Search

Den tyske ubåten U-864 hadde store mengder kvikksølv om bord, da den ble topedert og senket vest av Fedje i 1945. Vraket ligger på omlag 150 m dyp og sjøbunnen rundt er sterkt forurenset av metallisk kvikksølv. På vegne av Kystverket overvåker Havforskningsinstituttet årlig innholdet av kvikksølv i sjømat fisket rundt vraket samt ved referanselokaliteter fire nautiske mil nord og sør for vraket. I 2021 analyserte vi filet av 66 brosmer (Brosme brosme) og klokjøtt og innmat av 69 taskekrabber (Cancer pagurus) for totalkvikksølv. Filet av én brosme prøvetatt ved vraket og fire prøvetatt fire nautiske mil sør for vraket hadde kvikksølvkonsentrasjoner over grenseverdien satt for mattrygghet i EU og Norge. I løpet av perioden overvåkningen har foregått til nå (2005-2021) har til sammen 75 av 1259 brosmer, 6,0 %, hatt kvikksølvnivå over grenseverdien som gjelder mattrygghet. Disse har vært nokså jevnt fordelt mellom vrakområdet og referanselokalitetene lenger nord og sør. Filet av brosme prøvetatt i 2021 nær vraket av U-864 hadde relativt lavt kvikksølvnivå sammenlignet med flere tidligere år, også når kvikksølvnivået var justert for fiskens størrelse. Klokjøtt av krabber hadde et kvikksølvnivå godt under grenseverdien for mattrygghet, og nivået var lavere fire mil sør for vraket sammenlignet med ved vraket og fire mil nord for vraket. I innmat av krabbe var det høyest konsentrasjoner av kvikksølv ved vraket, lavere fire nautiske mil nord og aller lavest fire nautiske mil sør for vraket. Dette har også blitt observert tidligere hos krabbe. Det finnes ikke mattrygghetsgrenseverdier som gjelder for innmat av krabbe. Gjennomsnittlig kvikksølvnivå i krabber fanget ved vraket av U-864 var på nivå med flere tidligere år, som 2017 og 2019. Det er ikke grunnlag for å fastslå at det har vært en økning i perioden overvåkingen har pågått, det vil si fra 2006 for kokte krabber og fra 2017 for rå krabber. Resultater av bestemmelse av andre metaller i krabbe er for første gang tatt med i denne rapporten. Arsen, kadmium og selen viste relativt høye nivåer sammenlignet med det som tidligere er målt i krabbe fisket andre steder ved kysten, og det er mulig at dette skyldes forurensning fra ubåtvraket. Men det er ikke mulig å fastslå det sikkert basert på disse resultatene. Det var imidlertid ingen prøver av klokjøtt som hadde konsentrasjoner av kadmium eller bly over grenseverdiene som gjelder for disse tungmetallene i klokjøtt. Heller ikke for disse stoffene er det grenseverdier som gjelder brunmat, men kadmiumnivået i brunmat av taskekrabbe er generelt høyt også ellers langs kysten, og Mattilsynet advarer folk flest mot å spise for mye brunmat av krabber, mens gravide, ammende og barn anbefales å unngå brunmaten helt. Kvikksølv i sjømat ved U-864 - Resultater fra overvåkning i 2021

Ti ulike marine oljer til humant konsum, én blandingsolje av fisk- og planteolje, syv fiskeoljer og to seloljer, ble analysert for dioksiner, dioksinlignende PCB, ikke-dioksinlignende PCB, polybromerte flammehemmere, arsen, kadmium, kvikksølv, bly, selen, 3-MCPD, 3-MCPD-estere og glysidylestere. Prosjektet er gjennomført på oppdrag fra Mattilsynet, og alle analysene ble utført med metoder akkreditert i henhold til NS-EN ISO 17025. Resultatene viste at innholdet av organiske miljøgifter varierte mellom de ulike oljene som ble undersøkt, men ingen av oljene hadde nivåer av organiske miljøgifter over gjeldende øvre grenseverdier i Norge og EU for lovlig omsetning av marine oljer. Blandingsoljen av fisk- og planteolje oversteg heller ikke grenseverdiene for disse forbindelsene i vegetabilske oljer. Konsentrasjonene av tungmetallene kvikksølv, kadmium og bly var lave i alle oljene som ble undersøkt, og ingen av oljene hadde nivåer over gjeldende øvre grenseverdier for tungmetaller i kosttilskudd. Nivåene av 3-MCPD, 3-MCPD-estere og glysidylestere varierte mellom oljene, men ingen av oljene hadde nivåer av sum 3-MCPD+3-MCPD-estere eller glysidylestere over grenseverdiene for disse forbindelsene som ble innført i EU og Norge fra 2021.

I den mikrobiologiske delen av tilsynsprogrammet for skjell, tok Mattilsynet i 2021 ut i alt 227 prøver fordelt gjennom året. Av disse var 160 blåskjell (Mytilus edulis), 21 kamskjell (Pecten maximus), 25 flatøsters (Ostrea edulis), åtte stillehavsøsters (Crassostrea gigas), en av hjerteskjell (Cardiidae sp.), fem av teppeskjell (Politapes rhomboides), to av kongsnegl (Buccinum undatum), to av oskjell (Modiolus modiolus), to av knivskjell (Ensis arcuatus) og en av Drøbak kråkebolle (Strongylocentrotus droebachiensis). Prøvene ble sendt til Havforskningsinstituttet (HI) etter instruks utarbeidet av Mattilsynet. Ved HIs laboratorier ble antall E. coli bestemt ved en flerrørs fortynningsmetodikk (MPN) i henhold til EUs referansemetode (Donovans metode, ISO 16649-3) og undersøkt med hensyn på forekomst av Salmonella ved hjelp av ISO 6579-1:2017 metoden. Nasjonalt tilsynsprogram for produksjon av skjell og andre bløtdyr – prøver analysert i 2021 for kjemiske forurensende stoffer og mikroorganismer

The Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (VKM) initiated this work to examine the extent to which organisms developed by genome-editing technologies pose new challenges in terms of risk assessment. This report considers whether the risk assessment guidance on genetically modified organisms, developed by the European Food Safety Authority (EFSA), can be applied to evaluate potential risks of organisms developed by genome editing. Background Gene technology has allowed for the transfer of genes between organisms and species, and thereby to design altered genotypes with novel traits, i.e. GMOs. A new paradigm started in the early 2000s with the development of genome-editing techniques. Unlike traditional genetic modification techniques resulting in insertion of foreign DNA fragments at random locations in the genome, the new genome-editing techniques additionally open for a few single nucleotide edits or short insertions/deletions at a targeted site in an organism’s genome. These new techniques can be applied to most types of organisms, including plants, animals and microorganisms of commercial interest. An important question is how the novel, genome-edited organisms should be evaluated with respect to risks to health and the environment. The European Court of Justice decided in 2018 to include genome-edited organisms in the GMO definition and hence in the regulatory system already in place. This implies that all products developed by genome-editing techniques must be risk-assessed within the existing regulatory framework for GMOs. The European and Norwegian regulatory frameworks regulate the production, import and placing on the market of food and feed containing, consisting of or produced from GMOs, as well as the release of GMOs into the environment. The assessment draws on guidance documents originally developed by EFSA for risk assessment of GMOs, which were drawn up mainly to address risks regarding insertion of transgenes. The new genome-editing techniques, however, provide a new continuum of organisms ranging from those only containing a minor genetic alteration to organisms containing insertion or deletion of larger genomic regions. Risk assessment of organisms developed by genome editing The present discourse on how new genome-editing techniques should be regulated lacks an analysis of whether risk assessment methodologies for GMOs are adequate for risk assessment of organisms developed through the use of the new genome-editing techniques. Therefore, this report describes the use of genome-editing techniques in food and feed production and discusses challenges in risk assessment with the regulatory framework. Specifically, this report poses the question as to whether the EFSA guidance documents are sufficient for evaluating risks to health and environment posed by genome-edited plants, animals and microorganisms. To address these questions, the report makes use of case examples relevant for Norway. These examples, intended for food and feed, include oilseed rape with a modified fatty acid profile, herbicide-tolerant and pest-resistant crops, sterile salmon, virus-resistant pigs and hornless cattle. The report considers all aspects of the stepwise approach as described in the EFSA guidance documents. Conclusions The inherent flexibility of the EFSA guidance makes it suitable to cover health and environmental risk assessments of a wide range of organisms with various traits and intended uses. Combined with the embedded case-by-case approach the guidance is applicable to genome-edited organisms. The evaluation of the guidance demonstrates that the parts of the health and environmental risk assessment concerned with novel traits (i.e. the phenotype of the organism) may be fully applied to all categories of genome-edited organisms. ............

The Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (VKM) initiated this work to examine the extent to which organisms developed by genome-editing technologies pose new challenges in terms of risk assessment. This report considers whether the risk assessment guidance on genetically modified organisms, developed by the European Food Safety Authority (EFSA), can be applied to evaluate potential risks of organisms developed by genome editing.

Havforskningsinstituttet har gjennomført målinger av hydrokarboner (PAH) i sedimenter fra 17 lokaliteter i MAREANOområdet. I overflatesedimenter ble det i tillegg målt totalt hydrokarbon innhold (THC), bromerte flammehemmere (PBDE), klorerte miljøgifter (PCB og pesticider) og ved syv lokaliteter også «nye» organiske miljøgifter (PFAS, alkylfenoler, dekloraner, PFR, klorparafiner og siloksaner). Prøvene var innsamlet i 2020 i områdene Frøyabanken, Haltenbanken, Trænadjupet, Trænabanken og Sklinnadjupet på Norskehavssokkel. Relativt lave nivåer av hydrokarboner ble funnet ved alle lokalitetene. Benzo[a]pyren var i Miljødirektoratets klasse I («Bakgrunn») eller II («God tilstand»), mens PAH16 var i tilstandsklasse I overalt. PAH-konsentrasjonsprofiler i kjernene tydet for det meste på tilførsler av pyrogene PAH i moderne sedimentlag, knyttet til antropogen påvirkning. Ved enkelte lokaliteter i Sklinnadjupet er det også funnet økte nivåer av petrogene PAH (NPD) i dypere sedimentlag, som sannsynligvis forklares av naturlige tilførsler. Nivåene av menneskeskapte organiske miljøgifter av alle typer listet ovenfor var lave eller meget lave. Nivåene tilsvarte Miljødirektoratets klasse II for de stoffene som det er etablert tilstandsklasser for, med unntaket av PFOS som var i tilstandsklasse III «Moderat») ved noen av lokalitetene. Det er ikke funnet tegn på forurensning med klorerte miljøgifter som kunne forklare tidligere funn av forhøyete nivåer av PCB og dioksiner i kveite fra deler av Sklinnadjupet.

The Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (VKM) initiated this work to examine the extent to which organisms developed by genome-editing technologies pose new challenges in terms of risk assessment. This report considers whether the risk assessment guidance on genetically modified organisms, developed by the European Food Safety Authority (EFSA), can be applied to evaluate potential risks of organisms developed by genome editing.

I denne undersøkelsen har vi i løpet av 2016-2019 kartlagt nivåene av miljøgifter i 448 rødspette (Pleuronectes platessa), 315 breiflabb (Lophius piscatorius) og 296 lyr (Pollachius pollachius) fisket langs kysten av Norge og i Nordsjøen. Filet fra enkeltfisk og samleprøver av lever ble analysert for metaller, og samleprøver av filet og lever ble analysert for organiske miljøgifter som dioksiner, PCB, klorerte pesticider, bromerte flammehemmere og perfluorerte alkylstoffer (PFAS). Ingen fisk hadde konsentrasjoner av noe stoff i filet over grenseverdiene som gjelder for mattrygghet i Norge og EU. For kvikksølv var nivåene høyest i breiflabb, og gjennomsnittsnivået i breiflabb var høyest langs kysten av Vestlandet, med rundt 0,4 mg/kg våtvekt. Breiflabb er imidlertid en av artene som har en særskilt høy grenseverdi for kvikksølv på 1,0 mg/kg våtvekt. Lever av breiflabb og lyr hadde høye nivåer av organiske miljøgifter, med gjennomsnittskonsentrasjoner av dioksiner og dioksinlignende PCB over grenseverdiene satt for lever av fisk. Også klorerte pesticider og bromerte flammehemmere viste forholdsvis høye nivåer i lever av de to artene. Rødspette hadde lavere nivåer av organiske miljøgifter i leveren enn de to andre artene, mens nivåene i filet var høyere. Dette skyldes trolig at rødspette lagrer en større del av fettet, og dermed også fettløselige organiske miljøgifter, i fileten. På grunn av tidligere funn advarer Mattilsynet generelt mot å spise fiskelever fra kystområdene, og for gravide, ammende og barn advares det mot å spise fiskelever uansett fangstområde. Nivåene av PFAS var lave og under kvantifiseringsgrensene for de aller fleste prøver og stoffer.

Ti ulike marine oljer til humant konsum, tre fiskeoljer, tre seloljer, tre krilloljer og en raudåteolje, ble analysert for dioksiner, dioksinlignende PCB, ikke-dioksinlignende PCB, polybromerte flammehemmere, arsen, kadmium, kvikksølv, bly, selen, 3-MCPD, 3-MCPD-estere og glysidylestere. Prosjektet er gjennomført på oppdrag fra Mattilsynet, og alle analysene ble utført med metoder akkreditert i henhold til NS-EN ISO 17025. Resultatene viste at det var stor variasjon i innholdet av organiske miljøgifter mellom de ulike marine oljene som ble undersøkt, men ingen av oljene hadde nivåer over gjeldende øvre grenseverdier i Norge og EU for lovlig omsetning av marine oljer. De høyeste konsentrasjonene av organiske miljøgifter ble funnet i de tre seloljene og i en laks- og villfisk-olje, mens resten av oljene hadde betydelig lavere nivåer av de organiske miljøgiftene. Konsentrasjonene av tungmetallene kadmium, kvikksølv og bly var svært lave og lå under kvantifiseringsgrensene for nesten alle oljene. Kun raudåteoljen hadde en forholdsvis høy konsentrasjon av kadmium på 0,77 mg/kg våtvekt, som likevel lå under øvre grenseverdi for kadmium i kosttilskudd. Konsentrasjonen av arsen varierte mye mellom oljene, og var høyere i krilloljene og raudåteoljen enn i de øvrige oljene. Det var også betydelig variasjon i nivåene av 3-MCPD, 3-MCPD-estere og glysidylestere mellom oljene, men ingen av oljene hadde nivåer over verdiene som er foreslått som nye grenseverdier for disse forbindelsene i marine oljer til humant konsum.

I en kartleggingsundersøkelse for miljøgifter i atlantisk kveite i 2013-2016 ble det funnet forhøyede nivåer av kvikksølv og enkelte organiske miljøgifter i ytre Sklinnadjupet i Norskehavet. Dette området ble derfor stengt for kveitefiske fra oktober 2017. Videre undersøkelser av bl.a. sedimentprøver indikerte at det kan finnes lokale forurensningskilder for kvikksølv i deler av Sklinnadjupet øst for det stengte fiskefeltet. For å undersøke om nivåene av miljøgifter i kveite fremdeles er høyere i ytre Sklinnadjupet enn i områdene rundt, og for å skaffe et bedre datagrunnlag for nivåene av miljøgifter i kveite fra Norskehavet, ble det i 2019 samlet inn nye prøver av totalt 93 kveiter fra det stengte fiskefeltet og fem andre områder i åpent hav og ved kysten. Dette inkluderte tre områder som ikke tidligere har vært undersøkt. Resultatene bekreftet funn fra tidligere undersøkelser, og viste at nivåene av både kvikksølv og organiske miljøgifter i kveiter fanget innenfor og så vidt utenfor det stengte fiskefeltet fremdeles var høyere enn i kveiter fra alle andre områder som ble undersøkt. Særlig nivået av kvikksølv var svært høyt, og 53% av kveitene fanget i dette området hadde kvikksølvkonsentrasjoner over grenseverdien for kvikksølv i kveitefilet til humant konsum. Bare én enkelt fisk oversteg grenseverdien for sum dioksiner og dioksinlignende PCB i dette området. Generelt ser det ut til å være en trend at nivåene av miljøgifter i atlantisk kveite er høyest innenfor og rett ved det stengte fiskefeltet og at nivåene avtar jo lenger vekk fra det stengte fiskefeltet fisken er fanget. Resultatene i denne undersøkelsen gir ikke grunnlag for å endre forbudet mot fiske av kveite i det stengte fiskefeltet. Forskjellene i nivå av miljøgifter mellom områdene kunne ikke forklares med forskjeller i fiskens størrelse eller fettinnhold, og det ble ikke påvist noen forskjeller i trofisk posisjon mellom kveiter fra ulike områder som kunne forklare de store forskjellene i nivåer av miljøgifter. Resultatene tyder derfor på at de høye nivåene av miljøgifter i kveite fra det stengte fiskefeltet i ytre Sklinnadjupet skyldes andre, ukjente faktorer.

I den mikrobiologiske delen av tilsynsprogrammet for skjell, tok Mattilsynet i 2019 ut i alt 207 prøver fordelt gjennom året. Av disse var 151 blåskjell (Mytilus edulis), 24 kamskjell (Pecten maximus), 19 flatøsters (Ostrea edulis), fem stillehavsøsters (Crassostrea gigas), to av strandsnegl (Littorina littorea), to av teppeskjell (Politapes rhomboides), og en hver av kuskjell (Arctica islandica), oskjell (Modiolus modiolus), Drøbakkråkebolle (Strongylocentrotus droebachiensis) og kongsnegl (Buccinum undatum). Prøvene ble sendt til Havforskningsinstituttet etter instruks utarbeidet av Mattilsynet, Seksjon for fisk og sjømat. Ved Havforskningsinstituttet ble alle prøvene analysert for E. coli og 26 av prøvene ble også undersøkt med hensyn på Salmonella. Antall E. coli ble bestemt ved en flerrørs fortynningsmetodikk (MPN) i henhold til EUs referansemetode (Donovans metode, ISO 16649-3). Prøvene ble analysert med hensyn på forekomst av Salmonella ved hjelp av Bio-Rad Rapid`Salmonella metoden med kort protokoll.