Intraplate-seismisitet refererer til jordskjelv i områder som ikke er påvirket av prosessene langs aktive plategrenser. Det totale seismiske momentet utløst fra intraplatejordskjelv er mye mindre enn fra jordskjelv i forbindelse med aktive plategrenser. Likevel kan intraplate seismisitet gi betydelige ødeleggelser, særlig i kontinentale områder. De fleste intraplate jordskjelv skjer langs riftmarginer hvor eksisterende strukturer blir reaktivert av nyere oppbygget spenning. Detaljerte observasjoner og god forståelse av intraplate-spenninger er i hovedsak begrenset til områder med høy instrumenttetthet, eksempler på slike områder er New Madrid Seismic Zone i det østlige USA og vestre Bøhmen i Den Tsjekkiske republikk. I andre områder, inkludert Nordland, har lav instrumenttetthet hindret detaljerte studier av intraplateseismisiteten. I Nordland finnes et av de mest aktive seismiske områdene i Fastlands-Nordeuropa. Jordskjelvet i 1819 (M 5.9) lokalisert til Lurøy, Nordland, er det største dokumenterte jordskjelvet i Norge. Nyere jordskjelv har lave til moderate magnituder, med hyppige seismiske svermer i flere områder. På 1980 tallet ble det installert flere seismiske stasjoner i Nordland, men stasjonstettheten var fortsatt lav frem til ca 2010 da flere midlertidige og permanente seismiske stasjoner ble installert. Økt stasjonstetthet har gjort det mulig å gjennomføre detaljerte studier av seismisiteten i området. Denne doktorgradsavhandling øker forståelsen av intraplateseismisitet, særlig i Nordland området. Forskningsprosjektet består av tre deler: 1) seismisk tomografi med fokus på heterogeniteter i jordskorpen og korrelasjon med lokal seismisitet, 2) analyse av seismisk svermaktivitet i Jektvik, Nordland, og 3) en sammenligning mellom klynger av jordskjelv i de mest seismisk aktive områdene langs kysten av Nordland. Del 1 undersøker jordskorpestrukturen i Nordland og potensiell korrelasjon med intraplateseismisiteten i området. Dette studiet bruker seismisk tomografi for å utvikle en 3D seismisk hastighetsmodell. Tomografien avdekker en kompleks skorpestruktur med bl.a. en skarp Mohogrense (senere referert til som Mohotrinnet) mellom de sørlige øyene i Lofoten og fastlandet mot øst. Den nordøst-sørvestlige forlengelsen av Mohotrinnet er lokalisert nær korridoren med seismisk aktivitet i Nordland. I tillegg er områdene med mange seismiske svermer, Jektvik og Steigen, karakterisert som anomalier ved lav P-bølgehastighet og forskjellige P-S bølgehastighetsforhold, som blir tolket som områder med oppsprekket skorpe og væskeinnhold. Fokalmekanismene funnet i dette studiet viser normal og skrå-normale bevegelser som reflekterer et ekstensjonsregime i den øvre skorpen. Denne ekstensjonen avviker fra den forventede kompresjonsbevegelsen assosiert med bevegelsene langs den midtatlantiske sprederyggen. Ekstensjonen kan forklares med bidrag fra glasial isostatisk justering og sedimentfordeling. Del 2 karakteriserer utviklingen i tid og rom av en tiårig svermsekvens i Jektvik, Nordland. Ved å bruke en forbedret jordskjelvkatalog identifiseres fire hovedgrupper av jordskjelv som viser aktivitet som utvikler seg ut fra senter. Fokalmekanismene viser i hovedsak normal bevegelse som bekrefter ekstensjon. Svermsekvensene ser ut til å oppstå i våte forkastningssoner som er reaktivert av ekstensjonen. Tidsfordelingen av jordskjelvene viser årlig tilbakevendende økt aktivitet mellom Februar og Mai, hvilket sammenfaller med sen vinter/vår i Norge. Videre sammenfaller dette med hydrologisk vekting som er observert som elastisk deformasjon på Global Navigation Satellite Systems (GNSS) stasjoner. Tidsfordelingen av jordskjelvene leder mot en hypotese om at Jektvik jordskjelvene har en hydrologisk opprinnelse. Del 3 sammenligner den seismiske karakteristikken for to nærliggende områder i Nordland, Jektvik og Rana. I begge områdene observeres sverm-lignende sekvenser, med tydelig fordeling i rom og tid. Den seismiske aktiviteten i Jektvik migrerer utover mens aktiviteten i Rana er lokalisert i isolerte punkt uten tegn til migrering over tid. Enkelt-spektrum analyse (singular spectrum analysis) avdekker at det i Jektvik er en periodisk gjentakelse på nesten ett år. Seismisiteten i Rana viser ikke lignende periodisitet selv om området, som vist av GNSS målinger, også blir påvirket av varierende hydrologisk vekt. Hypotesen som fremsettes er at seismisiteten i Jektvik oppstår i våte sprekker og blir styrt av hydrologisk vekt, mens seismisiteten i Rana oppstår innenfor forkastningsområder som akkumulerer spenninger som blir utløst over tid. Denne doktorgradsavhandlingen gir viktig ny informasjon om skorpestrukturen og de kompliserte prosessene forbunnet med intraplate seismisitet, spesielt i Nordland regionen i Norge. Studiet setter fokus på hvordan det nære forholdet mellom litosfære og hydrosfære bidrar til dannelsen av intraplate seismisk sverm aktivitet. Videre presenterer dette studiet hvordan seismisitet i nærliggende områder kan ha ulike egenskaper. Intraplate seismicity occurs in regions that are not affected by recent plate boundary processes. The total seismic moment release from these earthquakes is much smaller than that from plate boundary earthquakes. However, intraplate seismicity, particularly in continental settings, can also cause considerable damage. The majority of intraplate events occur along rifted margins, where pre-existing structures are reactivated due to present-day stress. The understanding and detailed observations of intraplate seismicity are mostly limited to well instrumented regions, e.g., New Madrid seismic zone in the eastern U.S. and West Bohemia in Czech Republic. In other regions, including Nordland (northern Norway), a lack of dense seismic station networks hindered such studies in the past. Nordland, situated along the rifted mid-Norwegian margin, has one of the highest seismicity rates in continental Northern Europe. The 1819 M 5.9 event, which occurred in Lurøy, Nordland, is the largest documented earthquake in Norway. Recent earthquakes have small to moderate magnitudes, with frequent seismic swarm activity in several areas. Seismological observations in Nordland have been ongoing for more than four decades. However, detailed spatio-temporal behaviour and mechanism of the Nordland seismicity have not yet been resolved due to the sparse seismic station coverage in the past. The increasing number of seismic stations in the past ten years allows us to study the seismicity in more detail. This thesis provides insight into intraplate seismicity, particularly in Nordland. The research is divided into three parts: 1) a seismic tomography study, which highlight heterogeneity in the crust and its relation to seismicity, 2) an analysis of the seismic swarm sequence in Jektvik, Nordland, which focuses on constraining the seismicity spatio-temporal evolution and its modulation and 3) a comparison between earthquake clusters along the most seismically active areas in coastal Nordland. Part 1 investigates the crustal structure in Nordland and its relation to intraplate seismicity. This study develops 3-D seismic velocity models using travel-time seismic tomography. The tomography images reveal complexity in the crust, including a sharp Moho transition between the southern part of Lofoten islands and mainland Nordland, which we refer to as Moho step. The NE-SW extent of this Moho step is located near the corridor of seismic activity in Nordland. Furthermore, areas of frequent seismic swarm occurrence, namely Jektvik and Steigen, are characterized by low P-wave velocity and varying P-to-S wave velocity ratio anomalies, which are interpreted as fractured crust and presence of fluids. Focal mechanisms computed in this study have normal and oblique-normal solutions that reflect an extensional stress regime in the shallow crust. This extension deviates from the expected regional compressive regime associated with mid-Atlantic ridge push. The deviation is ascribed to a contribution from glacial isostatic adjustment and sediment redistribution. Part 2 characterizes the spatio-temporal evolution of a nearly decade-long swarm sequence in Jektvik, Nordland. Using an improved earthquake catalog, we resolve four major groups of events, which show activity progression outward from the center. The computed focal mechanisms with predominantly normal solutions confirm the local extensional regime. The swarm sequence seems to occur within fluid-saturated fracture zones that are reactivated due to this extension. An examination of the time distribution of earthquakes reveals a recurrent increase in activity between February and May of each year, which coincides with the late winter and spring time in Norway. This further coincides with hydrological loading that is observed as elastic deformation on Global Navigation Satellite Systems (GNSS) stations. The preferential timing of the seismicity leads to the hypothesis that the Jektvik earthquakes are hydrologically modulated. This study shows that the loading can promote failure in a critically stressed normal faulting system. Furthermore, the possibility of co-seismic triggering within swarm sequence is explored in this study. Part 3 compares the seismicity characteristics of two adjacent areas in Nordland: Jektvik and Rana. Both areas have swarm-like behaviour, but exhibit distinct spatio-temporal patterns. Jektvik seismicity shows outward seismicity migration, whereas earthquakes in Rana occur within isolated spots with no indication of activity migration. Singular spectrum analysis reveals that Jektvik has a dominant near-annual periodicity, indicating hydrological load modulation. Seismicity in Rana does not show similar periodicity, even though the area is also affected by the load changes, which is evidenced by GNSS data. We hypothesize that Jektvik seismicity occurs within fluid saturated fractures and is modulated by hydrological loading, whereas Rana seismicity occurs within fault irregularities that accumulate stress and rupture repeatedly over time. Taken together, this thesis provides important new insight into the crustal structure and complex seismogenic processes associated with intraplate seismicity, particularly in the Nordland region of northern Norway. This study highlights the close interaction between lithosphere and hydrosphere contributing to the occurrence of intraplate earthquake swarm activity. Furthermore, this thesis presents a case study that shows that adjacent areas in an intraplate setting can have distinct seismogenic behaviour. Doktorgradsavhandling