Search

This document reports on state-of-the-art and partly state-of-the-practice in deployment and Application of RF-based sensor technology for data capture with emphasis on standard, architectures, and experience from research and actual industrial implementations. Further, challenges related to implementation, use, and deployment are briefly summarised. A special focus is made towards application in the Norwegian fish farming industry. The report will thus both have a retrospective viewpoint as well as look for future research directions and challenges.

Rapporten består av to deler; Del I er et case-studium kalt "Kortreist ferskfisk fra lokal fiskehandler''. Målet for studier var å kartlegge transportkjeden og å dokumentere kvalitet for " kortreist" torsk fra skuteside til marked. Logistikkjeden for torsk fangstet med line på Trøndelagskysten ble dokumentert fra fangst til detaljist i Trondheim. Fiskekvaliteten ble evaluert både av fagrelaterte fiskehandlere og av forskere ved SINTEF Sealab ved ankomst og etter to dager hos detaljist med følgende resultater: - En god transportkjede med tanke på både logistikk og kjøling er dokumentert. Tiden fra fisken ble fanget til den var framme hos detaljist var 2 døgn. - Kjølingen av fisken hos detaljisten, både i disk og på kjølerom, var meget bra. - Både QIM-score, filetindeks og mikrobiologiske analyser viste at forsøksfisken hadde svært høy kvalitet. - Case-studiet viste at en kort transportkjede med god kjøling er avgjørende for å oppnå god fiskekvalitet. Del II kalt "Forsyningskjede - elektronisk informasjonsoverføring og verdikjedestyring for lokal omsetning av fisk hadde som målsetting å skissere effekter av forbedret vareflyt kombinert med elektronisk informasjonsflyt for lokalomsetning av fisk. - Hele ferskfisk-logistikk kjeden, fra fiskebåt via et mottaksanlegg for fersk fisk, og frem til HORECA/Fiskehandlere/grossister ble kartlagt m.h.t. tidsbruk, informasjonsutveksling/registrering samt oppstrøms- og nedstrøms kommunikasjonsflyt. - Hovedkonklusjonen fra del II er at bruk av ulike former for Web-teknologi og mobil kommunikasjonsteknologi for å tilgjengeligjøre informasjon nedstrøms i verdikjeden vil kunne øke ferskfiskomsetningen, gi høyere pris og redusere kostnader og tid for distribusjon av ferskfisk. Norges Forskningsråd og Norske Sjømatbedrifters Landsforening

Traceability will be an immensely important subject for the food and fish industry the forthcoming years. From August 12th 2004, registration and prior notice sent in electronic form with a wealth of traceability information is required for all food shipments to the US (Bioterrorism Act PL107-188). The EU Common Food Law (178/2002) came into effect on January 1st 2005 and requires one-up, one-down traceability. The Seafood Plus R&D project is a European joint effort between fish industry and solution providers, assisted by research institutes and financed by the European Commission, to ensure that the fish industry is ready to meet these challenges. Companies in a pelagic supply chain in Denmark, a tuna supply chain in Spain and a farmed salmon supply chain in Norway were chosen to be pilot companies in SeafoodPLUS. The study included a kick-off meeting (D8), first visit - analysis (D9), second visit - mapping info loss (D10), common meeting – plan ahead (D11), plan for changes needed (D12), evaluation of changes done and quantification of information loss in each supply chain (D13). This report describes the material flow and information flow, points out where information is lost in the current system, recommends changes to existing routines and practices, and briefly evaluates the relevant changes voluntarily undertaken by the pilot companies as a result of the recommendations. Process mapping; Analysis of traceability of herring, tuna and salmon

This project set out to integrate food safety and traceability by finding common features in the two systems that could benefit each other. Achieved synergetic effects were to be documented by integrating food safety and traceability in the management systems. Systems and standards for chain traceability are now possible to put into operation in the Nordic food industry, with the consequence that a lot of previously unavailable functionality now becomes possible. Chain traceability enables food safety by providing access to data elements that are relevant for risk analysis, relevant for identification of contamination source, and necessary for targeted recall. The challenge in the near future is to integrate food safety aspects and traceability in an operational way.

Sporing har i seneste tid for alvor blitt satt på dagsordenen. Med minnene om kugalskap og skrapesyke nesten glemt, ble E.coli og salmonella viktige mediebegivenheter. Næringsmiddelindustrien og myndighetene har på grunn av dette blitt oppmerksomme på problemet og Landbruks- og Matministeren, Terje Riis-Johansen har lansert prosjektet eSporing, som har som mål å ha en teknisk løsning for sporing på plass innen 2010. Slik som informasjonssystemene er bygget opp i de fleste tilfeller i næringsmiddelindustrien, med et ERP system med tråder helt ned i enkelte prosessenheter, er dette tungt å få til på en god måte. Samtidig har det vist seg at generell sporing, kun er lønnsomt ved en tilbaketrekking, altså ved en krise. Ellers koster det bare mer penger og arbeid å ha kontroll på næringsmidlene. Det er imidlertid flere måter som sporing kan benyttes til noe positivt. Dette kan være verdikjedestyring, innhenting av nøkkelparametre som kan brukes til prosessoptimalisering og varedifferensiering. Problemet er imidlertid at dette krever en bedre sporing enn det som har vist seg å være mulig når sporingen blir løst på sentralt nivå. Det er altså behov for egne systemer på fabrikknivå for å forbedre sporingen. Dette krever en arkitektur som legger til rette for disse systemene. Datainnsamling og besøk på ulike fabrikker, har gjort det mulig å finne krav som en slik arkitektur har behov for å løse. Kravene til sporing og verdikjedestyring har vært sentrale. Med sporing menes både sporing på prosessinformasjon og sporing av hvilke innsatsfaktorer som har gått inn i en sporbar enhet. Prosessinformasjon er her definert som prosessenhetshendelser som kun har betydning lokalt på en enhet, mens innsatsfaktorer er definert som alle enheter som følger med produktet videre i næringskjeden. Ut fra disse kravene har en konseptuell arkitektur blitt laget. Denne anbefaler bruk av tilsvarende lagdeling som ISA 95 standarden. Nettverksarkitektur og informasjonsarkitektur er også definert her. Den tekniske arkitekturen er ikke definert fordi det har vært et mål å ha arkitekturen uavhengig av teknologier. Den overordnede datamodellen som er beskrevet er laget for å sikre støtte for prosessinformasjon fra både lastbærere og prosessutstyr. Den har også støtte for den sporingen frem og tilbake i verdikjeden ved at alle innsatsfaktorer blir registrert og følger den sporbare enheten. Hvordan arkitekturen og et eget lag med informasjonssystemer best kan støtte økt sporing, økt automatisering og gi en fleksibel og fremtidsrettet platform å bygge vider på, er diskutert i denne oppgaven. Resultatet av oppgaven er en generell arkitektur som kan støtte sporing og verdikjedestyring på en best mulig måte.