Search

Overvåknings- og kartleggingsprogrammet for landdyr fôr utføres på vegne av Mattilsynet, og Havforskningsinstituttet utførte i 2022 et utvalg av analyseporteføljen i dette overvåkingsprogrammet. Det ble motatt 39 prøver av fôr til drøvtyggere, som ble analysert for ulovlige prosesserte animalske proteiner (PAP) og Salmonella ved Havforskningsinstituttet. Resultatene viste ingen funn av ulovlig PAP eller bakterien Salmonella i fôrene som ble undersøkt i 2022. Program for overvåking av fôr til landdyr - Årsrapport for prøver analysert av Havforskningsinstituttet i 2022

Mattilsynet er oppdragsgiver for dette overvåkningsprogrammet, som har som formål å undersøke innholdet av fremmedstoffer i fôrmidler av fisk, og som gjennomføres ved Havforskningsinstituttet. Overvåkingsprogrammet supplerer «Program for overvåking av fiskefôr» med data på uønskede stoffer i fôrmidler av fisk som er produsert i Norge og tatt ut på produksjonsvirksomhetene. I 2021 ble 16 prøver analysert: 6 prøver av fiskeolje, 2 prøver av fiskemel og 8 prøver av fiskeprotein konsentrat. Fremmedstoffene som ble inkludert i 2021 var dioksiner og furaner (PCDD/F), dioksinlignende PCB (dl-PCB), PCB6, polybromerte diphenyleter (PBDE), Perfluorerte forbindelser (PFAS), klorerte pesticider, og metaller (kvikksølv, bly, kadmium og arsen). Prøvene ble også analysert for ethoxyquin, ethoxyquin dimer, medisinrester og salmonella. Resultatene viste at innholdet av alle organiske miljøgifter analysert i fiskemel, fiskeolje og fiskeprotein-konsentrat var lave. Ingen av fiskemelene, fiskeoljene eller fiskeprotein konsentratene hadde nivå av dioksiner, sum dioksiner og dl-PCB, eller PCB6 over grenseverdien. Resultatene for 2021 viste lave nivåer av metaller, som innbefatter ingen overskridelser av grenseverdiene for arsen, kvikksølv, kadmium eller bly i fiskemel eller fiskeprotein konsentrat. Det ble ikke påvist salmonella, ethoxyquin eller ethoxyquin dimer i noen av prøvene analysert i 2021. Generelt var nivåene av uønskede stoffer i de fôrmidler av fisk som analysert i dette overvåkningsprogrammet i 2021 sammenlignbare med resultatene fra prøvene som ble tatt ut på fôrfabrikk

Overvåknings- og kartleggingsprogrammet for landdyr fôr utføres på vegne av Mattilsynet som en del av Norges oppfølging av nasjonalt og Europeisk regelverk på dyrefôr. Havforskningsinstituttet utførte i 2021 et utvalg av analyseporteføljen i dette overvåkingsprogrammet. I 2021 ble det mottatt 41 prøver fôr til drøvtyggere. Prøvene ble analysert for prosesserte animalske proteiner (PAP) og Salmonella ved Havforskningsinstituttet. Resultatene viste ingen funn av PAP eller bakterien Salmonella i fôrene som ble undersøkt i 2021.

Selenium (Se) is an essential trace element for livestock. The element can be supplemented to feed in inorganic or organic Se forms, where the chemical form in the diet affects the accumulation of Se in animal tissues. Insects are known to be natural bioaccumulators of different nutrients, but no studies have so far looked up on the capacity of insects to be biofortified with Se, as a potential future source for Se in feed. In this study, black soldier fly (BSF, Hermetia illucens) larvae were reared on three different substrates: (1) a control substrate (CTR diet) of plant-ingredients (Gainesville diet); (2) Ascophyllum nodosum diet (AN30%), with 30% substitution of the alfalfa meal with the brown algae; and (3) a Se diet, where the CTR diet was fortified with 0.3 mg/kg of Se. All experiments were carried out under dark condition, at 25 °C with 70% relative humidity for two weeks, and the final BSF prepupae were analysed for Se, metals and minerals, and Se species. The mean total Se content in the prepupae reared on Se dietary group was over five times higher compared to the CTR group, whereas lower Se levels were detected in AN30% dietary group. Se speciation analyses showed that organic selenomethionine (SeMet) was the major Se species present, both in CTR and AN30% group. For the Se group, SeMet was accounting for 54% of the total Se. The levels of SeMet were higher in the Se group compared to the CTR group, indicating that BSF prepupae are able to convert inorganic Se to organic Se. The overall results show that the substrates hereby studied affect the total Se and Se species, as well as the levels of other elements, in the BSF prepupae.

Aquaculture produces most of the world’s seafood and is a valuable food source for an increasing global population. Low trophic mesopelagic biomasses have the potential to sustainably supplement aquafeed demands for increased seafood production. The present study is a theoretical whole-chain feed and food safety assessment on ingredients from mesopelagic biomass and the resulting farmed fish fed these ingredients, based on analysis of processed mesopelagic biomass. Earlier theoretical estimations have indicated that several undesirable compounds (e.g., dioxins and metals and fluoride) would exceed the legal maximum levels for feed and food safety. Our measurements on processed mesopelagic biomasses show that only fluoride exceeds legal feed safety limits. Due to high levels of fluoride in crustaceans, their catch proportion will dictate the fluoride level in the whole biomass and can be highly variable. Processing factors are established that can be used to estimate the levels of undesirables in mesopelagic aquafeed ingredients from highly variable species biomass catches. Levels of most the studied undesirables (dioxins, PCBs, organochlorine pesticides, brominated flame retardant, metals, metalloids) were generally low compared to aquafeed ingredients based on pelagic fish. Using a feed-to-fillet aquaculture transfer model, the use of mesopelagic processed aquafeed ingredients was estimated to reduce the level of dioxins and PCBs by ~30% in farmed seafood such as Atlantic salmon.

Regjeringen har i flere meldinger uttalt at det skal legges til rette for økt verdiskaping i sjømatnæringen. Et bidrag inn mot dette er utvikling innen sirkulær bioøkonomi og innføring av en mer bærekraftig produksjon og økt utnyttelse av råstoff. Det er en økonomisk, etisk og miljømessig gevinst i å utnytte de marine ressursene i havet bedre, og det skal settes som mål at mest mulig av råstoffet skal følge "mat først"-prinsippet, og deretter brukes til høyest mulig verdi, f.eks. til fôr – både produksjons- og kjæledyrfôr. Denne rapporten er utarbeidet av Nofima i samarbeid med Havforskningsinstituttet, Norges sjømatråd og SINTEF Ocean, med innspill fra næringsaktører, etter oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet (NFD). Oppgaven fra NFD var å identifisere hvilke hinder næringsaktørene opplever knyttet til utnyttelse av restråstoff, biprodukter og nye arter som kan redusere verdiskapingen i sjømatnæringen. Rapporten gir en oversikt over gjeldende regelverk for bruk av nye arter, restråstoff og biprodukter til humant konsum, fôr etc., markeds- og regulatoriske hindre som kan begrense næringsutviklingen, eksempler på sertifiserings- og merkeordninger, samt grenseverdier for fremmedstoffer i fôr, fôrprodukter og matprodukter. The Norwegian Government has stated that strategic efforts will be made for increased value creation in the seafood industry. A contribution towards this is developments in the circular bioeconomy and the introduction of a more sustainable production and increased utilization of raw materials. This report has been prepared by Nofima in collaboration with the Institute of Marine Research, the Norwegian Seafood council and SINTEF Ocean, with input from business actors, in response to an assignment from the Ministry of Trade, Industry and fishery (NFD). The task from NFD was to identify the obstacles that the industry experience related to the utilization of residual raw materials, by-products and new species that can reduce value creation in the seafood industry. The report provides an overview of current regulations for the use of residual raw materials and by-products for human consumption, feed, market, and regulatory barriers that may limit business development, examples of certification and labeling schemes, limit values for contaminants in feed, food- and feed products.

Overvåknings- og kartleggingsprogrammet for fiskefôr utføres på vegne av Mattilsynet. I 2020 ankom det 85 fiskefôr, 9 fiskemel, 9 vegetabilske mel, 10 fiskeoljer, 8 vegetabilske oljer, 4 insektmel og 16 premikser som ble analysert for forbudte stoffer, mikrobiologisk kvalitet, en rekke uønskede stoffer, tilsetningsstoffer og næringsstoffer. Årets rapport er i en ny utgave, der resultatene presenteres i et kortere format, som en overgang til en ny versjon. Resultatene fra årets analyser viser at det er ingen overskridelser av øvre grenseverdier satt i regelverket for uønskede organiske eller uorganiske stoffer. Det ble registrert forhøyede konsentrasjoner av prosesseringskontaminantene PAH i to vegetabilske fôrmiddel, og registrert tilstedeværelse av det nå utfasede tilsetningsstoffet ethoxyquin (EQ) i flere prøver av fullfôr og i ett fiskemel. I 2020 var fokus næringsstoffer, og det ble analysert for en rekke mineraler, vitaminer og fettsyrer. For fettsyreprofilene i fullfôr ble sum EPA og DHA sett å være over antatt minimumsbehov hos laks, og forholdet mellom n-3 og n-6 var noe høyere for årets prøver sammenlignet med 2018 og 2019. Resultatene for vitamin C, vitamin E, og vitamin K i fullfôr tyder på fisken får dekket sitt behov gjennom fôret, mens nivåene av noen av B-vitaminene, særlig folat og cobalamin, er vurdert som lave i forhold til behovet til fisken, særlig om fôrene er plantebaserte.

Overvåknings- og kartleggingsprogrammet for fiskefôr utføres på vegne av Mattilsynet som en del av Norges oppfølging av nasjonalt og europeisk regelverk på dyrefôr. Programmet gjennomføres for å få et situasjonsbilde av fôrområdet med hensyn på potensielle risikofaktorer for folkehelse, dyrehelse og miljø. I 2019 ble totalt 154 prøver analysert: 93 fullfôr, 10 fiskemel, 4 insektsmel, 10 vegetabilske fôrmidler, 9 vegetabilske oljer, 11 fiskeoljer og 17 mineral- og vitamin-premikser. Prøvene ble analysert for en rekke uønskede stoffer og næringsstoffer. Alle dataene som framkommer i dette programmet rapporteres fortløpende med elektronisk analysebevis til Mattilsynet. Ved funn av verdier som overstiger grenseverdiene blir Mattilsynet varslet gjennom et eget varslingssystem. I tillegg rapporteres fremmedstoffdataene fra dette OK programmet årlig til det europeiske mattrygghetsorganet European Food Safety Authority (EFSA).

Mattilsynet er oppdragsgiver for dette overvåkningsprogrammet, som har som formål å undersøke innholdet av fremmedstoffer i fôrmidler av fisk, og som gjennomføres ved Havforskningsinstituttet. Overvåkingsprogrammet supplerer «Program for overvåking av fiskefôr» med data på uønskede stoffer i fôrmidler av fisk som er produsert i Norge og tatt ut på produksjonsvirksomhetene. I 2019 ble 16 prøver analysert: 8 prøver av fiskeolje, 3 prøver av fiskemel og 5 prøver av fiskeproteinkonsentrat. Fremmedstoffene som ble inkludert i 2019 var dioksiner og furaner (PCDD/F), dioksinlignende PCB (dl-PCB), PCB6, polybromerte diphenyleter (PBDE7) og metaller (kvikksølv, bly, kadmium og arsen). Det ble også analysert for ulovlig PAP (prosessert animalske protein) fra drøvtyggere i fiskeproteinkonsentrat, samt om hydrolysert protein (HYDP) i fiskeproteinkonsentrat var tilstrekkelig hydrolysert. Resultatene viste at innholdet av alle organiske miljøgifter analysert (PCDD/F, dl-PCB, PCB6, og PBDE7) i fiskemel, fiskeolje og fiskeproteinkonsentrat var lave sammenlignet med øvre grenseverdiene. Ingen av prøvene av fiskemel, fiskeolje eller fiskeproteinkonsentrat hadde nivå av dioksiner, sum dioksiner og dl-PCB, eller PCB6 over grenseverdien. Resultatene for 2019 viste lave nivåer av metaller og ingen overskridelser av grenseverdiene for arsen, kvikksølv, kadmium eller bly i fiskemel eller fiskeproteinkonsentrat. Det ble ikke påvist ulovlig PAP i prøvene av fiskeproteinkonsentrat undersøkt i 2019, og det ble ikke funnet animalske bestanddeler (fiskeben) i disse prøvene, noe som tyder på tilstrekkelig hydrolysering.

Mattilsynet er oppdragsgiver for denne overvåkningen som er en del av Norges oppfølging av nasjonalt og internasjonalt regelverk på dyrefôr. Denne rapporten oppsummerer resultater fra det offentlige overvåknings- og kartleggingsprogrammet for fiskefôr, fôrmidler og premikser til fiskefôr for prøver som ankom i 2018. I Norge er det en egen forskrift for fôr; forskrift om fôrvarer, som har som formål «å sikre at fôret er trygt og dermed ikke er helseskadelig for mennesker eller dyr, eller gjør næringsmidler fra dyr uegnet for konsum. Fôret skal heller ikke ha skadevirkning på miljøet» [1]. Forskriften følger fôrlovgivningen i den Europeiske Unionen (EU), og blir jevnlig oppdatert i samsvar med forandringer i EUs fôrlovgivning. Formålet med dette overvåkingsprogrammet er å overvåke status på fôrområdet, framskaffe offentlig dokumentasjon om fiskefôr og kartlegge nye potensielle farer knyttet til fiskefôr. I 2018 ble totalt 133 prøver analysert: 76 fullfôr, 9 fiskemel, 11 vegetabilske fôrmidler, 10 vegetabilske oljer, 10 fiskeoljer og 17 mineral- og vitaminpremikser. Analysene i dette programmet rapporteres fortløpende med elektronisk analysebevis til Mattilsynet, og ved funn av verdier som overstiger grenseverdiene har Mattilsynet blitt varslet gjennom et eget varslingssystem. I likhet med tidligere år, ble det i 2018 analysert for uønskede stoffer i et utvalg av fullfôr og fôrmidler. I tillegg, ble det i 2018 programmet fokusert på analysert av næringsstoffer i fullfôr. Formålet var å fremskaffe mer data på nivåene av blant annet essensielle vitaminer, mineraler og fettsyrer i fullfôr. Årets analyser viste en tendens til flere utslag for uønskede mikrobiologiske parametere i fôr og fôrmidler. Det ble det gjort funn av bakterier i familien Enterobacteriaceae i et fiskemel i 2018. Nivået målt var over øvre grenseverdi for Enterobacteriaceae. I tillegg ble det registrert relativt høyt nivå av den samme bakterien i et vegetabilsk fôrmiddel i 2018. Det ble også rapportert funn av bakterier i slekten Salmonella i ett fullfôr analysert i 2018. Bakteriene var Salmonella altona, som ikke har blitt påvist i fullfôr tidligere i dette programmet. Det ble ikke påvist ulovlig PAP i form av bestanddeler fra drøvtyggere med lysmikroskopi eller DNA fra drøvtyggere med PCR metoden i noen av de undersøkte fiskemelene i 2018. I vitaminpremikser ble det funnet drøvtygger- DNA, men det ble ikke påvist animalske bestanddeler ved bruk av lysmikroskopi. Vi kan ikke avgjøre om dette stammer fra lovlig PAP (for eksempel melkeprotein) eller ulovlig PAP (gelatin fra drøvtyggere) [2]. Resultatene for 2018 viser ingen overskridelser i fullfôr eller fôrmidler for uønskede stoffer, verken for organiske eller uorganiske. Det ble registrert relativt høye nivåer av flere mykotoksiner i to vegetabilske fôrmidler, begge maismel. Nivåene oversteg ikke den øvre grenseverdien for aflatoxin, men det ble påvist relativt høye nivåer av mykotoksinene fumonisiner, zearelanone og beauvericin i disse fôrmidlene. Flere fullfôr inneholdt mykotoksinet enniatin over kvantifiseringsgrensen, noe som også er sett tidligere år. Analyser av organofosfat pesticider i 2018 viste nivåer av klorpyrifos-metyl og pirimifos-metyl over kvantifiseringsgrensen i flere av de undersøkte fullfôrene. Det ble også registrert nivåer av malathion over kvantifiseringsgrensen i fire av ti vegetabilske oljer. Det er første gang malathion har blitt registrert i dette overvåkingsprogrammet. Det er ikke fastsatt øvre grenseverdier («maximum residue limit», MRL) for malathion, klorpyrifos-metyl eller pirimifos-metyl i fullfôr eller fôrmidler i EU. Angående næringsstoffer, ble det i 2018 analysert for en rekke vitaminer, mineraler, samt fettsyreprofil og aminosyreprofil i fullfôr. I forhold til kjente behovsestimat for oppdrettslaks, tyder resultatene på at behovet for vitamin C, vitamin E, og vitamin K blir dekket gjennom fôret, mens det kan være noen utfordringer med lave nivåer av noen av B-vitaminene (spesielt folat og cobalamin). Flere av fullfôrene inneholdt mineralene selen, sink, molybden, samt vitamin D3 over de øverste tillatte innhold. Øvre grense for mineraler og vitamin D3 reguleres av lovgivningen for tilsetningsstoffer; og grense for største tillatte innhold gjelder for summen av tilsatt mengde og det som naturlig er tilstede i fôrmidlene. Grenseverdien gjelder bare dersom stoffene er tilsatt. Analyser av premikser i 2018 viste at flere tilsetningsstoffer som overskrider grenseverdien (selen, sink, molybden og vitamin D3) generelt inngår i premikser. Det anbefales å overvåke og kartlegge norsk fiskefôr også i årene fremover, både i forhold til uønskede stoffer og ernæringskvalitet. Denne kartleggingen er særlig viktig med tanke på potensielle risikofaktorer som følge av endringer i fôrsammensetningen, og bruk av nye typer fôrmidler i fiskefôr.

Mattilsynet er oppdragsgiver for dette overvåkningsprogrammet, som har som formål å undersøke innholdet av fremmedstoffer i fôrmidler av fisk, og som gjennomføres ved Havforskningsinstituttet. Overvåkingsprogrammet supplerer «Program for overvåking av fiskefôr» med data på uønskede stoffer i fôrmidler av fisk som er produsert i Norge og tatt ut på produksjonsvirksomhetene. I 2018 ble 19 prøver analysert: 9 prøver av fiskeolje, 5 prøver av fiskemel og 5 prøver av fiskeprotein-konsentrat. Fremmedstoffene som ble inkludert i 2018 var dioksiner og furaner (PCDD/F), dioksinlignende PCB (DL-PCB), PCB6, polybromerte diphenyleter (PBDE7) og metaller (kvikksølv, bly, kadmium og arsen). Det ble også analysert for ulovlig PAP (prosessert animalske protein) fra drøvtyggere i fiskeprotein-konsentrat, samt om hydrolysert protein (HYDP) i fiskeprotein-konsentrat var tilstrekkelig hydrolysert. Resultatene viste at innholdet av alle organiske miljøgifter analysert (PCDD/F, DL-PCB, PCB6, og PBDE7 dioksiner) i fiskemel, fiskeolje og fiskeprotein-konsentrat var lave. Ingen av fiskemelene, fiskeoljene eller fiskeprotein-konsentratene hadde nivå av dioksiner, sum dioksiner og dl-PCB, eller PCB6 over grenseverdien. Resultatene for 2018 viste lave nivåer av metaller og ingen overskridelser av grenseverdiene for arsen, kvikksølv, kadmium eller bly i fiskemel eller fiskeprotein-konsentrat. Det ble ikke påvist ulovlig PAP i prøver av fiskeprotein-konsentrat undersøkt i 2018, og det ble ikke funnet animalske bestanddeler (fiskeben) i disse prøvene. Vi takker alle som har deltatt i gjennomføringen av prosjektet.

Mattilsynet er oppdragsgiver for denne overvåkningen som er en del av Norges oppfølging av nasjonalt og internasjonalt regelverk på dyrefôr. Denne rapporten oppsummerer resultater fra det offentlige overvåknings- og kartleggingsprogrammet for fiskefôr, fôrmidler og premikser til fiskefôr for prøver som ankom i 2017. Kartlegging og overvåking gjennomføres for å overvåke status på fôrområdet, framskaffe offentlig dokumentasjon om fiskefôr og kartlegge nye potensielle farer knyttet til fiskefôr.