's College, Cambridge, United Kingdom, August 29 - September 1 1989. The Central Bureau of Statistics in Norway has produced regional population projections for a long period, in which migration is projected by fixed rates of gross out-migration and fixed distribution of in-migrants among regions. During the last years we have completed a model called DREM (Demographic Regional Economic Model) with other migration assumptions, taking into account changes in regional labour markets. This paper is primarily concerned with the migration submodel of the DREM model.' We first give a short presentation of the whole model. Furthermore we describe how the migration submodel is estimated. The paper also presents some results of the regression analysis. Finally some proposals for the further work with the migration submodel are discussed. This research has been supported by the Norwegian Research Council for Applied Social Science and the Ministry of Environment.

I Statistisk Sentralbyras framskriving av folkemengden 1979 ble det tatt omsyn til fylkesvise ulikheter i dodeligheten. Denne rapporten er et resultat av arbeidet med a innfore regionale dodelighetsulikheter i framskrivingen. Framskrivinosmetoden er framstilt i aysnitt 6.1 og kapittel 7.